NO753017L

NO753017L -

Info

Publication number: NO753017L
Application number: NO753017A
Authority: NO
Inventors: M G Roberts
Original assignee: Owens Corning Fiberglass Corp
Priority date: 1974-09-03
Filing date: 1975-09-02
Publication date: 1976-03-04
Also published as: BE832987A; BR7505725A; DK393475A; NL7510307A; AU8436175A; JPS6016471B2; IT1042234B; FI752466A7; AU496910B2; FR2283930A1; JPS5152458A; CA1070881A; US3992479A; GB1496600A; SE7509614L; DE2535557A1

Description

Lavtrykks-pressmasse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører herdeplast-pressmasser.

Ved en mer spesiell utførelsesform vedrører oppfinnelsen lavtrykks-pressmasser omfattende minst en tverrbundet herdeplast i form av en polyester i kombinasjon med minst en termoplast, idet den.sist-nevnte inngår som den disperse fase i herdeplasten.

Fremstilling og anvendelse av pressmasser som sådanne eller i form

av ark er velkjente. Slike pressmasser er basert på umettede polyesterharpiks-systerner og anvendes i vid utstrekning for fremstilling av bildeler. Vanligvis er slike' systemer basert på

en kombinasjon av en umetted polyesterharpiks som inngår i en monomer og en termoplast som er løselig i monomeren. Disse materialer, i form av en viskøs væske, blandes med geiberingsmiddel, tverrbindingskatalysatorer, formslippmidler og eventuelt farge-stoffer, inhibitorer og liknende.'-'

Denne materialblanding overføres til arkform ved' nedlegging av

et første skikt av formingsblandingen på et første skikt av polyetylenfilm eller tilsvarende material, hvoretter det på dette første skikt av blandingen anordnes et fyllstoff, f.eks. stabel-glassfibre i en mengde på opptil omtrent 30 vektprosent av den

totale blanding, og derover anordnes et andre skikttav formlngs-blandingen. De to skikt av formingsblåndingen med fyllstoff anordnet mellom dem forsynes deretter på oversiden med et annet ark av polyetylenfilm, hvoretter det således erholdte aggregat lagres. Under lagring fortykkes aggregatet til en viskchsitet hvor polyetylenfilmen kan trekkes av fra aggregatet, idet formingsblandingen ikke i særlig grad hefter til filmen. Ved denne viskositet, ved

formingen, bærer formingsblandiggen fyllstoffet med seg for å

bevirke en hovedsakelig ensartet' fordeling av fyllstoffet i formen.

Denne fortykkelses- eller gelerings-prosess er vital for fremstilling av formingsblandingen. Fortykkelsesprosessen må være tilstrekkelig langsom til å tillate gjennomfukting og impregnering av glass-armeringen. På den annen side må fortykkelsesprosessen være tilstrekkelig hurtig til å tillate deia håndtering som kreves ved formimgsoperasjonene, så snart som mulig for å holde mengden av ark i lager på et lavt nivå. Mens fortykkelsesprosessen må medføre en viskositet ved tilstrekkelig lave fofmingstemperaturer for å tillate tilstrekkelig flyteevne for utfelling av formen ved passende høye trykk må fortykkelsesprosessen i en viskositet som er tilstrekkeli høy til å bringe med seg fyllstoffet av Éjlassfibre eller annen;"' armering når blandingen flyter i formen. I ideal tilfellet, og dette er en del av teknikken, der forut kjente formingsblandinger har vist seg utilfredsstillende, bør fortykkelsesprosessen stanse eller fortykkelseshastigheten vesentlig avta innen et viskositetsområde som tillater forming ved lave trykk, dvs. ved trykk i området fra omtrent 2,1 -til omtrent 17,6 kg/cm 2 i motsetning til det område på o 35,2 - 105 kg/cm 2 som kreves i tilfellet med tidligere kjente pressmasser.

Tidligere kjente pressmasser undergår fortykkelse med høye initial-hastigheter og fortsetter fortykkelsen med hovedsakelig konstant hastighet eller bare jned noe, nedsatte hastigheter etter initial-perioden. Resultatet har vært at ved det tidspunkt ,når blandingen har vist seg å kunne trekkes av fra gin omhylling og håndteres,

har viskositeten for formingsblåndingen nådd en så høy verdi at blandingen bare kan formes ved høye trykk. Med andre ord har tidligere kjente pressmasser ikke fremvist den balanse mellom "avdragningsevne" eller "håndteringsevne" og viskositet som kreves for forming under lavt trykk. De forblir klebrige til deres viskositet er større enn omtrent 20.000.000 cP, dvs. de blir klebe- • frie først ved slike viskositeter at de kan formes bare ved høye trykk.

Den foreliggende oppfinnelse vedsører en formingsblanding, som'

antar en viskositet hvormed blandingen med letthet kan behandles eller håndteres, idet denne viskositet er tilstrekkelig lav'."'"

til å tillate forming av blandingen ved lave trykk. Med andre ord oppnår blandingen i henhold til oppfinnelsen en tilstand hvor den kan separeres fra polyetylenfilmen uten vesentlig vedhefting av blandingen til denne .og blandingen i denne tilstand kan dormes ved lavt trykk for å oppnå en ensartet fordeling av samtlige komponenter i formen. I visse tilfeller blir blandingen håndterbar i nærheten av et punkt hvor økningen i blandingen nærmer seg null. Blandingen kan til og med bli håndterbar feed et punkt hvoretter dens viskositet tenderer til å minske noé. I'alle fall blir blandingen håndterbar©ed en viskositet som er tilstrekkelig lav til å tillate at den kan formes ved lavt trykk.

Ved den." ; foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en' formbar blanding omfattende en umettet, tverrbindbar polyester, en monomer, en termoplast som er løselig i monomeren og et geleringsmiddel hovedsakelig bestående av kalsiumhydroksyd, idet geleringsmiddelet foreligger i tilstrekkelig mengde til å gjøre blandingen ikke-klebrig<;jeller "håndterbar" ved en hovedsakelig stabil Viskositet, hvor komposisjonen kan formes ved lave trykk på fra omtrent 2,1

2

til omtrent 17,6 kg/cm .

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen foreligger kalsiumhydroksydet i en mengde i ommådet fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 deler pr. hundre deler harpiks og Blandingen kommer

, til å være ikke-klebrig og formbar ved et lavt trykk i området

fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2.

Mer spesifikt.kommer blandingen til å ha en viskositet på fra omtrent 3 til omtrent 12 millioner cP innen et tidsrom på omtreibt'24 timer etter geleringens begynnelse og når en viskositet på fra omtrent 10 millioner til omtrent 18 millioner cP i løpet av et tidsrom på omtrent 48 timer etter geleringens begynnelse. Et eller annet tidspunkt innen tidsperioden fra omtrent 24 til omtrent 48 timer etter geleringens begynnel se;"pppnår blandingen en hovedsakelig stabil viskositet, dvs. viskositeten øker med en hastighet som er

•o

mindre enn omtrent 20.000 cP pr. time. Som følge herav kan formingsblandingen i henhold til Oppfinnelsen formes ved lave trykk innen området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2 ved en plate-temperatur innen området fra omtrent 115,6 til omtrent 149°C med en herdihgsperiode på omtrent 4 mini±ter.

VisBcosi tetene for f ormingsbl andingene i henhold til den foreliggende'' oppfinnelse er om ikke annet angitt''basert på ;vi;skosi teten i henhold til Brookfield-viskosimeteret modell HBT med stendere i henhold til Helipath og T-stenger, idet denne metode og de ved hjelp av denne erholdte verdier er velkjente for' fiagmannen.

De formbare blandinger i henhold til den foreliggende oppfinnelse har en initial viskositet når de først er compoundert og før noen vesentlig geleringsperiode på mindre enn omtrent 100.000 cP og fortrinnsvis en viskositet innen området fra omtrent 20.000 til omtrent 60.000

cP (Brookfield TA Spindel, 2'0/omdr. /min. ved romtemperatur. Den formbare blanding omfatter fortrinnsvis følgende komponenter:

(a) En umettet!, tverrbindbar polyesterharpiks i en mengde i området fra omtrent 55 til omtrent 80 vekfc.de l'er. pr. 100 vektdeler total harpiks. Polyesterharpiksen anvendes i form.av en Sonomerholdig viskøs væske med et faststoffinnhold eller harpiksinnhold på omtrent 33 vektprosent. Polyesterharpiksen har et syretall innen området fra omtrent 15 til omtrent 45 og fortrinnsvis omtrent 35. Harpiksen har en molebylvekt innen området fra omtrent 1500 til omtrent 2500, (b) en termoplast med et syretall på opptil omtrent 3, idet termoplasten foreligger, i blandingen i sn mengde innen området fra omtrent 20 til omtrent 45 vektdeler pr. 100 vektdeler total harpiks. Termoplasten anvendes i form av en monomerholdig viskøs væske med et faststoff innhold på omtrent 33%..-. Termoplasten har eft foretrukket syretall på omtrent 0,3. Termoplasten har en molekylvekt i området fra omteent 80.000 til omtrent 350.000, fortrinnsvis innen området fra omtrent 100.000 til 250.000 ved en molekylvekt på omtrent 160.000 som den mest f ore trukne.^, (med uttrykket "molekylvekt" som anvendt heri menes vekt-middelverdien,)

(c) en monemer hvori den syrefunksjonelle termoplast er løselig,

(d) et formslippmiddel, eller et internt smøremiddel i en mengde på fra omtrent 0,5 til omtrent 4 vektdeler pr. 100 vektdeler harpiks, (e) et eller flere fyllstoffer i en mengde innen området fra omtrent 25 til omtrent 180 vektdeler pr. 100 vektdeler harpiks, (f) stapel-glåssfibere i en mengde'innen området fra omtrent 10 til omtrent 35 vektdeler pr. 100 vektdeler harpiks, (g) en tverrbindingskatalysator i en mengde innen mmrådet fra omtrent 0,1. til omtrent 3 vektdeler pr. 100 vektdeler fearpi-ks, og (h) et geleringsmiddel hovedsakelig bestående av kalsiumhydroksyd i en mengde innen området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 vektdeler pr. 100 vektdeler harpiks.

Ved en foretrukket utførelsesform har termoplasten et -syretall

på omtrent 0,3 og geleringsmiddelet foreligger i en mengde på omtrent 1 vektdel prå 100 vektdeler harpiks.

De umettede polyestere som kan anvendes for oppfinnelsen er polykondensasjonsprodukter av minst en a,p-etylenumettet dikarboksylsyre (dette ihttrykk innbefatter heri tilsvarende anhydrider) og toverige alkoholer eller oksyder.

Passende umettede dikarboksylsyrer omfatter maleinsyreanhydrid, fumarsyre, itakonsyre, citrakonsyre og klormaleinsyre og liknende,

og blandinger derav. Foretrukne materialer er maleinsyreanhydrid og fumarsyre. En mindre del av den umettede dikarboksylsyre,

dvs. en mengde opptil omtrent 25 molprosent, kan være'erstattet av mettete karboksyl syre, så som orto-ftal syre, ravsyre, adipinsyre, sebacinsyre, metyl-ravsyre og liknende og blandinger derav. De-t foretrekkes imidlertid at det ikke anvendes noen mettede"dikarboksylsyrer.

Passende toverdige glykoler og oksyder som kan anvendes omfa-tter 1.2- propandio, dipropylenglukol, etylenglykol, dietylenglykol, 1.3- butandiol, 1,4-butandiol, neopentylglykol, trietylenglykol, . tripropylenglykol, etylenoksyd og liknende, og blandinger derav.

Den umettede polyester er løselig i de nedenfor angitte monomerer hvori polyesteren kan tverrbindes under formingsprosessen til en herdet, kontinuerlig fase hvori termpplasten foreligger som den disperse fase.

Termoplasten er en polymer eller en sampolymer eller en blanding derav som fremstilles under anvendelse av en friradikal-initiator og minst en etylenumettet monomer. Passende monomerer omfatter alkylmetakrylater og alkylakrylater, hvori alkylgruppen inneholder opptil omtrent•18 karbonafeomer, omfattende slike alkylgrupper som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, h-butyl isobutyl, 2-etylheksylV stearyl og liknende, og blandinger derav. Passende er også. cykliske metakrylater gg akrylater, hvor den cykliske gruppen utgjøres av cykloheksyl , benzyl, bicykliske grupper som isobornyl-, bornyl , Éenchyl, isofenchyl,og liknende. Særskilt passende er aromatiske monovinylforbindelser såsom styren, substituerte styrener .såsom oc-metylstyren, vinyltoluen, tert.butylstyren, halogensubstituerte styrener såsom klorstyren, diklorstyren og liknende, og blandinger derav. Akrylnitril, metakrylnitril og blandinger av vinylklibDdd og vinylacetat kan også anvendes. Celluloseacetatbutyrat og celluloseacetatpropionat kan .også anvendes.

Foretrukne termoplaster fremstilles ved å gå ut fra omtrent 80

til omtrent 99,9 vektprosent styren, som er sampolymerisert med akrylsyre og/eller metakrylsyre i en mengde innen området fra omtrent 0,05 til omtrent 1,9 vektprosent, eller med akrylnitril i .en mengde innen området fra omtrent 1,3 til omtrent 20 vektprosent, eller med hydroksyetylakrylat i en mengde innen' området -'fra '"omtrent i.., 3 til omtrent 20 vektprosent. Passende termoplastblandinger omfatter også podepolymerer av styren og polybutadien, styren og styren-butadienpolymerer- og liknende inneholdende fnaaomtrent 70 til omtrent 97 vektprosent styren og fra omtrent 3 til omtrent 30 vektprosent av den elastomere. gruppe.

Som nevnt ovenfor har termpplasten et syretall på opptil omtrent

3, idet syrefunksjpnaliteten er innkorporert i termoplasten ved anvendelse av passende karboksyl syre- eller andre syrefunksjonelle substituenter, såsom akrylsyre, metakrylsyre og liknende. Den ■ foretrukne termoplast omfatter reaksjonsproduktet av omtrent 100 vektdeler styren og omtrent 0,05 vektdeler akrylsyre, idet syre-funksjonaliteten innkorporeres i termoplasten som en komponent"

av det monomersystem som anvendes for å fremstille polymeren.

Monomeren er en monomer hvori termoplasten er løselig og som er sampolymeriserbar med den immettede polyester under dannelse av en tverrbundet, herdet eller en blanding av monomerer med minst' en polymeriserbar,

reaktiv, etylenumettet (-C=C ^C)-gruppe pr. molekyl. Monomere systemet kan velges fra gruppen bestående av styren, substituerte styrener, såsom vinyltoluen, tert.-butylstyren, lavere alkyl(C^-C^)-estere av akrylsyre og metakrylsyre, oc-metylsjzyren, cykliske akrylater, metakrylater, såsom cykloheksylmetakrylat og-akrylat, benzylmetakrylat og -akrylat og liknende, bicykliske metakrylater og -akrylater såsom isobornylmetakrylat og -akrylat, halogenerte styrener såsom klorstyren, diklD.cstyren, 1,3-butandioldimetakryfat, diallylftalat og liknende, og blandinger derav.

De formslippmidler som kan anvendes er velkjente for fagmannen og , omfatter stearater av sink, kalsium, aluminium og liknende. .Forskjellige typer og konsentrasjoner av fyllstoffer kan anvendes, idet disse omfatter leire, talkum, glimmer, kalsiumkarbonat, forskjellige typer av silisium-dioksyd, kjønrøk, glassfibre og liknende. I blandingen i henhold til oppfinnelsen anvendes kalsiumkarbonat og stappel-glassfibre ved foretrukne utførelsesformer.

Tverrbindingskatalysatorene er slike som konvensjonelt anvendes

og disse omfatter friradikalkatalysatorer, som ikke nedbrytes før formingstemperaturer oppnås, men som bevirker hurtig herding etter gelering. Blandt de katalysatorer som kan anvendes nevnes benzoylperoksyd, tert.-butylperbenzoat, tert.-butylperoksyd, tert.-butylperoktoat, 1auroylperoksyd og liknende..

Det geleringsmiddel som anvendes består hovedsakelig av kalæium-hydroksyd. Som det vises ved de data eller resultater som er gjengitt senere kan magnesiumhydroksyd ikke anvendes innenfor de angitte områder, ettersom magnesiumhydroksyd medfører at viskositeten for formingsblandingen øker med en så høy hastighet, at ved det tidspunkt når systemet er håndterbart, dvs. som kvalitativt bestemmes derved at systemet kan trekkes av fra polyetylenfilmen',' hvori massen vanligvis er omhyllet, er viskositeten for systemett blitt så høy at trykk på 35,2 kg/cm 2 eller mer kreves for påo riktig måte å f or dele:' ] £ ormingsbl åndingen ensartet i formen.

I motsetning hertil medfører anvendelse av kalsiumhydroksyd som geleringsmiddel at viskositeten for formingsblåndingen øker til en verdi innen området fra omtrent 4 millioner til omtrent 12 millioner cP, idet blandingen innenfor dette område kan håndteres, dvs. kan trekkes av fra omhyllingen av termpplast hvori blandingen er lagret, uten noen vesentlig vedhefting til omhyllingen ved separering av filmen fra blandingen.

Det har dessuten vist seg at formingsblahdinger, hvori inngår betydelig høyere konsentrasjoner av kalsiumhydroksyd enn omtrent 1,2 deler pr. 100 deler harpiks fortykkes til en så høy viskositet ved det tidspunkt at' de kan håndteres, at de bare kan formes ved høye trykk. På den annen side forblir formingsblandinger, hvori inngår vesentlig lavere konsentrasjoner av kalsiumhydroksyd enn omtrent 0,8 deler pr. 100 deler harpiks klebrige og følgelig uhåndterlige under upraktisk lange tidsperioder.

Hvis de anvendte harpikser har høyere syretall enn det som ovenfor er angitt, ved -det tidspunkt at blandingen blir håndterbar, er viskositeten så høy at bare høye trykk med hell kan anvendesf or forming. Om iriidlertid ikke noen syrefunksjonalitet eller polar funksjonalitet anvendes i formingsblandingen kommer denne til å "blø" i ubundet tilstand ved vandring av termpplast til overflaten av blandingen.

Oppfinnelsen skall i det f øl gende^il lus treres ved hjelp av eksempler som belyser oppfinnelsen, idet oppfinnelsen kan tillempes med samtlige harpikser som vanlig anvendes for fremstilling av pressmasser, som har godtagbare egenskaper med hensyn' på profil,

synkning og krympning.

Følgende eksempel belyser den individuelle blanding av et flertall jhermopl as t-f orbindel ser med en vanlig, herdbar polyester, anvendelse av disse blandinger i pressmasser og resultatene av gelering av disse blandinger med enten kalsiumhydroksyd eller magnesiumhydroksyd med henblikk på håndterbarhet og endringer i viskositeten under forskjellige tidsrom. Som nevnt ovenfor vurderes håndterbar-heten for gelerte f orbinded.seR kvalitativt ved evnen til.-.å skrelle av pressmassen fra den polyetylenf ilm hvori, den er lagret uihder. V geleringen. Som det vil være klart for fagmannen kan pressmassen håndteres når den kan trekkes av fra både den øvre og nedre film'' uten at en slik mengde av pressmassen blir tilbake heftende til filmen at de kontinuerlige, arkliknende egenskaper for pressmassen forstyrres, eller slike hull fremkommer i det ikke-formede arket at de på en negativ måte skulle påvirke kontinuiteten for overflaten av det formede produkt.

Samtlige termoplaster ble blandet individuelt med en vanlig polyester, hvis fremstilling er beskrevet i eksempel I.

EKSEMPEL I

En herdbar polyesterharpiks i form av en viskøs væske ble

fremstilt ved å gå ut fra følgende material på; hovedsakelig følgende måte:

Polyesterharpiksen ble fremstilt ved å- innføre hele mengden av propylenglykol og en tredjedel av mengden av maleinsyreanhydrid i reaktoren med anvendelse av et munnstykke .hvorigjennom nitrogengass kontinuerlig fele avgitt. Temperaturen for innholdet i reaktoren ble forhøyet til 87,8°C og omtrent 4 timer etter det første destillat ble omtrent halvparten av toluhydrokinonløsningen tilsatt. Når innholdet i reaktoren hadde nådd et syeetall på omtrent 35

ble resten av toluhydrokinonløsningen tilsatt. Deretter ble resten av maleinsyreanhydridet tilsatt med en hastighet på 10 - 15 deler pr. min., mens blandingeas temperatur ble regulert ved 149°C. Deretter ble temperaturen for blandingen holdt på 154 - 160°C i 60 min.-hvoretter temperaturen ble øket til 204°C. Materialet i reaktoren hadde ved dette tidspunkt et syretall på 29 - 32 og 2 deler av reaktorinnholdet fortynnet med 1 del styren hadde en viskositet på 21 - 25 ved 177°C (SSU).

Innholdet' i reaktoren ble avkjølt til 121°C og ble fortynnet med styren i en mengde på 90 deler av reaktorinnholdet til 10 deler styren for å bevirke en blanding som er stabil i 30 min. ved 120°C før gel ering.

I en annen beholder ble 486,4 vektdeler styren blandet med 0,125 vektdeler mono-tert.-butylhydrokinbn og ble holdt ved en temperatur i området 54,4 - 62,8°C..Deretter ble det tilsatt 1.138 vektdeler polyestferharpiks, fremstilt som beskrevet ovenf or og ved- en temperatur på omtrent 166°C til blandingen av styren og hydro-kinon for å erholde en fortynnet, viskøs væske av polyester,

som ved en temperatur på 82,2°C hadde era viskositet innen området 1500 - 2000 cP, et maksimalt vanninnhold på omtrent 0,08 vektprosent-og et monomerinnhold innen området fra omtrent 30 til omtrent 34 vektprosent.

Denne polyester hadde et syretall på 30 dg en molekylvekt på 2050.

EKSEMPEL II

Dette eksempel belyser fremstillingen av tre termoplaster, hvorav hver deretter ble blandet med den harpiks som var fremstilt som beskrevet i eksempel I.

Komponentene i termoplasteneneog deres fremstillingsmåte .Var følgende:

I hvert tilfelle ble samtiigé^nrfaterialer med unntagelse av toluhydrokinonet innført i reaktoren. Innholdet i reaktoren ble spylt med nitrogengass mens reaktoren ble oppvarmet til 70°C, idet denne'temperatur ble opprettholdt til et faststoffinnhold på 33,3%. Deretter ble toluhydrokinonet tilsatt til reaktorinnholdet, og innholdet fikk avkjøle seg og termpplastene ble utvunnet individuelt. Disse termoplaster hadde et syretall på 0 og en molekylvekt på 143.000 henhv. 152.000.

Med anvendelse av hovedsakelig samme fremgangsmåte ble følgende termibplastblanding fremstilt: o

Denne termoplast hadde eib syretall på 0,3 og en molekylvekt på 163.000.

Hver og en av de ovenfor fremstilte termoplaster ble innblandet

hver for seg i en formingsblanding med den harpiks som var fremstilt i henhold ijtil eksempei<j>l, hvorved den hovedsakelig forskjell i hver serie av sammenblanding var' mengden av magnesiumhydroksyd eller kalsiumhydroksyd som ble anvendt som geleringsmiddel. Formingsblandingene i pastaform, hvorav tre inneholder magnesium-

hydroksyd som geleringsmiddel og hvorav to inneholder kalsiumhydroksyd som geleringsmiddel, idet 15 blandinger ble fremstilt totalt, var følgende, idet mengden av samtlige komponenter er uttrykt i vektdeler:

Bestemmelse av viskositeten ble gjort for alle blandinger i pastaform etter 4 døgn.

"Avtrekkbarheten" eller formbarheten for blandingene ble bestemt ved å holde hver pastablandi.ng hver for seg på et 30 x 30 cm ark av polyetylenfilm. Et annet ark ble anbrakt på oversiden av pastablåndingen og en konstant belastning ble anbrakt derpå for å utjevne pastalaget mellom arkene av plastfilmer. Ved et tidspunkt som fallt sammen med viskositetsbestemmeTsene ble prøvestykkene testefe ved avtrekkning av den overliggende film og den underliggende film fra formingsblåndingen. Følgende resultater ble erholdt:

Det ovenstående resultat viser at flfet .ikke i noe tilfelle bevirket magnesiumhydroksyd en pressmasse som kunne trekkes av fra begge' filmer ved en viskositet innen området 4 - 12.millioner cP.

Følgelig kan magnesiumhydroksyd i en konsentrasjon på fra omtrent

0,7 til omtrent 1,2 deler pr. 100 deler harpiks ikke resultere i en blanding som er formbar ved lavere trykk.

For det annet viser resultatene at i samtlige tilfeller bevirket kalsiumhydroksyd en pressmasse som kunne trekkes av fra filmene ved en viskositet innen"området fra omtrent 4 til omtrent 12 millioner cP når kalsiumhydroksydet ble anvendt i en mengde i området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 de«berrpr~I.~ 100 deler harpiks.Når imidlertid kalsiumhydroksyd anvendes i en konsentrasjon som er lavere enn det område som er beskrevet ovenfor ble det ikke erholdt noen avtrekkbar blanding.

EKSEMPEL III

En annen serie termoplaster ble fremstillt under anvendelse av følgende komponenter:

Termoplastene ble fremstilt som beskrevet i eksempel II med unntagelse av at polymeriseringen ble gjennomført ved 75 C. De hadde et syretall på omtrent 0,3 og en molekylvekt på omtrent 240.000../ Disse termoplaster ble deretter innblandet hver for seg i en akkpressmasse under anvendelse av harpiksen i henhold til eksempel I. Hver termoplast ble innblandet i hver og en av de følgende formingspastaer, idet mengden av samtlige komponenter er uttrykt i vektdeler.

Viskositeter og "avtrekningsevne" ble bestemt som beskrevet ovenfor med følgende resultat:

Det fremgår av ovenstående resultat at den mengde kalsiumhydroksyd som anvendes med hell er innenfor området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 deler pr. 100 deler harpiks. Det fremgår også at i hvert tilfelle når kalsiumhydroksydet var effektivt oppnådde viskositeten en maksimal verdi på omtrent 18-miili'oner i løpet av et tidsrom på omtrent 48 timer etter geleringens begynnelse, hvoretter blandingene antok en hovedsakelig stabil viskositet,

som enten minsket noe eller øket med en hastighet som var mindre<0>enn omtEent 20.000 cP pr. time.

I de tilfeller at formingsblandingene kunne trekkes av filmene, men hvor en alt for høy viskositet for fiormingiunder lavt trykk ble oppnådd, er det klart at om en mengde geleringsmiddel på omtrent 1,2 deler pr. 100 deler harpiks var blitt anvendt, var det blitt oppnådd viskositeter som var tilstrekkelig lave til å oppnå forming ved lavt trykk.

Claims

1. Formbar 1avtrykks-pressmasse, karakterisert ved at den omfatter a) en umettet, tverrbindbar herdbar harpiks, b) en etylenumettet monomer, c) en termoplast som er løselig i monomeren, og d) et geleringsmiddel hovedsakelig bestående av kalsiumhydroksyd i tilstrekkelig mengde til å gel ere. bl åndingen til en hovedsakelig stagil viskositet hvor blandingen kan formes ved lavt trykk.

2. Masse som angitt i krav 1, karakterisert ved at geleringsmiddelet foreligger i blandingen i en mengde i området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 deler pr. 100 deler total harpiks.

3. Masse som angitt i krav 1, karakterisert ved at viskositeten er i området fra omtrent 4mil 1 ioner til omtrent 12,-mi 11 i ener cP.

4. Masse som angitt i krav 1, karakterisert ved at trykket er i området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2.

5. Masse som "angitt i krav 2, karakterisert ved at viskositeten er i området fra omtrent 4,millionar til omtrent 12cmXl 1 icner'>cP.

6. Masse som angitt i krav 2, karakterisert ved at trykket er i området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2.

7. Masse som angitt i krav 5, karakt e; r i sert ved at trykket er i området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2.

8. Masse som angitt i krav 1, kara kkt erisert ved at den herdbare■harpiks har et syretall i området fra omtrent 15 til omtrent 45 og en molekylvekt i området fra omtrent 1500 til omtrent 2500.

9. Masse som angitt i krav 8, karakterisert ved . at termoplasten•har et syretall på opptil omtrent 3 og en molekylvekt i området frå' omtrent 80.000 til 350.000.

10. Masse som angitt' i krav 1, karakterisert ved at den herdbare harpiks har et syretall i området fra omtrent 15 til omtrent 45 og en molekylvekt i området 1500 til omtrent 2500, idet termoplasten har'et syretall på opptil omtrent.:3 cbg en molekylvekt innen området fra omtrent 80.000 til omtrent 350.000, idet geleringsmiddelet' foreligger i blandingen i en mengde innen området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 deler pr. 100 deler total harpiks, idet viskositeten er i området fra omtrent 4 millioner til omtrent 12.millioner cP og at trykket er i området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm <2>

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en formet -bfcanding, karakterisert ved at man a) fremstiller en blanding av en umettet, tverrbindbar herdbar- harpiks en etylenumettet monomer og en termoplast som er løselig i monomeren, b) blandingen aldres i berøring med et geleringsmiddel bestående hovedsakelig av kalsiumhydroksyd i en mengde og i et tidsrom som er tilstrekkelig for å gelere blandingen til en hovedsakelig stabil viskositet hvor blandingen ennu kan formes ved lavt trykk, og at c) blandingen formes for erholdelse av den formede bladding.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert '. ved at gel eringsmiddelet foreligger i blandingen i en mengde innen området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,2 deler pr. 100 deler total harpiks.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at viskositeten er i området fra omtrent 4 millioner til omtrent 12 millioner cP.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at trykket er i området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at viskositeten er i området fra omtrent 4 millioner til omtrent 12.millioner cP.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 12", karakterisert ved at trykket er i området fra omtrent 2^.1 til omtrent 17,6 kg/cm 2.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at trykket er i området fra omtrent 2,1 til omtrent 17,6 kg/cm 2 .

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at den herdbare harpiks er et syretall innen området fra omtrent 15 til omtrent 45 og en molekylvekt innen området fra omtrent 1500 til omtrent 2500.

19. Fremgangsmåte som angitt i kaav 18, k a T a k t-ie risert ved at termoplasten har et syretall på opptil omtrent 3 og en molekylvekt innen området fra omtrent 80.000 til omtrent 350.000.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 11-, karakterisert ved at den herdbare harpiks har et syretall innen området fra' omtrent 15 til omtrent 45 og en molekylvekt innen området fra omtrent 1500 til omtrent 2500, idet termoplasten har et syretall på opptil omtrent 3 og en molekylvekt •innen området fra omtrent 80.000 til omtrent 350.000, idet geleringsmiddelet foreligger i blandingen, i en mengde innen området fra omtrent 0,7 til omtrent 1,.2 deler pr. 100 deler total harpiks, idet viskositeten er i området fra omtrent 4 millioner til omtrent 12 millioner cP, og at trykket er innen området fra omtrent 2?.^ 2 til omtrent 17,6 kg/cm .