NO753023L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en vindturbin av den art som er beskrevet i innledningen til patentkrav 1.

Vinden var en av de første naturlige energikilder som ble utnyttet

i og med utnyttelsen av forskjellige vinddrevne apparater. Bruken .

av vindmøller gikk imidlertid drastisk tilbake etter at det oppsto dampmaskiner, forbrenningsmotorer og andre energiomformingsmaskiner drevne av fossile brensler. Med de økende omkostningene for fossile brensler og andre energikilder som for tiden benyttes i stor ut-strekning, er imidlertid interessen i det siste igjen blitt rettet mot anvendelsen av vinden som konkurransedyktig energikilde.

Det er for eksempel anslått at det skulle kunne produseres mer enn

ca 10"^ kWh el energi fra praktiske viri/kraf tverk bare i USA, idet den tilgjengelige energien er proporsjonal med lufttettheten og vindhastigheten, hvorunder den påvirker energien i tredje potens. Siden den energimengden som er tilgjengelig i vinden kan være betydelig sammenlignet med verdens energibehov, bør slike vinddrevne kraftkilder få økende betydning, særlig på avsidesliggende steder eller hvor alternative energikilder krever kostbart brennstoff for kraftproduksj on.

Ulike vinddrevne maskiner eller turbiner er blitt foreslått eller benyttet, for eksempel de velkjente vindmøller med horisontal drivaksel. I disse vindmøller, har man benyttet ulike konstruksjoner og arrangement av rotorer som har oppnådd så høye forhold mellom rotorens periferihastighet og vindhastigheten som 6:1. På grunn av de iboende begrensninger til slike vindmøller med horisontal drivaksel, som krever at rotorens skal være rettet i en spesiell retning i forhold til vindretningen (som selvsagt ikke er konstant), var disse vindmøller ofte forsynt med kompliserte drivmekanismer for å dreie møllen og holde rotoren i den rette retning i forhold til vindretningen. Disse, drivmekanismer er ikke bare kompliserte, men må vanligvis også være montert på vindmøller til rotorens aksel og bæres et godt stykke over marknivå, idet minste like høyt som rotorens radius. Også dette bidrar til vanskeligheter, kostnader og øker vekten til de bærestrukturer og andre mekanismer som benyttes i slike vindmøller.

Vindturbiner med vertikal drivaksel er blitt foreslått og prøvd

•for å fjerne en del av disse ulemper. De fleste vindturbiner med

vertikal drivaksel har imidlertid meget lave forhold mellom rotorens periferihastighet og vindhastighet og er således meget ineffek-tive eller, krever en ytterligere kraftkilde for å akselerere rotoren til en hastighet hvor den kan avgi en positiv dreiekraft. En

del tidligere vindturbiner med vertikal aksel har dessuten benyttet ganske kompliserte.og kostbare rotorblads-konstruksjoner eller har hatt.relativt lav styrke for praktisk bruk. Selv om vindturbiner med vertikal aksel ofte er i stand til å arbeide med en vind som blåser fra en vilkårlig retning og med kraftgenererende utstyr og tårnbygg som kan være av relativ enkel konstruksjon, er slike vindturbiner ikke blitt utviklet eller blitt benyttet i større utstrek-ning.

Et formål med oppfinnelsen er således å komme frem til en relativt enkel og billig vindturbin.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en vindturbin med vertikal aksel som er selvstartende og som er i stand til å gi et relativt høyt forhold mellom rotorbladenes periferihastighet og vin dhas t i ghe ten.

Et ytterligere formål er å frembringe en vindturbin med en ny rotorblad-konfigurasjon.

Et ytterligere formål er å frembringe en vindturbin med høy virkningsgrad.

Disse formål kan ifølge oppfinnelsen realiseres ved en vindturbin som er utformet i overensstemmelse med patentkrav 1.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til de medfølgende figurer-, hvor: Eig. 1 viser et noe forenklet perspektivriss av et vindturbinanlegg utformet ifølge oppfinnelsen med rotorelementenes innbyrdes stil-linger.

Eig. 2 viser skjematisk den foretrukne formen av bladene i vindturbinens hoved-drivrotor. Fig. 3 viser skjematisk en sammenligning mellom bladformene ifølge oppfinnelsen og blad med andre mulige kurveformer. Fig. 4 viser et snitt gjennom en vingeprofildel av det blad som er vist i fig. 2. Fig. 5 viser et diagram som anskueliggjør virkningsgraden som funksjon av hastighetsforholdene for de respektive rotordelene i vindturbinen ifølge oppfinnelsen. Fig. 6a og 6b viser ulike tverrsnittsformer som de rette segmentene for de bladene som er vist i fig. 1 og 2 kan ha. Fig. 7 viser et horisontalt tverrsnitt sett ovenfra av stillingene til de skovler som benyttes i startrotoren ved vindturbinanlegget ifølge fig. 1. Fig. 8 viser et perspektivriss av et annet startrotor-arrangement som kan benyttes sammen med turbinen ifølge fig. 1. Fig. 9 viser skjematisk en modifikasjon av drivrotorbladet og blad-formen. Fig. 10a og 10b viser andre modifikasjoner av drivrotorbladet, for å øke rotorbladets rektangelforhold ("aspect ratio"). Fig. 11 viser en modifisert versjon av vindturbinen, som benytter en vertikal stabling av drivrotorer. Fig. 12 viser et forenklet skjematisk bilde som illustrerer et arrangement av drivrotorbladene hvor bladsegmentene kan bøyes for å redusere turbinens vindprofil.

Vindturbinen ifølge oppfinnelsen omfatter en vinddrevet hovedkraft-eiler drivrotor 10 og et par vinddrevne startrotorer 14 og 16 koblet til en rotoraksel 12, som vist i fig. 1. Vindturbinen er som vist fortrinnsvis båret i vertikal stilling slik at vinden, uavhengig av retningen, alltid får vindturbinens rotorer til å rotere uten at turbinakselen må innstilles. Hver enkelt av rotorene 10, 14 og 16 er festet til akselen 12 for å rotere sammen rundt en fast plattform eller mast 18 med akselen 12 båret i. den ønskede vertikale stilling. Akselen 12 kan være roterbart opplagret på plattformen 18 ved hjelp

av hensiktsmessige rullelager eller lignende og den kan stabiliseres ved hjelp av egnete stag eller andre støtter 19 fra den øverste del av akselen, dersom dette er ønskelig ut fra vindturbinens størrelse og de vindstyrker den skal arbeide under. Dessuten kan akselen 12

og følgelig også rotorene 10, 14 og 16, være koblet direkte eller ved hjelp av et hensiktsmessig drivsystem, f.eks. som vist med tann-hjul 20, 22 til en hensiktsmessig utnyttelsesanordning 24 som kan omvandle eller på annen måte utnytte den energi som frembringes ved akselens 12 rotasjon. Utnyttelsesanordningen 24 kan være hvilket som helst hensiktsmessig apparat eller mekanisme som kan omdanne vindturbinens rotasjonsbevegelse til elektrisk eller annen form for energi, f.eks. en vekselstrøms- eller likestrømsgenerator, eller som kan frembringe en annen operasjon eller funksjon, f.eks. pumping av en væske fra en brønn eller drift av et annet apparat eller en mekanisme.

Hoveddrivrotoren 10 omfatter en eller flere hovedsakelig vertikalt anordnete, langstrakte blad 26a, 26b og 26c som ved sine ytre ender er festet til eller koblet til akselen 12 ved hjelp av en egnet ring eller en annen støtte. Vingen eller vingene kan være plassert rundt akselen 12 slik at de balanserer hverandre eller de kan være forsynt med hensiktsmessige motvekter eller lignende for å oppnå denne balan-se. Hver vinge kan, som vist ved vingen 26a, omfatte en sentral, ut-adbøyd bueformet del 28 som over et rett segment 30 er forbundet med den øverste del av akselen og som over et annet rett segment 32 er forbundet med en nederste del av akselen 12. Flere eller færre blad enn de tre viste kan anvendes i rotoren 10, men med en viss reduksjon av virkningsgraden og/éller økning av omkostningene, er drivrotorens 10 virkningsgrad en funksjon av forholdet mellom vingeflaten og vingenes slagareal. Akselen 12 kan være en eneste massiv eller hul stang, konsentriske stenger som kan roteres i forhold til hverandre eller en fagverkslignende konstruksjon, avhengig av den nødvendige styrke og størrelse og bæreanordningen.

Det har vist seg at en perfekt bøyelig kabel med jevn tetthet og tykkelse, som er mad festet med sine ender til en vertikal aksel og som roteres med konstant vinkelhastighet rundt den vertikale akselen^vil innta en kurve som vist med.den strekete linjen 34 i fig. 2, hvilken i det følgende vil bli kalt en "troposkien-kurve", uavhengig av vinkelhastigheten. Når kabelen roteres rundt den vertikale aksel og antar denne form, er de påkjenninger som oppstår i kabelen hovedsakelig strekkpåkjenninger. Det har videre vist seg at troposkien-kurvens form for oppfinnelsens formål kan tilnærmes med en sirkelbue 34a ved troposkien-kurvens ytre del og et par rette segmenter 34b og 34c mellom sirkelbuens 34a ender og rotasjons akselen. Med denne tilnærming blir kabelen fremdeles hovedsakelig utsatt for strekkpåkjenninger med bare neglisjerbare bøyepåkjenninger. Denne tilnærming benyttes som den ønskete formen forjtle vinger i rotoren 10, som er vist i fig. 1.

Fig. 3 viser forskjellen mellom en troposkien-formet kurve 34,. en sirkelbue 36 og en kjedelinje ("catenaria") 38. En roterende vinge med enten formen 36 eller 38, vil gi større bøyepåkj.enning enn formen 34 eller dens tilnærming. Som nevnt ovenfor reduserer, troposkien-kurven 34 de bøyepåkjenninger som oppstår i den vertikale vingen når denne utsettes for rotasjonsbevegelse, mens tilnærmingen av en troposkien-kurve som vist med sirkelbuen 34a og de rette delene 34b og 34c i fig. 2 og den motsvarende buete delen 28 og de rette delene 30 og 32 av vingen 26a i fig. 1, gir minst mulige bøye-påkj.enninger samtidig med at den gir en vingeform som kan fremstilles enkelt og med lave omkostninger. Den viste vingeformen kan velges for å gi en nær tilnærming av troposkien-formen for å redusere bøyepåkjenningene ved å redusere den maksimale avstand mellom kurven 34 og tilnærmingsdelene 34a, 34b og 34c, eller ved at man på annen måte justerer tilnærmingsformen. Siden rotorene 14 og 16 er plassert i en stilling hvor de normalt møter en luftstrøm eller en vind som rettes mot rotorens 10 vinger ved deres øvre og nedre ytterdeler, kan rotorvingenes rette segmenter 30 og 32 dessuten formes som konstruksjonselement med lave eller ingen aerodynamiske løfte- eller dreiemomentproduserende effekter. Siden det dreiemoment eller den rotasjonskraft som produseres av motorvingene øker etter hvert som vingeavstanden fra rotorakselen øker, vil vindenergien utnyttes effektivere ved bruk av den buete delen 28 som den eneste eller viktigste drivende delen, siden andre deler av vingen, dvs.

de rette delene, gir mindre dreiemoment med samme vindenergi.

Vingenes 26a, 26b og 26c buete deler 2 8 har flyvingeform eller

-tverrsnitt vinkelrett på vingekurven i rotorens 10 rotasjonsretning

for å gi en løftekraft når rotoren 10 roterer i en vind. I fig. 4 vises et typisk tverrsnitt som er valgt for å gi et optimalt glidetall og for derved å øke ytelsen.

På grunn av rotorens 10 natur og vingenes sirkulære bevegelse, vil den buete vingeprofildel 28 under rotasjonen få både positive og negative innfallsvinkler, og det foreligger derfor ingen særlig fordel i å benytte en usymmetrisk vingeprofil. Dessuten øker løfte-kraften for vingeprofiler med økende innfallsvinkel inntil det punkt hvor luftstrømmen skilles fra vingeprofilen, en tilstand som kan forårsake fartstap og vanligvis må unngås, hvorunder den maksimale løftekraften er større for økende forhold mellom vingeprofilens lengde og vingeprofilkordens lengde. Ved rotoren 10 har imidlertid vinden som når den buete delen 2 8 ikke bare den absolutte vindhastigheten, men den absolutte vindhastigheten med fradrag av vinge-hastighetens vektorkomponent i vindretningen. Innfallsvinkelen ved en roterende vingeprofil er også vinkelen mellom den relative vindhastigheten (dvs. den tilsynelatende vindretningen) og vingeprofilens korde, idet innfallsvinkelen er avhengig av vindhastigheten, vingens rotasjonshastighet og vingens stilling i forhold til turbinen. For en gitt vingestilling avtar innfallsvinkelen med økende forhold mellom vingehastigheten og vindhastigheten.For et tilstrekkelig høyt forhold kan vingen derfor aldri få fartstap i løpet av en omdreining, mens den ved lave forhold kan utsettes for fartstap over en betydelig del av bladets omdreining. Ved høye forhold reduseres følgelig løftekraftens vektorkomponent i korderetningen med av-tagende innfallsvinkel. Rotoren har således maksimal virkningsgrad ved et visst forhold mellom spisshastigheten (vingens periferihastighet ved dens normale radius) og vindhastigheten, som vist ved kurven 40 i fig. 5, som er fastlagt ved analytiske studier og for- . søk i vindtunnel. Det har vist at de mest effektive hastighetsforholdene for rotoren 10 ifølge oppfinnelsen, for å avgi maksimal effekt, er fra 5 til- 7, med et typisk maksimum ved 6.

En symmetrisk vingeprofilform med stort glidetall kan være vingeprofilen ifølge NACA 0012 (National Advisory Committee for Aero-nautics). En slik eller lignende vingeprofil kan som vist i fig. 4 fremstilles med et forsterkningselement 42 med stor styrke, som om-gis av en stiv skumkjerne 44. Forsterkningslementet 42 kan bestå av et stål-, aluminium- eller fiberlaminat-blad eller -bånd som er valset eller på annen måte tildannet til den ønskete buete form som er vist i fig. 2 med kurven 34a, for å fungere som det bærende element for den buete delen 2 8 og som forsterkningsorgan for å mot-stå strekkpåkjenningene i bladet fra rotorens 10 rotasjon. Den stive skumkjernen 44 kan være formet av polyuretan-lettskum eller lignende skumlegemer, som er beskrevet nedenfor. Hensiktsmessige festeorganer, f.eks. gangjern eller tapper (ikke vist) , kan på dette tidspunkt festes ved elementets 42 ender for å forbinde vingens buete del 28 med de rette segmenter 30 og 32. Den stive kjernen 44 kan formes i den ønskete vingeprofilform og på hensiktsmessig måte festes til forsterkningselementet 42, f.eks. ved forming av kjernen 44 ved bearbeidelse av to adskilte stive skumhalv.de ler av egnete skumplater til de ønskete, innbyrdes kompletterende former eller seksjoner 44a og 44b, og deretter festes seksjonene på hver sin side av det buete forsterkningselementet 42. Kjernens 44 ytre flate kan deretter belegges på hensiktsmessig måte, f.eks. med en hud 46 av glassfiberarmert plast, enten i form av en matte, en duk eller i sprøytet form, for å gi en jevn og erosjonsbestandig flate rundt kjernen' 44, som beskytter kjernen mot støt fra vindbårne gjen-stander eller fra regn, hagl o.l.. Huden 46 kan glattes og poleres og bestrykes ytterligere for å reduse.re friksjons- og andre aerodynamiske tap og for å gi vingeprofilen dens endelige form og av-balansering.

De rette segmentene 30 og 32 av vingene 26a, 26b og 26c kan gis hvilken hensiktsmessig form som helst som gir minst vindmotstand og som har tilstrekkelig strekkstyrke for å bære den buete delen 28 under maksimale påkjenninger og de festes på hensiktsmessig måte til festeorgan på den buete delen 28. De rette segmentene kan f.eks. gis en aerodynamisk utforming for å bidra med en drivkraft eller for å redusere rotorens 10 luftmotstand, ved bøyning av en plate til vingeprofilform og sveising av platens bakkanter, som vist.i fig. 6a med tverrsnittet 50a gjennom det rette segmentet. Siden de rette segmentene på grunn av sin stilling i forhold til rotorene 14 og 16 og i forhold til akselen 12 kan bidra med meget liten drivkraft, kan imidlertid økonomien diktere bruken av en enkel sirkel-formet hul eller massiv stang eller annen form som vist med tverrsnittet. 50b i fig. 6b. De rette segmentene er vanligvis fremstilt av stivt materiale for å bære -vingene når turbinen er i ro og de kan omfatte hensiktsmessig støtte (ikke vist) fra akselen 12 for å gi ytterligere støtte. Det kan også finnes tilfeller hvor det er ønskelig å tildanne segmentene 30 og 32 av et fleksibelt materiale, f.eks. en stålkabel, som ved turbinens rotasjon kan anta troposkien-formen. I disse arrangement kan visse andre støtteorgan for vinge-prof ilde lene anordnes etter behov for turbinen når den er i ro.

Som vist med kurven; 40 i fig. 5 må rotoren 10 drives opp til en hastighet hvor forholdet, mellom vingespisshastigheten og vindhastigheten er ca 3 før rotorvingene begynner å utøve en betydelig drivkraft som er tilstrekkelig for å overvinne luftmotstand, treghets-krefter og andre tap for å akselerere turbinen til maksimaleffekt-nivå. For at denne hastighet skal nås er startrotorene 14 og 16

på hensiktsmessig måte festet til de øverste og nederste deler av rotoren 10, idet de står i forbindelse med den felles aksel 12 og er ute av dekning med drivrotorens 10 buete deler 28. En særlig ef-fektiv startrotor er vist i fig. 7 hvor et par bueformete eller halv-sirkelformete rektangulære skovler 52 og 54 bæres på akselen 12. med de hule delene vendt_i motsatt retninger og med en del av hver skovl i overlappning med akselen 12 og med den andre skovlen i en generelt S-formet fasong. Med skovlene plassert på denne måten vil vinden som blåser mot den hule delen eller kammeret på innsiden av en av skovlene, f.eks. delen 56 av skovlen 52, utøve en drivkraft på skovlen 52 i pilens 58 retning og ledes gjennom kanalen 60 mellom skovlen 52

og akselen 12 mot den hule delen av skovlen 54 for at denne i sin tur skal påvirkes av en drivkraft i pilens 58 retning. Virkningsgraden som funksjon av forholdet mellom rotorens periferihastighet og vindhastighet er vist med kurven 62 i fig. 5, av hvilken det fremjgår at toppytelsen til rotoren ifølge fig.; 7 ligger omtrent ved forholdet 1. Forholdet mellom rotorens 10 og rotorenes 14 og 16 dia-metre bør således ligge mellom ca 5:1 og 6:1, slik at både start- og drivrotorene arbeider med sin største virkningsgrad ved omtrent samme rotasjonshastigheter. Det har også vist seg at startrotorene 14 og 16 kan gis en høyde som er omtrent like stor som deres, diameter for å redusere blokkeringen av rotorens 10 effektiveste del, dvs. den buete delen 28 som er vist i fig. 1, eller at de kan strekke seg fra den buete delen 28 forbi drivrotorxxxkHXHgKH-vingenes ender. Start-rotorenes skovler 5 2 og 54 kan tilvirkes i den viste formen eller med variabel tykkelse i en flyvingeprofil for å gi økende virkningsgrad. Av økonomiske grunner, og siden ytterligere aerodynamisk ytelse ikke kan være betydelig større enn hva som motiveres av de ekstra

ttlvirknignskostnader, fremstilles skovlene 52 og 54 fortrinnsvis av metallplater slik at skovlkammeret eller den hule delen danner et segment av en bue med konstant radius. Den øvre -startrotorens 14 skovler bør være plassert slik, som vist i fig. 1, at de befinner seg ute av fase med skovlene til den nedre startrotoren 16, dvs. dreid eller vinkelrett i forhold til hverandre, slik at vindturbinen er selvstartende i en vind som blåser fra vilkårlig retning og for å jevne ut det startmoment som produseres av startrotorene. Andre typer startrotorer, f.eks. visse rotorer som ligner de rotorer av skålkorstypen som benyttes i vindmålere, kan benyttes, men med lav-ere total virkningsgrad og drivkraft, f.eks. den i fig. 8 viste typen med tre skåler 62a, 62b og 62c som er festet til akselen 12..

Rotorene 10, 14 og 16 som er festet på den felles aksel 12, kan i en vind rotere til en hastighet av 3-4 ganger vindhastigheten ved rett proporsjonering av størrelsen og radien til startrotorene og drivrotoren, som beskrevet ovenfor. Startrotorene vil starte.av seg selv uten ytre kraft (annet enn vinden) og vil automatisk.regulere vingeprofilens korrekte .starthastighet som funksjon ;av en vilkårlig vindhastighet innenfor turbinens arbeidsområde og begrensninger. Startrotoren kan fortsette å produsere drivkraft også ved drivrotorens arbeidshastighet uten at drivrotorens arbeid påvirkes uhel-dig. Med den vingekonstruksjon som er beskrevet ovenfor blir vingen praktisk talt bare utsatt for strekkpåkj enninger s,om lett opptas av systemet. Utnyttelses anordningen 24 kan deretter drives, for å produsere kraft, energi eller arbeide som ønskes fra vindturbinens rotasjon, i et enkelt og billig system med høy effektivitet.

Dersom det er ønskelig å øke det drivende dreiemoment på bekostning av noe høyere strekkpåkjenninger, kan vingene av rotoren 10 modifiseres ved at egnete vekter plasseres ved foreningspunktene mellom vingens rette segmenter og buete del, som vist med vektene 64 og 66 i fig. 9. Disse masser forsøker å rette ut og forandre buen på vingenes buete del fra den tidligere beskrevne troposkien-form til en ny buéform eller buet del 28a, som øker den vindpåkjente flaten av fotorbladene 10. Rotorbladenes vingeprofilde.ler er med andre ord mer vertikale og gir derved en større gjennomsnittsradius fra rotorakselen til rotorbladets drivende del og en større påslagsflate for vingen. Siden vingens buete del fremdeles har form av en bue, vil påkjenningene i den buete delen fremdeles være strekkpåkjenninger, men det kan kreves en kraftigere forbindelse eller kobling mellom vingens buete del 28 og de rette segmentene.

Rotorens 10 vinger kan modifiseres ytterligere ved montering av spissplater med større dimensjon enn vingens tverrsnitt ved over-gangen mellom den buete delen 28 og de rette segmenter 30 og 32. Ved store innfallsvinkler er disse spissplater meget effektive når det gjelder å øke. vingeprofilens effektive forhold mellom vingeprofilens lengde og kordelengden ved at den hindrer den luften som står .under høyere trykk innenfor vingeprofilen i å strømme rundt vingeprofilens ende til lavtrykksiden. Spissplatene kan monteres vinkelrett på vingen eom vist i fig. 10a med spissplåten 68a, eller vinkelrett mot den vertikale aksen eller turbinakselen 12, som vist med spissplåten 68b i fig. 10b. I det siste tilfelle vil spissplåten 68b redusere forstyrrelsen med luftstrømmen over selve vingen og skulle ikke behøve å rotere mot luftstrømmen ved rotorens 10 rotasjonshastighet •

Siden tilvirkningsomkostningene for en vindturbin av den type som er beskrevet ovenfor kan øke vesentlig med økende størrelse på vindturbinen og siden vindhastighetene ofte øker med avstanden over-marknivå, kan det være ønskelig å stable vindturbiner den ene over den andre på en felles aksel 72, som vist i fig. 11 med turbinene 70a og 70b. På grunn av den med høyden økende vindhastighet, kan det også være ønskelig å gi den øvre vindturbinen 70b en mindre diameter enn de nedre turbinene for å gi en effektivere utnyttelse av vindenergien. Turbinene 70a og 70b (og ytterligere stablede turbiner) samt deres felles aksel' 72 kan på hensiktsmessig måte bæres på marken og forsynes med hensiktsmessige stag- og ringarr.angement 74a og 74b mellom turbinene og over den øverste turbinen. Turbinene kan på denne måte plasseres slik at de tar opp en begrenset markflate uten noen vindforstyrrelse mellom turbinene. Disse turbiner kan selvsagt forsynes med en eller flere liknende startrotorer som beskrevet ovenfor.

For å beskytte vindturbiner ifølge oppfinnelsen mot altfor kraftige vinder kan de forsynes med demonterbare eller vikbare ledd eller fes.teorgan ved forbindelsen mellom de buete delene og de rette segmentene av vingene og mellom vingene og akselen 12, slik at vingene kan bøyes eller felles sammen til en mye. mindre diameter som gir betydelig mindre vindmotstand og som kan overdekkes dersom det ønskes. Dersom rotorens vinger, som er vist eksempelvis i fig. 2, forsynes med gangjerns lignende skjøter mellom hvert enkelt av de øvre rette vingesegment 30' og 30" og de buete delene 28V og 28" og mellom de nedre æette segmentene 32* og 32" og den vertikale akselen 12', og dersom de nedre rette segmentene er. demonterbare fra den buete delen, kan de nedre rette segmentene demonteres fra vingens buete del og svinges inn mot akselen, mens det øvre rette segmentet og den buete delen svinges inn mot akselen og festes eller bindes til denne på hensiktsmessig måte. Turbinens vindprofil kan på denne måten reduseres vesentlig.

Claims (3)

1. Vindturbin med roterbar aksel,, én drivrotor med et langstrakt blad med en sentral, buet del med aerodynamisk vingeprofil i bøy-ningens tverretning, organ for å bære bladet på akselen med vingeprofilen rettet langs bladets bevegelsesbane, for å utøve en drivkraft på akselen når. den buete bladdelen oppnår, et forhold mellom sin lineære hastighet og vindhastigheten, som er. større enn ca 3, samt et organ koblet til akselen for utnyttelse av akselenes rotasjon.,karakterisertvedat det på akselen er an-ordnet startrotorer med skovler som er ute av dekning med drivrotorens buete del for å aksellerere rotorakselen til det nevnte hastighetsforhold.

2. Turbin i samsvar med krav 1,karakterisert vedat drivrotoren omfatter en rekke blad, Som hvert enkelt, har en sen tral, utad buet. del med flyvingeprofil.

3. Turbin i samsvar med krav 2,karakterisert vedat bladenes utad buete deler er bueformet på en slik måte at de tilnærmer en del av en troposkien-kurve. .4.. Turbin i samsvar med krav 1,karakterisert vedat organene som bærer bladene hovedsakelig omfatter, rette blåd-segmenter som cr forbundet med og bærer mellom seg den buete delen med vingeprofilform.