NO753424L - - Google Patents

Description

Renseanordning

I mange industrigrener oppstår forurensende avfallsvæsker

som ikke kan uttommes som sådanne i kloakken eller kanalen og det må generelt unngås at dette avfallet når grunnvannet. For den tommes ut burde avfallsvæsken derfor fjernes for ska-delige bestanddeler så godt som mulig, f.eks. ved sedimenta-sjon eller flotasjon, om nodvendig med tilsetning av adskil-lelsesfremkallende reagenser, ved biologisk rensning og lignende.

For dette formål er det kjent forskjellige renseanordninger som generelt opererer på en slik måte at renseeffekten blir bedre når oppholdstiden i en sådan anordning er lengere.

Det kan imidlertid hende at væskeforholdet oker på en slik måte at renseanordningen ikke er i stand til å operere på den krevete måten, d.v.s. når det på grunn av en feil i en kanal eller beholder, sterkt regn eller inntreden av slokkevann i tilfelle av brann oppstår et for stort forråd som ikke kan bearbeides på nodvendig måte av renseanordningen.

En slik usedvanlig stor tilforsel kan være mange ganger den rormale. væskestromhastighet, men sannsynligheten for at den oppstår er meget lav. Det er derfor ikke berettiget å kon-struere renseanordningen foren slik umådelig stor stromningshastighet, men ikke desto mindre burde det tas forholdsregler for å forhindre en kraftig forurensning av den drenerte væsken hvis en slik eksepsjonell tilstand skulle oppstå. I noen tilfeller er det mulig at ved en sådan umådelig stor tilforsel oker graden av fortynning av forurensningene slik at en direkte drenering i de normale uttomningsanordningene ikke ville være forkastelig, men i så tilfelle ville renseanordnin-' gen bli forstyrret av den sterke strommen, d.v.s. i tilfelle av biologisk rensning når den fare eksisterer at det aktive bunnslammet blir trukket med av den sterke væskestrommen, og renseanordningen vil da tre ut av funksjon, og dens restitu-sjon vil kreve noen tid etter normale betingelser har blitt etablert igjen.

De vanlige renseanordninger som har et inntak og et uttak og

mellomliggende anordninger for å utfore separasjonen av forurens-

ninger fra en væske er derfor ofte utstyrt med et nodutlop som under slike omstendigheter er i stand til å avlede en meget be-tydelig del av den alt for store tilforsel enten mot en pufferkjele eller direkte mot en normal uttomningskanal, og. i det forste tilfelle kan innholdet av pufferkjelen underkastes en rense-behandling igjen etter at nodsituasjonen er slutt. Et slikt nodutlop kan være forbundet ved hjelp av en nodoverstromningsdam

med inntaksenden av renseanordningen,hvor overstromningsdammen er å mye hoyere enn det normale væskenivå som svarer til en nivåokning som en konsekvens av den for store tilforsel.

Nå er stromningsmotstanden til en overstromningsdam hovedsakelig bestemt av kantfriksjon og lignende begrensningseffekter, slik.at når tykkelsen av det overstrømmende væskesjiktet oker, vil denne motstanden oke gradvis med en lavere hastighet, hvilket har den folge at ved oket stromningshastighet vil nivåstigningen bli mindre. Når lengden av overstromningsdammen er storre, vil nivåstigning som en folge av oket tilforsel bli mindre, slik at ved en okende lengde av dammen vil dens karakterise-rende kurve bli flatere. For å oppnå en gunstig noduttomning vil det derfor kreves en stor lengde av nodoverstromningsdammen for å begrense nivåstigningen ved en for stor tilforsel, da en nivåstigning også vil fore til en okende stromningshastighet gjennom renseanordningen slik det nettopp skulle unngåes .

Generelt er en overstromningsdam tilstede ved utlopsenden av en renseanordning som bestemmer væskenivået i denne anordning.

i

Når en adskilt forurensning vil flyte på væsken, er det onske-lig å holde væskenivået så konstant som mulig for under alle omstendigheter å sikre en god tomning av det flytende sjiktet ved hjelp av ét åpent samletrau eller lignende uten å blande med bærevæsken, slik at det er onsket å bruke en utlopsover-stromningsdam med en relativt flat stromningskarateristikk eller i det minste å operere i en relativt flat del av dens ka-rakter istikkr. Imidlertid er dette ugunstig i disse nødstilfel-lene, da som en folge av denne flate karakteristikken til ut-lopsoverstromningsdammen vil en betraktelig okning av stromningshastigheten allerede finne sted ved en relativt liten nivåstigning, med mindre lengden av nodoverstromningsdammen ville bli gjort meget stor.

En ulempe ved en stor lengde av nodoverstromningsdammen er at en slik dam krever meget plass og materiale, hvilket vil fore til betraktelig hoyere omkostninger, og som forutsagt er sannsynligheten for at en.slik nodoverstromningsdam vil måte tre ' i funksjon relativt liten.

Oppfinnelsen tilveiebringer en anordning av denne typen som

er konstruert på en slik måte at ved en alt for stor tilforselshastighet vil separasjonsanordningen bli ikke eller ikke vesent-

lig overbelastet, for hvilket formål denne anordning, bortsett fra en pufferkjele eller annet nodutlop, er forsynt med midler for å begrense væsketilforslen mot separasjonsmidlene til rundt normal stromningshastighet.

Dette kan oppnås ifolge oppfinnelsen på et antall måter, slik som ved å innbefatte anordninger i en normal stromningsvei med en motstand som oker betraktelig når stromningshastigheten derigjennom oker,eller ved å bruke anordninger slik som pumper som er konstruert for å opprettholde en betraktelig konstant væskestromhastighet gjennom separasjonsanordningen. Den forste anordningen består f.eks. av temmelig trange og/eller lange ror eller spesielt konstruerte overstromningsdammer, og kan anbringes ved inntaket eller utlopsenden eller i en mellomliggende del av anordningen.

Slike spesialdammer består særlig av en normal overstromningsdam og en hjelpedam med en lavere kant som er parallell med den ovre kanten av forstnevnte dam og,er plasert i en gitt avstand fra denne, slik at denne lavere kant svarer til det normalt maksimale nivå i anordningen. En slik sammensatt dam har den egenskap at såsnart væsken når den lavere kanten av hjelpedammen, oker stromningsmotstanden plutselig. Vanlige ror derimot viser en graduell okning av stromningsmotstanden. I begge tilfeller, imidlertid, vil den okende stromningsmotstand forårsake en nivåokning slik at den storre delen av væskeoverskuddforrådet vil stromme vekk via nodutlopet fremfor gjennom separasjonsanordningen slik at den siste ikke vil bli vesentlig overbelastet.

Oppfinnelsen vil nå anskueliggjøres under henvisning til en tegning som viser: Fig. 1 en meget forenklet del av en renseanordningen ifolge oppfinnelsen; Fig. 2 en grafisk fremstilling av forholdet mellom væskeuttom-ningsstrommen over en overstromningsdam og væskenivået for to forskjellige overstromningsdammer av-denne anordning; Fig. 3 en skjematisk del av en spesiell overstromningsdam ifolge oppfinnelsen; Fig. 4 en grafisk fremstilling svarende til fig. 2 for operasjonen når overstromningsdammen i fig. 3 blir brukt; Fig. 5 en del svarende til fig. 1 av en annen utforelsesform av anordningen ifolge oppfinnelsen; Fig. 6 en grafisk fremstilling svarende til fig. 4 for operasjonen av anordningen i fig. 5; Fig. 7 og 8 modifikasjoner av anordningene i fig. 1 henh. 5; Fig. 9 en skjematisk fremstilling av væskestrommen gjennom spesialdammen i fig. 3; I

I

t

Fig. 10 og 11 skjematiske deler og en skjematisk skisse henh. ' < av modifikasjonene av dammen i fig. 3; Fig. 12 og 13 skjematiske deler av en spesiell modifikasjon av overstromningsdammen ifolge oppfinnelsen; Fig. 14 og 15 skjematiske deler av ennå en ytterligere utfo-relse av anordningen ifolge oppfinnelsen; Fig. 16 en skisse ovenfra av en praktisk utforelsesform av anordningen i fig. 5; og Fig. 17 og 18 deler av linjene XVII - XVII og XVIII - XVIII henh. i fig. 16.

I fig. 1 er en renseanordning ifolge oppfinnelsen vist på en ytterst forenklet måte. Denne anordning består av en rense-kjele 1 med et inntakskammer 2 hvortil væsken som skal renses, generelt forurenset med avfallsvann, kan tilfores ved hjelp av en tilforselskanal 3. En separator 4 ved hvis hjelp forurensninger kan adskilles fra bærevæsken kommuniserer med kammeret 2. Eksempler på slike separatorer er" sedimentasjons- og/eller flotasjonsbasenger eller plateseparatorer, de siste fortrinns-vis med skråstilte og særlig ru plater, eller til slutt anordninger for gjennomføring av biologisk rensning. Slike separatorer har den egenskap at separasjonseffekten blir mindre når stromningshastigheten dérigjennom oker, slik at anordningen bor være konstruert for en gitt maksimal tilforselshastighet,' og ved overskridelse av dette maksimum vil separasjonseffekten bli dårligere. Typen separatorer som brukes er uten betydning for det foreliggende problem og vil derfor ikke bli angitt i detalj.

Ved utlopsenden av separatoren 4 er anbragt et utlopskammer 5 som er forbundet ved hjelp av en overstromningsdam 6 med en utlopskanal 7 som henger sammen med en kloakk 8 eller en kana-liseringsledning til en kanal eller et avfallshull. For enkelt-hets skyld er kamrene 2 og 5 vist i samme nivå, men dette er ikke nodvendigvis alltid tilfellet. j

I

I utlopskammeret 5 er det vist et samletrau 9 for fjerning avi adskilte komponenter som flyter på væsken, og en nedstukket plate 10 sikrer at de flytende komponentene ikke strommer vekk i utlopskanalen 7. Trauet 9 kan også anbringes i inntakskammeret 2, som vist ved 9', og i det tilfelle kan en neddyppet plate 10' anbringes i dette kammer igjen. Dette vil avhenge av måten hvorpå separatoren 4 opererer.

r"

inntakskammeret 2 er forbundet ved mellomleddet for en nodoverstrom-

ningsdam 11, med en pufferkjele. 12, slik at i tilfelle av en for stor tilforselshastighet og en tilsvarende stigning av væskenivået i kammeret 2, kan væskeoverskuddet fjernes. Under visse omstendigheter er det ikke nodvendig å lagre overskuddet av væske i en pufferkjele, f.eks. i tilfelle av en slik fortynning av forurensningene i væskeoverskuddet at væsken kan direkte tommes i en kloakk 8 eller en lignende uttomningsanordning.

Fig. 2 viser en grafisk fremstilling av sammenhengning mellom væskestromningshastigheten Q over en dam og væskenivåhoyden h. Kurven 13 viser denne sammenheng for dammen 6 med en hoyde hQ. Som en folge av kantfriksjon og lignende randeffekter vil motstanden i begynnelsen være slik at væskenivået vil stige temmelig raskt ved en okning av tilforselshastigheten, men når det overstrommende væskesjiktet blir tykkere vil friksjonen reduseres slik at væskenivået igjen vil bli tilsvarende redusert. Den maksimale stromningshastigheten som vil oppstå over dammen 6 under normale betingelser, som hovedsakelig svarer til den maksimale stromningshastigheten som kan bearbeides i separatoren 4 med den onskede separasjonseffekten, er indikert ved Q mak, s. . Det tilsvarende væskenivå er indikert ved h mak, s.. Dammen 11 har nå en hoyde som er lik eller litt storre enn ^malcs ? slik at ved overskridelse av den maksimale tilforselshastighet vil dammen 11 bli operativ. Dammen 11 har en betraktelig storre lengde enn dammen 6 slik at skråningen av kurven 14 til den forstnevnte er mye mindre enn skråningen til kurven 13.

Når dammen 11 blir operativ er den totale uttomning summen av uttomningshastighetene over begge dammer, slik som angitt ved kurven 15.

Fra fig. 2 fremgår det klart at ved en eksepsjonell stor overskytende forsyningshastighet Quvil en betraktelig del Q, , stromme vekk over dammen 11 og en tilsvarende mindre del Q6over dam-j men 6, men den siste del Q 6 er fremdeles rundt to ganger storre enn Qma^s • Dette betyr at separatoren vil bli betraktelig overbelastet og separasjonseffekten vil bli tilsvarende mindre. I tilfellet biologisk rensning vil den betraktelig okte stromningshastighet ha den konsekvens at aktivt slam vil bli revet med mot utlopsenden slik at den fremtidige separasjonsvirkning vil bli betraktelig nedsatt. Forholdet mellom Q-^ og Qg kan forbedres ved å gjore kurven 14 enda flatere, f.eks. ved å oke lengden av dammen 11, men dette vil kreve mye rom, selv om denne dam er sammensatt av del-dammer anbragt i en kam eller sag-takke-form. En viss forbedring kan oppnåes ved å gi dammen 6 en bratte-re karakteristikk, men dette vil fore til betraktelige nivå-svingninger under normal operasjon som er uonsket, spesielt når flytende komponenter skal fjernes ved hjelp av et trau 9 eller 9' uten medrivning av bærevæske.

For å unngå denne ulempe kan en overstromningsdam ifolge fig.

3 brukes, som består av, bortsett fra den normale dam 6, en omvendt nedstikkende dam 16 anbragt over den forste, og mellom begge er angitt en åpning 17, og den lavere kant av den ovre dam 16 er anbragt på nivået hma^g . Under normal operasjon av anordningen opererer denne sammensetningen på samme måte som en aikelt dam 6 i fig3 . 1. Såsnart imidlertid nivået h ma, ks. er nådd, vil imidlertid væsken få kontakt med den lavere kanten av den ovre dammen 16 og stromningsmotstanden mot denne kanten og andre randeffekter vil derpå påvirke strommen.

Fig. 4 viser virkningen av en slik tilleggsdam ved operasjonen av anordningen. Inntil nivået ^ma^g er blitt nådd, er forholdet mellom Q og h gitt ved den samme kurve 13 som i fig. 2.

Når den lavere kanten av dammen 16 imidlertid nås, oker stromningsmotstanden slik at nivået vil stige tilsvarende sterkere, og videre vil væskeutstromningshastigheten oke som vist ved 18. Ved en ytterligere nivåokning vil utstromningshastigheten oke, men nå ifolge en mye steilere kurve 13'. På samme tid er dammen

I

11 blitt operativ, hvilket opptrer temmelig brått som en folge

av den plutselige nivå-okningen. Den siste dammen vil således være i stand til å absorbere den okende væsketilforsel meget raskt. Summen av strommene over begge dammene blir igjen representert ved kurven 15'. Kurven 14' til dammen 11.er i dette tilfelle steilere enn kurven 14 i fig. 2, hvilket indikerer at lengden av dammen 11 er mindre enn tilfellet i fig. 1. Ikke desto mindrer-ved samme eksepsjonelle tilforselsstromhastighet Quvil uttomningsstromningshastigheten Q^^over dammen 11 være praktisk talt lik okningen av væskestromhastigheten, siden Q fi er knapt storre enn Qma^s • Som en folge av at kurven 13' er steilere vil differansen mellom og Qma^svære mindre. På denne måten kan det oppnåes en effektiv beskyttelse av separatoren 4 mot overbelastning med en temmelig kort nodoverstromningsdam 11.

Når væsketilførslen igjen oker vil væskestromningshastigheten over dammene 6 og 11 reduseres langs kurvene 13' og 14' henh.. Strommen over dammen 6 blir mindre langs kurven 13' inntil nivået hma^g oppnås. Ved en ytterligere reduksjon av tilforselshastigheten vil arbeidspunktet endres mere eller mindre brått mot kurven 13 som indikert ved 18'. Kurveformen ved et sti-gende nivå er derfor forskjellig fra den ved et fallende nivå. Denne hysteresen avhenger av strukturen for anordningen, særlig helningen av kurven 13' og kan være mye mindre enn vist i fig. 4.

Det vil være klart at på denne måten kan en normal operasjon med relativt små nivåfluktasjoner kombineres med et meget for-delaktig forhold mellom uttomningsstrommene over begge dammene.

Fig. 5 viser en annen utforelsesform av renseanordningen i fig. 1 hvori de samme referansenumrene benyttes for å indikere lignende deler.

Denne utforelsesformen adskiller seg fra den forste ved at kanalen 3 er ror med en gitt lengde som danner en forbindelse mellom inntakskammeret 2 og en forsyningskanal 24, som på den annen side er forbundet ved hjelp av en nodoverstromningsdam_ 11 med en pufferkjele 12 som ved en for stor tilforselshastighet kan absorbere væskeoverskuddet som strommer over dammen 11.

Fig. 6 viser en grafisk fremstilling av operasjonen av denne anordning, kurven 13" gir forholdet mellom væskenivået i kanalen 24 og væskestromhastigheten i kanalen 3, og kurven 14" representerer forholdet mellom væskestrommen over dammen 11 og væskenivået. Stromningsmotstanden i roret 3 oker når stromningshastigheten oker, hvilket forer til en tilsvarende nivåstigning i kanalen 24 med hensyn til nivået i karet 1 som er bestemt av utlopsdammen 6. Når nivået ^ma^si punktet 18" er nådd, hvilket tilsvarer hoyden av overstromningsdammen 11 og er det hoyeste nivået som normalt opptrer, vil væsken stromme vekk over den siste dammen ved en ytterligere okning. Punktet 18" ligger på en steil del av kurven 13" slik at stromningshastig-hetokningen i kanalen 3 ved en . gitt nivåokning vil være lav. Kurven 15" representerer igjen summen av stromningshastighetene ifolge kurvene 13" og 14". En eksempsjonelt stor væskestromhastighet Qusvarer til et nivå hu, og så vil en stromningshastighet Q, , stromme over dammen 11 og en stromningshastighet Q 3 gjennom roret 3, og den siste er da bare litt hoyere enn Qma^g slik at separatoren 4 bare vil bli litt overbelastet.

Denne opperasjonen svarer hovedsakelig til den ifolge fig. 4, men adskiller seg fra denne ved at kurven 13' er steilere enn kurven 13 i fig. 2, slik at under normal operasjon vil nivå-fluktasjonen i kanalen 24 være storre, men dette er ikke uheldig siden slike fluktasjoner bare skal unngåes i de deler hvor flytende komponenter skal fjernes. En annen forskjell er at overgangen er mindre skarp. Losningen i fig. 5 er derfor meget egnet for bruk på inntakssiden av renseanordningen.

Hvis imidlertid en skarpere overgang er onsket er det også mulig som vist i fig. 7 å bruke mellom kanalen 24 og kammeret 2 i stedet for roret 3 en dam 6' med en hoyde hQ og en hjelpedam 16', hvorimellom en åpning 17' er angitt som i tilfellet i fig. 3. Operasjonen av en slik sammensetning er den samme som vist i fig. 4. Fig. 8 viser en annen utforelsesform svarende til den i fig. 5, men nå er utlopskammeret 5 forbundet ved hjelp av et ror 3' med uttomsningskanalen 7. Dette vil imidlertid fore til nivåfluktasjoner i karet 1, slik at denne losning bare. vil brukes når slike fluktasjoner ikke er uheldige. Fig. 9 viser en væskestrom 19 gjennom åpningen 17 mellom dammene 6 og 16 i fig. 3. Væsken blir drevet oppover foran disse dammene og strommer gjennom åpningen 17 med et visst hoydefall. Det vil være klart at posisjonen til hjelpedammen 16 er av betydning for den oppnådde effekt. Når dammen 16 tverrforskyves blir hoy-dén av den lavere kanten valgt tilsvarende som vist ved 16a og 16b. En justering av operasjonen kan oppnås ved å flytte dammen 16 vertikalt og/eller horisontalt.

Det vil være åpenbart at i stedet for begge dammene 6 og 16 kan også en plate brukes som er forsynt med en eller flere tilsvarende åpninger.

Virkningen av disse dammene avhenger videre av deres tykkelse. Når tykkelsen okes, okes kontaktflaten med væskestrommen, og således friksjonsmotstanden. Fig. 10A, B og C viser tre mulige eksempler på tykkere dammer, og tykkelsene av dammene 6 og 16 kan være like eller forskjellige, avhengig av den onskede effekt på stromningen. Slike dammer kan naturligvis være innbyr-des bevegelige for å oppnå en justering. Fig. 11 viser en annen utforelsesform i hvilken dammene 6 og 16 er takkete for å muliggjore innflytelsen på stromningsmot-standsyariasjonen. Tennene kan anbringes i fase eller motsatt fase, og det er også mulig å variere fasesammenhengen ved å forskyve dammene på langs. I stedet for den sag-takkede formen kan også en rektangulær tannform eller en bolgedannelse brukes. Fig. 12 viser en annen utforelsesform som er en mellomløsning mellom de i fig. 1 og 7 på den ene side og 5 og 8 på den annen side. I stedet for overstromningsdammen 6 eller 6' anbringes en lukket plate 20med huller 21, i hvis huller krum-me ror 22 er festet med en ovre rand 6" på samme hoyde som den ovre kanten av dammen 6 eller 6'.

I tilfellet i fig. 12A er rorene 22 f.eks. anbragt i utlopskammeret 5. Væsken strommer over randene 6" i rorene 22 og virkningen er hovedsakelig den samme som i tilfellet av. dammen 6 i fig. 1. Såsnart en gitt stromningshastighet overskrides vil imidlertid betraktelig turbulens og hvirvling oppstå i væsken, hvilket forer til en betraktelig okning av stromningsmotstanden, og derpå vil effekten som er beskrevet under henvisning tilrfig. 4 opptre. Dessuten vil veggfriksjonen i roret forårsake en viss stromningsmotstand avhengig av stromningshastigheten. I tilfellet fig. 12B er rorene 22 f.eks. anbragt i utlopskanalen 7, og da er virkningen av turbulens og hvirvling noe mindre.

Fig. 13 viser ytterligere anordninger for å påvirke stromningsmotstanden i rorene i fig. 12. Over ytterkanten 6" av rorene 22 er hjelpedeler anbragt i form av rordeler 16p med den samme eller en forskjellig diameter som rorene 22, eller en plan plate 16q eller en lukket eller åpen konisk del 16r, en passasje 17" forblir fri mellom roret og den hjelpedel som er på tale. Det vil være klart at enda andre former av disse hjelpe-delene er mulig, og at rorene 22 også kan anbringes mellom kanalen 24 og innlopskammeret 2.

I fig. 14 og 15 er vist en forskjellig losning av det foreliggende problem. I fig. 14 åpnes forsyningskanalen 3 i pufferkjelen 12, som er forbundet med innlopskammeret 2 ved hjelp av en pumpe 23, f.eks. som vist en skruepumpe. Utlopet av denne pumpen er hoyere enn det hoyeste nivå i kjelen 12. Ved en gitt driftshastighet har pumpen en fiksert maksimumsytelse uavhengig av nivået i kjelen 12. Hvis tilforslen blir for stor, vil nivået i kjelen 12 oke, men mengden av væske som transpor-teres mot kjelen 1 forblir uendret, hvis kvantitet er tilpasset kapasiteten av separatoren 4 slik at den siste aldri vil bli. overbelastet. Hvis nodvendig kan kjelen 12 forbindes med en storre pufferkjele ved hjelp av en nodoverlopsdam.

I tilfelle i fig. 15 blir pumpen 23 anbragt ved utlopsenden

i stedet for innlopsenden, og den fikserte pumpeytelsen til-

passes ig^en til den normale væskeforsyningshastigheten. Når forsyningshastigheten oker forblir uttomningshastigheten uendret, slik at nivået i kjelen 1 vil stige,men stromningshastigheten gjennom separatoren 1 bestemmes av stromningen gjennom pumpen 23 slik at en sådan nivåokning ikke har noen innflytelse på separasjonseffekten. Når en nodoverstromningsdam foreligger, vil overskuddvæske tommes over dammen såsnart nivået over dammen er overskredet.

I fig. 16...18 er et praktisk eksempel på en anordning ifolge fig. 5 vist. Den normale separatoren 4 er i dette tilfelle en plateseparator som på det forste stedet tjener til å separere flytende bestanddeler. Roret 3 er forgrenet fra tilforselskana-len 24 og springer ut i den delen av inntakskammeret 2 som er anbragt over separatoren 4 og er der forsynt med en eller flere injeksjonsdyser 25. En plate 26 adskiller kammeret 2 fra utlopskammeret 5 som via en overstromsdam 6 står i forbindelse med utlopskanalen 7.

En sugekanal 27 står i forbindelse med kanalen 7 og er utstyrt med en kompresjonspumpe 28 som kan suge inn luft, og trykksiden av denne pumpen er forbundet ved hjelp av en trykkreduksjons-ventil 29 til injeksjonsdelen av kanalen 3. På denne måte kan en blanding av renset væske og luft under trykk injiseres sammen med væsken som skal renses, idet luften etter dekomprime-ring i ventilen 29 danner luftbobler som over dysen 25 vil med-rive lett adskillbare partikler opp mot væskeflaten. Deretter strommer væsken gjennom separatoren 4 hvori de gjenblivende adskillbare partikler separeres. Den rensede væsken strommer så mot kanalen 7 og en skraper 30 fjerner de flytende komponenter mot et samlebaseng 31.

Et baseng 12 er forbundet med kanalen 24, og et antall plateseparatorer 32 er arrangert i dette. Separatorene 32 er konstruert for rensning av store væskemengder, hvori rensningen kan være mindre kritisk enn i tilfellet av den normale væske-forsyning og er akkurat tilstrekkelig for å unngå alvorlig forurensning. Uttakskamrene 33 i disse separatorene er for bundet med kanalen 7 ved hjelp av en overlopsdam 34. Denne i dam er så hoy at ved normal væskeforsyningshastighet forblir væskenivået under kanten av denne, slik at da sepatorene 32

er inoperative. Så snart forsyningshastigheten oker vesentlig, vil nivået oke ved motstanden i kanalen 3 på en slik måte at væsken strommer over dammen 34, og separatoren 4 vil knapt bli overbelastet. Forovrig kan dammen 34 også anbringes på inntakssiden av separatorene 32.

De ytterligere separatorer 32 kan også være konstruert som en vanlig nodutgang for forskjellige uavhengige separatorer 4 og kan også brukes sammen med de andre utforelsesformer ifolge de foregående tegninger.

Det vil være klart at når den normale separatoren 4 ifolge enhver av de foregående tegninger består av en serie sammensatt av to eller flere separatorer, kan anordningene for å begrense væskestrommen gjennom disse separatorene også anbringes mellom to separatorer i en slik forbindelsesserie i stedet for på inntaks- eller utlopsenden. Skjont i de foregående eksempler alltid floterende bestanddeler er blitt nevnt, vil det være klart at de aktuelle anordninger også kan brukes i tilfellet av sedimen-tering av komponenter. Da derfor mulig opptredende vesentlige nivåfluktasjoner ved utlopet av de adskilte komponenter ikke er uheldige, er utforelsesformene hvor slike fluktasjoner kan opptre særlig egnet for formålet.

Da sannsynligheten for en alt for stor tilforselsstrom egenerélt er meget liten, kan et antall renseanordninger forbindes sam-tidig til én pufferkjele eller annet nodutlop. Ved å benytte oppfinnelsen er betraktelige innsparinger og rom og omkostninger mulig uten å gå tilbake på sikkerhetskravene.

Claims (17)

1. Renseanordning som består av tilforselsanordninger og uttomningsanordninger forbundet med henholdsvis inntaks- og utlopsendene av en mellomliggende separasjonsanordning for å adskille forurensninger fra en væske som strommer fra inntaket til utlopsenden, og en noduttomningsanordning for å avlede en temporær altfor stor væsketilstromning i disse tilforselsanordninger fra nevnte separasjonsanordninger, karakterisert ved at stromningsveien fra tilforslen blir delt mot. uttomningsanordningene i en forste og en annen del som er forbundet henholdsvis med tilforsels-og uttomningsanordningene, og ved sammenbindende anordninger mellom disse forste og andre delene som er tilpasset for å begrense væskestromhastigheten derigjennom til rundt den maksi-malt tillatelige stromningshastighet gjennom separasjonsanordningene, og noduttomningsanordningene er forbundet til denne forste delen.

2. Anordning ifolge krav 1, hvori noduttomningsanordningen består av en nodoverlopsdam, karakterisert ved at mellom-forbindende anordninger består av en stromningsvei med slik stromningskarakteristikk at når den normale maksimale stromningshastighet overskrides? oker stromningsmot- ...standen betraktelig slik at væskenivået i den forste del vil stige over nivået av. nodoverlopsdammen.

3. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at de mellom-forbindende anordninger består av en overlopsdam som adskiller begge deler og en ytterligere dam over nevnte overlopsdam, hvor den lavere kant av den ytterligere dam går i det vesentlige parallelt med den ovre kant av overlopsdammen og er anbragt i en hoyde som praktisk talt tilsvarer væskenivået i den forste del ved en normalt maksimal væskestromhastighet.

4. Anordning ifolge krav 3, karakterisert i ved at sammensetningen av begge dammene er dannet av en plate utstyrt med åpninger, de nedre og ovre kanter derav tilsvarende henholdsvis til overlopskanten til overlopsdammen og den nedre kanten til tilleggsdammen.

5. Anordning ifolge krav 3, karakterisert ved at t-illeggsdammen er bevegelig i forhold til overlopsdammen for å tillate justering av passasjens storrelse.

6. Anordning ifolge kravene 3-5, karakterisert ved at i det minste kantdelen av i det minste én av dammene er gjort tykkere i stromningsretningen.

7. - Anordning ifolge kravene 3-6, karakterisert ved at kantdelen av i det minste én av dammene er takket eller bolget.

8. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at stromningspassasjen består av én eller flere ror med en stromningsmotstand som oker betraktelig ved en okende stromningshastighet.

9. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at stromningspassasjen består av én eller flere i det vesentlige L-formede ror med en i det vesentlige vertikal legg med en horisontal ovre kant.

10. Anordning ifolge krav 9, karakterisert ved .at den praktisk talt vertikale legg er anbragt på inn-stromningssiden av roret.

11. Anordning ifolge krav 9, karakterisert ved at den praktisk talt vertikale legg er anbragt ved utlopssiden av roret.

12. Anordning ifolge hvert av kravene 9-11, karakterisert ved en rorformet, konisk _ eller plateformet del anbragt over den ovre åpning av. hvert ror og sammen med den ovre kant derav avgrensende en passasje'.

13. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at tilleggsdelene er bevegelige med hensyn til de aktuelle rorene.

14. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at de-mellomforbindende anordninger består av en pumpe som danner forbindelsen mellom begge deler bare i stromningsretningen fra forsyningen til uttomningsanordningene, og ytel-sen av denne pumpe er uavhengig av væskenivået i disse delene og er tilpasset til den onskede stromningshastigheten i separasjonsanordningene.

15.A nordning ifolge hvert av kravene 1-14, karakterisert ved at noduttomningsanordningene består av en pufferkjele for lagring av overskytende væ-skeforsyning og er tilpasset forbindelse med inntakssiden av separasjonsanordningene for å rense væskeoverskuddet såsnart til.forslen er blitt normalt igjen.

16.. Anordning ifolge hvert av kravene 1-15, karakterisert ved at noduttomningsanordh in-gene består av en ytterligere kjele forsynt med én eller flere ytterligere separasjonsanordninger, idet utlopssiden derav er forbundet med tomningsanordninger, og separasjonseffekten til _disse tilleggsseparatorene er tilstrekkelig for å rense den overskytende væskestrommen.

17. Anordning ifolge hvert av kravene 1-16, karakterisert ved at én noduttomningsanordning er forbundet med et flertall individuelle renseanordninger.