NO753593L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelsen angår fremgangsmåter ved trykking og apparater for bruk ved slike fremgangsmåter. Oppfinnelsen er særlig rettet på en offset-trykkemetode og

et offset-trykkeapparat.

Foreliggende oppfinnelse skaffer en trykkemtode som omfatter påforing av trykksverte på en bærer laget av elastisk materiale, strekking av den med trykksverte, forsynte bærer' for å oke dens areal og frembringelse av kontakt mellom overflaten av den strukne bærer som er påfort trykkfarve, og et substrat, slik at farve fra den strukne bærer påfores substratet.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen har den fordel at den gjor det mulig for et forholdsvis lite areal, dvs. arealet av den ikke strukne bærer, å motta trykkfarve og et storre areal av substratet kan motta trykkfarve fra den strukne bærer.-Ved å variere strekket av bæreren kan forholdet mellom det areal av substratet som mottar trykkfarve'fra den strukne bærer, til det opprinnelige areal av bæreren som mottar trykkfarve, varieres. Selv om. det i noen tilfeller kan være fordelaktig å påfore trykksverten på substratet slik at avtrykket på substratet ikke er en jevnt forstorret reproduksjon av det avtrykk som opprinnelig påfores bæreren, hvilket kan oppnås f.eks. ved ujevn strekking av bæreren, er det vanligvis foretrukket at bæreren, som,trykkfarve påfores, strekkes jevnt i alle retninger slik at det på substratet påforte avtrykk i virkeligheten er en jevnt forstorret reproduksjon av det bilde eller avtrykk som til å begynne med ble påfort bæreren.

Det er fordelaktig hvis bæreren har form av et bånd eller en bane og den jevne.strekking av bæreren foretas ved .å strekke bæreren jevnt i to retninger, en langsgående og den annen på tvers, rettvinklet på hverandre og i båndets plan.

Fremgangsmåten er fortrinnsvis en' offset-trykkeprosess, idet bæreren mottar trykkfarve fra.et monsterverktoy og over-forer .trykkfarven, til substratet...

Fremgangsmåten kan som et alternativ være en direkte trykkeprosess, idet bæreren selv utgjor et monsterverktoy som mottar .trykkfarve direkte fra farvepåforingsorganer og over-forer trykkfarven direkte til substratet.

Videre skaffer oppfinnelsen'et trykkeapparat for påforing av trykkfarve'på et substrat, idet apparatet omfatter en bærer laget av et elastisk.materiale, organer for påforing av trykkfarve på en overflate av bæreren, organer for strekking av bæreren- etter at denne har mottatt trykkfarven for å oke arealet av nevnte overflate av bæreren, og organer for å bevirke kontakt mellom substratet og nevnte overflate av den strukne bærer for å overfore trykkfarve fra denne til substratet.

Apparatet kan enten være et offset- eller direkte trykkeapparat. Det foretrekkes imidlertid ■ 'at apparatet er et offset-apparat, hvor organene for påforing av trykkfarve omfatter et monsterverktoy og bæreren er innrettet for å motta .

trykkfarven fra verktbyet over et areal eller arealer bestemt

av monsterverktoyet og deretter overfore denne til substratet.

I dette tilfelle benyttes derfor bæreren som et mellomliggende

element for å motta et avtrykk fra monsterverktbyet og deretter overfore dette til substratet..

Verktbyet kan være i form av -en trykkesylinder eller

i form av en form eller plate' som kan være. plan eller delvis sylindrisk.-

Når det gjelder direkte trykking utgjor selve bæreren et monsterverktoy og er innrettet for å motta trykkfarve direkte fra organene for påforing av trykkfarve over et areal eller arealer bestemt av bæreren og deretter påfbre trykkfarven direkte på substratet. I'dette tilfelle kan organene for påforing av trykkfarve ganske enkelt bestå' f.eks. av en beholder med trykkfarve. og/eller organer for utporsjonering av trykkfarven slik at en. bestemt regulert mengde'■ påfores imiddelbart på bæreren.

Da bæreren er laget av elastisk materiale er.bruken av bæreren som selve monsterverktoyet spesielt anvendelig for fleksografiske trykkeprosesser, hvor vanligvis monsterverktoyet har en elastisk (vanligvis gummi) "monsterstereo".

De aktive områder eller trykkeoverflaten av monsterverktoyet (når det gjelder offset-trykk) eller av bæreren (når det gjelder direkte trykk) kan oppnås på mange.måter. Et hoydedifferensial kan f.eks. arrangeres i overflaten av verktbyet (bæreren) slik at arealene som ikke er påkrevet for overforing av trykkfarve til bæreren (substratet) i virkeligheten befinner seg unner resten. Trykkfarve påfort overflaten av verktbyet (bæreren) legges deretter på det "opphbyedé" avtrykk eller bilde. Dette er den type verktby som anvendes i konvensjonelle reliefftrykkemetoder, såsom boktrykk, fleksografi og dyptrykk.

Som et alternativ kan overflaten av monsterverktoyet være' sammenhengende, dvs. glatt og adskillelsen av trykkende og ikke-trykkende områder oppnås ved hjelp av kjemiske midler, slik at de ikke avbildende områder avstbter trykkfarven-..Dette

er den type verktby som anvendes i konvensjonelle planografiske trykkeprosesser som inkluderer litografi, "pantone" og kollotypi-prosesser.

Som en ytterligere mulighet kan en hbydeforskjell arrangeres i trykkeflaten hvorved de områder som skal trykkes

. blir. forsenket i denne, idet overflaten tilfores trykkfarve

og overskuddet fjernes fra flaten slik at trykkfarven trekkes fra fordypningene når den bringes' i 'kontakt med bæreren, i tilfellet av offset-trykk, eller med.substratet'når det gjelder.. direkte trykk. Dette er den type verktby som anvendes ved konvensjonell intaglio-prosess og benyttes ved fotogravyr og'rotogravyr.

Som enda en annen mulighet kan trykkeoverflaten inkludere en gjennomtrengelig membran som behandles slik at bare utvalgte områder vil tillate trykkfarven å passer'gjennom og 'således danner i virkeligheten en stensil. Dette er prin- sippet ved duktrykk, hvorav det mest velkjente eksempel er silketrykk.

I mange tilfeller vil omkostningene ved fremstilling av bæreren for direkte trykk av et gitt område på substratet være mindre enn omkqstningene., ved fremstilling av trykke-verktoyet som anvendes i'.en konvensjonell, direkte trykkeprosess. Mens således, ved konvensjonell direkte trykk, trykke.området . på verktoyet vil være det samme som eller sammenlignbart med arealet på substratet som. skal trykkes , er de"t ved trykke-, .prosessen og apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse trykke-området på den strukne bærer som må være av denne storrelse.

Folgelig, forutsatt at .det konvensjonelle monsterverktoy er laget av det samme materiale som bæreren i apparatet ifolge oppfinnelsen, vil der være en besparelse i materiale, hvilken besparelse vil bli oket hvis, som tilfellet'mange ganger er, det konvensjonelle verktby er laget av mer kostbart materiale, såsom metall.

Videre vil i mange tilfeller omkostningene ved fremstilling av monsterverktoyet for offset-trykk av et gitt område på substratet være mindre enn omkostningene ved fremstilling av verktoyet anvendt i en konvensjonell offset-prosess. Dette skyldes at mens 1 konvensjonelle offset-trykkeprosesser vil arealet av platen eller.formen være-det samme som eller sammenlignbart med arealet av substratet som skal trykkes^ i fremgangsmåten og apparatet i samsvar'med oppfinnelsen kan arealet av sylinderen, platen eller formen gjbres mindre i en grad som avhenger av i hvilken grad bæreren strekkes. I noen tilfeller, og særlig når trykking, av meget store substrater er påkrevet, vil det selvsagt være mulig å anvende - foreliggende monsterverktoy og tilsvarende oke graden av strekking av og/eller oke dimensjonene av bæreren.

Av ovenstående vil det være klart at monsterverktoyet som anvendes for å påfbre trykkfarve på bæreren ved en offset-prosess kan ha i det vesentlige konvensjonell form. Da verktoyet imidlertid vil være mindre enn dets konvensjonelle mot-stykke, kan det være nodvendig å foreta visse modifikasjoner for å oppnå sammenlignbar- trykkekvalitet på substratet. Det vil f.eks. vanligvis være nodvendig å arrangere det slik at verktoyet avsetter tykkere filmer av trykksverte 'på bæreren for å sikre at en tilstrekkelig mengde trykkfarve påfores substratet til tross for verktoyets reduserte areal... Dette

kan medfore en viss forandring av selve verktbyet slik at det kan gi tykkere film eller hinner til bæreren og/eller til den måte trykkfarven påfores verktbyet, slik at tykkere hinner tilfores de aktive områder av verktbyet..

Ikke desto mindre vil selve verktbyet og de organer-

som anvendes for påforing av' trykkfarven på monsterverktoyet være prinsipielt av konvensjonell form og organene for påforing av trykkfarve kan f.eks. inkludere en beholder for trykkfarve og/eller organer for porsjonering av trykkfarven slik at en regulert mengde tilfores verktbyet.

I tilfellet av direkte trykk vil det også vanligvis være nodvendig å arrangere det slik at organene for' påforing.

av trykkfarve avsetter hinner av trykkfarve på bæreren som er tykkere enn .de hinner som er nbdvend.ige på et verktby av konvensjonell konstruksjon, slik at en passende mengde trykkfarve påfores substratet. Dette kan medfore forandring av

den måte hvorpå trykkfarven påfores bæreren, men organene for påforing av trykkfarve vil igjen være prinsipielt av konvensjonell form.

Bæreren kan være laget av et hvilket som.helst

elastisk eller•ettergivende materiale. F.eks. kan. båndet

være laget av et elasto.mert materiale, fortrinnsvis naturlig eller syntetisk gummi, som har den ribdvendige elastisitet og er ugjennomtrengelig'for trykkfarve. F.eks. kan anvendes ren gummi-vulkanisert lateks som kan ha et forsterkende fyll-

.stoff, f.éks. av kjbnrbk.

Selv om bæreren, i' tilfellet av direkte eller offset-trykk,.kan være i form av et ark, er det fordelaktig hvis bæreren er i form av et.endelbst bånd, fortrinnsvis montert på ruller eller valser. I dette tilfelle -kan der være anordnet organer for inngrep med bånd.ets kantpartier - og organer for ■

slik foring av 'inngrepsorganene- at båndet strekkes i tverr-retning etterhvert som det beveger fra de trykkfarvepåfbrende organer til overfbringsorganene. Videre kan der være anordnet

organer for slik bevegelse av de inngripende.organer at båndet strekkes i lengderetningen.

Selv' om der kan være flatekontakt mellom substratet

og bæreren er det fordelaktig for lettere å unngå tilsmussing eller forvrengning av avtrykket på substratet hvis der er anordnet organer for å gi linjekontakt mellom substratet og' bæreren. I dette tilfelle kan tilsmussing elimineres.hvis bæreren og substratet er slik anordnet at i deres kontaktlinje er den relative hastighet' melom dem lik null. Videre kan forvrengning av avtrykket på'substratet unngås hvis forings-or.ganene er slik anordnet at bredden av båndet umiddelbart f oran ''. og etter (i forhold til bevegelsesretningen av båndet) den linje hvor båndet får kontakt med -substratet er den samme, -,

og organene for,bevegelse av inngrepsorganene er slik innrettet at umiddelbart foran og etter nevnte linje er båndets hastighet den samme.

Hvis det, som det vanligvis er tilfellet, er onskelig å sikre at båndet er jevnt strukket i den nevnte stilling hvor båndet kontakter substratet,. må foringsorganene og organene for bevegelse av inngrepsorganene være slik innrettet at den samlede strekking i lengderetningen av båndet er lik den totale strekking i tverretningen av båndet umiddelbart ovenfor den nevnte, stilling.

Det er fordelaktig hvis inngrepsanordningen omfatter

et antall inngrepselementer festet til hver kant av båndet og foringsorganene omfatter kontinuerlige foringsspor, ett for

.hver kant av båndet, idet inngrepselementene langs hver kant

av båndet er slik i inngrep med og bevegelige langs sitt respektive spor at formen av kanten av båndet bestemmes av konturene av sporet.

I dette tilfelle kan organene for bevegelse aV inngrepselementene anordnet langs hver kant av båndet med. fordel omfatte et par dreibare, langstrakte, f.eks. sylindriske elementer (f.eks. skruen i en snekketr.ansportor) , det ene anordnet foran og det anne.t etter nevnte -stilling, idet hvert element har et omkretsspor eller en omkretsgjenge som strekker seg skrueformet omkring dets akse og langs dets lengde for inngrep med inngrepselementené, slik at ved dreining av elementet omkring' dets akse beveges inngrepselementené langs deres tilhør-

ende spor, idet sporene langs hver kant av båndet er slik inn-brettet at de divergerer fra hverandre på oppstromssiden av den stilling hvor båndet kontakter substratet', idet stigningen for . sporet i eller gjengen på hvert langstrakt element er slik innrettet at den tiltar fra én ende av elementet til den annen og stigningen av sporet eller gjengen på oppstromselementet av et par elementer tiltar'i bevegelsesretningen for inngrepselementené, og stigningen av sporet eller gjengen på nedstromssiden av nevnte par avtar i bevegelsesretningen for inngrepselementené, idet den totale stigningsvariasjon- for de to elementer er den samme.

Hvis bæreren ér i form av et ark kan organene for påforing av trykkfarve på. bæreren omfatte, for offset-trykk, et plant eller sylindrisk monsterverktoy, eller-i tilfellet av direkte trykk, en. plan plate eller én eller-flere valser og

organer, f.eks. en plan-plate , for understøttelse av bæreren

mens trykkfarve påfores denne ved. hjelp av monsterverktoyet ~ "..

eller valsen. Også i dette .tilfelle kan organene for å bevirke kontakt mellom bæreren og substratet omfatte organer for å

bringe substratet til f ro.nt-mot-f ront forhold med det strukne ark og organer for, f. eks. en plan' plate eller valse, for å

presse substratet og det strukne ark.mot hverandre.

Hvis bæreren er i form av et endelost bånd- montert på ruller, er det fordelaktig at organene for påforing av trykk-

farve på bæreren er anordnet nær en av rullene, som i det folgende vil bli betegnet som den forste rulle, og organene for å bevirke kontakt mellom.substratet og bæreren er anordnet nær en annen rulle, som i det folg.ende skal betegnes den annen rulle

I dette tilfelle kan organene for påforing av trykk-

farve på bæreren omfatte, for of f set-trykk, et dreiba-rt.

sylindrisk monsterverktoy eller, i tilfellet av direkte trykk, en ytterligere rulle som kontakter båndet når dette passerer over den forste rulle. På denne.måte virker den forste rulle

for pressing av båndet mot monsterverktoyet eller den'ytter-

ligere rulle.

Igjen i' dette tilfelle kan organene for å bevirke kontakt mellom bæreren og substratet omfatte en ytterligere rulle anordnet ved siden av den annen rulle, slik at når substratet passerer over den ytterligere rulle er det i kon-

takt med. og utover trykk på bæreren når denne går over den annen rulle. Denne anordning' gjor det uten videre mulig å.

oppnå at kontaktområdet mellom bæreren og substratet blir en linjekontakt.

Hvis bæreren er i form av et plant ark vil substratet vanligvis bli matet til trykkeposisjonen i form av enkelte ark, mens hvis bæreren er i form av et endelost bånd kan substratet bli matet-til trykkeposisjonen i form, av adskilte

ark eller konsinuerlig som en bane fra en spole. En annen mulighet er å begynne med en spole med materiale som skjæres til ark umiddelbart for trykkingen.

Ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan der anvendes en hvilken som helst trykkfarve som lar seg, overfore fra bæreren._ til substratet og typen av trykkfarve som anvendes vil avhenge i hoy grad av den type trykkeprosess som benyttes. For fremgangsmåter såsom boktrykk .eller litografi kan f.eks. trykkfarven' være laget av en ferniss som' består av torkende oljer og harpikser som anvendes som en bærer for det- onsked.e pigment - som f.eks. kan være et farvestoff. I dette tilfelle stivner trykkfarven hovedsakelig ved kjemisk herdning, f.eks. ved oksydering. For fleksografisk trykking kan trykkfarven omfatte en opplosning eller suspensjon, f.eks. en shellakkferniss som

en bærer for pigmentet. I dette tilfelle oppnås stivningen

ved fordampning av opplo.sningsmiddelet. Trykkfarve anvendt

for fotogravyr'er lik den som benyttes for fleksografi og lages ved. opplosning eller suspensjon av'en harpiks eller blanding

av harpikser i et opplosningsmiddel som omfatter pigmentet.

Denne trykkfarve. stivner ved. fordampning. Sammenlignet med boktrykk og litografisk trykkfarve,-vil torkingen av fleksografisk og fotogravyr-trykkfarve være relativt hurtig og fordampning kan forsinkes hvis nodvendig ved. å anvende et opplosningsmiddel som er mindre flyktig ved arbeidstemperatur.-Vanligvis vil trykkfarven være i en tilstand, når

den når trykkeposisjonen for å sikre at trykkfarven blir til-

fredsstillende overfort fra bæreren til substratet. Hvis•

det imidlertid anvendes trykkfarve som omfatter termoplastiske harpikser, er der fare for at trykkfarven på bæreren vil være fast når den bringes til kontakt med substratet. Dette'kan avhjelpes nar organene for å bevirke kontakt mellom bæreren og substratet omfatter nevnte andre og ytterligere ruller,,

ved å anordne en innretning for oppvarmning av den andre

og/eller ytterligere■ruller. Hvis således trykkfarven påfores

. fra en opplosning eller suspensjon eller i smeltet tilstand

på bæreren og den stivner' for den når trykkeposis jonen, vil'

de oppvarmede ruller virke for å mykne trykkfarven slik at den, korrekt kan overfores fra bæreren til substratet.

Hvis trykking i to eller flere farver er påkrevet

kan dette gjbres ved. å anvende et enkelt apparat i samsvar med oppfinnelsen og forandre verktoyet i tilfellet av offset-trykk,

eller bæreren ved direkte trykk, hver gang en ny farve er n6dvendig. Som et alternativ kan trykking i to eller flere farver oppnås ved å trykke én fårve på substratet under an-vendelse av et apparat ifolge oppfinnelsen og deretter fore substratet til et annet apparat.for å motta en annen farve,

osv»Bruken av to eller flere apparater i samsvar med oppfinnelsen på denne måte er særlig egnet når substratet mates til trykkerposisjonen i form av en bane fra en spole. I dette

tilfelle kan substratet etter å ha mottatt trykkfarve av en forste farve fra det forste apparat fores til det annet apparat hvor det mottar trykkfarve av en annen farve osv. , slik at prosessen er kontinuerlig.

Det er imidlertid foretrukket, hvis man trykker i to eller flere farver, at hvert av to eller flere monsterverktoy (i tilfellet av offset-trykk) eller hver av to eller flere

valser,i tilfellet av direkte trykk, er anordnet for påforing

av trykkfarve av en respektiv farve på bæreren når denne' går over den nevnte forste rulle. Verktoyene eller valsene for påforing av trykkfarve kan f.eks. være adskilt fra hverandre i retning av bevegelsen av bæreren.

Fremgangsmåten og appratet ifolge'oppfinnelsen kan anvendes for å trykke nesten en hvilken som helst type substrat, men er særlig beregnet for trykk av tapeter, tekstiler, gulvbelegg og tepper hvor, fordi arealet som skal trykkes er forholdsvis stort, det konvensjonelle monsterverktoy er kostbart, og hvor hovedmålet er å skaffe attraktive og farverike'monstre.snarere enn noyaktig avbildning av de trykte områder, og også for trykking av overforingspapir som nå anvendes i rulle- og arkform for trykking av tekstiler, veggbelegg osv.

Et trykkeapparat konstruert ifolge oppfinnelsen og en fremgangsmåte for trykking utfort i overensstemmelse med oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det folgende som et rent eksempel under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et., rent skjematisk sideriss av en del av trykkeapparatet, fig. la er en forstorret detalj av apparatet, fig. 2 er et planriss, sett ovenfra, av apparatet, fig. 3 er et sideriss av en .del av. apparatet i storre målestokk enn fig..1 og 2 og' fig.<1>+ viser delvis i snitt en del av apparatet i storre målestokk enn fig. 3.

Med henvisning til tegningene vil det fremgå at trykkeapparatet omfatter tre dreibare, sylindriske monsterverktoy 1, som enkeltvis påfores trykkfarve-, f. eks. som vist på. fig. la., ved delvis neddykking av to valser 2 og 3 i et bad. h av trykkfarve. Hvert bad inneholder trykkfarve av avvikende kulor fra trykkf arvene' i de andre to bad..

En endelos bane eller et bånd. laget av elastisk materiale er montert på to valser 6 og 7. Valsen 7 er anordnet nær monsterverktoyet 1, mens valsen 6 er anordnet nær en valse 8 rundt hvilken kan fores et substrat 9?f.eks. av papir.

Substratet. 9 kan være i form av et kontinuerlig bånd eller strimmel som mates til'valsen 8 fra en spole (ikke. vist) eller substratet kan mates frem til valsen 8 i form av adskilte ark, hvilke ark f.eks. kan være dannet ved å starte med en •spole av materiale som skjæres til arkform umiddelbart for det mates til valsen 8.

Et antall inngrepselemente.r 10 er anordnet langs

■lengden av og er festet til hver kant av båndet Inngrepselementené på hver side av båndet er i inngrep med og bevegelig glidende langs et respektive sammenhengende foringsspor 11 an-

• bragt i et vertikalt plan. Fbrings.sporene 11 har ovre deler

som griper inn med elementene 10 festet til den byre. gren X

av båndet, idet dé ovre deler divergerer i bevegelsesretningen av båndet 5 (dvs. i retning, av pilen A på fig. 2). Forings-sporene' 11 har også nedre deler som har inngrep med elementene 10 festet til den nedre gren Y av båndet 5»idet de nedre deler konvergerer i båndets bevegelsesretning.

Inngrepselementené 10 på hver side av båndet beveges ved hjelp av to par dreibare tr<å>ns<p>ortsnekker'12, ett par for hver kant av båndet, idet snekke skruenes akser er horisontale. Hver skruetransportør 12 dreies ved hjelp av drivorganer 13, f.eks. en motor,-og er i. form av en langstrakt sylinder montert i lagre 1<*>+ og har et spor 15 på sin omkrets som' strekker seg skruelinjeformet rundt aksen over sylinderens.lengde. Som

•et alternativ kan sporet være erstattet av en gjenge eller ribbe. Transportskruene i hvert par er anordnet over hverandre, idet den ene har inngrep med inngrepselementené som lbper langs-den ovre gren X av båndet og den annen langs den nedre gren Y

av båndet. Stigningen på hver transportskrue varierer over dens lengde, idet den samlede stigningsvariasjon for hver skrue er den samme. Stigningen for hver ovre skrue oker i retning av båndets bevegelse mens stigningen på den nedre transportskrue avtar i båndets bevegelsesretning.

De divergerende og konvergerende deler av forings-sporene 11 er hver for seg rette.og skruene 1'2 er hver anordnet med sine akser parallelle med den divergerende eller konvergerende del av fbringssporet som de_ligger-nær inntil.

Videre er lengdene av disse deler og deres divergerende eller konvergerende vinkler de samme, og de ovre og nedre deler på

hver side av båndene 5 befinner seg vertikalt under hverandre.

I en sideretnihg foregår således strekkingen i den ovre gren X av båndet 5 nbyaktig tilsvarende i form til den sammentrekning som finner sted i den nedre.gren Y av båndet. Bruken av lignende transportskruer 12 oppe og nede sikrer samsvar mellom

strekkingen og sammentrekningen av båndet 5 i lengderetningen når transportskruene dreies med samme hastighet.

Inngrepselementené' 10- er vist mer detaljert på fig. Det vil her fremgå at hvert element omfatter en plate med L-formet tverrsnitt, idet et ben av L-formen er- festet (permanent f.eks. ved klinking som vist eller losbart) til et bye 16 anordnet tett inntil kanten av båndet Det

annet ben av L-formen strekker seg mellom<p>g er fort av to

.fbringsskinner 17 som danner fbringssporet 11. Hvert element

10 er forsynt med stbttehjul 18 som loper på skinnene 17' og

gir jevnt lopende bevegelse av elementene 10.. For å hindre at hjulene 18 kommer utenfor skinnene 17.har .det nevnte annet ben av platen en tverrgående stift 19 som har kontakt med den-.side av skinnene 1.7 som er fjernt fra hjulene 18.

Som vist på fig. k er hvert element 10. forsynt med.

en fbringsstolpe 20 som griper inn i sporet 15 i en tilsvarende skruetransportbr 12.

Båndet 5 kan være av et hvilket som helst egnet, elastisk materiale. Således kan'båndet 5 være' gummi, f.eks. ren gummivulkanisert lateks som kan ha et forsterkende fyllstoff, f.eks. av kjbnrbk. Båndets 5 kantpartier "kan hvis bnsket være armert med et forsterkende tekstilmateriale.

Under drift dreies valsene 2,3 med slike hastigheter og i slike retninger at det på hvert monsterverktoy 1 påfores en film av trykkfarve med en på forhånd fastlagt tykkelse og derfra til båndet 5.

Når båndet 5 går- i pilens. A retning, trekkes det i yverretningen takket være inngrepselementené 10 som beveger seg i fbringssporene 11, og i lengderetningen takket være forandringen i stigning for transportskruene 12 langs deres lengde.

Strekkingen i lengderetningen, av båndet 5 vil avhenge av variasjonene av stigningen for- skruene 12 og strekkingen i tverretningen avhenger av divergeringsgrad.en for forings-sporene 11. Variasjonen i. stigning for skruene 12 velges -i forhold til divergeringen av sporene 11, slik at den samlede strekking i lengderetningen av båndet 5 er lik den samlede tverrgående"strekking av båndet 5 i det byebllkk båndet 5 kommer til kontakt med valsen 6. Derfor strekkes båndet

jevnt i alle retninger på.dette trinn.

Som■forklart ovenfor vil operasjonen bli reversert etter passering over valsen 6, slik at strekking av båindet avtar progressivt når dette nærmer seg trykkfarve-enheten.

'Når båndet passerer over valsen .6 kontakter dette substratet 9 som passerer over' -valsen 8.. Da båndet 5 er jevnt

■ strukket,, vil det folgelig påfore trykkfarven jevnt på sub-stråtet 9.

Det ovenfor beskrevne apparat,.med henvisning til tegningene, er et of f se t.-.trykké-apparat fordi båndet 5 anvendes som en mellomliggende trykkeduk for å motta et avtrykk fra monsterverktoyet 1 og deretter overfore dette til substratet 9« Som et alternativ kan båndet'5 anvendes som selve monsterverktoyet, slik at apparatet er et apparat for direkte trykk.

I dette tilfelle er monsterverktoyene 1 ikke påkrevet, og hvert, kan f.eks. erstattes av en ytterligere trykkfarvevalse i kontakt med farvevalsene 3.■

Det ovenfor beskrevne apparat kan forandres på en rekke forskjellige måter. Således-kan f.eks. anvendes ett,

to eller fire eller flere verktoy, avhengig av antallet av farver som skal trykkes.

Det vil være klart at den måte på hvilken.elementene

10 er festet til kanten av båndet kan' varieres. F.eks. kunne

hvert element 10 være utformet som en hake som er fort gjen-nom og-festet til- (permanent eller losbart) et oye 16 eller som en klemme for å gripe permanent eller losbart kantpartiet av båndet ved inngrep med dets ovre og nedre overflater.

Det er som et alternativ mulig å erstatte stiften 19

med ytterligere stottehjul i likhet med hjulene 18.

Hvis hver transportskrue 12 ble utformet med en skruegjenge eller ribbe, kunne hvert element 10 som et alternativ være forsynt med. en egnet foring eller sko som kunne gli på gjengen.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved trykking,karakterisertved at trykkfarge påføres en bærer laget av elastisk materiale, at den med trykkfarge forsynte bærer strekkes for å øke dens areal og at det frembringes kontakt mellom overflaten av den strukne bærer, som er påført trykkfarge, pg et substrat, slik at farge fra den. strukne bærer påføres substratet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at. trykkfargen påføres jevnt på bæreren og den nevnte.overflate av bæreren strekkes deretter jevnt i alle retninger.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at bæreren har form av et bånd eller en bane og den jevne strekking av bæreren bevirkes ved å strekke den likt i to retninger, en langsgående og den annen, på tvers,rettvinklet på huerandre og i båndets plan.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3,karakterisert vedat substratet har form av separate ark eller ai sammenhengende bane.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4,karakterisert vedat substratet er papir, plast eller tekstilmateriale. ern/j an ijy må te ifølge et av kravene 1-5, .karakterisert vedat den er en of fsettrykkeprosess, idet bæreren mottar trykkfarge fra. et mønsterverktøy qg overfører fargen. til.substratet.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5,karakterisert vedat den er en direkte trykkeprosess, idet bæreren selv danner mønster verktøy et som mottar farge direkte fra en fargepåføringsinnretning og overfører fargen direkte til substratet.

8. Trykkeapparat for påføring av en trykkfarge på et substrat,karakterisert veden bærer, laget av et elastisk materiale, organer for påføring av dekkf arge på en overflate av bæreren, organer for strekking av bæreren etter at denne har mottatt trykkfargen for å øke arealet av nevnte overflate av bæreren, og organer for å bevirke kontakt mellom substratet og nevnte overflate av den strukne bærer for overfør-ing av trykkfarge fra den strukne bærer til substratet.

9. Apparat ifølge krav 8,karakterisert vedat bæreren har form av en endeløs bane. eller et bånd..

10. Apparat ifølge krav.9,karakterisert vedat bæreren er montert på valser.

11. Apparat ifølge et av kravene 8 10,karakterisert vedat der er anordnet organer for å skaffe linjekontakt mellom substratet og bæreren.

12. Apparat ifølge et av kravene 9 -.11,karakterisert vedat der er, anordnet organer for inngrep med båndets kantpartier og en innretning for føring av inngrepsorganene på en slik måte at båndet strekkes i tverretningen etter hvert som de beveges fra fargepåføringsorganene til overføringsorgan-ene .

13., Apparat ifølge krav 11,karakterisert veden innretning for å bevege inngrepsorganene slik at båndet strek-'kes i lengderetningen..

14. Apparat ifølge krav 13 og avhengig av krav 11, a r a k t e r i se r t ved at føringsorganene er slik innrettet at bredden av båndet umiddelbart på oppstrømssiden og nedstrøms-, siden sett i båndets bevegelsesretning av den posisjon hvor båndet får kontakt med' substratet, er den samme og. innretningen for å bevege inngrepsorganene er slik innrettet at umiddelbart på oppstrømssiden og nedstrørnssiden av nevnte posisjon er båndets hastighet den samme.

15. Apparat ifølge et av kravene 12 14,karakterisert vedat inngrepsorganene omfatter et antall inngrepselementer festet i hver kant av båndet og føringsorganene omfatter kontinuerlige føringsspor, et for hver. kant av båndet, idet inngrepselementené langs hver kant av båndet er slik i inngrep med og bevegelige langs' sitt respektive spor at kanten av båndet bestemmes av sporets form.

16. Apparat ifølge krav/15,karakterisert vedat innretningen for bevegelse av inngrepselementené anordnet langs hver kant av båndet omfatter et par dreibare, langstrakte elementer, det ene anordnet på oppstrømssiden og det annet på nedstrømssiden av den posisjon hvor bæreren kontakter substratet, idet hvert element har et omkrets spor eller en omkretsgjenge som strekker seg skruelinjef ormet rundt .dets akse- og langs dets lengde for inngrep-med inngrepselementené, slik at' ved dreining av elementet orn dets akse beveges inngrepselementené langs deres tilhørende spor, idet sporene langs hver kant av båndet er anordnet for divergering på oppstrømssiden av den posisjon hvor båndet kontakter substratet, idet stigningen for sporet i eller gjengen på hvert langstrakt element er anordnet for å øke fra den ene ende av elementet til den annen og . stigningen av sporet eller gjengen på elementet på oppstrømssiden av et par av elementene øker i bevegelsesretningen for inngrepselementené og stigningen av sporet eller gjengen på elementet på nedstrøms--siden av paret - avtar i bevegelsesretningen for inngrepselementené, idet den samlede stighingsvariasjon for de to elementer er den samme 17. Apparat ifølge krav 10 eller et av kravene 11 16 i avhengighet av krav 10,karakterisert vedat innretningen for påføring av trykkfarge på bæreren er anordnet nær en av valsene og innretningen for-å bevirke kontakt mellom substratet og bærer.en er anordnet nær en annen av valsene.

18. Apparat ifølge krav 17,karakterisert vedat innretningen for å bringe substratet til kontakt med bæreren omfatter en ytterligere valse anordnet nær inntil nevnte annen valse slik at når substratet passerer over den ytterligere valse, er det i kontakt med og påfører trykk på bæreren når.denne går □ver nevnte annen-valse.

19. Apparat ifølge krav IB, 'karakterisert veden innretning for oppvarming av nevnte annen og/eIler ytterligere val ser .

20. Apparat ifølge et av kravene 8 19, k a r a k t e r i. s e r t ved. at bæreren er laget av et elastomert materiale.

21. Apparat ifølge' krav 20,karakterisert vedat materialet er naturlig eller syntetisk gummi.

22. Apparat ifølge krav 21,karakterisert vedat materialet er ren gummivulkanisert latex..

23. Apparat ifølge krav 22,karakterisert vedat latexen har et forsterkende fyllstoff.

24. Apparat ifølge et av kravene 8 - 23,karakterisert vedat apparatet er et of fsettrykkapparat, idet innretningen for påføring av trykkfarge omfatter et mønsterverktøy o.g bæreren er anordnet for å motta trykkfarge fra verktøyet.

25. Apparat ifølge krav 24 og'avhengig av krav 17 eller 18,karakterisert vedat mønsterverktøyet er innrettet for kontakt med båndet når dette passerer overnevnte ene valse.

26. Apparat ifølge krav 25,karakterisert vedat det-er innrettet for påføring av to eller flere trykkfarger på substratet, idet et eller flere ytterligere mønsterverktøy er anordnet for kontakt med båndet når dette går over nevnte ene valse, idet hvert mønsterverktøy er.innrettet f or påføring av trykkfarge av en respektive kulør påbåndet.

27. Apparat ifølge krav 26,karakterisert vedat mønster verktøyene er adskilt fra hverandre i båndets bevegelsesretning.

28. Apparat ifølge et av kravene 8 23, ka r a k t e r i s e r t ved at apparatet er et, direktetry kkapp arat, idet selve bæreren utgjør et mønsterverktøy og er innrettet for å motta trykkfarge . direkte f r a organene for påføring av trykkfarge..

29. Apparat ifølge krav 28 avhengig av krav 17 eller 18,karakterisert vedat organene for påføring av trykkfarge på bæreren omfatter en ytterligere valse som kontakter båndet når dette går over nevnte ene valse.

3 0. Apparat ifølge k r a v. 2 9,karakterisert vedat apparatet er anordnet for å påføre to eller flere farger på substratet, idet en eller flere ytterligere valser, er anordnet for kontakt med båndet når dette går over nevnte ene valse, og idet hver fargepåføringsvalse er.anordnet for påføring av farge av en bestemt kulør på båndet.

31. Apparat ifølge krav 3G,karakterisert vedat fargepåføringsvals.ene er .adskilt fra hverandre i båndets bevegelsesretning.