NO754204L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for temporær stabilisering av et lasteskip under lasting og lossing, og innretning for utførelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for temporær stabilisering av et lasteskip under lasting og lossing av tung last ved hjelp av løfteutstyr ombordii-skipet, for eksempel en kran. En lignende fremgangsmåte er kjent.

Når store enheter, så som lokomotiver, reaktor-beholdere, mindre båter etc. skal transporteres sjøveien ved hjelp av lasteskip bør lasteskipet ikke være for stort for ikke å gjøre mengdene av uutnyttet plass for stor. Dersom slik last skal tas fra kai og plasseres ombord eller skal losses, oppstår det store problemer med hensyn til skipets stabilitet. Skipet vil under den belastning det utsettes for kunne kantre, en risi-ko som øker dersom den løftede last begynner å svinge under en eller annen påvirkning.

Denne faren kan reduseres noe ved åhbenytte et skip som er for stort. Et slikt skip vil ha en bedre stabilitet som følge av større bredde, det vil si en større vannivåflåte.

En ulempe ved dette er imidlertid at transporten vil bli dyrere.

Det har allerede vært foreslått å unngå den foran nevnte fare ved å plassere ballast på den ene siden, idet denne ballast da skal gi et motmoment for det kantringsmoment som skipet utsettes for når lasten henger i løfteutstyret. Med en slik fremgangsmåte er man imidlertid ikke sikker. Det skyldes at når lasten løftes opp fra kaien foreligger det en fare for at lasten kan komme i svingninger, slik at eventuelt begge momenter kan samvirke og bringe skipet til kantring.

Det har også vært foreslått å forbinde skipet med kaien ved hjelp av egnede anordninger. Dette er ikke tilfredsstil-lende fordi det er ønskelig at skipet skal kunne utføre frie be-vegelser i forhold til kaien da man jo under løftingen får endrin-ger i skipets stilling i forhold til kaien.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fore-slå en løsning på det foran diskuterte problem, og ifølge oppfinnelsen foreslås det at skipets vannlinje økes i den retning hvor' innstabiliteten kan forventes. Sett i tverrsnitt betyr dette at den neddykkende kile blir større enn den oppdykkende.

Denne øking av vannlinjen kan virkeliggjøres på en enkel måte ved å montere et oppdriftslegeme på skipets ene side, hvilket oppdriftslegeme strekker over vannivået og er fast forbundet med skipet. Oppdriftslegemet vil by på motstand mot ytterligere neddykking. Slike oppdriftslegemer kan naturligvis monteres der hvor man anser det for nødvendig.

Da det vanligvis ikke er noen plass for montering av en ekstra flottør mellom skipet og kaien eller et annet sted hvor lasten skal tas opp eller avsettes, foreslås det i-følge oppfinnelsen at oppdriftslegemet monteres på den siden som vender fra kaien, og at oppdriftslegemet forsynes med ballast. Ballastmengden kan tilpasses forholdene for oppnåelse av de ønskede momenter. Når det ballastede legeme løftes som følge av at lasten henger på skipets andre side, vil legemets vekt utøve et- motmoment som blir svakere og snur retning i forhold når legemet skyves lengre ned i vannet hvis lasten kommer nærmere. Det kan være fordelaktig å ballaste legemet slik at henholdsvis oppdriften og vekten til legemet + ballasten er praktisk talt lik hverandre før lasting eller lossing finner sted. Det legeme som øker vannivået vil da nøytralt i forhold til skipsskroget, men vil gi et motmoment i den ene dreieret-ning såvel som i den andre så snart det foreligger en tendens til kantring. Denne situasjonen kan oppnås på en enkel måte ved for eksempel å utforme legemet som et hult legeme og fylle det med vann opp til dets egen vannlinje slik at vannet på innsiden og utsiden praktisk talt har samme høyde. Dette kan gjøres med skipet i sann vertikal stilling eller med en forutbestemt skrå-stilling, alt avhengig av forholdene.

Legemet kan ha mange utforminger. Det kan bestå av belagt skumplastmateriale eller det kan være et hult legeme. Det kan monteres på en horisontal arm, hvis ene ende er forbundet med en koblingsanordning ved skipssiden, idet legemet da har en bæreanordning som er hengselforbundet med legemet og går skrått oppover, med den andre enden regulerbart montert på skipssiden, for eksempel i overgangen mellom dekk og skipsside. Lege met kan også være et legeme som er montert på skroget ved hjelp av faste hengsler, idet legemet da er ute av drift i oppoversvinget stilling og kan svinges ned til en driftsstilling og låses i denne stilling..Det er også mulig å bruke et legeme som kan skyves i skipets tverretning, hvilket legeme da vanligvis ikke rager utenfor skipsskroget og etter behov kan skyves i den ene eller andre retning.

Ved hengselforbindelser eller ved forbindelser ved hjelp av en horisontal arm og en skrått oppoverrettet anord-ning, så som for eksempel et stag, vil det være mulig og også ønskelig å kunne regulere vinkelen i forhold til skipsskroget for derved å kunne gi legemet riktig stilling i vannet ved en bestemt krengning. Ved å bruke koblingsanordninger anordnet i ulike høyder for montering av legemet, kan regulering av laste-stillingen muliggjøres. Por regulering i vertikal retning kan man naturligvis benytte andre anordninger.'

Med oppfinnelsen oppnår man at skipet ved normal navigering kan være et lite skip som er godt tilpasset den last-størrelse som skal transporteres, samtidig som man under lasting og lossing på en enkel måte og uten å øke avstanden til kaien kan overføre lasten mens skipet da har en stabilitet som svarer til et meget stort skip.

Det skal her bemerkes at det er kjent å arbeide med flere skrog eller flottører montert på tverrgående stenger for øking av skipets stabilitet. Imidlertid er da disse anordninger permanent tilstede, altså også under navigeringen eller skipets fart.

Med oppfinnelsen oppnår man at skipet under navigering eller fart er et vanlig skip og bare under lasting og lossing øker sin stabilitet ved hjelp av flottører som kan monteres, eller kan være tilstede ombord i skipet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene hvor

figur 1 viser et skjematisk tverrsnitt av et skip,

figur 2 viser et utførelseseksempel i større måle-stokk, og

figurene 3 og 4 viser andre utførelseseksempler.

Figur 1 viser selve det prinsipp som ligger til grunn for oppfinnelsen. Et skipsskrog er betegnæt med 1. Vannfla- ten er betegnet med 2 og den vannlinje som foreligger ved kantring - noe overdrevet - er vist med J>, idet man tenker seg skipet kantret i retning med urviseren. Den kile som er oppdukkende er betegnet med 4 og den kile som er neddykkende er betegnet med 5. Ved den viste krengning vil oppdriftspunktet 6 forskyves til 6' .

Ifølge oppfinnelsen er et legeme 8 med oppdrift montert på skipssiden ved hjelp av en arm 9 som er hengselt ved 10. Videre er legemet opphengt i et stag 11.

I den antatte krengningssituasjon vil legemet ha en neddykkende kile 12. Kilene 5 og 12 vil bevirke at oppdriftspunktet flyttes til 6<11>, hvilket medfører en større stabilitet.

Figur 2 viser et skrog 14 som er vist i en situa-sjon hvor det har en lett krengning mot venstre. En flottør 15

er forbundet med skroget på samme måte som i figur 1 og består av et hullegeme. Dette legeme er ved hjelp av en stiv arm sving-bart montert på skroget 14 ved hengselforbindelsen 17. Et stag l8 er hengselforbundet med skroget ved 19. Hengselforbindelsen ved 19 er slik at staglengden kan endres slik at flottøren 15

kan gis en riktig stilling i forhold til vannlinjen.

Ved større dypgående kan man oppnå det samme ved

å flytte armen 16 som antydet med de mulige hengselpunkter 17'

og 17' ' .

Flottøren 15 er delvis fyllt med vann 21. Den ballast nøytraliserer største delen av oppdriften.

Dersom det virker krefter på skipet som forsøker

å bevege skipet med urviseren så vil flottøren 15 synke dypere i vannet og man får den stabiliseringsvirkning som er vist i figur 1. Virker det krefter på skipet som forsøker å krenge det mot venstre så vil flottøren løftes ut av vannet og vannballasten vil da begynne å tøirke som en vekt som henger i en lang arm, og vil derved gi et motmoment. Figur 3 viser en litt annen utførelse i form av en flottør 22. Flottøren er ved 23 hengselforbundet med skipssiden og kan svinges opp til en inoperativ stilling 22', vist med strek-punkterte linjer. Staget 24 kan utføres på samme måte som i figur 2, men kan også eksempelvis være montert på en glidekonstruksjon 25. Figur 4 viser en utførelse hvor skroget i vannlin jen har et tverrgående rør 26 hvori det er anordnet en flottør 27- Flottøren kan beveges i tverretningen og kan således skyves ut og fastgjøres i stilling på den ene eller andre skipssiden. På denne måten kan flottøren benyttes til å utøve et moment på skroget.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for temporær stabilisering av et lasteskip under lasting og lossing av tung last ved hjelp av skipets løfteutstyr, karakterisert ved at vannlinjen økes i den retning hvori instabiliteten kan forventes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vannlinjen økes ved at et legeme med oppdrift monteres på skipets ene side, hvilket legeme strekker seg over vannivået og er fast forbundet med skipet.

3- Fremgangsmåte ijfølge krav 2, karakterisert ved at legemet monteres på den side som vender fra kaien, og at legemet forsynes med ballast.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at legemet forsynes med ballast på en slik måte at før- lasting og lossing vil henholdsvis oppdrift og vekt av legemet + ballast Være praktisk talt lik hverandre.

5- Skip forsynt med anordninger for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, 2, 3 og 4.

6. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, særlig for et skip ifølge krav 5, karakterisert ved at innretning innbefatter et legeme med oppdrift, hvilket legeme kan anordnes i nærheten' av skipsskroget og i denne stilling kan for.bindes fast med skipsskroget.

7' Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at legemet er fast forbundet med en praktisk talt horisontal arm, hvis frie ende er montert tiil et koblings-organ anordnet på skipssiden, idet legemet har en støtteanordning.. som er hengselforbundet med legemet og strekker seg skrått oppover til skipsdekket og der er regulerbart fastgjort.

8. Innretning ifølge krav 7*karakterisert ved at skipsskroget i ulike høyder er forsynt med koblingsorganer.

9- Innretning ifølge krav 6, karakteri sert ved at legemet omtrent i høyde med vannivået med en bunnkant er forbundet med skipets sidevegg ved hjelp av en permanent hengselforbindelse, og ved at det forefinnes anordninger for svinging av legemet fra en oppoversvinget stilling og til en horisontal stilling, samt at det forefinnes regulerbare låseanord-ninger som kan holde legemet i den sistnevnte stilling.

10. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at skroget i høyde med vannivået er forsynt med et eller flere legemer med oppdrift, hvilke legemer kan skyves inn og ut i tverretningen.

11. Innretning ifølge et eller flere av de foregående krav 6 - 10, karakterisert ved at legemet er hult.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at legemet er ballastet med vann omtrent i høyde med egen vannlinje.