NO754306L - - Google Patents

Description

Stopt ikke-ledende cellelegeme for elektrolysecelle.

Foreliggende oppfinnelse går ut på forlengelse av den virksomme driftstid for anoder i elektrolyseceller. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen anvendelse av en målanode for selektiv styring av stromlekkasje fra anoden til et inntak eller uttak for anolytvæske, for derved å forhindre elektrolytisk nedbrytning av anoden.

Ved utforelse av elektrolyseprosesser er det funnet at anodisk nedbrytning kan opptre over vidt adskilte avsnitt av anoden. Teoretisk har man kommet frem til at sådan nedbrytning er av elektrolytisk art og at forhindring av lekkasjestrommer fra anodene og elektrolytten vil kunne motvirke nedbrytningen. Det er videre kjent å anvende ledende organer for hensiktsmessig kanalisering av lekkasjestrom under visse elektrolyseprosesser. Forut for foreliggende oppfinnelse har det imidlertid ikke foreligget noen enkel, virksom og effektiv måte for å forhindre nedbrytning av uttrukkede netLtiinganoder av titan anordnet for elektrolyse av saltlosning av polymer-stopte celler av "filterpresse"-typen. I henhold til foreliggende oppfinnelse er det imidlertid nå opprettet en meget- enkel, okonomisk, virksom og effektiv måte for oppnåelse av oket driftstid for anoder i sådanne celler samt muligheter for lengre kontinuerlig anvendelse av cellene uten

behov for hyppige driftsavbrytelser for overvåkning av anodene. Dette er av særlig viktighet i de foretrukkede celler i henhold

til foreliggende oppfinnelse, hvori membraner med lang levetid anvendes, fortrinnsvis sammen med titananoder belagt med edelmetalloksyd, således at elektrolyseprosessene kan finne sted uavbrutt under forholdsvis lange tidsperioder, f.eks. 1 til 5 år, uten behov for å ta vedkommende celler fra hverandre for erstatning av skadede eller uvirksomme deler.

Oppfinnelsen gjelder således stopt ikke-ledende cellelegeme eller holderamme for omslutning av elektroder og ett membran i en elektrolysecelle, som oppdeles av membranet i anolytt- og katolytt-kammer, idet cellelegemet eller holderammen er utstyrt med ut-

og inntak som gjennom passasjer står i forbindelse med anolytt-kammeret; idet oppfinnelsens særtrekk består i at det gjennom en av nevnte passasjer, som forloper gjennom det stopte cellelegeme fra et ut- eller inntak til anodekammeret, er fort en leder av et material som er bestandig mot elektrolytisk angrep og forbinder eventuell nærværende væske i vedkommende inn- eller uttak med anoden, for derved å lette overforing av en liten andel av anodestrommen til vedkommende væske; hvorved dette forhindrer stromlekkasje fra andre deler av anoden enn den som står i forbindelse med nevnte leder, og nedbrytning av anoden på grunn av stromlekkasje motvirkes.

Lederen er fortrinnsvis av platina og forbinder en ovre del av

en flat uttrukket nettinganode av titan med væsken i anolytt-uttaket. Oppfinnelsen omfatter også en elektrolysecelle som omfatter nevnte cellelegeme eller ramme., samt en fremgangsmåte for elektrolyse av saltlosning ved hjelp av sådan celle.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut i fra folgende beskrivelse

av en foretrukket utforelse under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser ett snitt gjennom et cellelegeme med delvis bort-skårene deler og angir membran, anode, anolyttinndfop- og utlop samt en målanode i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser forstorret et avsnitt av det viste cellelegeme i fig. 1, for klarere å angi målanode-lederen og dens forbindelse med cellens anode samt avgitt anolytt i anolyttuttaket; og

Fig. 3 viser ett snitt langs planet 3 - 3 i fig. 1.

I fig. 1 er det vist et ikke-ledende legeme 11 hvori det er

montert ledere 13 og 15. Disse ledere forbinder en kilde for positivt

elektrisk potensial med en uttrukket nettinganode 17 av titan, og hvis ene side (den som vender bort fra membranet) er belagt med et tynt lag av rutenium-oksyd (mindre enn 0,01 mm tykt).

Et kation-aktivt permselektivt membran 19 er montert i kontakt med anoden og deler eellelegemet i et anolytt-kammer og et katolytt-kammer. Membranet holdes fortrinnsvis ubevegelig på plass ved hjelp av strimmel- eller kanalfester langs den indre omkrets, mens innbyrdes tilstotende cellelegemer holdes i "filterpresse"-forbindelse ved hjelp av ytre sammenklemnings-organer som holder cellene i innbyrdes stilling under utnyttelse av innstillingsmidler 27 på yttersidene av cellelegmene. En pakning

23 (vist i fig. 3) forhindrer lekkasje mellom cellene, og andre

pakninger, som ikke er vist, hindrer lekkasje mellom innlops- og utlops-tilslutninger for de enkelte celler.

I den celle som er vist i fig. 1, tilfores saltlosning til anolytt-kammeret fra saltlosningsinntaket 29 gjennom passasjen 31, og uttynnet anolytt, hvis ovre nivå i cellen er vist ved 23, tas ut gjennom passasjen 35 til uttaket 37. Inntaket 39 for tilforsel av katolytt samt forbindelses-passasjen 41 er vist sammen med

overlopspassasjen 43 og utlopet 45, men disse komponenter er ikke av betydning i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, da elektrolytisk korrosjon av katoden ikke er en begrensende faktor ved drift av elektrolyseceller av foreliggende art; Det er også vist et anolyttutlop 28 samt uttakstilslutning 30 for fjerning av anolytt fra cellen ved driftsnedleggelse. Utlop 47 og- 49 for henhv. klor og hydrogen er anbragt på oversiden av cellen og andre tilslutninger, som kan anvendes etter onske, er vist, men vil ikke bli gjenstand for ytterligere omtale. - En mål-anode av platinatråd 51, som er punktsveiset til netting-anoden av titan ved 53, er fort gjennom passasjen 35 i celleveggen II og står i kontakt med overlopsanolytt 57 i anolyttuttaket 37 som utgjor utlop for anolyttvæske. En sådan forbindelse gjor det

mulig å opprette en liten styrt stromlekkasje mellom anode og den uttynnede anolytt som er i ferd med å fjernes fra cellen, hvorved det forhindres spredt stromlekkasje, hvilket er funnet å bevirke anodenedbrytning.

I den forstorredes kisse i fig. 2 er forbindelsene mellom målanodetråden 51 og anoden samt anolyttuttaket klarere vist

enn i fig. 1. Det vil sees at anodetråden er fort gjennom en passasje 35 og boyet nedover for kontaktdannelse med overlops-anolytten. Skjont det er vist en skarp avboyning, kan tråden også være boyd i en passende bue, så lenge det sikres at enden 59 danner kontakt med anolytten 57. Det er i hoy grad å

foretrekke at passasjen gjennom celleveggen 61 er rettlinjet, slik som vist, og at alle slyngninger unngås. Det vil derved

bli lettere å ta ut,anoden sammen med. tråden-når dette er påkrevet, samt å gjeninnsette anode og tråd på nytt senere.

I fig. 3: er monteringen av anode og membran i forhold tii

katoden vist, og det vil være klart at de foretrukkede

utforelser av foreliggende celler hovedsakelig utgjores av flate seksjoner som sammenholdes som filterpresse. Lederen 63 tar

ut strom fra katoden 65.gg overforer den til anoden i den nærmest påfolgende celle som er montert i ytre bipolart forhold med den foreliggende celle, idet hydrogen og natriumhydroksyd utvikles i katolytt-kammeret 67 og klor frembringes ianolytt-kammeret 69.

Celler av den viste type har typisk et omfang på omkring

1 x 1,2 m og en tykkelse på omkring 8 til 12 cm. Veggtykkelsen på den side av cellen som ligger nærmest anolytt-tilslutningen eller-' forgreningen er omkring 3 til 8 cm, mens anolytt-tilslutningen har en tykkelse på omkring 4 til 8 cm. Passasjen for målanodetråden

har fortrinnsvis form av en rett sylinder, men kan utgjores av

ror med annet tverrsnitt, og har en ekvivalent diaméter på, 1 mm til 5 cm, fortrinnsvis mellom 1 og 3 cm, samt en lengde mindre enn

15 cm, f.eks. 1 til 15 cm og helst 5 til 10 cm. Den ledende tråd har passende diameter for å passe inn i passasjen, men vil normalt være så tynn som praktisk mulig innenfor området 0,2 til 2 mm, og har vanligvis en diameter på 0,5 til 2 mm. Tråden vil vanligvis

ha en lengde som er holdt så kort som mulig, idet lengden vanligvis ikke vil overskride 25 eller 30 cm. Vanligvis ligger trådens lengde i området 5 til 25 cm, og er fortrinnsvis ikke lenger, enn 20 cm,

Anoden er utfort av uttrukkét titan-netting, således at hoveddelen av anodeflaten er åpen. I stedet for titan kan tantal eller et annet ventilmetall anvendes, og i stedet for det tidligere nevnte belegg av ruteniumoksyd kan andre edelmetall-oksyder, f.eks. rodiumoksyd, platinaoksyd samt edelmetallene i seg selv anvendes. Cellenes katoder, som fortrinnsvis er av mykt stål, kan også være utfort i andre kjente katodematerialer, som omfatter grafitt, bly, kobber samt andre metaller og legeringer som er bestandig mot natriuirlhydroksyd. Elektrodeléderne utgjores vanligvis av kobberstaver belagt med titan for anoden samtkkobber alene for katoden. Det kation-aktive permselektive membran er fortrinnsvis av et hydrolysert kopolymer av perfluorinert hydrokarbon og en fluorosulfonert perfluorovinyl-eter; Det perfluor&nerte hydrokarbon utgjores fortrinnsvis av tetrafluoroetylen,: skjont andre perfluorinerte mettede og umettede hydrokarboner med 2 til 5 karbonatomer også kan anvendes, hvorav

de mono-olefiniske hydrokarboner foretrekkes,særlig de som har

2 til 4 karbonatomer og helst de med 2 til 3 karbonatomer, f.eks.

tetrafluoroetylen eller heksafluoropropylen. Den sulfonerte perfluorovinyleter som ér mest anvendbar er den som har formelen FS02CF2CF2OCF(CF3)CF2OCF=CF2. Et sådant material, som også har betegnelsen £2-(2-fluorosulfonyletoksy)-propylvinyl-eter/ og som i det folgende vil bli betegnet med PSEPVE, kan modifiseres til ekvivalente monomere, f.eks. ved modifisering av den indre perfluorosulfonyletoksy-komponent til den tilsvarende propoksy-komponent samt ved forandring av propyl til etyl eller butyl, pluss henhv. omplassering av erstatningsstillingene for sulfonyl og anvendelse av isomerer av perfluoro-lavere alkyl-grupper. Det.

• foretrekkes imidlertid å anvendé PSEPVE. De mest foretrukkede k<p>polymere er de som har ekvivalentvekter på 900 til 1600 med .. 1100 til 1500 som det mest foretrukkede område, idet prosentandelen av PSEPVE eliter tilsvarende forbindelse i kopolymeren er omkring 10 til 30%, fortrinnsvis 15 til 20 % og helst omkring 17%. Sådanne

materialer selges som membraner for anvendelse i elektrolyseceller under varmerket "Nafion®XR" av E. I. DuPont De Nemours & Company, Inc. Den anvendte målanodetråd er fortrinnsvis av platina, men andre edelmetaller kan også anvendes,f.eks. rutenium, rodium eller palladium.

Den viktigste betingelse som må oppfylles er at den ledende tråd ikke må påvirkes i uheldig grad av den foreliggende elektrolytt eller de herskende elektrolyseforhold. Tråden eir fortrinnsvis forbundet med titananoden ved punktsveisning, men mekaniske midler ogsmidler av annen art, f.eks. klebemidler kan anvendes for feste av tråden til anodenettingen, forutsatt at disse festemidler er tilstrekkelig stabile til å bibeholde

tråden i stilling og ikke odelegges under elektrolyse av salt-losningen. Driftbetingelsene er de som vanligvis foreligger ved<1>elektrolyse av saltlosning i membranceller med to kammere. Hvis så onskes, kan foreliggende oppfinnelse også anvendes ved celler med tre eller flere kammere, da det i alle sådanne tilfeller vil foreliggendirekte stromtap og det er behov for å forhindre den skade som oppstår ved spredt lekkasje. Cellespenningen vil være fra 2, 3 til 6 volt, fortrinnsvis 3,5 til 4,5 volt, og stromtettheten vil være fra 0,1 til 0,5 amper/cm 2, . fortrinnsvis..

0,2 til 0,4 amper/cm 2.Temperaturen vil ligge i området 65 til 105°C, fortrinnsvis 85 til 92°C, og den tilforte saltlosning vil inneholde 25 % natriumklorid. Den fremstilte kaustiske losning,

vil vanligvis inneholde 5 til 25 % natEiumhydroksyd og fortrinnsvis mellom 10 og 25 %. Lekkasjestrommen vil være mindre

enn 5 % og normalt mindre enn 1 %, fortrinnsvis mindre enn 0,5 %. Denne lekkasje vil således ikke i"vesentlig grad påvirke cellens driftseffektivitet, og et hvert effektfcap i denne forbindelse vil bli mer enn kompensert ved bedre driftsforhold for anoden og mindre behov for overvåkning og demontering av cellene.

o

Det er viktig i forbindelse med foreliggende-oppf innelse av målanodén plasseres slik som angitt ovenfor, således at det oppnås mest mulig direkte forbindelsebane for lederen ved foring av en liten strom til anolyttuttaket. Normalt vil det anvendes så tynn plantinatråd som mulig, så lenge denne vil være i stand til å fore den onskedé stromstyrke, således at materialomkostningene for plati<»>na nedsettes og lettere innstaliasjon og uttak muliggjores, når dette er nodvendig. Av lignende grunner bor nevnte passasje- gjennom det stopte cellelegeme utfores så direkte som mulig. Skjont en sådan passasje kan utbores i legemet etter dets tilvirkning, er det sterkt å foretrekke at passasjen stopes inn for besparelse av omkostningene og for å sikre at lederne vil befinne seg i noyaktig samme stilling i hver enhet.

De folgende eksempler vil anskueliggj ore oppfinnelsen., men på

ingen måte begrense oppfinnelsens omfang. Hvis ikke annet er angitt vil alle andeler være angitt som vektandeler og alle temperaturer, i grader celsius.

EKSEMPEL 1

En elektrolysecelle av den type som er vist i fig. 1 - 3

er konstruert slik at en platinatråd gjor tjeneste som målanodetråd for foring av lekkasjestrom fra en uttrukket nettinganode av titan til anolyttutlopet. Cellelegemet har et omfang på omkring lmxl,2mxll cm, med en veggtykkelse på 4 cm samt en tykkelse av anolyttuttaket på omkring 7 cm. Anolytt-kanalens bredde i uttaket er omkring 40 % av uttakets tykkelse og hoyden av defctindre hulrom er omkring 13 cm. Selve cellerammen er stopt i et stykke sammen med uttaksseksjonen, og er utfort i polypropylen med innhold av omkring 25 % asbest og 10 % mika. Cellen er utstyrt med en nettinganode av titan og aktivert over en flate som vender bort fra membranet, med et ruteniumoksydbelegg, en katodeskjerm av blott stål samt et kation-aktivt permselektivt membran av laminert type, med en total tykkelse på omkring 0,15 mm, idet en av laminatskivene har en tykkelse på 0,05 mm og den annen er 0,1 mm tykk, og den forstnevnte skive har en ekvivalentvekt på 1500 og den sistnevnte en ekvivalentvekt på 1100. Laminatskiven med den minste tykkelse vender mot katodesiden. Polymeret er et hydrolysert kopolymer av tetrafluoroetylen og perfluoro £"2-(2-fluorosulfonyletoksy propyl-vinyl-eter^, hvori PSEPVE-innholdet er omkring 17 %.

Under driftsforhold som innebærer 3,9 volt over cellen, som er

koblet i ytre bipolart forhold med opptil 49 andre sådanne celler,

en stromtetthet på 0,3 amper/cm^, en driftstemperatur på 88°C, en natriumkloridkonsetrasjon på 25 % (pH=3) i tilfort anolyttlosning og

en nedsatt losningskonsentrasjon på 22 % i anolyttutlopet, for fremstilling av 12%-ig vandig natriumhydroksyd-losning, drives den beskrevede celle uten målanode og uten noen leder som forbinder anolyttinntaket eller anolyttuttaket med anoden. Etter flere måneders drift undersokes den skade som er oppstått på titannettingen og ruteniumoksyd-belegget påaanoden, som folge av lekkasjest ifiom som flyter fra anoden gjennom elektrolytten til jord samt til andre anoder gjennom inntak og/eller uttak for anolytten.

Når samme forsok utfores med en platinatråd med lengde 15 cm og tykkelse 1 mm samt.fort gjennom en sylindrisk forbindelsespassasjé mellom anolytt-kammeret og anolyttuttaket, idet denne passasje har en diameter på 2 cm og en lengde på 8 cm, oppnås betraktelig mindre nedbrytning av anoden. Forbindelsestråden av platina er punktsveiset til anodenettingen i et punkt 5 cm fra nettingens ovre kant og likeledes 5 cm fra anodens sidekant, idet dette punkt befinner seg i cellens gassfase, og tråden er rettet nedover gjennom passasjen til utlopskammeret for uttakskammeret for avgitt anolytt, hvor tråden er boyet ytterligere nedover for kontaktdannelse med den foreliggende væske i nevnte kammer, hvori væskenivået bestemmes av overlop fra cellen og befinner seg omtrent halveis opp langs uttakshoyden. Tråden kan således eventuelt forlope i gassfase inntil den når frem til uttakskammeret, hvor den danner kontakt med den foreliggende anolytt som skal uttappes for gjenopprettelse av innlopskonsentrasjonen av natriumklorid og påfolgende tilbakeforing til cellen. Ingen skadelig korrosjon kan observeres på anoden selv ikke i sveisepunktet, og platinatråden befinner seg i uforandret tilstand etter 6 måneders drift.

Ved en variant av disse forsok erstattes pHiatinatråden av to

tråder, som hver har halvparten av tverrsnittet av den forstnevnte tråd, idet trådene forbindes med to adskilte områder av anoden i punkter med innbyrdes avstand på 1 cm nær anodens ovre hjorne. Hovedsakelig samme resultater oppnås i dette tilfelihe, uten skade

på anoden og tråden. Lekkasj est rommene under dette forsok og- under det ovenfor angitte forsok i dette eksempel er omtrent av samme storrelse som i det tilfelle ingen platinatråd anvendes, nemlig

omtrent 0,9 % av cellens normale stromstyrke.

Når anodenettingen utskiftes méd en netting med en annen edelmetalloksyd på anodeoverflaten, f.eks. platinaoksyd eller rodiumoksyd, og når anoden er av tantal eller en tantallegering i stedettfor titan, oppnås lignende anti-korrosjonsvirkninger.

Dette er også tilfelle når membranet forandres til et membran

av typen RAI fra Research Corporation og med betegnelsene 18ST12S eller 16ST13S, som begge består av polymer av sulfostyrenert ; perfluoroetylen og propylen, samt også når membranets plassering forandres således at det befinner seg i kontakt med anoden i et forste tilfelle, i kontakt med katoden i et annet tilfelle samt anordnet mellom disse elektroder i et ytterligere tilfelle.,

Når spenninger, temperaturer, strømtettheter, saltlosningens innlops- og utlops-konsentrasjoner samt natriumhydroksyd-konsentra-sjonene forandresiinnenfor de områder som er angitt tidligere i beskrivelsen, oppnås god anti-korrosjonsvirkning når den ledende tråd i henhold til oppfinnelsen anvendes. Også når trådmaterialet forandres til en legering av platina og palladium, platina og rutenium eller eventuelt rutenium alene eller andre hensiktsmessige edelmetaller eller legeringer av disse, oppnås tilfredsstillende redusering av anodens korrosjon.

EKSEMPEL 2

Den samme prosess som angitt i eksempel 1, utfores, bortsett fra

at platinatråden fores til anolyttinntaket gjennom en separat åpning for regulering av væsketilforslen til anolytt-kammeret.

I begge tilfeller ble det oppnådd en forbedring av titananodens tilstand etter flere måneders drift, men denne forbedring synes ikke å være så stor som i det tilfelle tråden befinner seg i forbindelse med væsken i uttakskammeret. Når en ytterligere forbindelse ble opprettet til anoden i dette utforelseseksempel, nemlig mellom et punkt 5 cm innover fra henhv. ovre kant og sidekanten av anoden, og anolyttuttaket (forbindelsen med anodens nedre ende er også utfort 5 cm innover fra den nédre.kant og motsatt sidekant) oppnås bedre anti-korroderende virkninger. Lignende forsok utfort med forbindelser mellom katoden og henhv. innlop og utiop for katodekammeret, synes ikke å ha noen særlig virkning på den svake og vanligvis lite skadelige katodekorrosjon, som opptrer ved lengre tids-drift av cellen.

Ved forandring av dimensjonene av nevnte forbindelsestråder av platina innenfor de tidligere angitte områder, oppnås liten forandring i lekkasjestrom, åpenbart fordi den begrensende faktor er ledningsevnen for den foreliggende væske i inn- eller uttaket. Likeledes har forandringer med hensyn til lengde eller diameter for trådpassasjen eller trådens lengde innenfor de tidligere angitte områder, liten virkning på den frembragte anodekorrosjon på grunn av spredte eller uonsket konsentrerte stromlekkasj er.

Når cellen skal demonteres, er det lett å fjerne anoden med

sin tilsluttede tråd, og det vil likeledes være letttå bringe anode sammen med tråd på plass når cellen på nytt skal settés i drift. I stedet for å anvende punktsveising, kan mekaniske forbindelser opprettes, idet tråden f.eks. kan tvinnes rundt en streng i nettingen, fastholdes ved hjelp av klemme eller skrue eller andre midler, uten at det av denne grunn kan påvises noen forandring i måUianodens virkning.

De angitte resultater for celler med to kammere og anbragt i en cellerekke, gjelder naturligvis også enkeltstående celler samt celler med flere kammere (3, 4,eitler. 5 kammere) .

Oppfinnelsen er ovenfor blitt beskrevet under henvisning til utforelseseksempler og tegninger av disse, men er på ingen måte begrenset til disse utforelser, idet det vil være åpenbart for fagfolk på området hvorledes alternative utforelser vil kunne anvendes innenfor oppfinnelsens omfang og ramme.

Claims (10)

1. Stopt ikke-ledende cellelegeme eller holderamme for omslutning av elektroder og et membran i en elektrolysecelle, som oppdeles av membranet i anolytt- og katolytt-kammer, idet cellelegemet eller holderammen er utstyrt med ut- og inntak som gjennom passasjer står i forbindelse med anolytt-kammeret; karakterisert ved at det gjennom en av nevnte passasjer, som forcboper gjennom det stopte cellelegeme fra et ut- eller inntak til anolytt-kammeret, er fort en leder av et material som er bestandig mot elektrolytiske angrep og forbinder eventuell nærværende væske i vedkommende inn- eller uttak med anoden, for derved å lette overforing av en liten andel av anodestrommen til vedkommende væske; hvorved det forhindres stromlekkasje fra andre deler avaanoden enn den som står i forbindelse med nevnte leder, og nedbrytning av anoden på grunn av stromlekkasje motvirkes.

2. Cellelegeme som angitt i krav 1, ka r a k t e r i;s ert v ed at nevnte trådforende passasje utgjores av et ror som forbinder overlopsuttaket for anolytten med anolytt-kammeret, det nevnte rorformede passasje har en ekvivalent diameter på 1 - 3 cm, ender i normal væskenivå i anolyttutlopet og står i forbindelse med en ovre del av anolytt-kammeret .

3. Cellelegeme som angitt i krav 2, karakterisert ved at den trådforende passasje har sylinderform og en lengde på mindre enn 15 cm.

4. Cellelegeme som angitt i krav 3, karakter * <i> .sert ved at det er utfort i polypropylen.

5. Elektrolysecelle som omfatter et legeme eller ramme av ikke-ledende material, en anode, en katode samt et permselektivt membran som deler cellen i et anolytt-kammer og et katolytt-kammer; idet cellen omfatter et anolytt-inntak og et anolytt-uttak samt passasjer som forbinder anolytt-kammeret med nevnte inn- og uttak; karakterisert ved at det gjennom minst en av nevnte passasjer som forbinder anolytt-kammeret med inntak eller uttak for anolytt-væske, er fort en leder av et material som er bestandig mot elektrolytisk angrep,således at nevnte leder letter overforing av en liten andel av anodestrommen til foreliggende væske i inntaket eller uttaket for anolytt-væske; hvorved dét forhindres stromlekkasje fra andre deler av anoden enn den som står i forbindelse med nevnte leder, og nedbrytning av anoden på grunn av stromlekkasje motvirkes.

6. Elektrolysecelle som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte prådforende passasje har en ekvivalent diameter på 1 - 15 mm samt en lengde fra 1-15 cm, mens lederen er av edelmetall og har en diameter på 0,5 til 2 mm samteen lengde på 5 - 25 cm.

7. Elektrolysecelle som angitt i krav 6, karakterisert ved at lederen utgjores av en platinatråd som er festet til anoden nær dens ovre kant samt har tilstrekkelig lengde til å strekke seg inn i anolytt-uttaket til et nivå under væskenivået i uttaket.

8. Elektrolysecelle som angitt i krav 6, og innrettet for elektrolyse av saltlosning, karakterisert ved at nevnte leder er punktsveiset til anoden, som utgjores av en hovedsakelig flat, uttrukket titannetting, i nærheten av et ovre hjorne av anoden, nemlig innenfor en avstand på 10 cm fra henhv. sidekant og ovre kant for anoden, idet lederen har en lengdeutstrekning på mindre enn 20 cm.

9. Elektrolysecelle som angitt i krav 8, karakterisert ved at den også er utstyrt med en leder som forbinder cellens innlopsforgrening for cellevæske med anoden.

10. Fremgangsmåte for elektrolyse av saltlosning i en elektrolysecelle utstyrt med et kation-aktivt permselektivt membran som oppdeler cellen i anolytt-kammer og katolytt-kammer, idet anolytt-kammeret inneholder en anode og katolytt-kammeret inneholder en katode, og anolytt-kammeret er utstyrt med inntak og uttak for anolytt; karakterisert ved at det opprettes en ledende strombane av edé&metall mellom anoden og væsken i anolytt-utlopet gg/eller væsken i anolytt-innlopet.