NO760653L - - Google Patents

Description

Det. har allerede i lengre tid vært kjent å frem-

stille pigmentholdige polyolefinfibere, idet man setter pigmenter og andre uoppløselige forbindelser i "små mengder"

til en overopphetet og under trykk stående polymeroppløsning og herav ved.avspenningsfordampning kan danne fibere.

Anvender man denne fremgangsmåten på polyolefiner så-får

man hydrofobe fibere som ikke fuktes av vann og derfor er begrenset i deres tekniske anvendelsesmuligheter. Dessuten gjøres ingen angivelser over om og hvorledes det er mulig

'å pretere fibrene med større pigmentmengder. Det må vel

antas at "mindre mengder" i ethvert tilfelle betyr mindre enn 20 vekt-% referert til fibrenes samlede vekt (sammenlign DAS-1.292.301).

Videre er det kjent en tilsvarende fremgangsmåte hvor inntil 50% referert til fibervekt av uoppløselig fyllstoffer tilsettes. Også ifølge denne fremgangsmåten oppstår hydrofobe fibere. I denne forbindelse gåes det imidlertid ikke inn på de spesielle vanskeligheter ved fremstillingen av hydrofile polyolefinfibere som dessuten har et høyt fullstoffinnhold (sammenlign DOS- 2.252.759 )• Det er også kjent en fremgangsmåte til fremstilling av polymerfibere ved avspenningsfordampning av en emulsjon av en polymeroppløsning og en vandig oppløsning av et fuktemiddel, hvortil det også kan settes pigment. Det sies imidlertid intet om de spesielle vanskeligheter ved disse forholdsregler og hvorledes de skal beherskes (sammenlign DAS 2.121.512).

Det er imidlertid ennå ikke kjent hvorledes man kan

få hydrofile og basisk pigmentholdige polyolefinfibere. Det nevnes hverken hydrofile polyolefinfibere som inneholder mer enn 20 vekt-%, og ennå mindre polyolefinfibere som inneholder

mer enn 50 vekt-% av basisk pigment.

Endelig foreslås en fremgangsmåte til fremstilling

av pigmentholdige hydrofile polyolefinfibere hvorpå pigmentet på forhånd hydrofobiseres. Hydrofobiseringen er imidlertid et, meget omstendelig fremgangsmåtetrinn (sammenlign DOS. 2. 424. 29D .

Det er nå funnet en fremgangsmåte til fremstilling

av basisk pigmentholdige polyolefinfibere. Denne fremgangsmåten består i avspenningsfordampning av en overopphetet eller minst under egentrykk stående suspensjon bestående av

a) et basisk pigment,

b) en emulsjon av en oppløsning av et polyolefin i et lett kokende oppløsningsmiddel. for disse

polymere og en vandig oppløsning av et hydrofileringsmiddel,

c) en organisk syre,

gjennom en dyse inn i en sone med lavt trykk.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av basisk pigmentholdig hydrofile polyolefinfibere ved avspenningsfordampning fra en overopphetet og minst under egentrykk stående suspensjon av

a) basisk pigment og

b) en emulsjon av en oppløsning av et polyolefin i et lett kokende oppløsningsmiddel for denne

polymer og en vandig oppløsning av et hydrofileringsmiddel,

gjennom en dyse inn i en sone med lavt trykk, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat suspensjonen dessuten inneholder en organisk syre,

samt de ved denne fremgangsmåte fremstilte hydrofile polyolefinfibere.

Som polyolefin egner det seg polyetylen med en redusert spesifikk viskositet fra 0,3-20 dl/g, fortrinnsvis fra 0,7-10 dl/g (bestemt ifølge H. Wesslau, Kunststoffe 49 (1959) 230)

og en tetthet mellom 0,93 og 0,97 g/cm''.

Denne polyetylen kan inneholde mindre mengder av komonomere med 3-6 karbonatomer, idet imidlertid tettheten av kopolymerisat må ligge i området fra 0,93-0,97 g/cm^,-fortrinnsvis fra 0,94-0,965. Videre egner det seg som polyolefiner homo- og kopolymere av propylen,, fortrinnsvis med en ataktisk mengde på 0-25 vekt-%, idet de beste egen-

skaper fremkommer når den ataktiske mengde utgjør fra 0-6

vekt-%. Som kopolymer av propylen foretrekkes statistiske kopolymere med 0,1-3 vekt-% etylen eller med 0,1-2 vekt-%

butylen. Det er imidlertid også egnet blokk-kopolymerisat med etylen samt statistiske kopolymere med høyere komonomere innhold.

Som hydrofileringsmiddel egner seg prinsipielt alle kjente emulgatortyper, fortrinnsvis anvendes imidlertid polymere hydrofileringsmidler med amingrupper, amidgrupper, karboksylgrupper og/eller hydroksylgrupper. Meget gode resultater oppnås spesielt med polyvinylalkohol med en opp-løsningsviskositet (målt i en 4%-ig oppløsning ved 20°C i vann)

på 4-70 cp og en forsåpningsgrad fra 80-99,5% • Hydrofileringsmidlet har den oppgave å gjøre de med basisk pigment fylte polyolefinfibere i vann godt dispergerbare således at ikke bare fuktes godt, men også lar seg lett jevnt fordele i vann.

Polyolefinets oppløsningsmiddel må ha et tilstrekkelig lavt kokepunkt således at det er mulig med en tilstrekkelig overopphetning og en avspenningsfordampning må imidlertid dessuten også ha en tilstrekkelig høy kritisk temperatur.

Derfor egner det seg for.fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hydrokarboner med 5-7 karbonatomer, fortrinnsvis cykliske eller acykliske mettede hydrokarboner med 5-6 karbonatomer.

Meget godt egnet er videre også klorert hydrokarboner med en eller to karbonatomer, fortrinnsvis metylenklorid.

Suspensjonens temperatur kan-svinge inne i områder

fra 110-200°C, det foretrekkes imidlertid et temperaturområde fra 120-l60°C. Suspensjonen står derved under vann-opp-løsningsmiddelblandingens eget trykk som kan økes med en . inertgass og/eller med en pumpe.

Suspensjonen av basisk pigment og en emulsjon av en oppløsning av polyolefiner og en oppløsning av hydrofileringsmidlet bør være mes;t mulig jevn. Det er mulig såvel ved diskontinuerlig som også ved kontinuerlig arbeidsmåte når denne suspensjon fremstilles i handelsvanlige suspendering-

og emulgeringsaggregater med god stoffomvalsing og tilstrekkelig skjærevirkning. Fordelene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen viser seg såvel ved vann-i-olje-emulsjoner som også ved olje-i-

vann-emulsjoner.

For avspenningsfordampning passerer suspensjonen en dyse hvis viktigste oppgave er opprettholdelse av en trykk-differans mellom suspensjon og avspenningsrom. Trykket i avspenningsrommet velges således at oppløsningsmidlet for den polymere fordamper til mer enn 90%. Derved fordamper selvsagt også endel av vannet. Trykket bør vanligvis ut-gjøre 10-1500 Torr, fortrinnsvis imidlertid 50-800 Torr.

De pigmentholdige fibere fåes i det vesentlige i vannfuktig form og kan knuses og avvannes i handelsvanlige aggregater.

Egnede basiske pigmenter er uorganiske forbindelser, hvis vandig suspensjon har en pH-verdi som ligger i området fra 8-12.som oksyder, hydroksyder, karbonater og basiske sulfater av metallene fra det periodiske system?2. og 3. hovedgruppe eller dobbeltsalter av metaller fra det periodiske systems 1., 2. eller 3- hovedgruppe og eventuelt et annet metall. Eksempler på egnede pigmenter er magnesiumoksyd, kalsiumhydroksyd, aluminiumhydroksyd, hydratisert eller ikke-hydratisert aluminiumoksyd, bariumhydroksyd, kalsiumkarbonat, bariumkarbonat, basisk aluminiumsulfat og dolomitt. Krystall-struktur eller hydratasjonsgraden av det anvendte pigment er da uten betydning.

Partikkelstørrelsen av de basiske pigmentpartikler som kommer til anvendelse kan svinge innen vidt område. For det meste anvendes pigmentene i malt form således at deres partikkeldiameter til 90% er mindre enn 50 ym, fortrinnsvis til 90% mindre enn 10 um. Det kan uten videre også anvendes blandinger av to eller flere basiske pigmenter.

Mengden av det basiske pigment som skal anvendes

kan svinge innen vide grenser. Fordelen med fremgangsmåten viser seg spesielt tydelig ved pigmentanvendelse på mer enn 30 vekt-%. Fortrinnsvis anvendes imidlertid 50 vekt-% til 90 vékt-% basisk pigment. Vanligvis gåes det ikke ut over den pigmentdel på 90 vekt-%, da fibrene da blir meget korte.

Den kjemiske struktur av de med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til anvendelseskommende organiske syrer kan varieres innen vide rammer. Det er så vel egnet karboksyl-syrer som også sulfonsyrer. Som organiske rester av disse syrer kommer det på tale alifatiske, aromatiske eller alkylaromatiske rester som kari være ikke-cykliske, monocykliske eller bicykliske. Antallet av de nevnte syregrupper og deres stilling til hverandre har bare liten betydning for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det foretrekkes endeplasserte monokarboksylsyrer og monosulfonsyrer med en organisk rest som inneholder 6-30 C-atomer, fortrinnsvis 8-20 C-atomer.

På samme måte anvendes fortrinnsvis dikarboksylsyrer med 6-20 C-atomer og polymere karboksylgruppeholdige forbindelser med et syretall på 50-500 mg KOH/g. Ved siden av karboksylgrupper eller sulfonsyregrupper kan de-; anvendte organiske syrer også ha andre funksjonelle grupper og heteroatomer imidlertid setter fordelene ifølge oppfinnelsen seg ved økende polaritet av disse funksjonelle grupper og heteroatomer. Også blandinger av forskjellige syrer kan anvendes f.eks. blandinger av fettsyrer av forskjellig kjedelengde og forskjellig antall dobbeltbindinger slik de fremkommer i tekniske prosesser.

Eksempler for foretrukket anvendte organiske .syrer er benzosyre, benzosulfonsyre, naftalinkarboksylsyre (1), naftalindikarboksylsyre (1,2), naftalinsulfonsyre (1), naftalinsulfonsyre (2), adipinsyre, laurinsyre, palmitinsyre, oljesyre, voksoksydater med et syretall på 50-500 mg KOH/g og syrevoks med et syretall på 50-500 mg KOH/g.

Mengden av de anvendte organiske syrer avhenger noe av deres kjemiske struktur. Vanligvis anvendes 0,1-10 vekt-% referert til basisk pigment. Spesielt foretrekkes områder fra 0,5-5 vekt-%.

Konsentrasjonen av den organiske syre i suspensjonen varierer fra 0,02-20 g/l alt etter tilstrebet innhold av basisk pigment i fibrene og alt etter type og mengde av hydrofileringsmidlet. Oppholdstiden av den organiske syre i emulsjonen utgjør for det meste 10 sekunder eller lengre, fortrinnsvis lengre enn 2 minutter. Ekstremt lange oppholds-tider påvirker ikke syrens virkning.

Den syreholdige pigmentsuspensjon av et basisk pigment og en emulsjon av en oppløsning av et polyolefin og en vandig oppløsning av et hydrofileringsmiddel kan fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter. Den organiske syre kan eksempelvis tilsettes i flytende ren form eller oppløses i oppløsningsmidler for den polymere til suspensjonen på kontinuerlig eller diskontinuerlig måte. Man kan gjennomføre tilberedningen av den syreholdige suspensjon også i annen rekkefølge. Således kan man f.eks. til polyolefinoppløsningen sette den organiske syre, suspendere pigmentet i dénne blandings oppløsning og emulgere denne suspensjon med den vandige oppløsning av hydrofileringsmidlet eller man kan f.eks. emulgerende sammenblande en oppløsning av polyolefin og organisk syre med en vandig suspensjon av basisk pigment og en vandig oppløsning av hydrofileringsmidlet.

Ved diskontinuerlig arbeidsmåte has fortrinnsvis polyolefin, basisk pigment og organisk syre i ren form og hydrofileringsmiddel i ren eller oppløst form, samt vann og oppløsningsmiddel for den polymere i ønskelig rekkefølge i et kaldt trykkar og danne suspensjonen ved felles oppvarming av alle komponenter under innvirkning av en god rører.

Ved kontinuerlig arbeidsmåte fremstilles fortrinnsvis en suspensjon bestående av hovedmengden av pigment i en oppløsning av organisk syre i oppløsningsmidlet for den polymere, fortynner med denne suspensjon en mere konsentrert polyolefinoppløsning eller fortynner en mere konsentrert polyolefinsuspensjon og deretter oppvarmet til polyolefinets oppløsning. Den dannede suspensjon av basisk pigment i en oppløsning av polyolefin.og organisk syre sammenblandes deretter med en vandig oppløsning av hydrofileringsmidlet med en vandig suspensjon- fra en forholdsvis liten mengde av pigment i vann som etter fiberknusing og mekanisk partielt anvanning føres i kretsløp til én emulsjon.

Ved alle utførelsesformer sees det bort på en isolering av hydrofobisert basisk pigment som krever en omstendelig tørkningstrinn. Det er det overraskende resultat av forsøket og spesielt fordel ved denne fremgangsmåte at denne isolering ikke er nødvendig.

Uten tilsetning av organiske syrer, fører anvendelsen av hydrofile basiske pigmenter til betraktelig tekniske komplikasjoner. Forsøk har vist at bare en del av det hydrofile basiske pigment innbygges i fibrene, altså omsluttes av en polyolefinhud. Ca. 40-70% av det hydrofile pigment, fore-ligger i den opprinnelige pudde.rformede form og bortspyles med vannet ved den mekaniske partielle avvanning av fibrene. For å unngå tap er det derfor nødvendig med meget omstendelige skiller- og tilbakeføringsinnretninger for betraktelige pigment mengder.' En annen del av pigmentet henger b.are løst til fibrene.

Ved knusing av fibrene som kan foregå i handelsvanlig fiberknuseapparater løsnes de vedhengende pigmenter, fra fibrene og går igjen tapt eller må tilbakeføres i stort omfang. Dessuten er fordelingen av basisk pigment i fibrene meget ujevn, således at det gis relativt mange korte spesielt pigmentrike fibere som eksempelvis ved fremstillingen av et papirblad går gjennom wiren og derved også ved papirfremstillingen fremkommer problemer med avvannforurensnihger eller ekstra til-bakeføring av denne del.

Det er overraskende å fastslå at ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen opptrer praktisk talt ikke de ovennevnte problemer. Det hydrofile basiske pigment inn-korporeres jevnt omtrent fullstendig i polyolefinfibrene.

Derved er tapet ved avspenning i beknusning og papirfremstilling lite. Disse fordeler fremkommer også i økende grad med økende konsentrasjoner av basisk pigment i fibrene. Når det skal innbygges mer enn 35 vekt-% hydrofilt basisk pigment i fibrene er forskjellene allerede så store at utelatelse av den organiske syre fører til store vanskeligheter. Hydrofilt basisk pigment inneholdende hydrofile fibere av polyolefin med mer enn 50 vekt-% pigment referert til fibervekt lar seg for første gang frem-stille ved, fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at ved pigmentinnhold på 50 vekt-% og mer (referert til samlet vekt pigment og polyolefin) fremkommer fibrene ved avspenningsfordampning i meget jevn og"kort form således at i de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med en ytterligere fiberknusing eller homogenisering av fiberlengdene. Denne effekt er ikke oppnåelig uten pigment selv ved meget lave polymerkonsentrasjoner med kjente midler.

Hydrofile polyolefinfibere med et innhold av basisk pigment på 50-90 vekt-% kan anvendes som fiberaktig fyllstoff i alle fiberflor. Overfor ikke-fiberaktig fyllstoffer har de fordelen ved bedre retensjon ved fremstillingen av disse flor. Overfor hydrofile polyolefinfibere uten basisk pigment har de fordelen med større dekkraft i en'flor, f.eks. er kalandrert papir som inneholder fibrene ifølge oppfinnelsen mer opakt enn kalandrert papir som inneholder kjente poly-olef inf ibere . Den hydrofile karakter av de pigmentholdige . fibere er nødvendig for å kunne forarbeide fibrene ut fra en vandig suspensjon, f.eks. for papirfremstilling.

For å vise fordelene ved fremgangsmåten ifølge opp-. finnelsen og fibrene ifølge oppfinnelsen skal det anføres , følgende eksempler.

Eksempel 1

I en trykkbeholder A (se fig.) som har et volum på

70 liter og er utstyrt med en fembladet fleretrinns-impuls-motstrømsrører B oppløses 0,6 kg polyetylen (tetthet 0,960 g/cm , redusert spesifikk viskositet 1,4 dl/g, molekylvektsfor-deling M w /M n^), 20 liter heksan, 15 liter vann, en oppløsning av 40 g polyvinylalkohol (oppløsningsviskositet 4 cp (4%ig vann ved 20°C), forsåpningsgrad 98%) i 400 ml vann, 2,4 kg kalsiumkarbonat med en partikkelstørrelse på 90% mindre enn 8 ym samt 72 g teknisk stearinsyre ved l40°C ved et dreietall på 600 omdr./

min., emulgeres og suspenderes. Det samlede trykk i karet inn-stilles ved hjelp av nitrogen til 16 kp/cm . Etter åpning av bunnventilen C strømmer emulsjonen gjennom en rørformet dyse D med en indre diameter på 4 mm og en lengde på 1,20 m inn i et kar E, hvori det ved hjelp av vakuumpumpe F opprettholdes et trykk på ca. 100 Torr og hvori de dannede fibere samles. I fibrene gjenblivende heksanrester avdrives ved overføring av damp fra dampledning H under vakuum. De vannholdige fibere ut-tas gjennom den lukkbare åpning G fra karet E.

De dannede fibere inneholder etter partiell avvanning ved mekanisk avpressing til ca. 30% fiberinnhold 76,7% av det anvendte kalsiumkarbonat, dvs. retensjonen ved trinnet for avspenningsfordysning utgjør 96,0%. De dannede fibere er hydrofile og lar,seg uten vanskeligheter dispergere i vann. Disper-<5>geres i en 1 liters målesylinder 2 g av disse, fibere i 800 ml vann ved flere gangers rystning jevnt og lar man. denne fiber-suspensjon hvile nøyaktig 2 minutter så synker fibrene ned i liten grad således at etter 2 minutter inntar det overstående fiberfrie vann et volum på 30 ml.

Plasseres de således dannede, fibere i en membran-klasseringsapparat ifølge Brecht-Holl for 10 min./Sieb med 0,5 ato vanntrykk og maksimalt slagg, så forblir ved 2 g

inneværende i' 32% på sikten med maskevidde 0,40 mm, 59% på

en sikt med 0,12 mm maskevidde mens 9% passerer gjennom siste sikt. Det betyr at fibrene er jevne og korte, at de uten ytterligere knusning kan anvendes eksempelvis for papirfremstilling.

Fremstiller man med de fra eksempel 1 dannede fibere

på en Rapid-Kothen bladdannelsesapparat et papirblad av 160 g/m p, så utgjør pigmentinnholdet i bladet 73%, dvs. pigmentretensjonen i fiberforarbeidelsestrinnet er 95%. Forsøker man derimot å danne et pigmentholdig blad av 75% "hydrofilt pigment og 25% sammenlignbart polyetylenfiber som ikke inneholder pigment, så finner man en pigmentretensjon.på bare 21%. For alle trinn sammen, fiberdannelse og. fiberforarbeidelse' utgjør pigmentretensjonen 91,4%.

Sammenligningseksempel A

Det gåes frem på samme måte som i eksempel 1, idet det

ikke tilsettes stearinsyre.

De dannede fibere inneholder etter partiell avvanning med mekanisk avpressning til ca. 30% fiberinnhold 43% kalsiumkarbonat

Plasseres disse fibere tilsvarende eksempel 1 så forblir 89% på sikten med maskevidde 0,40 mm, 9% på sikten med maskevidde 0,12 mm og 2% av fibrene passerer denne sikt. Skjønt disse fibre godt hydrofile, er de ikke fritt d^spergerbare i fortynnet suspensjon men henger ennå sammen med hverandre.

Først etter to gangers knusning i en 12" skyverefiner fra firma Sprout-Waldron på kjent måte oppnår fibrene en til eksempel 1 sammenlignbar lengde. Klasseringen gir da 25% på 0,40 mm1 sikt, 62% på 0,12 mm sikt og 13% som passerer 0-,12 mm sikt. Btter partiell mekanisk avvanning som ovenfor utgjør

innholdet av kalsiumkarbonat ennå bare 36%, hvilket tilsvarer

en pigmentretensjon for. fiberfremstillingen på 45%-

Danner man av de således knuste fibre på en Rapid-Kothen bladdannelsesapparat et blad av 160 g/m 2, så utgjør innholdet av kalsiumkarbonat i blad ennå,bare 32%. Dvs. pigment-retens j onen fra. f iberfremstillingen til f iberf orarbeidelsen utgjør bare 4o%. 'Det synes utsiktløs på denne måte å oppnå hydrofile fibre me 6} mer enn 50% pigment. Den ikke -retenderte pigmentmengden må på omstendelig måte gjenvinnes og igjen

innmates.

Eksempel 2 med sammenligningseksempel B

På samme måte som i eksempel 1 emulgeres og suspenderes 1,2 kg polyetylen (redusert spesifikk viskositet 3,4 dl/g,

M/M 6 , tetthet 0,945 g/cm 3 ved statistisk kopolymerisasjon

av etylen med buten), 20 liter cykloheksan, 10 liter vann, en oppløsning av 50 g polyvinylalkohol i 0,5 liter vann og 0,8 kg dolomitt (partikkelstørrelse d^Q = 2ym) og 16 g naftalinsulfonsyre (2). Ved avspenningsfordysing fremstilles fibere som knuser i en skiverefiner i 3 knusningsoperasjoner.

I parallellforsøk anvendes ikke naftalinsulfonsyre (2)

og de dannede primærfibere knuses under samme betingelser i 5 knusetrinn. De dannede fiberlengdefordeler som ble gjennomført som i eksempel 1 samt pigmentinnhold etter avspenningsfordysing til knusning og bladdannelse tilsvarende eksempel 1 fremgår av tabell 1.

Eksempel 3 med sammenligningseksempel C

1,0 kg polypropylen (redusert spesifikk viskositet

2,3 dl/g, 3,3% heptanoppløselig del (12 timers Soxhlet), 20 liter isopentan, 20 liter vann, en oppløsning av 60 g polyvinylalkohol (oppløsningsviskositet 66 cp (4 g/l i vann ved 20°C), forsåpningsgrad 99%) i 600 ml vann, 1,0 kg aluminiumoksydtri-hydrat (partikkelstørrelse d^Q = 0,8 ym) og 25 g syrevoks (syretall 145 mg KOH/g, forsåpningstall 165 mg KOH/g, dryppe-

punkt 8l°C) som ble dannet ved kromsyreoksydasjon av montanvoks emulgeres og suspenderes. Ved etterfølgende avspenningsfor-dampnmg tilsvarende eksempel 1 - riktignok ved 25 Kp/cm 2 trykk over suspensjon og 250 Torr trykk i avspenningsrommet - fremstilles polypropylenfibere og deretter knuses i et trinn en skiverefiner. I sammenligningsforsøk uten syrevoks løses i avspenningsfordampning dannede fibere i to trinn. Pigmentinnhold samt klasseringsanalyse fremgår av tabell 2.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av basisk, pigmentholdige hydrofile polyolefinfibere ved avspenningsfordampning' av en overopphetet og minst under egentrykk stående suspensjon av

a) basisk pigment og b) en emulsjon av en oppløsning av et polyolefin i et lett kokende oppløsningsmiddel for denne polymer og en vandig oppløsning av et hydrofileringsmiddel gjennom en dyse inn i en sone med lavt trykk,karakterisert vedat suspensjonen dessuten inneholder en organisk syre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det som polyolefin anvendes polyetylen med en tetthet på 0,93-0,97 g/cm<3>.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det som polyolefin anvendes polypropylen med en ataktisk del på 0-25%.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3,karakterisert vedat polyvinylalkohol anvendes som hydrofileringsmiddel.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4,karakterisert vedat det anvendes et mettet C^- eller Cg-hydrokarbon eller metylenklorid som oppløsningsmiddel for polyolefinet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5,karakterisert■ v e d at suspensjonen for avspennings fordampningen har en temperatur fra 110°C til 200°C.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6,karakterisert vedat avspenningssonen har et trykk fra 10-1500 Torr.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7,karakterisert vedat 90 vekt-% av partiklene av det basiske pigment er mindre enn 50 ym.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8,karakterisert vedat det som basisk pigment anvendes magnesiumoksyd, kalsiumhydroksyd, aluminiumhydroksyd, aluminiumoksyd, bariumhydroksyd, kalsiumkarbonat, bariumkarbonat, basisk aluminiumsulfat eller dolomitt.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9,karakterisert vedat det anvendes alifatiske, aromatiske eller alkylaromatiske karboksyl- eller sulfosyrer med 8-20 C-atomer eller polymere karboksylgruppeholdige forbindelser med et syretall på 50-500 mg KOH/g som organisk syre.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9,karakterisert vedat det anvendes 0,1-10 vekt-%, fortrinnsvis 0,5-5 vekt-% organisk syre pr. vektdel basisk pigment.

12. Basisk pigmentholdige hydrofile polyolefinfibere,karakterisert vedat de som basisk pigment inneholder en uorganisk forbindelse, hvis vandige suspensjon har en pH-verdi mellom 8 og 12 i mengder på 50-90 vekt-% og fremstilt ved fremgangsmåten tilsvarende krav 1-11.