NO761730L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av støpte legemer av friksjonsmateriale, og særlig en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av støpte legemer av herdet friksjonsmateriale.

Uttrykket "friksjonsmateriale" som her benyttes skal omfatte den type materiale som benyttes i bremser, clutcher og liknende. Oppfinnelsen er særlig hensiktsmessig i produk-sjonen av støpte legemer av herdet friksjonsmateriale som vanligvis betegnes 'som bremseputer og bremseblokker. Bremseblokker er støpte legemer av herdet friksjonsmateriale som benyttes i skivebremser av den type personbiler og lastebiler er utstyrt med. Bremseputer er støpte legemer av herdet friksjonsmateriale som benyttes i trommelbremser av den type som lastebiler og andre tunge kjøretøyer er utstyrt med. Bremseblokker og bremseputer skiller seg fra bremsebånd som er legemer av herdet friksjonsmateriale anvendt i trommelbremser av den type person-

biler er utstyrt med eller som clutchbelegg i form av legemer av herdet friksjonsmateriale anvendt i koplinger og clutcher.

Når man ser på anvendelsesområdet for det produkt foreliggende oppfinnelse angår,skulle det være klart for de som kjenner til bilindustrien at anvendelse av skivebremser foran eller skivebremser både foran og bak er meget ønskelig. Det er et anerkjent faktum at skivebremser har langt bedre egenskaper og større sikkerhet enn trommelbremser i personbiler, og at skivebremser gradvis og kanskje også hur.tig erstatter trommelbremser i hele industrien. OEn del av denne overlegenhet kan føres tilbake til det friksjonsmateriale som benyttes i skivebremser. På grunn av den forskjellige oppbygning og arbeidsegenskaper for friksjonsmaterialet i skivebremser sammenliknet med oppbygning av arbeidsegenskaper for friksjonsmaterialet i trommelbremser var det ikke noen enkel sak å modifisere den godt utviklede teknikk og metodene til fremstilling av tromrael-bremsebelegg slik at det kunne fremstilles bremseputer og -blokker for skivebremser. Generelt kan man si at oppbygningen og tetthetskravene for trommelbremsebånd tillot anvendelse av meget produktive kontinuerlige metodersåsom ekstrudering og impregnering av bånd, mens oppbygningen og tetthetskravene til bremseblokker for skivebremser utelukket disse metoder og krevet anvendelse av ikke-kontinuerlige metoder, såsom trykkforming. De samme betraktninger gjelder også i stor utstrekning bruk av ikke-kontinuerlige metoder ved fremstilling av de større bremseputer for lastebiler.

Man skal imidlertid merke seg at selv om anvendelse av. trykkformemetoder øket omkostningene ble det mulig å stille større krav til kvaliteten av det ferdige produkt, blant annet ved at man kunne øke tettheten av produktet under den forlengede trykkherding under høy temperatur i formen. For å oppnå denne økning i kvalitet på grunn av øket tetthet oppsto det imidlertid andre problemer som er knyttet til friksjonsmaterialets natur, og disse problemer er blitt stadigtalvorligere. Problemene er knyttet til det faktum at omtrent 50% av friksjonsmaterialets bestanddeler utgjøres av små enkeltfibre av asbest

(i motsetning til fiberstrenger som benyttes i impregnerte bånd)

og til det nu velkjente helseproblem som oppstår når en for høy konsentrasjon av slike fibre bæres av luften i arbeidsom-givelsene. Det kan til og med ventes at de krav helsemyndig-hetene stiller når det gjelder disse konsentrasjoner, vil bli strengere og strengere.

Den vanlige måte å løse disse spesielle problemer på har vært å bygge en isolert lukket omgivelse rundt eksisterende produksjonssteder der asbestfibre behandles på en slik måte at de kan komme ut i luften og å sørge for et luftsirkulasjons-system med kunstig trekk i omgivelsene,slik at man kan samle eventuelle fibre som befinner seg i luften. Hvis disse foranstaltninger ikke var mulige, ble det nødvendig at alle som ar-beider på slike steder har fiberfUtrerende masker og beskyt-tende klær når arbeidet utføres.

Andre har tatt i bruk det man kan kalle systemløsninger. Den underliggende tanke her synes å være at asbestfibrenes til- bøyelighet til å bli båret av luft kan reduseres vesentlig om ikke helt hindres allerede ved kilden ved å fukte fibrene. Såkalte våtprosesser. er blitt foreslått utviklet der det første blandetrinn består i at.et fuktemiddel bringes i intim kontakt med asbestfibrene slik at deres tilbøyelighet til i påfølgende behandlingstrinn å komme ut i luften- ble redusert til et punkt der isolert omgivelse ikke er nødvendig. Selv om denne system-løsning kan betraktes som vellykket når det gjelder å kontrollere problemet med fiber i luften oppsto det andre problemer i dette system som en direkte følge av innføringen av fuktemidlet. Fuktemidlet er stort sett.et utenforliggende materiale som måtte fjernes før herdingen kunne fullføres. Vanligvis var det anvendte fuktemiddel et oppløsningsmiddel for plastbinde-middel i friksjonsmaterialet, og det måtte dampes av under herdingen. Nødvendigheten av å dampe av denne flyktige komponent under herdingen begrenset eller kompliserte i stor utstrekning den fremgangsmåte som kunne anvendes til utførelse av herdingen. En slik begrensning gjaldt trykkformingen som er nettopp det fremstillingstrinn som tjente til å øke kvaliteten som tidligere nevnt.

Hvis kvalitetsfordelene ved trykkformingteknikk kunne utnyttes måtte man ha omfattende systemer for forkondisjonering av chargen slik at den ikke innholdt overskytende flyktige bestanddeler som måtte frigis under trykkformingen. Resultatét er at de økende foranstaltninger og omkostninger som oppstår ved håndtering av fuktemiddel i systemet i høy grad har opphevet de fordelene som man regnet med å oppnå ved å innføre fuktemiddel i første omgang. Som. en følge av dette, som forklart tidligere, er den løsning som i størst utstrekning er blitt anvendt knyttet til fremgangsmåter med vanlige tørre bestanddeler, mens problemet med fiber i luften er tatt opp fra arbeidstrinn til arbeidstrinn.<1>

De to arbeidstrinn der problemene er størst er det

sted der chargen av bestanddeler som skal innføres i formens hulrom måles på det sted der den egentlige innføring av chargen i formehulrommet finner sted. Naturligvis er det ikke selve arbeidstrinnene eller arbeidsstedene selv som skaper vanskelighetene, men funksjonene som utføres ved måling og fylling av de spesielle bestanddeler det er behov for som har- skapt prob-

lene med luftbårne fibre, problemer som er vanskelige å kontrollere. Grunnen til at måling og,fyllefunksjonene er knyttet til to forskjellige arbeidssteder er at den herskende praksis er å utføre de to funksjoner adskilt fra hverandre på forskjellige steder i stedet for alt samtidig ved trykkformemaskinen.

Denne herskende praksis skyldes, igjen den spesielle natur friksjonsmaterialets bestanddeler har. I tillegg til asbestfiberinnholdet har man termoherdende plast som bindemiddel, såsom fenolharpiks i pulverform, og forskjellige tørre bestanddeler i.form av små partikler som tjener til-å øke eller modifisere friksjonsegenskapene i det ferdige produkt. Uansett den

spesielle formel eller oppskrift som anvendes for bestanddelene vil innholdet av asbestfibre som benyttes føre til at blandingen er lett og luftig i tekstur. Løsheten i blandingen av tørre bestanddeler gjør det-så godt som- umulig å få til en ensartet tetthet i strømmen av materiale som så på en enkel måte kunne deles opp i en fast mengde materiale i hver deling for fylling i formehulrommet. Dessuten ville den løse form på materialet kreve meget store formehulrom for å gi plass for den nødvendige ladning som så trykkes sammen til et volum mange ganger mindre enn volumet av ladningen.

På grunn av disse betraktninger og behovet for nøyaktig bestemmelse av mengden av innført ladning for å sikre en ensartet tetthet i sluttproduktet er den mest anvendte praksis idag åcbenytte for-forming. For-formingsmetdder krever på hverandre følgende målinger av små mengder fra en tilførselskilde for den løse blanding med sammentrykning av på hverandre følg-ende målte små mengder i en for-form for å komme frem til en ladning av sammentrykket, uherdet friksjonsmateriale som fortrinnsvis har en form temmelig lik fasongen av den form som.benyttes til for^herdingen. Da syklustiden ■ for dannelse av for-formen vil være kortere enn.syklustiden for for-herdingen av for-formene i trykkformeutstyret er det blitt nødvendig å komme frem til håndteringsmetoder for for-formene mellom det sted der de formes og det sted der de benyttes.

Sammenliknet med et system der de løse bestanddeler fylles direkte i former for for-herding har systemet med for-forming mangedoblet problemene med luftbårne fibre. I store trekk kan man si at metodene som benyttes for måling og fylling av hulrommene i forformer generelt er de samme som de man ville vente ved måling og fylling av løst friksjonsmateriale direkte i,forherdingshulrom, slik at håndtering og fylling av for-formene utgjør ytterligere trinn. Mens den sammenpressede tilstand av forformene i stor utstrekning reduserte tilbøyelig-heten fibrene hadde til å bli luftbårne ble denne tendens ikke eliminert. I virkeligheten øket denne tilbøyelighet direkte proporsjonalt med hvor meget forformene ble håndtert. Det endelige resultat når det gjelder problemet med luftbårne fibre består i en forflytning av stedet for dette problem, der det løse materiale håndteres i■små mengder og å komme frem til forholdsvis omfattende ytterligere områder der problemene med luftbårne fibre er redusert.

Selv om man kan tilfredsstille de krav helsemyndighet-ene stiller idag er det problematisk om man vil være i stand til å kontrollere problemet- med luftbårne fibre på det kritiske sted,(der små mengder av løst materiale må håndteres) i en slik utstrekning at man tilslutt eliminerer den potensielle helsefare. Dette kan også holde stikk på de steder der for-formingen utføres. Hovedårsaken -til at denne situasjon hersker er kravet om nøyaktig bestemmelse av den mengde friksjonsmateriale som tilslutt er fylt i forherdingshulrommet og det faktum-at naturen av det materiale det er tale om gjør det så godt som umulig å foreta denne bestemmelse nøyaktig uten at det utføres en veiing av materialet som danner ladningen, hvoretter man setter til eller:trekker fra materialet for oppnåelse av en ensartet nøyaktighet. Behovet for å måle og deretter sette til eller ta vekk .materiale gjør det temmelig vanskelig i praksis å utføre disse/funksjoner i.en isolert lukket omgivelse.

En antydning om vanskelighetene som oppstår kan man få ved å betrakte de metoder som er beskrevet i en forelesning av Gerald R. Russel på Automotive Engineering Congress and Exposition i Detroit 24-28. februar 1975, og publisert av 'The Society of Automotive Engineers under tittelen "The Manufacture of"Disk Brake Linings". Man skal merke seg at på tross av den vel, utviklede, høyt■automatiserte maskin som anvendes i for-formingsprosessen som er beskrevet er det nødvendig for en som betjener maskinen å avpasse den ladning som fylles i forformer-ens hulrom når veiingen er utført, slik at det blir nødvendig å ha en som betjener maskinen nettopp på det punkt der håndtering av friksjonsmaterialet i løs eller luftig form må finne sted.

Forsøk er blitt gjort på å få til en strøm av dette løse materiale langs en lukket bane og å dele opp strømmen for å bestemme den materialmengde som skal til for å fylle for-fo.rmen. Disse forsøk har vist at de endelige forformede gjen-stander varierer betydelig slik at det blir nødvendig å veie ut . forformene og deretter foreta justeringer av materialmengden i disse for at man skal.få ensartede produkter. Det■man måtte vinne når det gjelder problemet med luftbårne fibre ved denne metode går tapt når det gjelder den totale virkningsgrad.

Med det som her er sagt som bakgrunn kan man slutte at problemet med luftbårne fibre i et system med tørr blanding ikke kan bringes fullstendig under kontroll sålenge det er.nød-vendig å veie og å justere ladningen før forherdingen finner sted.

Foreliggende oppfinnelse bygger på denne slutning og på at opphevelse av behovet for å veie og justere er en løsning på problemet. I henhold til prinsippene ved foreliggende oppfinnelse er denne løsning mulig ved. å håndtere det tørre, uherdede friksjonsmateriale i en stort sett uoppdelt'form inn-til det er,blitt endret til en delvis plastifisert tilstand, hvoretter oppdelingen av det delvis piastifiserte materiale i enkeltladninger foretas. Ved å oppheve behover for å håndtere friksjonsmaterialet i en delt form eller i små mengder mens materialet er i tørr tilstand som kan avgi enkeltfibre til luften og ved å utføre disse håndteringsoperasjoner uten å be-nytte , små mengder eller mens materialet er i. en stort sett udelt form blir bygging av en isolert lukket omgivelse for fullstendig kontroll med problemet med luftbårne fibre en forholdsvis enkel oppgave. Videre blir bestemmelse av størrelsen på hver ladning også sterkt forenklet fordi friksjonsmaterialet når det er delvis plastifisert, er i en tilstand som gjør det mulig å

få til en ensartet strøm av materiale. Som en følge av dette blir det likeledes en forholdsvis enkel oppgave å måle ut enkelt-ladningene nøyaktig og å oppheve behovet for veiing og justering slik man tidligere måtte gjøre på grunn av det tørre materialets ujevne•strømningsegenskaper.

En annen viktig fordel med den foreliggende fremgangsmåte er at alle arbeidstrinn kan utføres med eksisterende utstyr og med meget små endringer.

' Hovedtrekkene som inneholder prinsippene ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er vist på tegningen som et blokkdiagram. Man ser at det første trinn i fremgangsmåten er et blandetrinn der på forhånd bestemte mengder av tørre bestanddeler, nemlig asbestfibre, termoherdende plastpulver og friksjonsmodifiserende partikler blandes sammen slik at man får et forråd av tørre, homogent blandede bestanddeler i en lett og luftig tilstand. Dette trinn viser.at prosessen er en tørr prosess og at utgangsblandingen blir lett og luftig på grunn av innholdet av asbestfibre. Foreliggende fremgangsmåte innbefatter derfor som et viktig utgangstrinn i den nye kombinasjon av arbeidstrinn som utgjør fremgangsmåten, hovedsakelig det samme utgangstrinn som er blitt utført ved kjente fremgangsmåter der man får de problemer som har vært uløst i derpå følgende trinn av de forskjellige trinnkombinasjoner man har innen teknikkens stand. Som forklart ovenfor er den lette og luftige blanding slik at en ensartet strøm av denne, som kan deles opp i ensartede små ladninger ved enkel deling, ikke kan oppnås.

Det neste arbeidstrinn ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er, som vist på tegningen, den fremskredne delvise plastifisering av den tilførte blanding mens denne er"hovedsakelig i uoppdelt form i en lukket omgivelse. Ved dette trinn blir.de tidligere kjente arbeidstrinn som. krevet veiing og justering av blandingen i små ladninger, helt opphevet sammen med de stort sett ukontrollerbare helsefareproblemer som var knyttet til kjente metoder. Den fremadskridende delvise plastifisering i henhold til oppfinnelsen utføres ved å ta blandede bestanddeler fra forrådet og bevege dem fremover i en lukket bane til en måle- og formestasjon for ladningene. Under bevegelsen av de blandede bestanddeler som tas ut, langs den lukkede bane, blir varme og trykk utøvet.slik,at den delvise plastifisering foregår mens de blandede bestanddeler nærmer seg måle-og. formestasjonen for ladningen. Den delvis plastifiserte tilstand er slik.at de blandede bestanddeler nu kan flyte med ensartet tetthet og kan formes, men bare hvis denne forming foretas innenfor en på forhånd bestemt tid.

Det neste trinn som er vist på tegningen er oppdeling

av det delvis plastifiserte materiale i små- utmålte mengder.

Da materialet, i delvis plastifisert tilstand, er i stand til å flyte jevnt og til å bli formet kan deling i små utmålte ladninger lett foretas. Videre er det- ikke nødvendig å foreta denne deling i en lukket.omgivelse fordi materialet ikke lenger er i en tilstand der asbestfibre kan avgis til.den omgivende luft.

Det neste trinn er å trykkforme og forherde de delvis plastifiserte ladninger mens de ennu er formbare. Ved dette trinn må man foreta håndtering av de små ladninger fra de

dannes til formingen, noe som er enkelt og lettere å utføre enn tidligere håndtering av sammenpakkede, uherdede f orf ormede, legemer.

Etter trykkformingen og forherdetrinnet blir de forherdede formede legemer gitt en avsluttende herding som,vist på tegningen, i en ovn eller liknende.

Som tidligere forklart er en fremtredende fordel ved den . foreliggende fremgangsmåte at arbeidstrinnene som opphever problemene med asbestfibre i luften slik man tidligere kjenner dem, på en effektiv måte utført ved hjelp av kjent.utstyr. Som eksempel kan utstyr til fremstilling av bremsetuter svarende til de som er vist i den nevnte artikkel av Russel, -innbefatte en.Littleford Lodige blander, modell FKM (800 kg kapasitet, se U.S. patent nr. 2.750.163). De tørre bestanddeler av friksjonsmaterialet håndteres som løs masse:og tilføres blanderen i.utmålte mengder der det er mulig. Som et eksempel på en sammen-setning kan materialet bestå av 40% asbestfibre, 25% termoherdende fenolharpikspulver og 35% friksjonsmodifiserende partikler. Nærmere angitte variable faktorer i bestanddelene og i sammen-setningen er beskrevet i en artikkel,med tittelen "Automotive Brake Lining Materials" av A. J. Carter, forelagt SAE årlige

møte i Detroit, fra 9-13. januar 1950 og denne artikkel er her medtatt som en referanse. For denne sak er det tilstrekkelig å diskutere håndteringen av asbestfiberinnholdet siden.det er de problemer som skapes av denne bestanddel som oppfinnelsen omhand-ler og løser. I det eksempel som er gjengitt ovenfor er 40%. asbestfibre sammensatt av 33% langfibret asbest og 7% kortfibret asbest. For å redusere håndteringen er 33% langfibret asbest valgt som en utgangsenhet^slik at ved anvendelse av en Littleford-

blander på 800 kilos kapasitet blir seks 50 kilos sekker av langfibret asbest fylt direkte i blanderen. Kortfiberfraksjonen pa 7% utgjøres av en 50 kilos sekk og en oppveiet fjerdedel av en ytterligere sekk. Selv om en veie- og justeringsopera-sjon utføres når det gjelder den annen sekk med korte fibre utgjør dette bare en eneste operasjon av denne art for en 800 kilos charge. Dette står i kontrast til tidligere kjente veie-og justeringsoperasjoner med små ladninger og er redusert med en faktor på omtrent 5000. En typisk bremsepute for kjøretøyer inneholder småladninger av blandet materiale av en størrelses-orden på 150 gram, noe som betyr at for en 800 kilos charge må 5000 veie- og justeringsoperasjoner utføres om man følger tidligere kjente fremgangsmåter. I denne forbindelse skal det igjen vises til den tidligere nevnte artikkel av Russel, der en 1600 kilos Littleford-blander er beskrevet, noe som bringer den nevnte faktor opp til omtrent 10.000. Russels artikkel be-skriver også anvendelse av mer vel utviklet automatisk utstyr for mating av på forhånd bestemte mengder bestanddeler til blanderen, noe som naturligvis også godt kan utnyttes sammen med foreliggende oppfinnelse hvis det er ønskelig. De separate tørre bestanddeler,som tilføres SKM-blanderen.blandes i denne i en periode på mellom 25 og 35 min., f.eks. 30 min.

Etter blanding blir de homogent blandede tørre bestanddeler av friksjonsmateriale til en.charge av blandede bestanddeler som tas fra blanderen og overføres til en beholder.

For å utføre den delvise plastifisering av chargen i udelt form i en lukket omgivelse benyttes som eksempel en kombinasjon av tre deler utstyr i samvirkning med hverandre. Disse innbefatter et transportørsystem som kan være AIM "Flexifeeder", modell 200, som bygges av Automatic Industrial Machines, Inc., New Jersey, en stappemekanisme (U.S. patent nr. 3.225.962 kan være en referanse) og Stokes Automatic Molding Equipment, modell 741-251 (U.S. patent nr. 3.661.485 og nr. 3.741.699). Anvendelse av Stokes -utstyr er spesielt fordelaktig fordi det kan benyttes til utførelse av det neste måle- og formetrinn såvel som det derpå følgende trykkforme- og forherdetrinn.

En hensiktsmessig anordning av disse tre deler utstyr er å modifisere bunnkonstruksjonen av den beholder hvori chargen av blandede bestanddeler befinner seg slik at den kan tilsluttes innløpsenden av "Flexifeeder"-transportøren. Som et alternativ kan selve tilførselsbingen for "Flexifeeder"-utstyret benyttes sammen med den beholder som tjener som en overføringsanordning. En lukket utløpsbinge i "Flexifeeder"-utstyret er anbrakt på en lufttett måte over innløpet til den enkle ekstruderingsmeka-nisme av Stokes modell 741.251 med stappemekanismen anbrakt i bingen i samvirkning med ekstruderingsanordningens innløp stort sett som vist i U.S. patent nr. 3.225.963, idet man sørger for at hele anordningen er lufttett for å få til en lukket omgivelse. Ved denne anordning dannes en lukket bane fra tilførselen til

et sted der chargen måles og formes ved hjelp av Stokes ekstruderingsanordning og hovedhuset for "Flexifeeder"-delen samt utløpsbingen og huset ...f or eks truderingsanordningen . I denne lukkede bane sørger "Flexifeeder"-innløpet for jevnt å trekke blandede bestanddeler fra et bunnområde av forrådet som ligger i beholderen. Hovedskruen i "Flexifeeder"-en sørger nu for å drive den uttatte blanding jevnt•fremover langs en første del av den lukkede bane til utløpsbingen. Den frem- og tilbakegående stappemekanisme og roterende ekstruderingsanordning sørger for de derpå følgende bevegelser langs den lukkede bane. Hovedskruen i "Flexifeeder"-en bevirker hovedsakelig bevegelsen selv om en viss sammenpakning eller sammentrykning av blandingen kan finne sted. Den første sammentrykning foregår ved de gjentatte frem- og tilbakegående bevegelser av stemplet i stappemekanismen ved hjelp av hvilket på hverandre følgende små mengder av luftig materiale trykkes inn i ekstruderingsmekanis-mens innløp. Rotasjon av ekstruderingsanordningens rotor bevirker den endelige sammentrykning som er nødvendig for å få til delvis plastifisering av materialet i den lukkede bane når dette når frem til utløpet eller til det sted der utmåling og forming foregår. På grunn av den friksjon som oppstår ved rotasjonen av den ekstruderende rotor i huset, og ved hjelp av et omgivende regulerbart væskévarmesystem i huset tilføres det tilstrekkelig varme i materialet,til at dette blir delvis plastifisert. Det. delvis plastifiserte materiale kan f.eks. ved- ekstruderingsanordningens utløp være på rundt 115°C. Det endelige maksimale trykk på det delvis piastifiserte materiale ved ekstruderingsanordningens utløp bestemmes av de metoder man bruker for utmåling av ladningen. Som eksempel kan trykket være 3,85 kg/cm 2, noe som

forutsetter en innstilling på 3,85 kg/cm 2 på den ventil som måler trykket i Stokes utstyr. På hverandre følgende ladninger måles ved å rette det delvis plastifiserte materiale som kommer fra ekstruderingsanordningens utløp til en bevegelig beholder som har et fast volum og føler trykket av materialet i det faste volum når den fylles. Når et på forhånd bestemt trykk er nådd, målt av en trykkfølsom ventil., som nevnt ovenfor, stanses ekstruderingsanordningens rotor, beholderen beveges bort fra ekstruderingsanordningens utløp og den utmålte ladning blir. sluttelig tildannet ved avskjæring av materialet ved ekstruderingsanordningens utløp. Driften av stappestemplet og "Flexifeeder "-skruen er elektrisk tilknyttet driften av ekstruderings-rotoren slik at alle tre stanses under avskjæringen. På denne måte vil bevegelsen av blandede bestanddeler gjennom den lukkede bane være kontinuerlig i en,periode og deretter stanset i en periode som er forholdsvis kort i sammenlikning med varigheten av den kontinuerlige bevegelse.

I Stokes Model 741t251 som her-er valgt som eksempel, har man en enkel ekstruderingsanordning som tildanner på hverandre følgende utmålte ladninger som hver er av en størrelse som inneholder alt materiale for anvendelse i det derpå følg-ende formetrinn for hvert legeme. Hver på hverandre følgende ladning er i en delvis, plastifisert tilstand, som nevnt, og er i stand til å bli formet bare hvis formeoperasjonen utføres innenfor en på forhånd bestemt tid. Formbarheten avtar jevnt,, med tiden til et punkt der den ikke.er praktisk gjennomførlig. Ladninger som ligger natten over kan ikke formes neste dag. I løpet av en time blir.formeegenskapene skadelig påvirket.

Med Stokes Model 741-251 som her er valgt som eksempel blir seks på hverandre følgende ladninger samlet og beveget samtidig inn i seks formehulrom. Formetiden ligger mellom 6 0 og 180 sek, og fortrinnsvis på 90 sek. Temperaturene for trykkformingen og forherdingen ligger mellom 14 5°C og 160°C og eksempelvis på 155°C. Formetrykket kan være 140 kg/cm^ og ligge innenfor området 122,5 kg/cm 2 til 157,5 kg/cm 2. Da de seks neste ladninger dannes under formeoperasjonen, vil den maksimale tid mellom dannelsen av ladningene og formingen likeledes være 90 sek, noe som ligger godt innenfor den på forhånd bestemte periode da materialet er formbart.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til de spesielle arbeidsegenskaper ved Stokes utstyr når det gjelder antall ladninger som dannes pr. formehulrom (en til en) og antall ladninger som samles før samtidig fylling (seks til en). Antall ladninger pr. formehulrom og antall hulrom pr. fylling kan variere for å tilpasses størrelsen av sluttproduktet og arbeids-egenskapene for det utstyr som anvendes sålenge man følger prinsippene ved- foreliggende oppfinnelse.

De formede og forherdede legemer av friksjonsmateriale som etterhvert støtes ut fra Stokes maskin blir ganske enkelt samlet i beholdere og ført til ovner liggende tilfeldig i be-holderne. En hensiktsmessig ovn er model 450 Walk-In Batch ovn fremstilt av J.R. Greene, Inc., New Jersey. En passende mengde formede bremseputer som herdes samtidig er 4000 stykker. Herde-tiden er 30 timer, og i løpet av denne tid blir temperaturen hevet- fra omgivende temperatur i små trinn til 170°C og holdt på denne temperatur minst 8 timer.

Det er klart at mer utviklet herdeutstyr enn det som er beskrevet i den tidligere nevnte Russels artikkel kan benyttes1 om det ønskes, herunder også anvendelse av fjærtrykk under varme-herdingen. Det skal påpekes at de formede legemer av friksjonsmateriale etter herdingen bearbeides ferdig og prøves i henhold til de metoder som er beskrevet i Russels artikkel selv om dette arbeid ikke utgjør noen del av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen i og med at de ofte utføres på steder som ligger adskilt og fjernti-fra den foreliggende fremgangsmåte.

Selv om oppfinnelsen her er beskrevet som en fremgangsmåte som er spesielt egnet for fremstilling av bremseputer og bremseblokker vil det være klart at prinsippene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes også til fremstilling av andre legemer som er formet av friksjonsmaterialet, f.eks. bremsebånd og clutchbelegg.

Den beskrevne utførelsesmåte skal bare tjene som illu-strasjon av prinsippene ved oppfinnelsen og også andre måter vil ligge innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til., fremstilling av formede legemer av friksjonsmateriale for anvendelse i bremser, clutcher og liknende, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: blanding av på forhånd bestemte mengder tørre bestanddeler av friksjonsmateriale, innbefattende asbestfibre, termoherdende plastpulver og friksjonsmodifiserende partikler slik at det fremkommer et forråd av tørre, homogent blandede bestanddeler i en lett og løs tilstand, slik at en strøm med jevn tetthet ikke lett kan frembringes, uttrekning av blandede bestanddeler fra det nevnte forråd, føring av de uttrukne blandede bestanddeler langs en lukket- bane til et sted der utmåling av små mengder og forming utføres, tilførsel av varme og trykk til de blandede bestanddeler som beveger seg langs den lukkede bane for delvis plastifisering av materialet slik.at når de blandede bestanddeler kommer frem til måle- og formestedet, vil de være i en delvis plastifisert tilstand som er i stand til å flyte med ensartet tetthet og i stand til å bli formet, men bare hvis formingen foregår innenfor en bestemt tid, måling og forming av på hverandre følgende adskilte utmålte ladninger av de blandede bestanddeler som.når frem til måle- og formestedet i den nevnte delvis plastifiserte tilstand, trykkforming av de utmålte og formede ladninger innenfor den nevnte på forhånd bestemte tid under varme og trykk for å danne forherdede legemer av friksjonsmateriale og herding av de forherdede legemer under varme.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at blandingen foregår i på hverandre følgende charger.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at forrådet av blandede bestanddeler har form av en charge og at uttrekning av blandede bestanddeler fra denne foregår fra den nedre del av chargen.

4. - Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at formetrinnet utføres i rekkefølge på et .på forhånd bestemt antall ladninger samtidig mens herdetrinnet utføres i rekkefølge på et på forhånd bestemt antall formede legemer samtidig, der det på forhånd bestemte antall formede legemer er minst flere ganger det på forhåndsbestemte antall ladninger som er formet samtidig.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at forrådet av blandede bestanddeler befinner seg- i chargeform og at uttrekning av blandede bestanddeler av denne foregår fra den nedre del av chargen.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at formetrinnet utføres etter tur på en på forhånd bestemt antall ladninger samtidig, at herdetrinnet ut-føres etter tur på et på forhånd bestemt antall formede legemer samtidig og at det på forhånd bestemte antall formede legemer er minst flere ganger det på forhånd bestemte antall ladninger som formes samtidig.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de forherdede legemer av friksjonsmateriale under trykkforme-trinnet gis form av en bremsepute for skivebremser .

8., Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de forherdede legemer av friksjonsmateriale under trykkformingen gis form av en bremseblokk.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de forherdede legemer av friksjonsmateriale, under -trykkformingen, gis form av et bremsebånd for en trommel-brems.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de, forherdede legemer av friksjonsmateriale under trykkformingen gis form av et clutchbelegg.