NO761899L - Belegningselement, samt fremgangsm}te ved fremstilling av dette - Google Patents

Description

Belegningse1ement, samt fremgangsmåte ved fremstilling

av dette.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer et forbedret belegg av den art som er angitt i krav l's ingress, samt fremgangsmåte ved fremstilling av dette.

Slike belegningselementer kan ha forskjellig form, slik at

de i lagt tilstand danner et tiltalende monster, eksempelvis på et tak.

Normalt er slike belegningselementer på henh. over- og undersiden forsynt med et trykkfolsomt eller varmefolsomt klebemiddel, eksempelvis en klebende asfaltkomposisjon. Dette klebemiddel er påfort elementene på en sådan måte at når disse er lagt på foreskreven måte, d.v.s. slik at det onskede monster er dannet,vil det oppstå en klebende forbindelse mellom et underliggende elementlag og et ovenpå dette lagt andre lag.

For å forhindre uonsket sammenklebning av belegningselementene er disse på undersiden forsynt med en film, såsom en polyetylenfilm,som er fastklebet ved hjelp av den asfalt med hvilken pappen er impregnert og belagt. Når slike belegningselementer stables på hverandre eller rulles sammen vil polyetylenfilmen på undersiden av det overliggende element ligge an mot oversiden av et underliggende element., som på oversiden stedvis er forsynt med en klebende asfaltkomposisjon eller lignende trykkfolsom eller varmefolsom klebekomposisjon. Hvis klebrigheten av bindemiddelkomposisjonen som stedvis er påfort elementets overside ikke er for stor vil polyetylenfilmen virke som et slippmiddel, slik at elementene relativt lett kan skilles fra hverandre.

På grunn av at det på oversiden av bygningselementet har vært-! nodvendig å anvende en klebemiddelkomposisjon med begrenset klebrighet , har det tidligere vært nodvendig å utnytte klebeevnen til asfalten som er tildekket av filmen, idet denne asfalt vil ligge, an mot underlaget og befordre en viss ved-heftning mellom underlaget og belegningselementene. Det har derfor vært nodvendig å fjerne polyetylenfiImen for elementene monteres på underlaget. Dette er et tidskrevende arbeide som fordyrer en takbelegningsprosess, ytterligere må de avtatte filmer oppsamles og kastes for å unngå forurensningsproblemer.

Selv om polyetylenfilm er velkjent som abherent film for den ovenfor beskrevne anvendelse, vil en polyetylenfilm ikke virke tilfredsstillende i de tilfeller hvor det anvendes mere klebrige bindemiddelkomposisjoner. Det vil derfor være vanskelig å adskille de enkelte belegningselementer i en pakke, hvis det anvendes en bindemiddelkomposisjon som er mere klebrig enn de som konvensjonelt anvendes for slike formål.

Det har nå overraskende vist seg at det er mulig å anvende

en vesentlig meie klebende bindemiddelkomposisjon, hvis polyetylenfilmen på minst én side er belagt med et slippmiddel, såsom en silikonkomposisjon.

Det er kjent å overflatebehandle polyetylenfilm som skal for-enes med papir eller annet underlag, i den hensikt å foroke vedheftningsevnen mellom underlaget og den pålagte polyetylenfilm. En slik overflatebehandling omfatter vanligvis en for-siktig overflateoksydasjon eller varmebehandling av filmen.

En slik behandling kan eksempelvis utfores ad kjemisk vei,

ved en koronabehandling eller ved flammebehandling.

For å gjore en polyetyienfilm mere egnet for trykningsformål, eksempelvis for å påfore en tekst eller lignende, er det van-lig å overflatebehandle filmen for å gjore denne mere mottak-bar for trykksverten og for å sikre en bedre forankring av trykksverten til polyetylenet. En slik behandling av polyetylenet i den hensikt å forbedre trykkbarheten skjer på tilsva- rende måte som den som anvendes når polyetylenet skal for-ankres til et substrat.

Imidlertid er det ikke tidligere kjent å anvende en polyetylenfilm behandlet med et slippmiddel, såsom en silikonkomposisjon i forbindelse med belegningselementene ifolge oppfinnelsen.

De nye takelementer er således særpreget ved det som er angitt i kravets karakteriserende del.

Oppfinnelsen skal i det etterfolgende forklares under henvis-ning til de vedlagte tegninger, som viser en foretrukket utfo-relsesform av oppfinnelsen.

Fig. I viser et bélegningselement sett ovenifra,

fig. II viser et bélegningselement sett undenifra,

fig. III viser i perspektiv to på hverandre lagte belegningselementer , og

fig. IV viser to bygningselementer slik disse vil ligge eksempelvis på et tak. Fig. I viser et bélegningselement omfattende én ull- s papp, glassfilt eller ikke-vevet tekstil som er impregnert og belagt med asfalt,, og som ytterligere er forsynt eksempelvis med skiferstrok. De sorte felter på oversiden representerer et trykkfolsomt og/eller varmefolsomt klebemiddel. Fig. II viser undersiden av det samme bélegningselement, hvor det ytre asfaltbelegg er belagt med en polyetylenfilm, hvis ytre frie overflate er belagt med et slippmiddel. Asfaltbelegget på de utstående fliker er belagt med finstro.

I fig. III er vist to på hverandre lagte belegningselementer, slik disse vil ligge i en pakke, idet det overste bélegningselement er vist i en delvis opploftet tilstand. Av figuren

I

fremgår det hvorledes den slippmiddelbehandlete film på det overste bélegningselement ligger i.kontakt med klebeflåtene på det underliggende element.

I fig. IV er vist to belegningselementer, lagt på den fore-skrevne måte, slik at det onskede monster dannes og slik at de med finstro belagte fliker på det overste bélegningselement vil ligge i kontakt med klebeflaten på det underliggende element og på denne måte danne en sterkt heftende forbindelse mellom de to belegningselementer. i

Filmen som er anbragt på undersiden av belegnings-

elementene er fortrinnsvis enLD polyetylenfilm med en tykkelse i området 0,025-0,065 mm, som på minst én side er belagt med • 0,1 - 1,0 g/m 2 av en herdet silikonharpiks. Silikonharpiksen kan påfbres polyetylenfilmen på konvensjonell måte, eksempelvis i form av en opplosning av harpiksen.i et organisk opplos-ningsmiddel ,• hvoretter opplosningsmidlet avdampes og silikonharpiksen herdes på kjent måte.

Det har overraskende vist seg at det ikke er nodvendig å fjerne polyetylenfilmen fra belegningselementene, når disse eksempelvis monteres forskriftsmessig på et tak. Dette skyldes at man på belegningselementene, ifolge oppfinnelsen, kan anvende et mere klebrigt bindemiddel på oversiden av belegningselementene, og at det derfor oppstår en sterkere vedheftende forbindelse mellom et underliggende element og det opp på dette lagte element, slik som indikert i fig. IV.

For konvensjonelle bélegningselementer er det nodvendig å fjerne polyetylenfilmen for å utnytte klebeevnen til den asfalt med hvilken belegningselementet er belagt, idet denne asfalt vil ligge an mot underlaget og således befordre en viss vedheft-ning mellom elementene og underlaget.

Ved legning av belegningselementene ifolge oppfinnelsen er det ikke nodvendig å fjerne den beskyttende film, hvorved det opp-nås vesentlige besparelser.

Ved montering av konvensjonelle belegningselementer så vil en tredjedel av den totale arbeidstid medgå til å fjerne beskyt-telsesfilmen fra undersiden av belegningselementene.

Det har vist seg at de ovenfornevnte bygningselementer kan forbedres ytterligere, noe som er av stor praktisk betydning når belegningselementene skal legges som takbekledning i vind-hårde strok.

Som det vil være kjent for en fagmann vil en asfaltkomposisjon

av den art som vanligvis benyttes på belegningselementer av den aktuelle type trenge en viss tid for en fast, klebende forbin-

delse etableres mellom to på hverandre liggende bygningselementer. Tiden som er nodvendig for å etablere en fast, kleb-

ende binding vil i forste rekke være avhengig av temperaturen, klebemidletskomposisjon o.l.

I ugunstige tilfeller kan det ta flere dager, avhengig av temperaturen, for en fast forbindelse er etablert. På vær-

hårde steder kan derfor deler av de lagte bygningselementer bli liggende å blafre i vinden, hvilket kan være svært uhel-

dig, spesielt hvis kjernen i elementene er basert på uor-

ganiske fibre, såsom glass, stenull eller lignende. Slike mineralfiberbaserte belegningselementer har normalt en vesent-

lig lengre levetid enn elementer basert på organiske fibre,

men hvis de utsettes for en "fleksing", slik som ovenfor indikert, kan dette fore til en betydelig svekkelse av den mineralfiberbaserte kjerne i belegningselementet.

Det har vist seg at de ovenfornevnte ulemper kan unngås hvis

de klebesoner som er anbrakt på elementenes overside i det

minste omfatter en del som er forsynt med et sterkt og hur-

tig "avbindende" bindemiddel. Med uttrykket "avbindende" menes i det folgende ikke en herdning eller storkning, men at klebemid-

let nesten umiddelbart etablerer en klebende binding med underlagets

For en fagmann vil det være kjent at man kan variere eksempel-

vis en asfaltkomposisjons klebeevne innen vide grenser, ved tilsetning av forskjellige hjelpemidler, slik som antydet senere.

Da bruk av en kunstharpiksfilm påfort et slippmiddel tillater anvendelse av vesentlig mere klebrige limkomposisjoner på klebefeltene på elementenes overside)kan klebefeltene bestå av minst to forskjellige klebekomposisjoner med forskjellig avbindingshastighet. I praksis kan dette utfores på flere forskjellige måter, eksempelvis ved at feltene 1 og 3 i fig. 1 består av en meget rask avbindende klebemiddelkomposisjon, mens feltene 2 og 4 kan ha en mere konvensjonell sammensetning. En annen måte å oppnå den samme effekt er å påfore klebefeltene 1, 2, 3 og 4 en avgrenset mengde av det hurtige avbindende klebemiddel, eksempelvis slik at den nederste smale del av klebe-feltet utgjores av den hurtige avbindende klebemiddelkomposisjon, mens resten utgjores av en mere konvensjonell klebemiddelkomposisjon. Grunnen til at klebefeltene eller klebesonene bare består av klebemidlet med hurtig avbinding er flere, for det forste er en klebemiddelkomposisjon, eksempelvis en modi-fisert asfaltkomposisjon dyrere enn en mere konvensjonell komposisjon (med konvensjonell komposisjon menes likevel her en relativt klebende komposisjon slik som anvendes i henhold til norsk patentsbknad nr. 75.2695). Ytterligere hvis klebesonene alle skulle fullstendig bestå av den hurtig avbindende klebemiddelkomposisjon vil dette kunne forårsake visse vanskelig-heter når bygningselementene legges, eksempelvis ved feilleg-ging vil store raskt avbindende klebeflater lett kunne vanske-liggjøre eller forsinke en eventuell justering. I praksis vil det derfor være onskelig å bruke en minimal mengde av det hurtige avbindende klebemiddel, d.v.s. en mengde som er tilstrek-kelig til å forhindre at belegningselementene vil blafre eller bevege på seg under påvirkning av vind og således samtidig sikre en kontakt mellom det ovenforliggende bélegningselement og den del av klebefeltet(ene) som består av den mindre raskt avbindende klebekomposisjon, slik at det raskere dannes en vedheftende forbindelse mellom to på hverandre liggende elementer enn det som ville ha vært tilfelle hvis disse elementer hadde beveget seg relativt til hverandre.

Oppfinnelsen er derfor særdeles fordelaktig når de aktuelle belegningselementer skal anvendes i et land som Norge med en lang og værhård kyst, hvor en slik legging av konvensjonelle belegningselementer har til dels vært vanskelig under sterke vindforhold.

Ved at belegningselementene kan legges uten at folien på for-hånd trekkes av så oppnår man en ytterligere fordel, bortsett fra redusert arbeidstid, nemlig at folien vil virke som en glideflate mellom de underliggende takbord.. Det er et kjent fenomen at når takbordene "går" som folge av varierende luft-fuktighet vil det lett kunne danne seg bulker og ujevnheter i belegningselementene, som folge av at en relativ bevegelse mellom underlaget og konvensjonelle belegningselementer vil forhindres som folge av at de konvensjonelle belegningselementer vil være fastklebet til underlaget da foliene som ellers dek-ker den klebende underside av elementet rives av for montering. Med foreliggende bygningselementer vil, da folien monteres sammen med elementet, en relativ bevegelse mellom belegningselementene og underlaget tillates slik at en bulkningtendes blir vesentlig mindre.

Belegningselementene ifolge oppfinnelsen vil således være vesentlig rimerligere og enklere å montere enn de tidligere kjente belegningselementer.

Klebemidlet kan bestå av:

1. Asfalt med mykningspunkt > 75°c og penetrasjon ~ ? 30.

Eller bedre:

2. Stright asfalt med lavt mykningspunkt og hby penetrasjon som er termisk stabilisert med ataktisk PP og ytterligere tilsatt mykgjbrende, klebegjbrende evt. elastifiserende midler.

Eksempler:

a) Asfalt. Ataktisk PP. Polybuthen.

b) Asfalt. Ataktisk PP. Polybuthen. Escorez harpiks.

c) Asfalt. Ataktisk PP. Polyisobuthylen. Cumaron harpiks.

d) Asfalt. EPDM-gummi. Polybuthen.

Claims (6)

1. Bélegningselement, fortrinnsvis for tak, i form av et enkelt element eller en rull omfattende en med asfalt impregnert og belagt ullpapp, glassfilt eller ikke-vevet tekstil, som på den ene side er forsynt med eksempelvis skiferstro, samt hensiktsmessig plassert klebesone, og hvor en del av be-kledningens underside er belagt med asfalt som er påfort en kunstharpiksf ilm, såsom en polyolef insilm., karakterisert ved at kunstharpiksfilmen ytterligere er påfort et slippmiddel,d g at klebesonene omfatter minst to klebemidler med forskjellig avbindingshastighet.

2. Element ifolge krav 1, karakterisert ved at kunstharpiksfilmen som slippmiddel er påfort en silikonkomposisjon.

3. Element ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kunstharpiksfilmen er en polyetylenfilm med en tykkelse i området 0,025 - 0,065 mm, som er belagt med 0,1 -1,0 g/m 2 av en herdet silikonharpiks.

4. Fremgangsmåte ved fremstilling av takbelegningsele-mentet ifolge kravene 1-3, karakterisert ved at elementets underside påfores en kunstharpiksfilm som er belagt med et slippmiddel.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 4, karakterisert ved at elementet påfores en polyetylenfilm med en tykkelse på 0,025 - 0,065 mm, som er belagt med 0,1 -1,0 g/m 2av en herdet silikonharpiks.

6. Fremgangsmåte ifolge kravene 1-5, karakterisert ved at elementets overside påfores klebesonen i form av minst to klebemidler med forskjellig avbindingshastighet.