NO761910L - - Google Patents

Description

1 1 Ved boring av brønner, f.eks. olje- og gassbrønner,

er det vanlig å benytte et borefluidum for å fjerne avskjær og for å opprettholde riktige bunnhull-trykk og -temperaturer. I

et typisk tilfelle blir borefluidum, vanligvis kallt boreslam, sirkulert fra slamtanker på overflaten nær boreriggen og ned gjennom borerøret, ut gjennom den roterende borkrone og tilbake til slamtankene gjennom det ringrom som dannes mellom borehullet og borerøret. Da boreslammet kontinuerlig sirkuleres fra bunnen av brønnen, benyttes det som en informasjonskilde med hensyn til oppbyggingen av de forskjellige lag eller formasjoner som gjennomtrenges av borkronen. Det materiale som er i slammet og det trykk som utøves kan fortelle operatøren om bestemte formasjoner inneholder hydrokarboner, og gir også opplysning om trykket i formasjonene. Det er derfor viktig å kunne overvåke trykk og strømningshastighet i sirkulasjonssystemet under boringen av brønnen.

Under boringer oppstår det ofte forskjellige problemer som kan skade brønnsirkulasjonssystemet, formasjonene, overfla-teegenskapene, eller gi feilinformasjoner. Et av disse problemer er utvasking som skjer når det oppstår et hull i borerøret. En del av boreslammet vil da gå gjennom dette hull og opp i det nevnte ringrom istedenfor å sirkuleres ned gjennom borkronen. Slammet som går gjennom hullet vil ofte kunne skjære av borerø-ret, slik at man må ty til kostbar oppfisking av borerøret. Formasjonen rundt hullet skades ofte eller vaskes bort av det slam som trenger ut. Da også en.del av slammet på denne måten kort-slutter systemet vil et fallende borerørtrykk, det vil si det trykk som er nødvendig for å sirkulere slammet gjennom brønnen, være en indikasjon på at man står overfor en utvasking.

Et annet problem som oppstår under boreoperasjoner er tapt sirkulasjon, det vil si en tilstand hvor slammengden inn i brønnen overskrider den slammengde som kommer i fra brønnen. En slik tilstand kan man få når man støter på en uvanlig lavtrykk-sone og boretrykket, som var nødvendig for gjennomboring av over-liggende soner, overstiger trykket i den formasjon som man for øyeblikket borer i. I en slik situasjon kan slam presses ut og inn i lavtrykkformasjonen, mens de øvre høyttrykksformasjoner strømmer inn i borehullet. En slik situasjon kan føre til at man mister kontrollen over brønnen, med mulighet for utblåsning. Formas/jonen kan ødelegges ganske betydelig og resultatet kan bli at fremtidig hydrokarbonproduksjon fra formasjonen hindres. Be-tydelige mengder av dyrt boreslam kan også gå tapt.

Det er således vesentlig at en operatør kontinuerlig kan overvåke tilstanden i sirkulasjonssystemet for derved å kunne hindre disse og andre problemer som man støter på under boringer.

For tiden benyttes det mange forskjellige overvåkings-anordninger i oljeboringsindustrien. Mange av de benyttede in-strumenter betjenes helt eller delvis elektrisk. På grunn av de hasardiøse omgivelser som boreoperasjoner foretas i, kan elektrisk betjent utstyr by på alvorlige problemer og brukbegrens-ninger. Den korrosive atmosfære som man har ved offshore-arbeider begrenser også bruk av elektriske systemer.

Det finnes i dag pneumatisk utstyr som kan måle en variabel eller en annen i et sirkulasjonssystem, men det finnes intet system i dag som på en hensiktsmessig måte kan gi et representativt bilde av sirkulasjonssystemet slik- at operatøren hurtig kan foreta en diagnose av problemet og treffe tilsvarende foranstaltninger.

En overvåkingsanordning ifølge et foretrukket utførel-seseksempel av foreliggende oppfinnelse innbefatter en grenseventil som er tilknyttet den pumpe som sirkulerer borefluidum i en b,rønn. Ventilen , er beregnet til. å gi et pneumatisk signal som er representativt for pumpeslaghastigheten.

En forsterker ventil er drivforbundet med grenseventilen. Denne forsterkerventil mottar det nevnte signal og tilveiebringer, i samsvar med dette signal, et par hovedsakelig lignende pneumatiske signaler. Disse pneumatiske signaler går til en frekvensdeler som tilveiebringer et andre par pneumatiske signa-

ler i avhengighet av det første, men med like varigheter.

De pneumatiske signaler fra frekvensdeleren mottas av flere måleventiler som tilveiebringer hastighetstrykk som er represéntative for pumpeslaghastigheten. Disse hastighetstrykk overføres til flere releer og benyttes til å tilføre måleventilene et pneumatisk fluidum som har et trykk som overskrider hastighetstrykket. En trykkmåler er tilknyttet hvert rele og indikerer selektivt endringer i hastighetstrykket.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning

til tegningene hvor

fig. 1 viser et koblingsskjema for en pneumatisk krets-anordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser en del av anordningen i fig. 1,

fig. 3 viser en frekvensdeler-delkrets som kan benyttes

i anordningen i fig. 1,

fig. 3A viser frekvensdeleren i fig. 3 med ventilen i

en andre stilling,

fig. 4 viser én måleventil-delkrets, i en andre stilling og med et rele tilknyttet en del av måleventilen. Fig. 5 viser et skjematisk snitt gjennom en noe for-.enklet utførelse av forspenningsreledelen i den pneumatiske krets i fig. 1. Fig. 1 viser en foretrukket anordning i samsvar med oppfinnelsen, beregnet for overvåking av tilstanden i en slam-sirkulasjonssystem.

En pumpe 10 er forbundet med en slamledning 12 som fører til den brønn som bores. Pumpen 10 drives på egnet måte, f.eks. ved hjelp av en ikke vist forbrenningsmotor. Pumpen 10 sirkulerer boreslam fra slamtanker og inn i ledningen 12, ned gjennom borerøret i brønnen, ut gjennom borkronen, opp gjennom ringrommet mellom brønnhullveggen og borerøret, og tilbake til slamtankene.

En grenseventil 14 er slik tilknyttet en del av pumpen 10 at den beveges fra sin "på" stilling, som vist i fig. 1, og i-, til sin "av" stilling ved pumpens 10 bevegelse. Eksempelvis kan ventilen 14 være' tilknyttet stempelstangen eller en lignende del av pumpen 10, som beveger seg frem og tilbake ved hvert pum-■peslag. Ventilen 14 beveger seg altså først til "av" -stillingen når den frem- og tilbakebevegbare del beveger seg i en retning, og går deretter tilbake til "på" stillingen under returbevegelsen som gjennomføres ved et fullstendig pumpeslag. Grenseventilen 14 er tilknyttet en første pneumatisk fluidumkilde 16 slik at når grenseventilen 14 er i sin "på" stilling vil pneumatisk fluidum under et postivt trykk (f.eks. 3,5 - 4,2 kp pr. cm ) gå gjennom grenseventilen 14 og inn i pulsledningen 18. I grenseventilens 14 "av"-stilling vil fluidum-tilførselen 16 blokkeres og pulsledningen 18 tilknyttes en utløpsport 19 i grenseventilen 14. For hvert pumpeslag vil således grenseveuilen 14 veksle mellom "av" og "på" og ledningen 18 vil vekselvis settes under trykk henholdsvis helt eller delvis luftes (avhengig av slaghastighe-ten) for hvert pumpeslag. Denne skiftingen resulterer i et pneumatisk signal eller en serie av trykkpulser som fremkommer som følge av pumpens 10 bevegelse.

Det vil av og til være nødvendig, som følge av fysiske ' begrensninger eller som følge av behov for å reparere pumpen 10, å .tilknytte grenseventilen 14 til pumpen 10 på en slik måte at grenseventilen 14 holder enten sin "av"-stilling eller sin "på"-stilling for en lengre tidsperiode enn den holder den andre stilling. Resultatet er da at det tilveiebringes en pulsserie med ulike varigheter. Eksempelvis kan grenseventilen 14 plasseres slik at ved et pumpeslag som totalt sett krever 6 sekunder, vil grenseventilen 14 stå i sin "på"-stilling i 2 sekunder og i sin "av"-stilling i 4 sekunder. Grenseventilen 14 vil da tilveiebringe et pneumatisk signal som er sammensatt av pneumatiske pulser med ulike varigheter men som allikevel er representativt for pumpens 10 bevegelse ved dens bruk for sirkulering av boreslam i slamsystemet.

Disse første serier av pneumatiske pulser overføres gjennom ledningen 18 til forsterkerventilen 20 som er anordnet nær styreutstyret for boringen og i avstand fra pumpen 10. Forsterkerventilen 20 mottar det pneumatiske signal som er tilveie-bragt i grenseventilen 14, og tilveiebringer et første par av pneumatiske signaler som i hovedsaken ligner de første serier av pneumatiske pulser. Forsterkerventilen 20 er beregnet til å arbeide med høy hastighet og for å lette overføringen av pneumatiske pulser, over lange avstander.

Forsterkerventilen 20 består av den egentlige forsterkerventil 22, en pilotintegrator 24 og en andre pneumatisk fluidumkilde 26.

—'

Forsterkerventilen 22 er en pneumatisk betjent, fire-veisventil med et innløp 25, to utløp 37 og 39 som er tilknyttet henholdsvis ledningene 36 og 38, og motliggende pilotporter 33 og 35'Den ene pilotport 33 er direkte tilknyttet pulsledningen 18. Pulsledningen 18 står også i fluidumforbindelse.gjennom pilotintegratoren 24 med den motsatte pilotport 35 i forsterkerventilen 22.

Pilotintegratoren 24 innbefatter en ledning 30, en regulerbar strømningsbegrenser 28, en ledning 3^ og en fluidumcelle 32. Strømningsbegrenseren 38 er tilknyttet pulsledningen 18 gjennom ledningen 30, og er tilknyttet fluidumcellen 32 og pilotporten 35 gjennom ledningen 3^- De første serier av pneumatiske pulser går således direkte til en pilotport i forsterkerventilen 22 gjennom pulsledningen 18, og går samtidig til strømningsbegrenseren 28 gjennom ledningen 30. De pneumatiske pulser som går gjennom begrenseren 28 glattes ut og overføres til fluidumcellen 32.- Etter at en konstant pumpeslaghastighet er opprettholdt over en kort periode vil et så godt som fast statisk trykk være nådd i ledningen 34 og fluidumcellen 32, hvilket trykk i hovedsaken er lik' gjennomsnittet av maksimal-og minimalverdiene til de pneumatiske pulser som tilveiebringes av grenseventilen 14 for den spesifikke pumpeslaghastighet. Dette gjennomsnittstrykk overføres til og hviler på ventilens 22 pilotport 35.

Når således trykket i pulsledningen 18 ligger over gjennomsnittstrykket ved porten 35, vil forsterkerventilen 22 bevege.sseg til en "første" stilling som er vist i fig. 1. I denne stilling er utløpet 37 åpent og utløpet 39 er lukket. Når trykket i pulsledningen 18 er under gjennomsnittstrykket ved porten 35 som følge av ventilens 14 forskyvning til løftet stilling, vil forsterventilen 22 forskyves til sin andre stilling,

i hvilken stilling utløpet 39 er åpent og utløpet 37 er lukket. Forsterkerventilen 22 forskyves således hver gang grenseventilen 14 forskyves, slik at også ventilens 22 bevegelse er representativ for pumpens 10 bevegelse.

Innløpsporten 25 i forsterkerventilen 22 er tilknyttet en andre pneumatisk fluidumkilde 26 som leverer et pneumatisk fluidum med et trykk pa mellom 1,7 og 2,5 kp.pr. cm 2. Som vist i fig. 1 vil ,fluidumkilden 26, når ventilen .22 står i sin første stilling., i et trykk i ledningen 36 gjennom utløpet 37, mens ledningen 38 luftes gjennom en utløpsport. I den "andre" stilling,■som er vist i fig. 2, vil den:pneumatiske kilde 26

gi et trykk i ledningen 38 gjennom utløpet 39, mens ledningen 36 er luftet. Når således forsterkerventilen 22 forskyves mellom sine første og andre stillinger vil ledningene 36 og 38 vekslende trykkbelastes fra den pneumatiske kilde 26 henholdsvis luftes. Denne virkningen til forsterkerventilen 22 gir i ledningene 36 og 38 et par pneumatiske signaler som i hovedsaken ligner de som tilveiebringes av grenseventilen 14, og som derfor er representative for pumpens 10 bevegelse.

Da forsterkerventilen 22 forskyver seg i samsvar med de pneumatiske signaler som tilveiebringes av grenseventilen 14, vil det par av hovedsakelig lignende pneumatiske signaler som tilveiebringes av forsterkerventilen 22, Også ha ulik varighet. Eksempelvis kan forsterkerventilen 22 holde seg i sin første stilling i fire sekunder og sin andre stilling i to sekunder ved en tatalsyklus på seks sukunder, hvorved det tilveiebringes pneumatiske pulser i hvert signal som har ulike varigheter.

Paret av pneumatiske signaler som tilveiebringes av forsterkerventilen 20 overføres gjennom ledningene 36 og 38 til en frekvensdeler 40. Frekvensdeleren 40 er beregnet for mottagelse av et par av pneumatiske signaler som er sammensatt av pulser med ulike varigheter, slik som de som tilveiebringes av forsterkerventilen 20, og vil i samsvar hermed tilveiebringe et andre par av pneumatiske signaler som er sammensatt av pulser med like varigheter, men med en frekvens som er halvparten av frekvensen til det signal som tilveiebringes av forsterkerventilen 20.

Som vist i fig. 3 innbefatter frekvensdeleren 40 en deleventil 42 med logiske elementer 44 og 46 tilknyttet ut-løpene og lufteportene. Deleventilen 42 er en pneumatisk betjent ventil med et innløp 4l, to lufteporter, to utløp 49 og 51, og motliggende pilotporter 53 og 55« Utløpene 49 og 51 er forbundet med ledninger 48 henholdsvis 50. Ledningen 36 er forbundet med ventilens 42 innløp 4l og ledningen 38 er forbundet med de logiske elementer 44 og 46.

Ventilen 42 er slik at i dens "første" stilling, som er vist i fig. 3, vil ledningen 36 gjennom ventilen 42 stå

i fluidumforbindelse med legningen 48, og ledningen 50 er gjen-

nom ledningen 52 forbundet med den første pilotport 53 i ventilen 42. I delerventilens 42 andre stilling, som er vist i fig. 3a, er ledningen 36 gjennom ventilen 42 i fluidumforbindelse med ledningen 50, og ledningen 48 er tilknyttet den andre pilotport 55 gjennom ledningen 54.

Ledningen 38 er direkte forbundet med de logiske elementer 44 og 46. Disse logiske elementer 44, 46 er slik ut-ført at de nar de trykkbelastes ved en signalinngang fra ledningen 48 eller 50 vil gi et utgangssignal ved at de tillater en strømning gjennom seg. Når de ikke er trykkbelastet av en signalinngang, vil de blokkere en slik strømning. Som vist i fig.

3 er det logiske element 44 beregnet for mottaging av en signalinngang fra ledningen 48 og forbinde ledningen 38 med pilotporten 55 i deleventilen 42. Når således ledningen 48 settes under trykk av en signalinngang vil det logiske element 44 være i sin strømningstilling eller "ja"-stilling og. ledningen 48 er da

forbundet med pilotporten 55 i deleventilen 42. Når ledningen 48 ikke er trykkbelastet eller er luftet som beskrevet nedenfor, vil det logiske element 44 forskyve seg til sin blokkerte stilling eller "nei"-stilling og ledningen 38 har da ikke forbindelse med pilotporten 55- Et typisk logisk element som egner seg for dette formål er et som markedsføres under navnét Miller Moving Parts logic element type nr. 81.501-065. Det logiske element 46 er forbundet mellom ledningen 38 og pilotporten 53

i deleventilen 42 og er beregnet for mottaging av en signalinngang fra ledningen 50. Det logiske element 46 tilveiebringer en forbindelse mellom ledningen 38 og pilotporten 53 når ledningen 50 er trykkbelastet.

Det foran beskrevne arrangement gir som resultat at deleventilen 42 kan holdes i de nevnte to stillinger i like tidsrom, og ventilen kan derfor gi pneumatiske signaler som er sammensatt av pulser med lik varighet. Dette oppnås ved at deleventilen bare skifter stillinger en gang mens forsterkerventilen 22 skifter to ganger. Når det dreier seg om en resiproserende pumpe vil således deleventilen 42 skifte en gang for hvert komplett pumpeslag i pumpen 10.

Når ledningen 36 trykkbelastes, med forsterkerventilen 22 i dens første stilling og deleventilen 42 i dens første stilling, vil ledningen 48 og det logiske element 44 også trykkbelastes. Selv om det logiske element 44 er i sin "ja"- stilling vil intet signal sendes til pilotporten 55, fordi ledningen 38 ikke er trykkbelastet. Når forsterkerventilen 22 skifter fra sin første til sin andre stilling, som i fig. 2, under påvirkning av grenseventilen 14, vil ledningen 38 trykkbelastes og ledningen 36 luftes. Selv om ledningen 36 og derved også ledningen 48 forbindes med en lufteport gjennom forsterkerventilen 22, vil det forefinnes et tilstrekkelig resttrykk i ledningen 48 for å holde det logiske element 44 i en momentan "ja"-stilling. Under denne korte periode vil ledningen 38 bevirke trykkbelastning av pilotporten 55, deleventilen 42 skifter til sin andre stilling (se fig. 3a) og ledningen 54 trykkbelastes. Ledningen 5^ er forbundet med en lufteport i deleventilen 42 fordi det logiske element 44 er i sin "ja"-stilling. Deleventilen 42 er slik at i dens andre stilling vil ledningen 48 være forbundet med ledningen 5^, hvorved trykket i ledningen 48 opprettholdes og det logiske element 44 holdes i "ja<m>stillingen. Ledningen 48 er således kontinuerlig trykkbelastet så lenge ledningen 38 trykkbelastes ved hjelp av ventilen 22. Selv om noe trykk går tapt vil det være et tilstrekkelig trykk som opprettholdes av begrenseren 57, slik at man er sikret at ventilen 42 forblir i en helt forskjøvet stilling. Den ovenfor beskrevne sekvens resulterer i at forsterkerventilen 22 og deleventilen 42 tillates i å skifte fra de respektive første til de respektive andre stillinger, med bibehold av trykket i utløps-ledningen 48.

Forsterkerventilen 22 skiftes tilbake til den første stilling av signalet fra grenseventilen 14, hvorved ledningen 36 trykkbelastes. Da deleventilen 42 fremdeles står i sin andre stilling (fig. 3a), vil ledningen 36 bevirke trykkbelastning av ledningen 50 og det logiske element.46, mens ledningen 48 delvis luftes gjennom begrenseren 57- Da ledningen 38 ikke trykkbelastes selv om det logiske element 46 er i sin "ja"-stilling, vil ikke deleventilen 42 skiftes til den første stilling ved denne skifting av forsterkerventilen 22.

Når forsterkerventilen 22 skiftes tilbake til den andre stilling og ledningen 38 trykkbelastes, vil den ovenfor beskrevne sekvens gjenta seg, men ved bruk av det logiske element 46, ledningene 50, 52 og begrenseren 59- Det logiske element 46 holdes momentant i sin "ja"-stilling som av resttrykket i ledningen 50. Derved kan ledningen 38 trykkbelaste.ledningen 6l og pilotporten 53 og ventilen 42 vil da skifte tilbake til sin første stilling, samtidig som det bibeholdes et trykk i ledningen 50 gjennom ledningen 52 og det logiske element 46 holdes i sin "ja--stilling. Ledningen 48 blir ikke trykkbelastet ved skiftingen av deleventilen 42 til den første stilling. Det skyldes at ledningen 36 ikke er trykkbelastet før forsterkerventilen 22 igjen skiftes tilbake til sin første stilling.

Den ovenfor beskrevne trinnsekvens bevirker at deleventilen 42 skifter bare en gang for hver gang forsterkerventilen 22 og grenseventilen 14 skifter to ganger, det vil si bare en gang pr. total pumpesyklus. Deleventilen 42 tilveiebringer et pneumatisk signal i hver av ledningene 48 og 50. Dette . signal er sammensatt av trykkpulser med lik varighet og i samsvar med bevegelsen til pumpen 10, men med halvparten av frekvensen til de pneumatiske signaler som tilveiebringes av forsterkerventilen 22.

For å minimalisere trykkfluktuasjoner som utvik-les i måleventilen 56, og for å øke den samlede nøyaktighet for overvåkingsutstyret, innskytes en frekvensdeler 40 mellom forsterkerventilen 20 og måleventilen 56, i'riden hensikt å gi symme-triske pulser med like varigheter. Pneumatiske signaler med ulike varigheter tenderer til å redusere nøyaktigheten i systemet som følge av store trykkdifferenser som oppstår mellom ledningene 7^ og 76, fordi en ledning trykkbelastes over en lengre periode enn den andre ledningen i hver syklus. Disse større trykkdifferenser bevirker store fluktuasjoner i ledningen 80. Dette vil gå klarere frem etter en detaljert beskrivelse av måleventilene 56, 58, 60.

Det er mulig fysisk å plassere grenseventilen 14 slik i forhold til pumpens 10 stempelstang at det tilveiebringes like pulsvarigheter. En slik plassering er imidlertid ikke øko-nomisk akseptabel, hvilket skyldes den høye hastighet hvormed slampumpene reparers eller byttes ut. Då brønnboring også må sies å være en relativ tøff jobb vil det være vanskelig å holde grenseventilen 14 i den nødvendige nøyaktige posisjon for å tilveiebringe like pulsvarigheter.

De pneumatiske pulser som tilveiebringes av frekvensdeleren 40 går gjennom ledningen 48 og 50 til flere måleventiler 56, 58 og 60. I fig. 1 ser man at hver måleventil, f. eks. måleventilen 56, er direkte tilknyttet ledningene 48 og 50 og er beregnet for mottaging av pneumatiske signaler fra frekvensdeleren 40 og, i samsvar med slike signaler, å. "tilveiebringe hastighetstrykk som er .representative for pumpens 10 bevegelse. En krets i likhet med hver av måleventilene 56, 58 og 60 er nærmere vist og beskrevet i US-patentskrift nr. 3 750 480. Disse kjente kretser er spesielt beregnet for tilveiebringelse av en lineær utgang fra'pneumatiske signaler med like varigheter og perioder på ca. 5-10 sykler pr. minutt. Det system som her fremlegges er beregnet til å arbeide i området 10 - 200 sykler pr. minutt.

Den første måleventil 56 består av den egentlige måleventil 62, fluidumceller 64, 66 og en integrator 68. Spiri vist i fig. 4 er måleventilen 62 en pneumatisk betjent ventil med et innløp, to utløp og to lufteporter. Ledningene 48 og 50 er forbundet med pilotportene i måleventilen 62 og bevirker at ventilen 62 skifter mellom en første og en andre stilling i samsvar med signaler fra frekvensdeleren 40. De første og andre fluidumceller 64 og 66 er også tilknyttet måleventilen 62 på en slik måte at når måleventilen 62 er i sin første stilling som vist i fig. 1, vil den første fluidumcelle 64 gjennom et utløp være tilknyttet ledningen 74, mens den andre fluidumcelle 66 gjennom innløpet i måleventilen 62 er tilknyttet ledningen 96.

I den andre stilling for ventilen 62, se fig. 4, er disse tilstander reversert, det vil si at den første fluidumcelle 64 er' tilknyttet ledningen 96, mens den andre fluidumcelle 66 er tilknyttet ledningen 76.

Måleventilens 62 innløp er til enhver tid i fluidumforbindelse med en tredje pneumatisk fluidumkilde 70 gjennom et første rele 72. Dette releets virkemåte skal beskrives nærmere nedenfor.

Int.ergratoren 68, som består av en Y-formet gren-forbinder 78 som er tilkoblet ledningene J^, 76 og 80, og en strømningsbegrenser 82, er tilknyttet ledningene 74 og 76 og mottar pneumatiske pulser direkte fra fluidumcellene 64, 66. Den andre enden til ledningen 80 er tilknyttet en regulerbar strømningsbegrenser 82 som er direkte tilknyttet det første rele 72..

Måleventilen og integratoren tjener til å tilveiebringe et hovedsakelig konstant hastighetstrykk for en etablert konstant pumpeslaghastighet. Pneumatiske signaler som tilveie bringes i frekvensdeleren 40/overføres gjennom ledningene 48' og 50 til pilotportene i målventilen 62. Ventilen 62 skifter mellom sin første og andre stilling i samsvar med disse pneumatiske signaler, og dens bevegelse er derfor representativ for " pumpens 10 bevegelse. Når ventilen 62 er i sin første stilling vil den pneumatiske kilde 70 trykkbelaste fluidumcellen 66 gjennom ledningene 84 og 96, mens fluidumcellen 64 tømmes gjennom ledningene 86 og 74. Når ventilen 62 skiftes til sin andre stilling, se fig. 4, vil den tidligere trykkbelastede fluidumcelle 66 tillates å tømme seg gjennom ledningene 84 og 76, mens fluidumcellen 64 trykkbelastes fra kilden 70 gjennom ledningene 86 og 96. Den vekslende trykkbelastning og tømming av hver av. fluidumcellene 64 og 66 gir et pneumatisk signal eller serier av tett plasserte pneumatiske pulser i ledningen 80 og i den regulerbare strømningsbegrenser 82. Den regulerbare strømnings-begrenser 82 har den virkning at den glatter ut disse pneumatiske pulser til et trykksignal som er representativt for den hastighet hvormed pulsene mottas i fra fluidumcellen 64 og 66. Dette trykksignal, eller hastighetstrykk er en direkte indikasjon på pumpens 10 bevegelse, så som antall slag pr. tidsenhet. Dette hastighetstrykk går gjennom begrenseren 82 og ledningen 88 til releet 72 og benyttes som et signal som beskrevet nedenfor.

Som det går frem av fig. 4, deles hastighetstrykket fra ledningen 88 i tre deler. En del går direkte til en luftebegrenser 90, en andre del går til et første forspentrele 92, mens den tredje del går til et andre forspent rele 9^- Luftbe-grenseren 90 er en regulerbar strømningsbegrenser som er slik anordnet at hastighetstrykket i ledningen 88 på en styrbar måte luftes mot atmosfæren med en slik hastighet at man hindrer over-trykkbelastni.ng i ledningen 88 for et gitt område av forventede pumpehastigheter. Begrenseren 90 brukes også for regulering og kalibrering av utgangen til en del av systemet, hvilket vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Releet 92 virker mellom kilden 70 og inngangspor-ten i måleventilen 62 for å tilføre et pneumatisk fluidum til ledningen 96 med et større trykk enn hastighetstrykket i ledningen 88. Denne trykkforskjell bestemmes ved innstilling av forspenningsstyringen 98. Releets 92 evne til å tilveiebringe et slikt trykk, skal forklares nærmere under henvisning til figur 5, som viser et tverrsnitt gjennom releet. I fig. 5 går pneumatisk trykkfluidum fra kilden 70 gjennom ledningen 102 til den nedre del av det forspente rele 92. Releet 92 har et utgangs-trykk i ledningen 96 som er lik summen av det manuelt styrbare trykk som innstilles med forspenningsstyringen 98, pluss det hastighetstrykk som leveres til releet 92 gjennom ledningen 88. Den grunnleggende konstruksjon og virkemåte til releet 92 er

som følger. Releet 92 er delt opp i et øvre og nedre kammer ved hjelp av en membran 100. Fra membranen går det en stamme 104 med et ventillegeme 106. Ventillegemet 106 samvirker med et ventil-sete 108 for styring av strømmen av trykkfluidum fra ledningen 102 til ledningen 96. Membranen 100 presses nedover av forspen-ningsfjæren 110, hvis nedadrettede kraft kan reguleres ved hjelp av forspenningsstyrihgene 98. I tillegg presses membranen 100 nedover av hastighetstrykket som virker på oversiden, og som kommer i fra ledningen 88. Det resulterende utgående trykk i ledningen 96 vil således alltid være større enn trykket i ledningen 88, og forskjellen er en innstillbar forskjell som bestemmes av fjæren 110. For nærmere beskrivelse av relekonstruk-sjonen og virkemåten skal det vises til US-patentskrift nr. 3 750 840.

Det andre forspente rele 9^ er tilknyttet ledningene 88 og 102 på samme måte som det første forspente rele 92, med unntagelse av at utgangen til releet 94 står i forbindelse med og glattes ut i ledningen-- 112 og begrenseren 114, og er tilknyttet måleren 116. Bruk av releet 96 istedenfor å plassere måleren 116 direkte i ledningen 88 er fordelaktig på grunn av de trykkområder som de fleste standardinstrumentmålere har. Ut-gangstrykket fra det andre forspente rele 96 reguleres slik ved hjelp av hastighetstrykket i ledningen 88 at det utgående trykk i ledningen 112 vil være en nøyaktig indikator for endringer i hastighetstrykket og således endringer i pumpehastigheten.

I fig. 1 ser man at flere måleventiler 56, 58 og 60 med tilhørende releer 72, 164 og 166 og kretser er koblet slik at de samarbeider med hverandre i samsvar med de pneumatiske signaler som tilveiebringes av frekvensdeleren 40. Arrange-mentet gir tre hastighetstrykk som alle er representative for bevegelsen til pumpen 10, og kan fremvises på tre uavhengig ka-librerte trykkmålere 116, 118, 120. For å gi et system for overvåking av et sirkulasjonssystem observerer man tre variable, nem lig pumpens slaghastighet, slammet strømningshastighet, og rør-trykket. Hastighetstrykk som tilveiebringes av hver måleventil benyttes som en indikator for hver av disse tre variable. Da disse hastighetstrykk er i forhold til pumpehastigheten vil det være nødvendig at hvert av hastighetstrykkene variere med en endring i pumpehastigheten på samme måte som en av de tre variable endrer seg med samme endring i pumpehastigheten. Da således pumpeslaghastigheten varierer lineært med enhver endring i pumpebevegelsen, må en trykkhastighet variere lineært med enhver endring i pumpebevegelsen. Da også slamstrømhastigheten blir ulineær ved høye pumpehastigheter, må et hastighetstrykk bli ulineært ved høye pumpehastigheter. Rørtrykket varierer eksponensialt med endringer i pumpehastigheten, slik at det er nødvendig at det tredje hastighetstrykk kan variere eksponensialt med endringer i pumpehastigheten. Man har observert at et hastighetstrykk fra en pneumatisk krets som f.eks. vist i fig. 4, kan innstilles for mer nøyaktig å representere empiriske målinger ved å endre volumet til de to fluidumcellene som er tilknyttet måleventilen, den begrensning,som de regulerbare strømningsbegrensere 82, 122, 124 representerer, og ved å øke inngangstrykket til måleventilene 56, 58 og. 60 i fra deres respektive releer.

Den regulerbare strømningsbegrenser 82 (fig. 4) kan endres for justering av lineæriteten til en hastighetstrykk-økning når pumpehastigheten øker. Når innløpstrykket i ledningen .-. 96 bare adskiller seg lite fra hastighetstrykket i ledningen 88, og når fluidumcellene 64 og 66 har små volumer, vil hastighetstrykket som tilveiebringes i ledningen 88,øker nesten lineært med en lineær øking i pumpehastigheten, og det kreves da en li-ten begrensning i den regulerbare strømningsbegrenser 82. Fluidumcellene 64 og 66, den regulerbare strømningsbegrenser -82, og trykket i ledningen 96 innstilles på denne måten slik at man får en lineær hastighetstrykkøkning når pumpehastigheten øker.

En slik respons kreves for systemet for å få en nøyaktig indi-kering av pumpeslaghastigheten. Trykkmåleren 116 er tilknyttet releet 72 og viser således denne lineære respons på en lineær øking i pumpehastigheten. Måleren 116 er kalibrert i pumpeslag pr. minutt med skalareguleringer som utføres på stedet ved regulering av luftebegrenseren 90 og forspenningsstyringen 98.

En manuelt innstillbar viser 126 er montert på måleren 116 og kan stilles inn på en etablert pumpehastighet som indikeres av den første viser. Viseren 126 tjener som en hukommelsesviser for å indikere når pumpehastigheten har endret seg. Ved normale arbeider vil en konstant pumpeslaghastighet oppnås og verifiseres med andre midler. Om nødvendig kan måleren ll6 rekalibreres ved å stille inn begrenseren 90°g for-spenningsstyringene 98, slik at måleren viser riktig slagantall pr. minutt, idet viseren 126 da plasseres slik at den stemmer overens med denne avlesning. En slik Innstilling muliggjør at operatøren i boreriggen kan observere enhver endring i pumpeslaghastigheten som måtte oppstå.

Den andre måleventil 58 arbeider på lignende måte som den første måleventil 56 og gir en trykkhastighet som er representativ for pumpeslaghastigheten. Trykkbeholderen 118 er anordnet i likhet med måleren 116 for å motta et signaltrykk fra måleventilen 58, men med strømningsbegrenseren 122 innregu-lert slik at hastighetstrykket i ledningen 128 øker lett ulineært for høye pumpehastigheter, så som f.eks. 75 slag pr. minutt for duplexpumpe, slik at hastighetstrykket bedre kan stemme overens med den reduserte pumpeeffektivitet ved disse høyere, slaghastigheter.

Trykkmåleren 118 er kalibrert i liter pr. minutt slam pumpet inn i ledningen og brønnen. Da den fluidummengde som pumpes er direkte proporsjonal med antall slag pr. minutt for pumpen 10.(med unntagelse av høye pumpehastigheter) vil et hastighetstrykk som er representativt for pumpens 10 bevegelse også være representativt for den mengde uttrykt i liter pr. minutt som tilføres sirkulasjonssystemet av pumpen 10.

Trykkmåleren 118 er en- duplexmåler eller dobbelt måler med to visere og to innløpsporter. Det andre innløp og den andre viser er tilknyttet en ledning 148 som går til en uavhengig måleanordning (ikke vist), hvilken uavhengige måleanordning gir et pneumatisk trykk som er representativt for den ak-tuelle slamstrømmengde som returneres fra brønnen og tømmes ut i slamtankene, eller et pneumatisk trykk som er representativt for et hvilket som helst annet avsluttende tømmested i sirkulasjonssystemet. En måleanordning som gir tilfredsstillende.resul-tater markedsføres av Warren Automatic Tool Company of Houston, Texas, under navnet FLO-SHO Model Indicator and Recorder. Ved normalt arbeide med konstante pumpe- og slamreturhastigheter

(verifisert ved konstant slamtanknivå) vil den andre viser 130 på måleren 118, hvilken viser er-tilknyttet den uavhengige måleanordning gi en konstant liter pr. minutt avlesning. Luftebegrenseren 132 innstilles slik at viseren i måleren 118 som reagerer på den andre måleventil 58, stemmer overens med den nevnte viser 130. På denne måten benyttes pumpen 10 som en positiv for-trengnings-strømningsmåler, idet hastighetstrykket i den andre måleventil 58 da reagerer på enhver endring i den hastighet hvormed slam tilføres brønnen ved hjelp av pumpen 10. Trykkmåleren ll8 kan således benyttes til overvåking av enhver plutselig endring i slamhastigheten i inn og ut av brønnen. Dersom fveks. trykkmåleren 116 forblir konstant og således indikerer at pumpen 10 ikke har saknet, mens viseren 130 i måleren 118 indikerer at returhastigheten til slammet er sunket under den-andre viser som er forbundet med den andre måleventil 58, får operatøren et varsel om at inngående slamhastighet oy.erskrider slamhastigheten i returdelen og man står altså overfor tapt sirkulasjon. Denne tilstand' krever øyeblikkelige mottiltak for å unngå skader på formasjonen og tap av dyrt boreslam.

Den tredje måleventil 60 virker på lignende måte som de ovenfor beskrevne målevemtiler, og gir et signaltrykk i samsvar med pumpehastigheten til trykkmåleren 120. Trykkmåleren 120 indikerer rørtrykket, dvs. trykket ved toppen av brønnen, hvilket trykk er nødvendig for å presse slammet gjennom brønnen-med en gitt hastighet. Rørtrykket står i et eksponensielt forhold til pumpeslaghastigheten. For å få et signaltrykk som er nøyaktig representativt for trykket, vil det derfor være nødven-dig å innstille hastighetstrykket responskarakteristikk i forhold til endringer i pumpehastigheten. For å få en eksponensial respons må visse elementer i den tredje måleventil endres. For-spenningsreleet 138 innstilles slik at ventilen 140 tilføres pneumatisk fluidum med et høyere trykk en det som gis av de forspente releer 92 eller 142. Volumet til fluidumcellene 134, 136 økes også opptil fire til fem ganger volumet i fluidumcellene 64, 66, 144, 146. Med den regulerbare strømningsbegrenser 124 i det vesentlige fullt åpnet og med den strømning som produseres av fluidumcellene 134, 136 gjennom begrenseren 124 sterkt øket, vil hastighetstrykket i ledningen 150 få en tendens til å øke hurtigere ved høye pumpehastigheter, slik at man en øking som er analog med rørtrykket.

Trykkmåleren 120 er også en dobbeltmåler, med to visere og to innløp. Trykkmåleren 120 mottar et andre signal gjennom en ledning 168 fra en trykkoverføringsanordning som er anordnet i slamledningen mellom pumpen 10 og brønnen (ikke vist) og som måler det virkelige pumpeutgangs-strømningstrykk eller rørtrykk. Dette trykk fremvises ved hjelp av den andre viseren 152 på måleren 120, og med måleren 120 kalibrert i kilopond pr. kvadratcentimeter. Ved normale arbeidsbetingelser med konstant pumpehastighet, vil viseren 152 indikere det virkelige rørtrykk. Luftebegrenseren 154 innstilles slik at den første viser i måle-. ren 120, som er forbundet med den tredje måleventil 60, stemmer overens med den andre viser 152. Ved øking av pumpehastigheten benyttes begrenseren 124 til å svare til det hastighetstrykk som indikeres av den første viseren i måleren 120 med viseren 152, det vil si det virkelige rørtrykk, når dette øker ulineært. Trykkmåleren 120 vil således indikere det virkelige rørtrykk og et forutbestemt rørtrykk i forhold til pumpehastigheten. Dersom under borearbeidene det virkelige rørtrykk synker mens det forut-bestemte rørtrykk forblir konstant får personellet beskjed om at borerøret muligens er sprukket, slik at en del av slammet går utenom borekronen og tilbake til overflaten. Denne kortslut-ning eller utvasking vil kunne bevirke en kapping av borestren-gen og vil eventuelt kunne skade boreformasjonen, såfremt den ikke hurtig oppdages og egnede mottiltak treffes.

Den foran beskrevne anordning gir en fullstendig overvåkingsmulighet av sirkulasjonssystemet for boreoperatøren. En enkelt variabel verdi, nemlig pumpeslaghastigheten, måles, vises frem for operatøren og omdannes til enheter av to andre variable som gir et komplett bilde av slamsirkulasjonen. Eksem-pler på tilstander som kan oppdages med anordningen skal gis i det etterfølgende. Dersom operatøren observerer at måleren 116 indikerer en redusering av pumpehastigheten sammenlignet med den tidligere hastighet som indikeres av hukommelsesviseren 126, og begge visere i hver av målerne 118 og 120 holder seg sammen men på en noe lavere verdi, vil operatøren vite at pumpen helt enkelt har sakket litt uten at man derved har endret tilstanden i sirkulasjonssystemet.

En annen mulig situasjon som kan oppstå er. at måleren ll6, pumpehastigheten, og måleren 118, strømningshastighe- ten, forblir konstant, mens viseren 152, virkelig rørtrykk, i måleren 120 har falt 14-21 kp. pr. cm under den første viser, som indikerer rørtrykket. Dette vil være en indikasjon på utvasking som foran nevnt. Denne kombinasjon av måleravlesninger vil indikere at pumpen 10 ikke har redusert sin hastighet eller levert slammengder til brønnen, samtidig som utgående strøm-ningshastighet er den samme som inngående strømningshastighet. Den eneste forklaring på det reduserte rørtrykk er da at noe slam går forbi borekronedysene.

En annen mulig situasjon er en delvis svikt i pumpen 10, med tilhørende redusert levering ved konstant pumpehastighet. Dette fremkommer på måleren 116, som vil vise samme verdi, mens viserne 1^0 og 152, som viser henholdsvis utgående strømningshastighet og virkelig trykk, vil vise mindre verdier enn ellers vanlig.

Nok en annen mulig situasjon er tilgang eller tap i slamstrømmen ut av brønnen. Dette vil gå frem ved en sammen-ligning av viserne i måleren 118. Dette verifiseres som en virkelig tilgang eller virkelig tap når man ser at viserne på målerne 116 og 120 forblir sammenfallende.

Som nevnt er det nødvendig å benytte flere sepa-rate og uavhengige måleventiler for å få frem flere hastighetstrykk med ulike grader av ulineæritet, for dermed med nøyaktig å få frem variabler som kan overvåkes. Flere måleventiler gjør det også mulig å bytte ut noe av det fysiske utstyr uten rekali-brering av hele overvåkingssystemet. Således er det vanlig prak-sis i borerigger å ha en hjelpeslampumpe som benyttes ved repa-rasjoner. Denne andre pumpe kan ha en annen fortrengning og for en gitt slaghastighet vil den derfor gi en strømningsmengde som adskiller seg fra den strømningsmengde som den første pumpe gir. Måleren 116, som angir pumpehastigheten, vil virke skikkelig for begge pumper, men måleren 118, som vedrører strømningsmengden eller strømningshastigheten, vil måtte rekalibreres når man byt-ter pumper. Uavhengige måleventiler tillater at måleren 116 kan forbli uendret.

Fig. 1 viser også en modifikasjon. For å lette kalibreringen av anordningen kan det være ønskelig å tilknytte en pneumatisk teller-delkrets for telling og opptegning av det virkelige antall pumpeslag. De pneumatiske pulser som tilveiebringes av forsterkerventilen 20 kan gjennom ledningen 156 føres til en pneumatisk betjent bryter 158 som simuleres et panellys. Som eksempel på en slik bryter skal nevnes en som markedsføres under navnet Rotowink og fremstilles av Norgren Fluidics Company. Bryteren 158 blinker på samme måte som et blinklys og i samsvar med den pneumatiske puls som tilveiebringes ved hvert pumpeslag, slik at man får en lett observerbar indikasjon, på at pumpen arbeider. Ledningen 156 er også forbundet med telleventi-len l60 som tillater at en luftbetjent digetalteller 162 startes og stoppes i samsvar med de pneumatiske pulser. Med digetaltel-leren l62 i drift kan operatøren således få en oversikt over antall pumpeslag i løpet av en tidsperiode som måles med f.eks. en manuell betjent stoppeklokke, og man da foreta en kalibrering av måleren 116 ved å innstille de tilhørende begrensere.

Ytterligere modifikasjoner og alternative utførel-ser av anordningen ifølge oppfinnelsen vil være selvfølgelig for fagmannen. Den foregående beskrivelse er derfor bare ment som et eksempel på en foretrukket utførelsesform. Ekvivalente elementer eller materialer kan benyttes istedenfor de som er vist og beskrevet, deler kan reverseres, og visse trekk ifølge oppfinnelsen kan brukes uavhengig av de.->andre trekkene, innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (7)

1. Anordning for overvåking av tilstanden i et flui-dumsirkulasjonssystem som innbefatter en pumpe og et rørsystem som er tilknyttet et avsluttende tømmested, karakterisert ved at den innbefatter en innretning for tilveiebringelse av et første signal som er representativt for bevegelseshastigheten til pumpen, en første fremvisningsinnretning som er tilknyttet det nevnte første signal for avlesing av dette, en innretning for tilveiebringelse av et andre signal som er representativt for pumpens utgangs-strømningstrykk, en innretning .for omdanning av en del av det nevnte første signal til et regulerbart analogt signal for pumpeutgangs-fluidumtrykket, en andre fremvisningsinnretning som er beregnet for å motta det nevnte andre signal og det nevnte regulerbare analoge signal for pumpeutgangs-f luidumtrykk for avlesing av variasjoner mellom dem som indikasjon på pumpens volumetriske effektivitet og tilstanden i rørsystemet, en innretning for tilveiebringelse av et tredje signal som er representativt for fluidumstrømningshastigheten

ved det nevnte avsluttende tømmeSted, en innretning for omdanning av en del av det nevnte første signal til et regulerbart analogt signal for fluidumstrømhastigheten ved det nevnte avsluttende tømmested, og en tredje fremvisningsinnretning som er beregnet for å motta det nevnte tredje signal og det nevnte regulerbare analoge signal for fluidumstrømningshastigheten ved det nevnte avsluttende tømmested for avlesing av variasjoner mellom dem som indikasjon på fluidumhastigheten inn i og ut av rørsystemet og tilstanden i rørsystemet, hvorved en operatør settes i stand til å overvåke tilstanden i sirkulasjonssystemet ved observasjon av en eller flere av de nevnte fremvisningsinnretninger.

2. Anordning for bruk ved boreoperasjoner for overvåking av tilstanden i et brønnsirkulasjonssystem som. innbefatter en pumpe og et rørsystem for sirkulering av borefluidum gjennom brønnen og til tømmetanker, karakterisert ved at den innbefatter en innretning for tilveiebringelse av et første pneumatisk signal som er representativt for bevegelseshastigheten til pumpen, en første fremvisningsinnretning som er tilknyttet det nevnte første signal for avlesing av dette, en innretning for tilveiebringelse av et andre pneumatisk signal som er representativt for pumpeutgangs-strømnihgstrykket, en innretning for omdannelse av en del av det nevnte første signal til et regulerbart analogt pneumatisk signal for pumpeutgangs-f lu. i dum trykket, en andre f remvisningsinnretning som er tilknyttet det nevnte andre signal og det nevnte regulerbare analoge pneumatiske signal for pumpeutgangs-fluidumtrykket for avlesing av reaksjoner mellom dem som indikasjon på pumpens volumetriske effektivitet og. tilstanden i rørsystemet, en innretning for tilveiebringelse av et tredje pneumatisk signal som er representativt for fluidumstrømningshastigheten til tømmetankene, en innretning for omdannelse av en del av det nevnte første pneumatiske signal til et regulerbart analogt pneumatisk signal for fluidum-strømningshastigheten til tømmetankene,. og en tredje fremvisningsinnretning som er tilknyttet for mottak av det nevnte tredje pneumatiske signal og det nevnte regulerbare analoge pneumatiske signal for fluidumstrømningshastigheten til tømmetankene for avlesing av variasjoner mellom dem som indikasjon på strøm-ningshastigheten inn i og ut av brønnen og tilstanden i rørsys-temet, slik at en boreoperatør settes i stand til å overvåke tilstanden i sirkulasjonssystemet ved å observere en eller flere av de nevnte fremvisningsinnretninger.

3. Pneumatisk frekvensdeleranordning for mottak av første og andre av-på pneumatiske signaler med samtidige perioder sammensatt av ulike på og av-tidér, hvilket første pneumatiske signal har en på-tid som er lik med og samtidig med av-tiden til det andre pneumatiske signal, og en av-tid som er lik med og samtidig med på-tiden til det andre pneumatiske signal, og for tilveiebringelse av tredje og fjerde på-av pneumatiske signaler som hver har en periode som er to ganger den tii de nevnte første og andre pneumatiske signaler og sammensatt av like på og av-tider, idet det tredje signal har en på-tid som faller sammen med av-tiden til det fjerde signal, og en av-tid som faller sammen med på-tiden til det fjerde signal,, karakterisert ved at den innbefatter en deleventil med et innløp beregnet for mottak av det første pneumatiske signal og to utløp beregnet for overføring av det tredje og fjerde pneumatiske signal, hvilken deleventil er slik at den kan skifte mellom en første stilling og en andre stilling i samsvar méd det andre pneumatiske signal, og et par logiske elementer som er tilknyttet deleventilen og beregnet for selektivt å forbinde det nevnte andre pneumatiske signal med deleventilen.

4. Frekvensdeler ifølge krav 3, karakterisert ved at de nevnte logiske elementer er anordnet for skifting av deleventilen mellom den nevnte første og andre stilling en gang under hver periode for det nevnte andre pneumatiske signal.

5. Frekvensdeler ifølge krav 3, karakterisert ved at utgangsstrømmen fra hvert av de nevnte logiske elementer gir et inngangssignal til seg selv gjennom deleventilen for opprettholdelse av det logiske element i dets strøm-ningsstilling helt til utgangsstrømmen avsluttes, idet deleventilen holdes i helt skiftet stilling ved hjelp av den nevnte utgangsstrøm.

6. Pneumatisk anordning for tilveiebringelse av pneumatiske signaler med like på og av-tider som er representative for et første på - av pneumatisk signal med like perioder og sammensatt av ulike på og av-tider , ■ karakterisert ved at den innbefatter en forsterkerventil beregnet for mottaging av det nevnte første pneumatiske signal og i sam svar med dette å tilveiebringe et par hovedsakelig lignende pneumatiske signaler, og en frekvensdeler som er forbundet med forsterkerventilen, for omdannelse av det nevnte par av hovedsakelig lignende pneumatiske signaler til et andre par pneumatiske signaler, hvilket andre par pneumatiske signaler har like på og av-tider.

7. Pneumatisk anordning for tilveiebringelse av pneumatiske signaler som er representative for en bevegelse pr. tidsenhet og som har like på og av-tider, karakterisert ved at den innbefatter en grenseventil som er tilknyttet en første pneumatisk fluidumkilde, hvilken grenseventil er beregnet for tilveiebringelse av et første pneumatisk signal som er representativt for den nevnte bevegelse, en forsterkerventil som er tilknyttet den nevnte grenseventil, hvilken forsterkerventil er beregnet for mottak av det nevnte første pneumatiske signal og for tilveiebringelse i samsvar hermed av et par hovedsakelig lignende pneumatiske signaler, og en frekvensdeler som er tilknyttet forsterkerventilen, hvilken frekvensdeler er beregnet for omdannelse av det nevnte par hovedsakelig lignende pneumatiske signaler til e.t andre par pneumatiske signaler som har like på og av-tider. 8.. Pneumatisk anordning i samsvar med krav 7 > karakterisert ved at forsterkerventilen innbefatter en egentlig forsterkerventil som har et-innløp og to utløp, hvilket innløp er tilknyttet en andre pneumatisk fluidumkilde, idet forsterkerventilen er beregnet for skifting mellom en førs-te stilling-og en andre stilling i samsvar med det nevnte første pneumatiske signal, og den nevnte andre kilde står i forbindelse med et av utløpene i den første ventilstilling og med det andre utløp i den andre ventilstilling, hvorved et par pneumatiske signaler som hver har en frekvens hovedsakelig lik frekvensen til det første pneumatiske signal, overføres gjennom utløpene. 9. Pneumatisk anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at forsterkerventilen videre innbefatter en pilotintegrator anordnet mellom grenseventilen og en del av den nevnte egentlige forsterkerventil, hvilken pilotintegrator er anordnet for å omdanne en del av det første pneumatiske signal til et pneumatisk fluidum som har et trykk hovedsakelig lik gjennomsnittstrykket i det første pneumatiske signal, idet pilotintegratoren innbefatter: a) en strømningsbegrenser som er til knyttet den nevnte grenseventil, for utglatting av en del av det første pneumatiske signal, og b) en fluidumcelle som er innskutt mellom den nevnte strømningsbegrenser og den nevnte egentlige forsterkerventil, hvilken fluidumcelle er beregnet for^ mottagelse av den utglattede del av det første pneumatiske signal og over-føring av det nevnte pneumatiske fluidum med et trykk lik gjennomsnittstrykket til det nevnte første pneumatiske signal til den nevnte egentlige forsterkerventil. 10. Pneumatisk anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at frekvensdeleren innbefatter en deleventil méd et innløp og to utløp, hvilken deleventil er anordnet for å skifte mellom en første stilling og en andre stilling, hvilket innløp i deleventilen er tilknyttet den nevnte forsterkerventil og beregnet for å mottaging av et av de nevnte pneumatiske signaler fra den nevnte forsterkerventil, og flere logiske elementer som er innskutt mellom den nevnte forsterkerventil og den nevnte deleventil, hvilke logiske elementer er anordnet for å skifte den nevnte deleventil mellom den nevnte første stilling og den nevnte andre stilling bare når den nevnte forsterkerventil skifter fra en første stilling til en andre stilling. 11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at utgangsstrømningen fra hvert av de nevnte logiske elementer tilveiebringer et inngangssignal til seg selv gjennom deleventilen, hvorved det nevnte logiske élement holdes i sin strømningsstilling helt til utgangsstrømningen avsluttes, hvilken deleventil holdes i fullt skiftet stilling ved hjelp av utgangsstrømningen. 12. Pneumatisk anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den innbefatter en bryter innskutt mellom den nevnte forsterkerventil og frekvensdeleren, hvilken bryter er beregnet for mottaging av en del av et av de hovedsakelig lignende pneumatiske signaler.som tilveiebringes av forsterkerventilen og for tilveiebringelse av en optisk respons som er representativ for bevegelseshastigheten, en tellerventil innskutt méllom forsterkerventilen og frekvensdeleren, for mottagelse av en del av et av de hovedsakelig lignende pneumatiske signaler som tilveiebringes av forsterkerventilen og for tilveiebringelse av et på-av pneumatisk signal for hvert trinn av bevegelse som representeres, og en digitalteller som er tilknyttet tellerventilen, for opptegnelse av antall på-av pneumatiske signaler som tilveiebringes av tellerventilen.. 13. Pneumatisk anordning for overvåking av endringer i første og andre på - av pneumatiske signaler med samtidige perioder sammensatt av ulike på og av-tider, hvilket første pneumatiske signal har en på-tid som er lik med og samtidig med av-tiden til det nevnte andre pneumatiske signal, og en av-tid som er lik med og samtidig med på-tiden til det nevnte andre pneumatiske signal, karakterisert ved at den innbefatter en frekvensdeler beregnet for mottaging av det førs-te og andre pneumatiske signal og omdannelse av disse signaler til et andre par pneumatiske signaler med like på og av-tider, flere måleventiler som er tilknyttet-frekvensdeleren, idet hver slik måleventil er beregnet for mottaging av det nevnte andre par av pneumatiske signaler og i samsvar med dette å tilveiebringe et hastighetstrykk som er representativt for de nevnte første og andre pneumatiske signaler, flere releer som er tilknyttet de ne.vnte måleventiler, hvilke releer er beregnet for levering av et pneumatisk fluidum med et trykk som overstiger det nevnte hastighetstrykk, og flere trykkmålere som er tilknyttet releene, idet hver trykkmåler selektivt reagerer på endringer i de nevnte . hastighetstrykk. 14. Pneumatisk anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at frekvensdeleren innbefatter en deleventil med et innløp beregnet for mottagelse av det første pneumatiske signal, og med too utløp, hvilken ventil er beregnet til. å kunne skiftes mellom en første stilling og en andre stilling i samsvar med det nevnte andre .pneumatiske signal. 15- Pneumatisk anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at den nevnte deler videre innbefatter logiske elementer som er anordnet for å skifte den nevnte deleventil mellom dens første og andre stilling en gang under hver periode for det nevnte andre pneumatiske signal. 16. Pneumatisk anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at utgangsstrømningen fra hvert av de nevnte logiske elementer tilveiebringer et inngangssignal til seg selv gjennom deleventilen, idet det nevnte logiske element holdes i sin strømningsstilling helt til utgangsstrømningen av- sluttes, idet deleventilen holdes i helt skiftet stilling ved hjelp av utgangsstrømningen. 17» Pneumatisk anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at hver' måleventil innbefatter en måleventil med et innløp og to utløp, hvilket innløp er tilknyttet et av de. nevnte releer, idet måleventilen er beregnet for tilveiebringelse av et pneumatisk signal i samsvar med det nevnte andre par pneumatiske signaler, og også er beregnet for skifting mellom en første stilling og en andre stilling, en første og andre fluidumcelle tilknyttet måleventilen, idet den første fluidumcelle er tilknyttet innløpet og den andre fluidumcelle er tilknyttet et av utløpene ved den første måleventilstilling, mens den første fluidumcelle er tilknyttet det andre utløp og den andre fluidumcelle er tilknyttet det nevnte innløp ved den andre måleventilstilling, og en integrator tilknyttet de nevnte måleventilutløp, hvilken integrator glatter ut det pneumatiske signal fra måleventilen'og tilveiebringer et hastighetstrykk som er representativt for de nevnte første og andre på-av pneumatiske signaler som overvåkes, hvilken integrator innbefatter a) en ledningskobling med to innløp og et enkelt utløp, hvilket innløp er tilknyttet de nevnte måleventilutløp, og b) en strøm-ningsbegrenser som er tilknyttet ledningskoblingens nevnte enkle utløp, hvilken begrenser er beregnet for regulering av responskarakteristikken til det nevnte hastighetstrykk. 18. Pneumatisk anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at hvert av de nevnte releer innbefatter en luftebegrenser tilknyttet måleventilen, hvilken luftebegrenser er anordnet for styrbar tømming og regulering av det nevnte hastighetstrykk, et første forspent rele anordnet mellom måleventilen og en pneumatisk fluidumkilde, for tilføring av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider det nevnte hastighetstrykk til måleventilen, et andre forspent rele tilknyttet måleventilen og innskutt mellom den nevnte trykkmåler og den nevnte kilde, hvilket andre forspent rele er beregnet for tilfør-sel av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider det nevnte hastighetstrykk til trykkmåleren, og en målerbegrenser som er innskutt mellom det nevnte andre forspente rele og den nevnte trykkmåler, hvilken målerbegrenser er beregnet for utglatting av det nevnte pneumatiske fluidum som tilføres trykkmålerne av det nevnte andre forspente rele. 19.. Pneumatisk anordning for bruk under boreoperasjoner for overvåking av tilstanden i et brønnsirkulasjonssystem som. innbefatter en pumpe og et rørledningssystem for sirkulering av borefluidum gjennom brønnen, karakterisert ved at det innbefatter en grenseventil som er drivforbundet med pumpen og med en første pneumatisk fluidumkilde, for tilveiebringelse av serier av pneumatiske pulser som er representative for pumpens bevegelse, en forsterkerventil som er satt i fluidumforbindelse med grenseventilen, for mottagelse av den nevnte serie av pneumatiske pulser og i samsvar med dette å tilveiebringe et par hovedsakelig lignende pneumatiske signaler, en frekvensdeler som står i fluidumforbindelse med forsterkerventilen, for omdannelse av det nevnte par hovedsakelig lignende pneumatiske signaler som overfø res fra forsterkerventilen, til et andre par pneumatiske signaler med like varigheter, flere måleventiler tilknyttet frekvensdeleren, hver beregnet for mottak av det nevnte andre par pneumatiske signaler og for tilveiebringelse i samsvar hermed av et hastighetstrykk som samsvarer med endringer i pumpens bevegelse, flere releer som er tilknyttet måleventilene, for tilførsel av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider det nevnte hastighetstrykk, og trykkmålere tilknyttet releene, idet hver trykkmåler selektivt kan reagere på endringer i det nevnte hastighetstrykk, og indikere tilstanden i brønnsirkulasjonssystemet, slik at derved en bore-operatør kan overvåke tilstanden i det nevnte sirkulasjonssystem uten bruk av farlige elektriske forbindelser, ved å observere en eller flere av trykkmålerne. 20. Pneumatisk anordning ifølge krav 19, k a r a k - teriisert ved at forsterkerventilen innbefatter en egentlig forsterkerventil med et innløp pg to utløp, hvilket innløp er tilknyttet en andre pneumatisk fluidumkilde, fluidum fra den nevnte kilde står i forbindelse med et av utløpene i en første ventilstilling og med det andre av det nevnte utløp i en andre ventilstilling, hvorved et par av pneumatiske signaler som i hovedsaken ligner.de første serier av pneumatiske pulser, overføres til frekvensdeleren. 21. Pneumatisk anordning ifølge krav 20, karakterisert ved at forsterkerventilen videre innbefatter en pilotintegrator som er innskutt mellom grenseventilen og en del av den egentlige forsterkerventil, hvilken pilotintegrator er anordnet for omdannelse av en del av de nevnte første serier av pneumatiske pulser til et pneumatisk fluidum med et trykk som i hovedsaken svarer til gjennomsnittstrykket for de nevnte første serier av pneumatiske pulser, hvilken pilotintegrator innbefatter en strømningsbegrenser forbundet med grenseventilen,. hvilken begrenser utglatter en del av de nevnte første serier av pneumatiske pulser, og en fluidumcelle som er innskutt mellom strømningsbegrenseren og den egentlige forsterkerventil, hvilken fluidumcelle er beregnet for mottaging av den utglattede del av de nevnte første serier av pneumatiske pulser og overfø-ring til den egentlige forsterkerventil, idet det nevnte pneumatiske fluidum har et trykk som er lik gjennomsnittstrykket til de nevnte første serier av pneumatiske pulser. 22. Pneumatisk anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at frekvensdeleren innbefatter en deler-ventil som er tilknyttet forsterkerventilen, for mottaging av et av de nevnte pneumatiske signaler fra forsterkerventilen, og flere logiske elementer innskutt mellom forsterkerventilen og deleventilen, hvilke logiske elementer er beregnet til å skifte den nevnte deleventil mellom en første stilling og en andre stilling bare når den nevnte forsterkerventil skifter fra en første stilling til en andre stilling. 2jk Pnaumatisk anordning ifølge krav 22, karakterisert ved at utgangsstrømningen fra hvert av de logiske elementer tilveiebringer et inngangssignal til seg selv gjennom deleventilen, hvorved det logiske element holdes i sin strømningsstilling helt til utgangsstrømningen avsluttes, idet delerventilen holdes i helt skiftet stilling av utgangsstrøm-ningen. 24. Pneumatisk anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at hver måleventil innbefatter en egentlig måleventil med et innløp tilknyttet releet og med to utløp, hvilken egentlige måleventil tilveiebringer et pneumatisk signal i samsvar med det nevnte andre par pneumatiske signaler og også er beregnet for skifting mellom en første stilling og en andre stilling, en første og andre fluidumcelle tilknyttet den nevnte egentlige måleventil, idet den første fluidumcelle står i forbindelse med innløpet og den andre fluidumcelle står i forbindelse med et av utløpene i en første måleventilstilling, og den første fluidumcelle står i forbindelse med det andre utløp, mens den andre fluidumcelle står i forbindelse med det.nevnte innløp ved den andre måleventilstilling og en integrator tilknyt tet måleventilutløpene, hvilken integrator glatter ut det pneumatiske signal fra måleventilen og tilveiebringer et hastighets- . trykk som er representativt for pumpens bevegelse, hvilken integrator innbefatter en ledningskobling med to innløp og et utløp, hvilke innløp er tilknyttet måleventilutløpene, og en strøm-ningsbegrenser tilknyttet det nevnte enkle utløp i ledningskoblingen, for regulering av responskarakteristikken til det nevnte hastighetstrykk. 25. Pneumatisk anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at hvert rele innbefatter en luftebegrenser tilknyttet måleventilen, hvilken luftebegrenser er anordnet for på en styrbar måte å bevirke tømming av hastighetstrykket, et første forspent rele innskutt mellom måleventilen og en tredje pneumatisk fluidumkilde, for tilføring av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider hastighetstrykket til måleventilen, et. andre forspent rele som er tilknyttet måleventilen og innskutt mellom en av trykkmålerne og den tredje pneumatiske fluidumkilde, for tilføring av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider det nevnte hastighetstrykk til trykkmåleren, og en målerbegrenser innskutt mellom det andre forspente rele og trykkmåleren, hvilken målerbegrenser glatter ut det pneumatiske fluidum som tilføres til trykkmålerne av det andre forspente rele. 26. Pneumatisk anordning for bruk under boreoperasjoner for overvåking av tilstanden i et brønnsirkulasjonssystem som innbefatter en pumpe og et rørledningssystem for sirkulering av borefluidum gjennom brønnen, karakterisert ved at den innbefatter en grenseventil tilknyttet pumpen og en første pneumatisk fluidumkilde, for skifting mellom en første stilling og en andre stilling i samsvar med pumpens bevegelse og for fremstilling av et første på-av pneumatisk signal som er representativt for bevegelseshastigheten til pumpen. En forsterkerventil med et innløp og to utløp, hvilket innløp er tilknyttet en andre pneumatisk fluidumkilde, idet forsterkerventilen er beregnet for skifting i samsvar med det første på-av pneumatiske signal mellom en første stilling og en andre stilling, hvilken andre pneumatiske kilde står i forbindelse med et av utløpene 1 den første ventilstilling og med det andre utløp ved den andre ventilstilling, hvorved et par på-av pneumatiske signaler som i hovedsaken ligner det første pneumatiske signal, overføres gjen nom utløpene, en pilotintegrator innskutt mellom grenseventilen og forsterkerventilen, hvilken pilotintegrator er anordnet for å tilveiebringe et pneumatisk fluidum med et trykk som i hovedsaken er lik gjennomsnittstrykket til det første pneumatiske signal, hvilken pilotintegrator innbefatter a) en strømningsbe-grenser tilknyttet grenseventilen, for utglatting av en del av det første på-av pneumatiske signal,.b) en fluidumcelle innskutt mellom strømningsbegrenseren og forsterkerventilen, for mottaging av den utglattede del av det nevnte på-av pneumatiske signal og overføring av et pneumatisk fluidum med et trykk som er lik gjennomsnittstrykket til det nevnte første på-av pneumatiske signal til forsterkerventilen, en deleventil med et innløp og to utløp, hvilken deleventil er beregnet til å skifte mellom en første stilling og en andre stilling, hvilken deleventil er tilknyttet forsterkerventilen og beregnet for mottaging av et av det nevnte par av hovedsakelig lignende på-av pneumatiske signaler fra forsterkerventilen, og et par logiske elementer som er tilknyttet forsterkerventilen og deleventilen, hvilke logiske elementer er anordnet for selektivt å skifte deleventilen mellom den nevnte første stilling og den nevnte andre stilling bare når forsterkerventilen skifter fra sin første stilling til sin andre stilling, idet utgangsstrømningen fra hvert av de logiske elementer tilveiebringer et inngangssignal til seg selv gjennom deleventilen, hvorved det logiske element holdes i sin strømnings-stilling helt til utgangsstrømningen avsluttes, idet deleventilen holdes i helt skiftet stilling av utgangsstrømningen, flere måleventiler som hver innbefatter a) en måleventil med et innløp og to utløp, hvilken måleventil er beregnet for tilveiebringelse av et pneumatisk signal i samsvar med hver skifting av deleventilen, hvilken måleventil også er beregnet for skifting mellom en første stilling og en andre stilling, b) en første og andre fluidumcelle tilknyttet måleventilen, idet den første fluidumcelle periodisk står i forbindelse med det nevnte innløp i måleventilen og den andre fluidumcelle periodisk står i forbindelse med et av utløpene i måleventilen ved den første måleventilstilling, og den første fluidumcelle periodisk står i forbindelse med det andre utløp, mens den andre fluidumcelle periodisk står 1 forbindelse med det nevnte innløp ved den nevnte andre måleventilstilling, hvorved et andre par av på-av pneumatiske signaler sendes ut fra de nevnte utløp, c) en integrator tilknyttet måleventilen, hvilken integrator glatter ut det andre par av på-av pneumatiske signaler fra måleventilen og tilveiebringer et hastighetstrykk som er representativt for bevegelseshastigheten til pumpen, hvilken integrator innbefatter en ledningskobling med to innløp og et utløp, idet innløpet er tilknyttet måleven-tllutløpet, og en strømningsbegrenser som er tilknyttet utløpet i ledningskoblingen, flere releer som er tilknyttet de nevnte måleventiler, for tilføring av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider hastighetstrykket, idet hvert av de nevnte releer innbefatter a) en luftebegrenser tilknyttet en av måleventilene, hvilken luftebegrenser er anordnet for styrbar tøm-ming av hastighetstrykket, b) et første forspent rele innskutt mellom en av måleventilene og en tredje fluidumkilde, idet det første forspente rele er beregnet for tilføring av et pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider hastighetstrykket til måleventilen, c) et andre forspent rele som er tilknyttet måleventilen og en tredje pneumatisk fluidumkilde, hvilket andre forspente rele er beregnet for tilføring av et andre pneumatisk fluidum med et trykk som overskrider hastighetstrykket, d) en målerbegrenser tilknyttet det nevnte andre forspente rele, hvilken målerbegrenser er beregnet for utglatting av det nevnte andre pneumatiske fluidum som har et trykk som overskrider hastighets-r trykket, flere trykkmålere tilknyttet målerbegrenseren, hvilke trykkmålere selektivt reagerer på endringer i det nevnte andre pneumatiske fluidum.