NO761942L - - Google Patents

Description

Foreliggende fremgangsmåte angår nye cyklopropanolderivater, fremgangsmåter for deres fremstilling samt isolering av nye mellomprodukter som kan brukes for fremstilling av nevnte derivater.• Oppfinnelsen angår videre fremstillingen av farma-søytiske preparater som inneholder nevnte cyklopropanolderivater samt fremgangsmåter for deres farmakologiske anvendelse.

Ved medisinsk behandling av alkoholisme, har disulfiram med følgende formel vært mye brukt.

Det opptrer imidlertid mange sideeffekter såsom depresjoner, svekket potens, søvnighet, dårlig ånde samt forstyrrelser i tarmkanalen.

Man har nå funnet frem til forbindelser som har

en aktivitetsperiode av samme størrelsesorden som hos disulfiram, men som har færre sideeffekter.

Mer spesielt har disse forbindelser følgende generelle formel:

hvor A<1>er et hydrogenatom, en hydroksygruppe, en metoksy-

gruppe, etoksygruppe eller acetoksygruppe, og A 2er en hydroksygruppe, en aminogruppe, en acetoksygruppe, en gruppe

forutsatt at A er et hydrogenatom, en metoksygruppe eller en etoksygruppe når A 2 er en aminogruppe, at A 2 er en hydroksygruppe eller en aminogruppe når A er et hydrogenatom, og at

2 1

A er en hydroksygruppe eller en acetoksygruppe når A er en acetoksygruppe.

Oppfinnelsen angår videre i de tilfeller hvor den er mulig, farmasøytisk akseptable salter av forbindelser med formel IA.

Noen av disse forbindelser er beskrevet i litteraturen. En eventuell medisinsk anvendelse av disse forbindelser, er imidlertid ikke beskrevet i litteraturen. De strukturelt kjente forbindelser er følgende:

C.H. De Puy et ali 3- Org. Chem., 29, 2813 (1964).

W.J.M. van Tilborg; Doktorgrad, Amsterdam 1971• S.E. Schaafsma; Doktorgrad, Amsterdam 1968.

W.J.M. van Tilborg; Doktorgrad, Amsterdam 1971.

H.H. Wasserman og D.C. Clagett; J. Am. Chem.

Soc, 88, 5368 (1966)

N.J. Turro og W.B. Hammond; Tetrahedron 24, 6017 (1968).

H.H. Wasserman og M.S. Baird; Tetrahedron Lett., 1729 (1970).

W.J.M. Tilborg; Doktorgrad, Amsterdam 1971.

J.D. Roberts og V.C. Chambers; J. Am. Chem. Soc, 73, 3176 (1951).

Forbindelser med formel IA kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i ovennevnte publika-sjoner eller ifølge fremgangsmåter som er beskrevet i denne patentsøknad.

I foreliggende søknad er det for første gang beskrevet forbindelser med følgende generelle formel:

hvor R er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe, og R 2 er et hydrogenatom, en gruppe med formelen: forutsatt at R 1 er metyl eller etyl når R 2er et hydrogenatom. Oppfinnelsen angår også farmasøytisk akseptable salter av forbindelser med formel I, når R"<1>"er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe, og R<2>er et hydrogenatom,

Når det er mulig å fremstille optiske isomerer

av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse så kan disse forbindelser brukes terapeutisk som racemiske blandinger av (+) og (-)-former som fremstilles ved syntese. De kan imidlertid også oppløses i sine tilsvarende optiske rene forbindelser, og disse kan også brukes ved terapeutisk behandling. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilføres i form av frie baser eller salter med ikke-toksiske syrer. Typiske eksempler på slike salter er hydrobromidet, hydrokloridet, fosfatet, sulfatet, citratet, tartratet, laktatet, acetatet og sulfamatet.

Ved klinisk praktisk med foreliggende forbindelser så vil disse normalt tilføres oralt, rektalt eller ved injeksjon, i form av farmasøytiske preparater som inneholder den aktive ingrediens enten som en frie base eller som en farmasøytisk akseptabel, ikke-toksisk syreaddisjonssalt, f.eks. som et hydroklorid, hydrobromid, fosfat, citrat, tartrat, laktat, acetat, sulfat, sulfamat eller lignende, sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller et fortynningsmiddel. Når det angår de nye forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse enten dette er angitt generelt eller spesielt, så innbefatter forbindelsen både den frie aminbasen og syreaddisjonssalter av nevnte base hvis det ikke ut fra den generelle sammenheng ikke er mulig å fremstille slike syreaddisjonssalter. Bærestoff et kan være et fast, semifast eller flytende eller i form av en kapsel. Farmasøytiske preparater inngår således som en del av oppfinnelsen. Vanligvis vil den aktive forbindelse ut-gjøre mellom 0,5 og 20 vekt-% av preparater som skal brukes for injeksjon, og mellom 2 og 50 vekt-% i preparater som er egnet for oral tilførsel.

Ved fremstillingen av farmasøytiske preparater som inneholder en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse i form av doseringsenheter som kan brukes for oral anvendelse,

vil den angjeldende forbindelse blandes med et fast pulverformet bærestoff, f.eks. laktose, sakkarose, sorbitol, mannitol, stivelser såsom potetstivelse, maisstivelse eller amylopektin, cellulosederivater, eller gelatin, samt et smøremiddel som magnesiumstearat, kalsiumstearat, polyetylenglykolvokser og lignende, og så presses til tabletter. Hvis det er ønskelig med belagte tabletter, så kan kjernene fremstilles som beskrevet ovenfor, belegges med en konsentrert-sukkeroppløsning som f.eks. kan inneholde gummiarabikum, gelatintalkum, titandioksyd og lignende. Alternativt kan tabletten belegges med et lakklag som oppløses i et lett flyktig organisk oppløsningsmiddel eller blanding av organiske oppløsningsmidler. Fargestoffet kan til-settes disse belegg for å skille mellom tabletter som inneholder forskjellige aktive forbindelser eller forskjellige mengder av den aktive forbindelse.

For fremstilling av myke gelatinkapsler (perle-formede lukkekapsler) som består av gelatin og f.eks. glycerol, eller tilsvarende lukkede kapsler, kan den aktive forbindelse blandes med en vegetabilsk olje. Harde gelatinkapsler vil inneholde granulater av den aktive forbindelse i kombinasjon med faste pulverformede bærestoffer såsom laktose, sakkarose, sorbitol, mannitol, stivelser (f.eks. potetstivelse, maisstivelse eller amylopektin), cellulosederivater eller gelatin.

Doseringsenheter for rektal anvendelse kan fremstilles i form av suppositorier som inneholder den aktive forbindelse i blanding med en nøytral fettbase, eller som gelatin rektalkapsler bestående av den aktive forbindelse i blanding med vegetabilske oljer eller parafinolje.

Flytende preparater for oral anvendelse kan være i form av siruper eller suspensjoner, f.eks. oppløsninger som inneholder fra ca. 0,2-20 vekt-$ av den aktive forbindelse og hvor resten er sukker eller en blanding av etanol, vann, glycerol og propylenglykol. Eventuelt kan slike flytende preparater inneholde, et fargemiddel, smakstoffer, sakkarin samt karboksymetylcellulose som et fortykningsmiddel.

Oppløsninger for parenteral anvendelse ved injeksjon kan fremstilles i en vandig oppløsning av et vann-oppløselig .farmasøytisk akseptabelt salt av den aktive forbindelse, fortrinnsvis i en konsentrasjon på ca. 0,5 til ca. 10 vekt-%. Slike oppløsninger kan også inneholde stabilisatorer og/eller buffere, og kan hensiktsmessig tilveiebringes i ampuller med varierende vekt.

Egnede orale doser av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er fra 5_500 mg, fortrinnsvis fra 20-150 mg.

De foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har følgende formler:

hvor R1 er et hydrogenatom, en metyl eller etylgruppe.

Fremgangsmåter for fremstilling av foreliggende oppfinnelse.

A. De forbindelser med formel I hvor R<1>er- et hydrogenatom, en metyl eller etylgruppe, og R<2>er et hydrogenatom eller -H+ 2C1<->, forutsatt - at R<1>er metyl eller etyl når R<?>er hydrogen, kan fremstilles ved:

a) ved at man reagerer

med flytende ammoniakk i et første trinn og HC1/H20 itet annet trinn, eller b) ved at man reagerer

med

NH^/NHjjCl og H20 i et første trinn og HC1 i et annet trinn, eller

c) oppvarmer

eller

i nærvær av HCl/H^O, d) reagerer med saltsyre en forbindelse med følgende formel hvor R<1>er en metylgruppe eller etylgruppe, eller en forbindelse med formelen hvor R er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe, og R^ er en alkylgruppe med fra 1-5 karbonatomer eller en lett fjernbar alkoksygruppe såsom t-butoksy eller benzyloksy, forutsatt at R 3 er en alkylgruppe når R 1er hydrogen, eller e) alkalisk hydrolyse av en forbindelse med en av de to følgende formler:

hvor R1 er en metyl eller etylgruppe, og R^ er en alkylgruppe med fra 1-5 karbonatomer, hvoretter man utfører en surgjøring med saltsyre, eller f) reagerer

hvor Z"*" er eller -N(CH3)2, med NH^/NH^Cl og H20, eller g) alkylerer en forbindelse med formelen:

hvor Z er

med 1,2-dibrometan i nærvær av en base såsom natriumhydrid, hvorved man får dannet en forbindelse med formelen:

hvoretter denne reageres med saltsyre.

Ved reaksjoner av den type som er nevnt ovenfor fra a)-g) for fremstilling av forbindelser med formel I hvor R 1 er h1 ydrogen og R^ ? er -H d0+ C1 -. Por å få fremstilt en forbindelse hvor R er metyl eller etyl, kan følgende reaksjons utføres: Saltet

(R"*" er metyl eller etyl) kan så

omdannes til den tilsvarende frie aminoeter på vanlig kjent måte.

Det etterfølgende reaksjonsskjerna eksemplifiserer reaksj onssekvensene:

B. a) Forbindelse med formel I hvor R er gruppen CH^(CH„),CO- eller CoH[r0C0-3 2 4 2 5 kan fremstilles ved en reaksjon mellom

hvor R er hydrogen, en metyl eller etylgruppe, og et funksjonelt ekvivalent derivat av R 2-0H. Reaksjonen kan utføres i nærvær av en base, fortrinnsvis trietylamin og et egnet oppløsnings-middel såsom tetrahydrofuran. Det amin som skal acyleres kan være dannet på forhånd eller frigjøres in situ ved å anvende et salt såsom dets hydroklorid i ovennevnte reaksjon. Det funksjonelt ekvivalente derivat av R 2-0H må være i stand til å acylere en primær aminogruppe. Slike funksjonelle ekvivalenter

innbefatter syreklorider, syrebromider, syreazider, aktiverte estere, syreanhydrider, blandede syreanhydrider, fortrinnsvis blandede anhydrider fremstilt fra sterkere organiske syrer såsom lavere alifatiske monoestere av karbonsyre, samt blandede anhydrider fremstilt fra uorganiske syrer såsom diklorfosfor-syre. I tillegg kan man bruke et aktivert heterocyklisk amin såsom et imidazolid eller den frie syre selv kan kobles med aminocyklopropanforbindelsen ved å bruke en karbodiimid-reagens eller en annen forbindelse såsom N-etyl-5-fenyliso-oksazolinium-3'-sulfonat, som kan fremme,dannelsen av et amid ved tilsetning til en blanding av en syre og et amin.

b) Forbindelser med formel I hvor R<1>er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe og R<2>er

gruppen C2H,_OCO-, kan også fremstilles ved å reagere etanol med en forbindelse med følgende formel:

hvor R<1>er en metyl eller en etylgruppe, og dette gir de' forønskede produkter hvor R"1" er en metyl eller en etylgruppe, og disse kan så hvis det er ønskelig, ved delvis syrehydrolyse omdannes til produktet hvor R<1>er hydrogen. 2 C. Forbindelser med formel I hvor R er følgende gruppe:

kan fremstilles i to trinn ved at man reagerer en forbindelse med formelen:

med en forbindelse med formelen:

hvor R<1>er hydrogen, metyl eller etyl, i alt vesentlig som beskrevet ovenfor under avsnitt B a) og deretter deblokkere aminogruppen (f.eks. ved behandling med hydrazin).

Det nedenstående reaksjonsskjerna eksemplifiserer disse reaksjonssekvenser:

. 2 D. Forbindelser med formel I hvor ,; R er kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med formelen:

hvor Z 2 er en tertiær butoksygruppe eller en trifluormetylgruppe, med en syre.

Dette reaksjonsskjerna er vist nedenfor:

kan også fremstilles ved isolasj.on fra soppen Coprinus atramen-ta rius.

Isolasjonen starter med fremstilling av et etanolekstrakt av soppen. Ekstraktet renses for lipider og blir så dialysert. Det dialyserte produkt underkastes kromatografi på en sterk sur kation-utbytningskolonne. De sure aminosyrer blir så eliminert på en acetatmettet anionutbyttings-kolonne. Koprin kan så oppnås ved utkrystallisering. De forskjellige trinn under isoleringen fremgår av det etterfølgende s k j erna:

e) Mellomprodukter

2Por å få fremstilt forbindelser med formel I

hvor R er en gruppe med følgende formler:

har man funnet at en forbindelse med følgende formel:

hvor R1, er hydrogen, en metyl eller etylgruppe, er et verdi-fullt mellomprodukt.

Fremstillingen av disse forbindelser er beskrevet tidligere i foreliggende søknad.

Eksempel 1, 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, a.

En avkjølt (-78°) oppløsning av diazometan

(0,1 mol) i eter (200 ml) ble under kraftig røring tilsatt en oppløsning av 0,3 mol keten i 400 ml metylenklorid ved -78°C. Tilsetningshastigheten ble justert slik at temperaturen holdt seg under -60°. Størsteparten av ketenoverskuddet ble så fordampet ved 1 mm Hg og -70°, og man tilsatte raskt 40 g flytende ammoniakk (2,4 mol) mettet med NH^Cl under kraftig røring. Mesteparten av ammoniakkoverskuddet ble fordampet på samme måte som for ketenet. Temperaturen ble så hevet til -50°, og man tilsatte 6M saltsyre inntil blandingen ble sur. De organiske oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Ved hjelp av kjernemagnetisk resonansspektrum fant man at den gjenværende vannoppløsningen inneholdt i tillegg til ammoniumklorid og acetamid følgende tre forbindelser: 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid, N-(1-hydroksycyklopropyl)-acetamid og

bis(l-hydroksycyklopropyl)-ammoniumklorid. (Nevnte N-(l-<ny>droksycyklopropyl)-acetamid kan ekstraheres fra den sure blanding med eter, men vil være forurenset med acetamid).

Etter at blandingen var opparbeidet til 3M med hensyn til

HC1 og etter at den var holdt ved 80° i 30 minutter, var det bare 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid igjen. I tillegg var det dannet eddiksyre og propionsyre, og sammensetningen av produktblandingen forble uforandret selv etter oppvarming i flere timer. Etter fordampning fikk man en blanding av 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid og NH^Cl. Disse to komponenter kan skilles ved ekstraksjon med butanol slik det er beskrevet i eksempel 2 nedenfor.

Eksempel 2, 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, b.

1-Acetoksycyklopropanol (440 mg, 3,8 mmol)

(W.J.M. van Tilborg, Doktorgrad, Amsterdam 1971) ble tilsatt en oppløsning av ammoniumklorid (205 mg, 3,8 mmol) i en 25%'s ammoniakkoppløsning (600 mg, 8,8 mmol NH^). Blandingen ble surgjort med konsentrert saltsyre og bunnfallet ble frafiltrert. Et NMR-spektrum av filtratet påviste et nærvær av bis(l-hydroksycyklopropyl)-ammoniumklorid, 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid og 1,1-dihydroksycyklorpopan. Etter ytterligere surgjøring (til 4,mol HC1) og oppvarming ved 90° i 15 minutter, hadde man tilslutt igjen 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid, propionsyre, eddiksyre og ammoniumklorid. Etter fordampning i vakuum ble residuet ekstrahert flere ganger med varm n-butanol. Butanoloppløsningen ble så fordampet i vakuum. Vann ble tilsatt residuet og så fordampet. Denne fremgangsmåte som ble gjentatt flere ganger, ga som en olje 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (116 mg, 28%), NMR (60 MHz): 6<D>2° = 1,17 (s, 4H).

Eksempel 3 , 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, c.

Til bis(l-hydroksycyklopropyl)-amin (50 mg)

(W.J.M. van Tilborg, Doktorgrad, Amsterdam 1971) i D20, ble tilsatt et mindre overskudd av konsentrert saltsyre. NMR-spektret viste en singlet for bis(1-hydroksycyklopropyl)-ammoniumklorid (6<D>2°= 1,25 (s,4H)). Prøven ble oppvarmet ved 80°C i4timer, og ga 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid

(6D2° = 1,17 (s, 4H)) og propionsyre. (Dekomponeringen er mye raskere sæd høyere HCl-konsentrasjoner). Fordampning gir en olje, dvs. 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid.

Eksempel 4, I- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, d. Fra N-(1-hydroksycyklopropyl)-acetamid.

N-(1-hydroksycyklopropyl)-acetamid (fremstilt ved å reagere 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid med eddiksyre-anhydrid i nærvær av trietylamin,.smp. 8I-85<0>, NMR (60 MHz): 6^<u>^<±>3 = 0,70-1,26 (m, UH), 1,98 og 2,26 (2s, total 3H), 5,0 (br. s, 1H), 7,2 (br. s, 1H), (to rotamerer)) ble oppløst i 2M HC1 og holdt på 80°C i 1 time. Denne behandling hydrolyserer alt utgangsmaterialet til l^hydroksycyklopropylammoniumklorid og eddiksyre (NMR). Fordampning gir en olje, dvs. 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid i kvantitativt utbytte.

Eksempel 5, 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, d. Fra N-(1-etoksycyklopropyl)-t-butylkarbamat.

N-(l-etoksycyklopropyl)-t-butylkarbanat (ffiiH. Koch og R.J. Sluski; Tetrahedron Lett., 2391 (1970)) ble behandlet med IM saltsyre ved 60° i 1 time. Fordampning av opp-løsningen i vakuum gir rent 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid som en olje (kvantitativt utbytte).

Eks_ empel 6, 1- metoksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, d. Fra N-(1-etoksycyklopropyl)-t-butylkarbamat.

N-(1-etoksycyklopropyl)-t-butylkarbamat (12 g, 59,7 mmol) ble behandlet med 150 ml 2M HC1 ved 60° i 1 time. Oppløsningen ble fordampet i vakuum. 100 ml tørr metanol ble tilsatt, og oppløsningen ble fordampet. Dette ble gjentatt tre ganger. Den siste fordampning ble avbrutt da det var igjen et par ml oppløsningsmiddel, og absolutt eter ble tilsatt, hvorved man fikk utfelt 1-metoksycyklopropylammoniumklorid. Etter avkjøling, filtrering og vasking med absolutt eter, fikk man rent 1-metoksycyklopropylammoniumklorid, smp. 106-108°

(5,2, 71%), NMR (60 MHz):6CDC13=0,97-<1,>47 (m, 4H), 3,55

(s, 3H), 3,9 (br. s, 3H).

Fremgangsmåte 7., 1- etoksycyklopropylamin

Fremgangsmåte A, d. Fra N-(1-etoksycyklopropyl)-t-butylkarbamat.

4,0 g (19,9 mmol) N-(1-etoksycyklopropyl)-t-butylkarbamat ble behandlet med 50 ml 2M HC1 ved 60° i 1 time, og oppløsningen ble fordampet i vakuum. Absolutt etanol ble tilsatt og fordampet fire ganger. Den avsluttende fordampningen ble avbrutt da det var igjen et par ml oppløsningsmiddel, hvorpå man tilsatte 50 ml eter og dette utfelte 1-etoksycyklopropylammoniumklorid. Filtrering og vasking med absolutt eter gir rent 1-etoksycyklopropylammoniumklorid, smp. 96-98<0>(2,2 g, 81%); NMR (60 MHz):6CDC13=0,97-<1,>47 ( m> 4h)>!>23 (t» J=£ Hz>3H), 3,82 (q, J=7 Hz, 2H), 8,9 (br. s, 3H).

1,0 g (7,3 mmol) 1-etoksycyklopropylammoniumklorid ble oppløst i 5 ml metylamin. Overskuddet av metylamin ble fordampet og residuet ble destillert, dette ga 1-etoksy-PDPl 'cyclppropylamin (0,5 g, 50%), NMR (60 MHz):5 3=0,60-<1>,00 (m, 4H), 1,17 (t, J=7Hz, 3H>, 2,25 (br. s, 2H), 3,55 (q, J=7 Hz, 2H).

Eksempel 8, 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, d. Fra N-(1-etoksycyklopropyl)-benzylkarbamat.

N-(1-etoksycyklopropyl)-benzylkarbamat (fremstilt ved å omsette 1-etoksycyklopropylisocyanat med benzylalkohol og deretter utføre destillasjon, kp. 0,2 118-124°, NMR(60 MHz):

mm

«3 = 0,79-1,27 (m, 4H), 1,12 (t, J = 7 Hz, 3H), 3,60 (q,

J=7 Hz, 2H), 5,10 (s, 2H), 5,85 (br. s, 1H), 7,32 (s, 5H))

ble behandlet med et overskudd av 2M HC1 ved 90° i 5 timer. Fordampning av den vandige fase etter ekstraksjon med kloroform ga 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid.

Eksempel 9,. 1- hydroksyc^ klopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, d. Fra 1-etoksycyklopropylisocyanat.

1-etoksycyklopropylisocyanat (T.H. Koch, R.J.

Sluski og R. H Moseley, JACS 95, 3957 (1973)) ble tilsatt et overskudd av 2M HC1. Blandingen ble hensatt ved romtemperatur i 15 timer. Fordampning i vakuum gir et kvantitativt utbytte av 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid.

Eksempel 10, T- hydroksycyklopropylammoniumklorid Fremgangsmåte A, e. Fra N-(1-etoksycyklopropyl)-etylkarbamat.

En oppløsning av N-(1-etoksycyklopropyl)-etylkarbamat (0,17 g, 1,0 mmol) i 0,5 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 0,5 ml 6M NaOH. Blandingen ble rørt ved romtemperatur 1 72 timer, hvoretter man tilsatte 1 ml vann og blandingen ble så ekstrahert med kloroform. (Kloroformfasen inneholder uomsatt utgangsmateriale). Den vandige fase ble surgjort med HC1 og fordampet i vakuum, og dette ga 22 mg 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (20% utbytte).

Eksempel 11, 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, f. Fra 1-piperidinocyklopropanol.

200 mg 1-piperidinocyklopropanol (1,42 mmol) ble ved romtemperatur i 30 minutter behandlet med en opp-løsning av 0,25 g (4,7 mmol) ammoniumklorid i 20% ammoniakk-oppløsning (2,0 g, 29,6 mmol NH^). Blandingen ble surgjort med konsentrert HCl,og bunnfallet ble frafiltrert. (NMR-spektret fra filtratet tilsvarer en blanding av 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid og uomsatt u.tgangsmateriale) . Produktet ble renset ved ekstraksjon av oppløsningen flere ganger med metylenklorid fulgt av en fordampning av den vandige fase som inneholdt 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid og NH^Cl. Ved å bruke den fremgangsmåten med butanol-ekstraksjon som er beskrevet i eksempel 2 ovenfor, fikk man fremstilt 8 mg rent 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (5% utbytte).

Eksempel 12, 1- hydroksycyklopropylammoniumklorid

Fremgangsmåte A, g. Fra p-tosylmetylisocyanid (TosMIC).

Natriumhydrid (ca. 50%-ig olje, 0,96 g, ca. 20 mmol) ble omsatt med tørr dimetylsulfoksyd (5 ml) i 25 ml tetrahydrofuran (natriumtørket) i 1 time ved romtemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0° og 1,2-dibrometan ble raskt tilsatt, hvoretter TosMIC (A.M. van Leusen et al; Tetrahedron Letters, 2367 (1972)) (1,96 g, 10 mmol) i 25 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt i løpet av ^'time ved 0°. Etter 2 timer ved romtemperatur ble bunnfallet frafiltrert, og filtratet fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i 100 ml metylenklorid, og oppløsningen ble vasket med 4x25 ml vann. Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat og påsatt en aluminiumoksydkolonne som så ble eluert med metylenklorid. Eluatet ble fordampet til tørrhet, og residuet oppløst i en mindre mengde varm metanol. Ved avkjøling til 0° fikk man ut-krystallisert produktet. Dette ble frafiltrert og vasket med kald eter og man fikk rent 1-p-tosylcyklopropylisocyanid, smp. 126-127° (1,3 g, 59%), NMR (60 MHz):SCDC13=1,43-<2,>05 (m, 4H), 2,45 (s, 3H), 7,41-8,0 (m, 4H).

1,9 g 1-p-tosylcyklopropylisocyanid (8,6 mmol) ble behandlet med 40 ml IM saltsyre i 2 timer ved 60°. Den fremstilte oppløsningen ble avkjølt til 0° og man frafiltrerte den utfelte p-toluensulfinsyre og vasket denne med iskald IM HC1. Filtratet ble oppvarmet til 60° \ time og det ble dannet mer sulfinsyre som ble utskilt på samme måte som beskrevet ovenfor. Filtratet på 60 ml ble ekstrahert med 3x10 ml metylenklorid, og den organiske fase ble kastet.

Man fikk 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid ved filtrering av vannfasen gjennom en anionutbytter (Amberlite CG-4B; 200-400 mesh, AcO~-mettet) over i IM HC1 hvoretter man fordampet eluatet i vakuum. Man kan også fremstille 1-etoksycyklopropylammoniumklorid som angitt.i eksempel 7 fulgt av en hydrolyse av denne krystallinske forbindelse og fordamping i vakuum (710 mg, 75% utbytte).

Eksempel 15, N-( 1- hydroksycyklopropyl)- benzamid Fremgangsmåte B, a.

4,2 g benzoylklorid (30 mmol) ble tilsatt en suspensjon av 2,67 g 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (24,5 mmol) i tørr tetrahydrofuran. 6,5 g trietylamin (65 mmol) ble dråpevis tilsatt under røring og isavkjøling i løpet av 1 time. Bunnfallet ble frafiltrert og vasket med tetrahydrofuran. Det oppnådde filtrat ble fordampet i vakuum. Det krystallinske residum ble omkrystallisert fra kloroform, og man fikk N-(1-hydroksycyklopropyl)-benzamid, smp. 153-155° (3,0 g, 69%); NMR=6/CDC13= 0,87-1,38 (m, 4H), 4,7 (br. s, 1H), 7,3-7,9 (m, 6H, inkl. NH).

Eksempel 14^ N-( 1- metoksycyklopropyl)- benzamid

Fremgangsmåte B, a.

Trietylamin (3,1 g, 30,5 mmol) ble dråpevis

i løpet av \ time ved 0° tilsatt en oppløsning av benzoylklorid (1,5 g, 12,2 mmol) i tetrahydrofuran (25 ml) inneholdende suspendert 1-metoksycyklopropylammoniumklorid (1,82 g, 13, 0 mmol). Blandingen ble så rørt ved romtemperatur i \ time. Bunnfallet ble frafiltrert og vasket med tetrahydrofuran. Filtratet ble fordampet i vakuum og man fikk et krystallinsk residum. Omkrystallisering fra metanol gir rent N-(metoksy-cyklopropyl)-benzamid, smp. 190-191° (1,2 g, 55$), NMR (60

MHz) = 6 rnr ix3=l,00-l,30 (m, 4H) , 3,40 (s, 3H), 7,0 (br. s,

1H), 7,35-7,95 (m, 5H).

Eksempel 15, N-( 1- etoksycyklopropyl) benzamid

Fremgangsmåte B, a.

Trietylamin (2,5 g, 25 mmol) ble dråpevis ved

0° tilsatt en oppløsning av 1-etoksycyklopropylammoniumklorid (1,25 g, 9,15 mmol) ob benzoylklorid (1,4 g, 10 mmol) i tørr tetrahydrofuran(20 ml). Bunnfallet ble frafiltrert, og filtratet fordampet i vakuum og man fikk et krystallinsk residum. Sublimasjon fulgt av omkrystallisering fra cykldheksan gir N-(1-etoksycyklopropyl)-benzamid, smp. 108-109° (0,95 g, 51$); NMR (60MHz):6C<DC1>3=0,90-<1,>38 (m, 4H), 1,16 (t, J=7 Hz, 3H), 3,77 (q, J=7 Hz, 2H), 7,0-8,0 (1 m og 1 br. s, total 6H).

Eksempel 16, N-( 1- etoksycyklopropyl) kaproinamid

Fremgangsmåte B, a.

Trietylamin (2,22 g, 22 mmol) ble dråpevis i løpet av et kvarter under kraftig røring ved 0° tilsatt en oppløsning av 1-etoksycyklopropylammoniumklorid (1,37 g, 10 mmol) og kaproylklorid (1,34 g, 10 mmol) i 3P ml tørr tetrahydrofuran, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time. Bunnfallet ble frafiltrert og filtratet fordampet i vakuum.

Det krystallinske residum (1,85 g) ble oppløst i petroleter

(20 ml), og oppløsningen filtrert gjennom en kort silisium-dioksydgelkolonne (2x10 cm). Etter fordampning ble residuet på 1,30 g omkrystallisert fra petroleter ved lav temperatur,

og man..fikk ren N-(1-etoksycyklopropyl)-kaproinamid, smp. 47-48,5° (1,0 g, 50%); NMR (60 MHz):6CD<C1>3 = 0,7-1,9 (m, 16H),

2,0-2,4 og 2,4-2,8 (2 m, total 2H), 3,57 og 3,63 (2q, J=7,2

Hz, total 2H), 6,7 (br. s, 1H), (to rotamerer).

Eksempel 17, N-( 1- metoksyc<y>klo<p>rop<y>l)-etylkarbamat Fremgangsmåte B, a.

Trietylamin (2,55 g, 2,5 mmol) i 20 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis i løpet av \ time ved 0° og under røring tilsatt en oppløsning av kloretylformat (1,13 g, 10,5 mmol) i tørr tetrahydrofuran inneholdende suspendert 1-metoksycyklopropylammoniumklorid (1,23 g, 10 mmol). Blandingen ble så rørt ved romtemperatur i 1 time. Bunnfallet ble frafiltrert og filtratet fordampet i vakuum. Residumet ble destillert (vigreux-kolonne) og man fikk ren N-(1-metoksycyklopropyl)-etylkarbamat, NMR (60 MHz):<sCDC13=0,79-<1,>23 (m, 4H), 1,24

(t, J=7 Hz, 3H), 3,32 (s, 3H), 4,13 (q, J=7 Hz, 2H), 6,0 (br. s, 1H).

Eksempel 18, N-( 1- etoksycyklopropyl)- etylkarbamat

Fremgangsmåte B, a.

Trietylamin (2,55 g, 2,5 mmol) i 20 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis i løpet av \ time ved 0° og under røring tilsatt en oppløsning av kloretylformat (1,13 g, 10,5 mmol) i tørr tetrahydrofuran (30 ml) inneholdende suspendert 1-etoksycyklopropylammoniumklorid (1,37 g, 10 mmol). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time. Bunnfallet

ble frafiltrert og filtratet fordampet i vakuum. Residuet ble destillert på en vigreux-kolonne og man fikk N-(1-etoksycyklopropyl ) -etylkarbamat , kp . o 69° (1,5 g, 86%); NMR (60 MHz):

mn u, o

c5^x3 = 0,79-l,23 (m, 4H), 1,13 (t, J = 7 Hz, 3H), 1,24 (t, J = 7 Hz, 3H), 3,64 (q, J=7 Hz, 2H), 4,13 (q, J=7 Hz, 2H), 5,85 (br. s, 1H).

Eksempel 19,. N-( 1- hydroksycyklopropyl)- etylkarbamat Fremgangsmåte B, b.

a) Absolutt etanol (2,0 g, 43,5 mmol) med 3 dråper trietylamin ble tilsatt 1-etoksycyklopropylisocyanat

(1,53 g, 12,1 mmol), og blandingen ble hensatt ved 40° i 1 time. 2 ml pentan ble tilsatt, og blandingen avkjølt med is hvoretter bunnfallet som besto av N,N'-bis(1-etoksycyklopropyl )-urea (90 mg), ble frafiltrert. Filtratet ble fordampet,

og residuet destillert, noe som ga rent N-(1-etoksycyklopropyl)-etylkarbamat, kp.Q Q 69° (1,64 g, 78%) ; NMR (60 MHz): S<C>DC13=0,79-1,23 (m, 4H),'l,13 (t, J=7 Hz, 3H), 1,24 (t, J=7 Hz, 3H), 3,64 (q, J=7 Hz, 2H), 4,13 (q, J=7 Hz, 2H), 5,85 (br, s, 1H).

b) En oppløsning av N-(1-etoksycyklopropyl)-etylkarbamat (100 mg, 0,58 mmol) i 1 ml 2M HC1 ble holdt på

90° i 2 minutter. Oppløsningen ble fordampet i vakuum, og man fikk N-(1-hydroksycyklopropyl)-etylkarbamat (67,5 mg, S0%),

NMR (60MHz):6C<D>C13=0,79-1,23 (m, 4H), 1,24 (t, 3H), 2,8

(br. s, 1H), 4,13 (q, 2H), 6,4 (br. s, 1H).

Eksempel 2 0, koprin( N -( 1- hydroksycyklopropyl)- L- glutamin) Fremgangsmåte C.

Trietylamin (14,0 g, 0,135 mmol) ble oppløst i tørr tetrahydrofuran (75 mol) og ble i løpet av 1 time dråpevis tilsatt en isavkjølt oppløsning av ftaloyl-L-glutaminsyreanhydrid (35,0 g, 0,135 mol) (Nefkens et al; Ree. Trav. Chim.

79, 688 (1960)) i 225 ml tetrahydrofuran inneholdende suspendert 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (13,6 g, 0,124 mol). Blandingen ble rørt i 1 time ved romtemperatur hvoretter bunnfallet ble frafiltrert og filtratet fordampet i vakuum.

Residuet ble oppløst i 500 ml vann ved hjelp av natriumkarbonat til pH 7. Hydrazinhydrat (7,5 g, 0,15 mol) ble tilsatt, og blandingen ble hensatt ved romtemperatur i 4 timer og så surgjort til pH 1,5 med konsentrert saltsyre. Ftaloylhydrazidet utkrystalliserer ved henstand over natten og det ble så frafiltrert. Filtratet ble eluert gjennom en kation-utbytningskolonne (Amberlite CG 120, 200-400 mesh, 50x3 cm H+-form). Kolonnen ble vasket med vann og eluert med 0,3 M natriumhydroksyd (forskyvningskromatografi). De fraksjoner som inneholdt koprin ble slått sammen og ført gjennom en acetatmettet anioh-utbytningskolonne (Amberlite CG 4B, 200-400 mesh, 10x4 cm)

for å eliminere glutaminsyre og andre urenheter. En fordampning av eluatet gir 16 g krystallinsk residum som er praktisk talt ren koprin. Omkrystallisering fra vann-etanol gir ren koprin, smp. 197-199° (14,0 g, 56%), (a)g<5>= +7,6°, NMR (100 MHz): 6<D>2°= 0,81-1,14 (m, 4H), 1,99-2,24 (m, 2H, H2C-3), 2,31-2,49

(m, 2H, H2C-4), 3,77 (t, 1H, HC-2).

Eksempel 21, O-e tylkoprin ( N -( 1- etoksycyklopropyl)- L- glutamin) Fremgangsmåte C.

Trietylamin (7,6 g, 76,5 mmol) oppløst i tørr tetrahydrofuran (50 ml) ble dråpevis i løpet av \ time tilsatt en isavkjølt oppløsning av ftaloyl-L-glutaminsyreanhydrid (19,8 g, 76,5 mmol) og 1-etoksycyklopropylammoniumklorid (10,5 g, 76,5 mmol) i 250 ml tørr tetrahydrofuran. Bunnfallet ble frafiltrert, og filtratet fordampet i vakuum. Residuet ble oppløst i 500 ml vann ved hjelp av natriumkarbonat til pH 8. Hydrazinhydrat (4,0 g, 80 mmol) ble tilsatt, og blandingen hensatt ved romtemperatur i 4 timer og så surgjort til pH 1,5 med konsentrert saltsyre. Ftaloylhydrazidet utkrystalliserer ved henstand over natten og det ble så frafiltrert. Filtratet ble eluert gjennom en kation-utbytningskolonne (Amberlite CG 120, 200-400 mesh, 40x2,5 cm, H+<->form). Kolonnen ble vasket med vann og eluert med 0,3M natriumhydroksyd (forskyvningskromatografi). De fraksjoner som inneholdt O-etylkoprin ble slått sammen og ført gjennom et acetatmettet anionutbytningskolonne (Amberlite CG 4B, 200-400 mesh, 10x4 cm) for å eliminere glutaminsyre og andre urenheter. Fordampning av eluatet gir et krystallinsk residum på 12 g som er nesten rent O-etylkoprin. Omkrystallisering fra vann-etanol-aceton-eter gir rent O-etylkoprin, smp. 183-184° (10,5 g, 59,5%), (a)^<5>= +5,2° (H20),

NMR (60 MHz): 6<D>2°= 0,73-1,25 (m, 4H), 1,12 (t, J=7,2 Hz, 3H), 1,84-2,62 (m, 4H), 3,60 (q, J=7,2 Hz, 2H), 3,71 (t, J=6,0 Hz,lH).

Eksempel 22, N^-( 1- hydroksycyklopropyl)- L- aspargin Fremgangsmåte C

Trietylamin (5,5 g, 54,5 mmol) i 50 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis i løpet av \ time ved 0° under røring tilsatt en oppløsning av ftaloyl-L-aspartinsyreanhydrid (12,3 g 50 mmol) i 200 ml tørr tetrahydrofuran inneholdende suspendert 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (5,45 g, 50 mmol). Røring ble fortsatt ved romtemperatur i 1 time. Bunnfallet ble frafiltrert, og filtratet fordampet i vakuum. Residuet ble oppløst i 200 ml vann ved hjelp av natriumkarbonat til pH 7. Hydrazinhydrat (3,0 g, 60 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble hensatt ved romtemperatur i 4 timer og så surgjort til pH 1,5 med konsentrert HC1. Ftaloylhydrazidet utkrystalliserer ved henstand over natten, og ble så frafiltrert. Filtratet ble så eluert gjennom en kationutbytningskolonne (Amberlite CG 120, 200-400 mesh, 35x3 cm). Kolonnen ble vasket med vann og eluert med 0,3 M natriumhydroksyd (forskyvningskromatografi).

De fraksjoner som inneholder N i)-(1-hydroksycyklopropyl)-L-asparagin (TLC: BuOH-aceton-H20-Et2NH, 10:5:5:3/cellulose, r £,=0,36, orange punkt med ninhydrin) ble slått sammen og ført gjennom en acetatmettet anionutbytningskolonne (Amberlite CG

4B, 200-400 mesh, 10x3 cm) for å eliminere aspartinsyre og andre urenheter. Fordampning av eluatet gir et krystallinsk residum som ved omkrystallisering fra vann og etanol gir rent N -(1-hydroksycyklopropyl)-L-asparagin (1,0 g, 10,5%);

NMR (60 MHz): SD2°= 0,75-1,22 (m, 4H), 2,70-2,97 (m, 2H),

4,00 (dd, J = 5,0 Hz, J2=6,6 Hz, 1H). Hovedbiproduktet er isomeren N<x->(1-hydroksycyklopropy1)-L-isoasparagin (NMR (60 MHz): 6<D>2° = 0,75-1,22 (m, 4H), 2,63"2,90 (m, 2H), 4,15 (dd, J1=5,7 Hz, J2=7,0 Hz, 1H).

Eksempel 2 3,. isokoprin ( 1- hydroksycyklopropyl)- L- isoglutamin Fremgangsmåte D.

Trietylamin (20,2 g, 0,20 mol) i 100 ml tetrahydrofuran ble dråpevis i løpet av \ time ved 0° tilsatt en oppløsning av trifluoracetamido-L-glutaminsyreanhydrid (49,5 g, 0,22 mol) (Weygand og Reiher, Ber. 88, 26 (1955)) i 400 ml tetrahydrofuran inneholdende suspendert 1-hydroksycyklopropylammoniumklorid (21,8 g, 0,20 mol). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time. Bunnfallet ble frafiltrert, og filtratet fordampet i vakuum. Residuet ble tilsatt 12% ammoniakk-oppløsning (400 ml). Etter 24 timer ved romtemperatur ble ammoniakken fordampet i vakuum ved 25°. 400 ml vann ble tilsatt, og oppløsningen ble filtrert gjennom en kation-utbytningskolonne (Amberlite CG 120, 200-400 mesh, 50x2,5 cm, H+<->form). Kolonnen ble vasket med vann og eluert med 0,3M natriumhydroksyd (forskyvningskromatografi). De fraksjoner som inneholdt isokoprin (TLC: BuOH-aceton-H20-Et2NH, 10 : 5 : 5:3/cellulose, rf = 0,30,

gult punkt (senere blått) med ninhydrin) ble slått sammen og ført gjennom en acetatmettet anionutbytningskolonne (Amberlite CG 4B, 200-400 mesh, 10x4 cm). Eluatet ble fordampet til tørrhet i vakuum. Utkrystallisering fra metanol og etanol gir isokoprin (4,0 g, 10%), NMR (60 MHz): 6°2°=0,77"1,26 (m, 4H), 1,86-2,50 (m, 4H), 3,95 (t, 1H).

Eksempel 24, koprin ( N-( 1- hydroksycyklopropyl)- L- glutamin Fremgangsmåte E.

Frosne ferske sopp ( 65 32 kg) ble malt i en kvern med 95% etanol (62 1). Utrøringen ble blandet med celitt og det ble presset filterkake (20 kp/cm p). Det oppnådde ekstrakt ble fordampet under redusert trykk ved en badetemperatur på 40°. Residuet ble fortynnet med vann til ca. 5 liter og ekstrahert med heksan (3x2,5 1). Ekstraktet ble kastet. Vannfasen (tørrvekt 1,5 kg) ble trinnvis dialysert mot rent vann (totalt høymolekulært residum 78 g). Det dialyserbare materiale (i 93 1 oppløsning) ble uten videre konsentrering underkastet forskyvningskromatografi på en sterkt sur kationutbytningskolonne (Amberlite CG 120, 200-400 mesh). Oppløsningen ble bearbeidet i 7 like store porsjoner på ioneutbytningskolonner som var 8 cm diameter og 15 cm høyde. Etter tilsetning av prøven på kolonnen ble denne vasket med vann og eluert med 0,15M NaOH inntil man fikk en synlig alkalisk front ved ut-gangen av kolonnen. De sure aminosyrer som ble eluert først og størstemengden av de nøytrale aminosyrer ble slått sammen (totalt 120 g) og rekromatografert (0,25M NaOH) på en noe større kolonne (diameter 8 cm, høyde 21 cm). De fraksjoner som inneholdt koprin sammen med glutaminsyre,aspartinsyre, treonin og deler av serinet, ble gjort krystallinsk (totalt 60,5 g). Glutaminsyre, aspartinsyre og andre sure forbindelser (13,2 g) ble eliminert ved en passasje gjennom en acetatmettet anionutbytningskolonne (Amberlite CG 400, 200-400 mesh, 8 cm diameter, 6 cm høyde). Eluatene ble slått sammen og konsentrert og man fikk 233 6 g krystallinsk residum. Omkrystallisering av dette materiale flere ganger fra vann-etanol ved hjelp av ytterligere ioneutbytnings- og forskyvningskromatografi av moderlutene gir ren koprin, smp. 197-199 o (7,3 g)3 (a)D 2 5=

+ 7,6° (H20), NMR (100 MHz): 6D2°= 0,81-1^.14 (m, 4H), 1,99-

2,24 (m,2H, H2C-3), 2,31-2,49 (m, 2H, H2C-4), 3,77 (t, 1H, HC-2).

g) Farmakologiske prøver

Etanol ble in vivo omdannet til eddiksyre ved

hjelp av følgende reaksjonsskjerna:

A. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har blitt undersøkt for å se på deres virkning på metabolismen av etanol i rotter. Man har funnet at forbindelsene øker deti gass-kromatografisk bestemte forholdet mellom acetaldehyd og etanol i prøver av pusten hos rotter. 'Man tolker dette slik at dette er et resultat av hemmingen av acetaldehyddehydrogenase.

Fremgangsmåte for eksperimenter som innbefatter oral tilførsel.

Han Sprague-Dawley-rotter fra 170-370 g ble sultet over natten med fri adgang utelukkende på vann. Neste morgen ble medisinen tilført som en vandig oppløsning (0,9% saltoppløsning) ved hjelp av et tilførselsrør av gummi som ble ført ned spiserøret og inn i magen. Dosevolumet var i alle tilfeller bortsett fra et par 10 ml/kg kroppsvekt. På grunn av lavere oppløselighet av N-(1-hydroksycyklopropyl)-benzamid og dens etyleter, måtte man bruke et dosevolum på 20 ml/kg .kroppsvekt av disse forbindelser. I forbindelse med kaproamid-derivatet brukte man en l:l-blanding av etanol og 0,9% salt-oppløsning som oppløsningsmiddel.

6 timer senere ble etanol (3 g/kg kroppsvekt) tilført på samme måte som en vandig oppløsning (20% vekt/volum). Dosevolumet var 15 ml/kg kroppsvekt. Under en prøveperiode

på fra 30-45 minutter etter tilførselen av etanolen ble det tatt tre prøver av pusten fra rottene. Rottene ble presset til å puste i 30 sekunder inn i gummirør på 25 ml. En gass-prøve på ca. 6 ml ble tatt ut gjennom gummiveggen ved hjelp av en gasstett 10 ml's Hamilton sprøyte. Røret og sprøyten ble vasket med nitrogen etter hver prøve. 5 ml av gassprøven ble injisert inn i en gasskromatograf (Hewlett-Packard 5711) ut-styrt med en kolonne (3 ml x 2 m) pakket med 50-80 mesh Porapak N. Kolonnetemperaturen var 160° og bæregassen (N2) hadde en hastighet på 30 ml/min. Apparatets følsomhet ble undersøkt hver dag før og etter at eksperimentene var utført ved å injisere 500 yl av en standard gassblanding inneholdende

100 ng/ml både av etanol og acetaldehyd. I dyreeksperimentene ble høyden på kurven målt, og man beregnet forholdet mellom acetaldehyd og etanol. Middelverdien for de tre målingene på hvert dyr ble beregnet, og denne verdi er angitt i tabell 1. "

B. Det ble utført en sammenlignende undersøkelse mellom koprin og disulfiram med hensyn til deres virkning på acetaldehyd dehydrogenase og dopamin-Ø-hydroksylase i rotter.

Det gasskromatografisk bestemte forholdet mellom acetaldehyd og etanol i pusten hos rotter ble tatt som et mål på graden av

ili

hemming av aldehyd dehydrogenase, mens dannelsen av C-oktopamin(<li+>C-OA), fra intravenøst tilført -<i[>C-tyramin (^C-TA) i hjertet (spyttkjertelen og lårmuskelen) i samme rotte ble brukt som en indikator på graden av dopamin-g-hydroksylase-hemming.

Hanrotter av Sprague-Dawley-typen som veier fra 150-300 g, ble gitt de forbindelser som skulle prøves intraperitonealt. Koprin ble oppløst i 0,9% saltoppløsning og disulfiram ble suspendert i saltoppløsning ved hjelp av CMC og Tween 80 (sluttkonsentrasjoner på 1% vekt/volum og 0,4% vekt/ volum, henholdsvis). Etanol i en mengde på 2 g/kg kroppsvekt (vandig oppløsning 20% vekt/volum) ble gitt intraperitonealt tredve minutter før en intravenøs tilførsel av 50 yg/kg kropps-14

vekt- av C-tyramin. Utgående pust fra rottene ble analysert gasskromatografisk for acetaldehyd og etanol tre ganger under den etterfølgende 15 minutters periode, hvoretter rottene ble drept ved hjelp av konsentrert kloroformdamp, og hjertet ble utdissikert, ekstrahert i 0,4 N perklorsyre og analysert for 14 14

4C-0A og<±4>C-TA.

Den gasskromatografiske fremgangsmåte er beskrevet ovenfor, og beregningen av g-hydroksyleringen av tyramin er angitt av Carlsson og Waldeck 1963 (Acta pharmacol. et toxicol. 20, 371-374).

Tidkurvene ble etablert med en standard dose på 150 mg/kg kroppsvekt intraperitonealt av koprin og disulfiram. Middelverdiene (- standard middelavvik) for acetaldehyd/etanol-forholdene for tre rotter for hvert tidsintervall ble beregnet, og er angitt i tabell 2. Det fremgår av tabellen at koprinets effektive varighet og tilsvarende for desulfiram på hemmingen av acetaldehyd dehydrogenase er minst 72 timer hos rotter.

Det fremgår også at koprin er betydelig sterkere i virkningen

enn disulfiram. Etter 144 timer var acetaldehyd/etanolforholdet tilbake på et normalt nivå.

14

Effekten av koprin på dannelsen av C-OA fra

14 C-TA var liten hvis den var tilstede i det hele tatt (tabell 3),

14

mens desulfiram senket utbyttet av C-OA til ca. 10% av det normale etter 1 time. Det var en tilsvarende økning i uforandret l!|C-TA. Etter 6 timer startet utbyttet av "^C-OA

å øke og lå innenfor normale grenser 72 timer etter tilførselen av disulfiram.

Dosefølsomhetskurvene ble fastslått for to forskjellige tidsintervaller, nemlig 2 og 18 timer, mellom tilførselen av forskjellige doser av de forbindelser som skulle prøves og for 2 g/kg kroppsvekt av etanol. Middelverdiene for økningen av acetaldehyd/etanolforholdet er angitt i tabell 4. Etter 2 timers perioden var en dose på 8l mg/kg kroppsvekt for disulfiram den minimumsdose som ga et øket acetaldehyd/etanolforhold. Koprin øket acetaldehyd/etanol-forholdet endog ved en dose på 3 mg/kg kroppsvekt. Doseføl-somhetskurven for koprin etter 18 timer var meget lik den man fant etter 2 timer, skjønt en sterkere virkning for disulfiram ble observert ved 18 timer sammenlignet med 2 timer, spesielt ved høyere doser.

Koprin hadde marginal effekt bare på utbyttet

av lijC-0A fra 1Å,C-TA (tabell 5). I motsetning til dette senket eller reduserte disulfiram i betydelig grad utbyttet

14

av C-OA allerede ved et dosenivå på 3 mg/kg når forbindelsen var tilført '2 timer tidligere. Når forbindelsen var gitt 18 timer før, fikk man en betydelig reduksjon av utbyttet av "^C-OA først etter 8l mg/kg kroppsvekt.

Det synes således at koprin selektivt blokkerer aldehyd dehydrogenasen mens disulfiram hemmer dopamin 3-hydroksylase i tillegg. Videre synes koprin å være langt sterkere enn disulfiram som en aldehyd dehydrogenase hemmer.

Tabell 2 Acetaldehyd/etanol x 10 3 i rottepust ved forskjellige tidsintervaller etter 150 mg/kg kroppsvekt av koprin eller disulfiram. Etanol, 2 g/kg kroppsvekt, ble tilført§time før målingen.

Dataene er middeltall av 3 eksperimenter. Kontrollverdi basert på 8 eksperimenter: 1,9<*>0,3. Tabell 3 Effekt av koprin og disulfiram på utbyttet av "^C-oktopamin ("^C-OA) dannet fra<li+>C-tyramin ("^C-TA) i rottehjerte: Tidsutvikling etter 150 mg/kg. Eksperimentet er indentisk med det som er angitt i tabell 1. Vist er middelverdiene (i ng/g vev) i 3 eksperimenter. Kontrollverdiene er 23.2 - 2.4og 3-7 - 1.1 for lljC-OA og li+C-TA} henholdsvis.

Tabell 4 Acetaldehyd/etanol x 10^ i utgående rottepust etter forskjellige doser av koprin' eller disulfiram ved to faste tidsintervaller på

2 og 18 timer etter forbehandling. Etanol,

2 g/kg kroppsvekt,- ble gitt \ time før målingen.

Angitte data er middeldata av 4 eksperimenter. Kontrollverdi basert på 8 eksperimenter: 1.9 - 0.3. Tabell 5 Effekt av koprin og disulfiram på utbyttet da 14 C-oktopamin ( 14 C-OA) dannet fra<14>C-tyramin (-^C-TA) i rottehj ertet: Dosefølsomhetskurver etablert ved 2.timer og 18 timer. Eksperimentet er identisk med det som er angitt i tabell 3-Vist er middelverdiene (i ng/g vev) i 3 eksperimenter. Kontrollverdiene er 23.8 - 1.0 og 3-5 - 0.5 for ^C-OA og"^C-TA, henholdsvis.

Claims (12)

1. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved følgende generelle formel:

hvor R er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe 2 og R er et hydrogenatom,

hvor n er 1 eller 2 forutsatt at R er en metyl eller en etylgruppe når R 2er et hydrogenatom, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av forbindelsen med formel I, hvor R"*" er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe, og R <2> er et hydrogenatom,

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved formelen:

hvor R er et hydrogenatom, en metyl eller en etylgruppe, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av'en slik forbindelse.

3.^ Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved formelen:

hvor R er et hydrogenatom, en metyl eller en etylgruppe.

4. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved å være i form av en i alt vesentlig ren enantiomer.

5» Forbindelse som kan brukes som et mellomprodukt for fremstilling av terapeutisk verdifulle 1-amino-l-cyklopropanolderivater, karakterisert ved formelen:

hvor R er hydrogen, en metyl eller etylgruppe.

6. Fremgangsmåte for isolering av en forbindelse med formelen:

karakterisert ved følgende trinn: a) man ekstraherer soppen Coprinus atramentarius (grå blekksopp) med etanol, b) etanolekstraktene ekstraheres med heksan, c) det gjenværende vannoppløselige materialet dialyseres, d) det dialyserbare materialet underkastes kromatografi på en kationisk utbytningskolonne, e) eluatet underkastes kromatografi på en anionisk utbytningskolonne, f) eluatet underkastes en utkrystallisering, hvorved man får fremstilt den forønskede forbindelse.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvor ,R^ er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe og R <2> er et hydrogenatom eller -H +C1~, forutsatt at R1 er en metyl eller etylgruppe når R 2 er et hydrogenatom, karakterisert ved at man:a) reagerer en forbindelse med formelen:

med flytende amoniakk i et første trinn og HC1/H2 0 i et annet trinn, eilerb) reagerer en forbindelse med formelen:

med NH^ /NH^ Cl og H2 0 i et første trinn og HC1 i et annet trinn, ellerc) oppvarmer en forbindelse med formelen:,

i nærvær av HC1/H2 0, ellerd) reagerer med saltsyre en forbindelse med formelen:

hvor R1 er en metyl eller etylgruppe, eller reagerer med saltsyre en forbindelse med formelen:

hvor R <1> er et hydrogenatom, en metyl eller etylgruppe og R^ er en alkylgruppe med fra 1-5 karbonatomer eller en lett fjernbar alkoksygruppe, forutsatt at R^ er en alkylgruppe når R"1" er hydrogen, ellere) underkaster en forbindelse med en av de to følgende formler:

hvor R <1> er en metyl eller etylgruppe og R^ ei- en alkylgruppe med fra 1-5 karbonatomer, en alkalisk hydrolyse og etter-følgende surgjøring med saltsyre, ellerf) reagerer en forbindelse med formelen:

hvor 7?~ er

eller -N(CH^ )2 med NH^ /NHj jCl og H2 0, eller g) alkylerer en forbindelse med formelen:

hvor Z <2> er

med 1,2-dibrometan i nærvær av en base hvorved man får dannet en forbindelse med formelen:

hvoretter man reagerer denne forbindelse med saltsyre, og nevnte fremgangsmåter fra a-g gir en forbindelse med formel IB, hvor R 1 er et hydrogenatom og R 2 er -H^+ Cl -, hvoretter den således fremstilte forbindelse, hvis dette er ønskelig, omdannes ved at den reageres med en passende alkohol til en forbindelse med formel IB hvor R er en metyl eller etylgruppe, hvoretter man på vanlig-kjente fremgangsmåter omdanner for-bmdelsen til en med formel IB hvor R er et hydrogenatom.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formelen:

hvor R <1> er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe og R er gruppen

CH3 (CH2 )4 CO- eller C^OCO-, karakterisert ved at man a) reagerer en forbindelse med formelen:

hvor R"'" har samme betydning som angitt ovenfor, og som kan væi-e dannet på forhånd eller som kan frigjøres fra et tilsvarende salt in situ, med et funksjonelt ekvivalent derivat av en forbindelse med formelen

hvorved man får dannet en forbindelse med formel I hvor R <2> er gruppen

CH-5 (CH2 )^ CO- eller C^OCO-, eller b) reagerer en forbindelse med formelen:

hvor R1 er en metyl eller etylgruppe med etanol, hvorved man får dannet en forbindelse formel I, hvor R"1" er en metyl eller etylgruppe og R 2 er gruppen C2H,_OCO-, og hvis det er ønskelig, ved en delvis syrehydrolyse få fremstilt forbindelsen med formel I hvor R 1 er et hydrogenatom og R 2er gruppen C2 H^ OCO-.

9- Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formelen:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av slike forbindelser, hvor R"*" er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe og n er 1 eller 2, karakterisert ved at man reagerer en forbindelse med formelen:

med en forbindelse med formelen

hvor R har samme betydning som angitt ovenfor, og hvor sisb-nevnte forbindelse kan være dannet på forhånd eller kan fri-gjøres in situ, hvoretter det fremstilte mellomprodukt behandles med hydrazin hvorved man får fremstilt det forønskede produkt, og hvis det er ønskelig, kan dette omdannes til et farmasøytisk akseptabelt salt.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formelen:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av slike, hvor R <1> er et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe og n er 1 eller 2, karakterisert ved at man reagerer en syre med en forbindelse med formelen:

hvor R 1 har samme betydning som angitt ovenfor, og Z 2 er en tertiær butoksygruppe eller en trifluormetylgruppe, hvoretter den fremstilte forbindelse, hvis dette er ønskelig, omdannes til et farmasøytisk akseptabelt salt.

11. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved å inneholde som aktiv ingrediens en terapeutisk effektiv mengde av minst en forbindelse med formelen:

eller hvis det er ønskelig, et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, hvor A"*" er et hydrogenatom, en hydroksygruppe, en metoksygruppe, en etoksygruppe eller en acetoksygruppe, og A 2 er en hydroksygruppe, en aminogruppe, en acetoksygruppe, eller en gruppe med formelen:

forutsatt at A er et hydrogenatom, en metoksygruppe eller en etoksygruppe når A 2 er en aminogruppe, at A 2 er en hydroksygruppe eller en aminogruppe når A er et hydrogenatom, og at A 2 er en hydroksygruppe eller acetoksygruppe når A 1 er en acetoksygruppe, sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller fortynningsmiddel.

12. Fremgangsmåte for behandling av alkoholisme, karakterisert ved at man tilfører en pasient som lider av en slik lidelse, en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formelen:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, hvor A"*" er et hydrogenatom, en hydroksygruppe-, en metoksygruppe, en etoksygruppe eller en acetoksygruppe, og A 2er en hydroksygruppe, en aminogruppe, en acetoksygruppe eller en gruppe med formelen:

efn oruettosaktst ygraut ppA e neår r et A 2 hyedr roegn enamatinomog, ruen ppmee, toakt syA g2ruepr pe en <e>h<l> y <l>d<er>roks y-gruppe eller en aminogruppe når A <1> er et hydrogenatom, og at A 2 er en hydroksygruppe eller acetoksygruppe når A 1 er en acetoksygruppe.