NO762074L - - Google Patents

Description

Varmeisolerende persienne.

Den foreliggende oppfinnelse angår en persienne for anbringelse mellom to vindusglass, hvilken persienne i åpen stilling som vanlig gir fri sikt ut, men i lukket stilling bevirker en vesentlig varmeisolering. Varmeisolerende persienner er tidligere kjent f.eks. fra svenske patentskrifter 118.227, 148.862 og 213.643. Slike persienner kjennetegnes ved at de er utformet slik at de inneslutter lukkede i vertikal retning adskilte luftrom, som virker til å forhindre konveksjonstrømmer i luften, og dermed minsker varme-gj ennomstrømningen.

Et normalt toglassvindu har en k-verdi på 2.8 W/m^ °C, hvilket

betyr at betydelige varmemengder passerer ut gjennom et slikt vindu. En energiutredning har derfor nylig foreslått at slike toglassvindu skal byttes ut mot treglassvinduer, hvorved k-verdien kan senkes til 1.7 W/m °C. Man har derimot ikke ansett at eksisterende varmeisolerende persienner har vært en anbefalelsesverdi løsning, og dette skyldes at varmeisoleringen ikke har vist seg å være tilstrekkelig Grunnen til dette er følgende: Persienner utviklet i henhold til den ovenfor nevnte kjente teknikk oppviser alle en konstruksjon som gir en varmestrømning i selve persiennen fra dens innside til utsiden, med andre ord en tverrforbindelse. Ettersom persiennene for å få tilfredsstillende stivhet nesten uten unntak er utført av aluminiumsflate, blir denne tverrforbindelse en god varmeleder. I henhold til den foreliggende oppfinnelse skal persiennen gi et lukket og sammenhengende luftrom mellom sine sider, og den ovenfor nevnte tverrforbindelse unngås.

Det har vist seg at en persienne av aluminium utført i henhold til oppfinnelsen får en k-verdi som underskrider 1.7 W/m^ °C, dvs. det som angis for et treglass-vindu. Derved er oppnådd en mulighet til varmeisolering som er vesentlig billigere enn et treglass-vindu.

Den foreliggende oppfinnelse angår nærmere bestemt en persienne bestående av et antall tynne lameller, som er anordnet i mellomrommet mellom to vindusglass og strekker seg i horisontal retning langs hele vinduet mot dets sidekarmer, hvilke lameller er vridbare mellom i det vesentlige en horisontal og en vertikal stilling,

og oppfinnelsen kjennetegnes ved at lamellene i den vertikale stilling danner i det vesentlige tette vegger beliggende i avstand fra hverandre, slik at det mellom lamellene dannes et i det vesentlige lukket og sammenhengende luftrom.

For å sikre et tilstrekkelig lukket luftrom uten noe vesentlig luftlekkasje gjennom veggene, ligger i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis nærliggende lamellers kanter i den vertikale stilling som danner vegger i kontakt med hverandre.

I henhold til en fordelaktig utformning av en persienne i henhold til oppfinnelsen sett fra konstruksjons- og betjeningssynspunkt danner hver annen lamell den ene veggen og de øvrige lameller den andre veggen. Herved er fortrinnsvis persiennen slik utformet at lamellene i den horisontale stilling strekker seg fra i nærheten av et av vindusglassene og et stykke forbi midtplanet mellom vindusglassene. Herved kan luftrommet mellom veggene ligge i det vesentlige sentralt mellom vindusglassene og oppta ca. 1/3 av rommet mellom vindusglassene.

I henhold til oppfinnelsen kan fortrinnsvis avstanden mellom

veggene være opptil 12 mm, ved hvilken avstand det har vist seg å foreligge en optimal varmeisoleringseffekt ved vanlig forekomne toglass-vinduer.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ut fra noen utførelsesformer med henvisning til vedføyde tegning. Fig. 1 viser en utførelsesform i henhold til oppfinnelsen, med lamellene i åpen stilling. Fig. 2 viser den samme utførelsesform som i fig. 1, med lamellene i lukket stilling. Fig. 3 viser en annen utførelsesform med lamellene i åpen stilling. Fig. 4 viser den samme utførelsesform som i fig. 3, med lamellene i lukket stilling.

I samtlige utførelsesformer er persiennen innesluttet mellom glassene 1 i et toglass vindu. To i åpen stilling nærliggende lameller 2 og 3 skal i lukket stilling i henhold til oppfinnelsen utgjøre delelementer av hver sin vegg, hvilke vegger inneslutter et sammenhengende luftrom 4, som ved lamellene strekker seg langs hele vinduet mot dets sidekarmer og ved hjelp av vinduets bunn-

og toppkarm danner et lukket luftrom. Lamellene vris til en slik kontakt med hverandre at det ikke kan skje noen vesentlig luftlekkasje fra det sammenhengende luftrom gjennom veggene.

Fig. 1 viser med stiplede piler hvordan to nærliggende lameller 2 og 3 beveger seg når de overføres til vertikal stilling, og i fig. 2 vises de samme lameller 2 og 3 i lukket stilling. Forandring av lamellenes stilling kan f.eks. skje ved at hver annen lamells ytterkant (dvs. kanten i retning mot vindusglassene i åpen stilling) er forbundet med hverandre med snorer 5, og hver lamells innerkant er forbundet med hverandre med andre snorer 6, og at snorene 5 ved hjelp av en stillingsforandrende anordning i vinduets øvre del bringes til en stilling nærmere hverandre.

Stillingsforandringen av snorene 5 kan f.eks. oppnås ved at snorene 5 bringes til å løpe over et par trinser 7, som ved.hjelp av en enkel anordning kan flyttes til en annen stilling nærmere hverandre slik som vist i fig. 2. Under lamellene ved vinduets bunn finnes en stang 8, til hvilken alle snorene er festet. Vekten av stangen bevirker en strekking av snorene noe som er nødvendig for gjennomføringen av stillingsforandringen. Det bør være mulig å stille inn lamellene parallelt i en passende vinkel med horisontalplanet, og i fig. 1 og 2 er antydet en valse 9 som gjør dette mulig, men som ikke utgjør en del av oppfinnelsen. Det kan også ved hjelp av ytterligere snorer, som ikke er vist i figurene, på kjent måte oppnås at lamellene kan heves opp til vinduets øvre del.

Fig. 3 viser en annen foretrukket utførelsesform av en persienne i henhold til oppfinnelsen. I henhold til denne er hver annen lamells ytterkant liksom i den foregående utførelsesform forenet ved hjelp av snorer 5, men annen hver lamell er også forenet med hverandre ved hjelp av snorer 10, hvilke er festet til et punkt i nærheten av lamellenes midtpunkt langs lamellenes kanter. Stiplede piler viser hvordan lamellene beveges til vertikal stilling fra horisontal stilling. Bevegelsen kan f.eks. skje ved at et par armer 11 svinges opp, slik som vist i fig. 4, idet stillingsforandringen gjør at det fremkommer et lukket og sammenhengende luftrom 4. Stangen 8 holder snorene strukket. Også ved denne utførelsesform kan lamellene skråstilles i forhold til horisontalplanet ved hjelp av valser på' armene 11, og hele persiennen kan også være oppheisbar. Lamellenes indre kanter er utformet med korte slisser (ikke vist) for at snorene 10 skal gå fri ved lamellenes vridning fra den horisontale stilling. I lamellenes vertikale stilling blir i det minste den vesentlige del av slissene liggende innenfor det overlappende området mellom nærliggende lameller.

Som det fremgår av fig. 2 og 4 opptar ved de viste utf ørelsesf ormer luftrommet 4 ca. 1/3 av volumet mellom vindusglassene, og luftrommet blir liggende sentralt mellom vindusglassene. Ved vanlig forekommende toglass vinduer har det videre vist seg at det oppnås en om enn relativt liten, optimal varmeisoleringseffekt ved en avstand mellom veggene på 8 - 12 mm.

Lamellene kan være av plast, metall eller annet passende material. Tynn aluminiumsplate er å foretrekke. For å oppnå tilstrekkelig stivhet i lamellene er det gunstig å bue disse noe i hele deres lengde eller på enkelte steder.

Claims (6)

1. Persienne som omfatter et antall tynne lameller som er anordnet i mellomrommet mellom to vindusglass og strekker seg i horisontal retning langs hele vinduet mot dettes sidekarmer, hvilke lameller er vridbare mellom i det vesentlige en horisontal og en vertikal stilling, karakterisert ved at

lamellene (2,3)° i sin vertikale stilling danner i avstand fra hverandre beliggende, i det minste hovedsakelig tette vegger slik at det mellom veggene dannes et i det vesentlige lukket og sammenhengende luftrom (4).

2. Persienne som angitt i krav 1, karakterisert ved at nærliggende lamellers (2,3) kanter ligger i kontakt med hverandre i den vertikale stilling.

3. Persienne som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at annen hver lamell (2) danner den ene veggen og de øvrige lameller (3) den andre veggen.

4. Persienne som angitt i krav 3, karakterisert ved at lamellene (2,3) i den horisontale stilling strekker seg fra i nærheten av et av vindusglassene (1) til et stykke forbi midtplanet mellom vindusglassene.

5. Persienne som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at luftrommet (4) ligger hovedsakelig sentralt mellom vindusglassene (1), og opptar ca. 1/3 av volumet mellom vindusglassene.

6. Persienne som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at avstanden mellom vegene er 8 - 12 mm.