NO762331L - - Google Patents

Description

Sikkerhetsanordning for et manuelt betjenbart kraftverktøy.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sikkerhetsanordning som er særlig anvendbar i forbindelse med manuelt betjen-bare kraftverktøy som har et roterende eller hurtig bevegbart kutte- eller skjæreelement. Ved forkomsten av reaksjonskrefter som kan gi ukontrollerbare farlige bevegelser som kan skade brukeren eller personer som står i nærheten, vil en slik sikkerhetsanordning kople skjæreelementet i fra kraftkilden slik at skjæreelementet kan stoppes raskt.

Den stadig økende bruk av bærbare kraftverktøy i bygningsindustrien, tømmerindustrien og f.eks. på hobby-området har markert behovet for effektive sikkerhetsanordninger som kan beskytte brukeren. Lavere vekt, redusert vibrasjon og større kraftytelser har resultert i meget effektive skjæreverktøy som i stor utstrekning brukes både av faglærte, halvfaglærte og ufaglærte personer. Som alle andre kraftdrevne maskiner representerer slike verktøy en potensiell fare for brukeren dersom man ikke treffer egnede sikkerhetstiltak. Eksempelvis benyttes kjedesager i stadig større utstrekning også i mer hus-holdnings- eller hobbyprekede situasjoner, i tillegg til at de benyttes av tømmerhuggere, håndverkere o.s.v., og det er vel kjent at man for kjedesager har spesielle farlige fenomen, hvorav ett er kjent som "kickback". Et slikt tilbakeslag kan oppstå når skjæreelementene i kjedet stoppes brått eller kiler seg fast i emnet. Den kinetiske energi som vanligvis benyttes for å fjerne materialpartiklene, overføres plutselig til sagsverdet og påvirker dette slik at det svinger opp mot brukeren. Denne oppsvingende kraft er avhengig av kjedehastigheten og av arbeidssamvirket mellom kjede og emne. For å utelukke skad-er på brukeren er det ønskelig å ha en anordning som stopper kjedet før kjedesverdet kan få kontakt med brukeren. For dette formål har det vært foreslått å forsyne kjedesagen med en brems eller en annen anordning for stopping av kjedet i tilfellet av tilbakeslag eller annen farlig verktøybevégelse. På grunn av tregheten i motoren og drivforbindelsen mellom motor og kjede er det imidlertid vanskelig å stoppe kjedet i løpet av en tilstrekkelig kort tid.

Det har også vært foreslått å anordne en hurtig ut-løsende kopling mellom motor og det drivende kjedehjul. Slike koplinger har hittil ikke vært tilfredsstillende, hverken kon-struktivt sett eller drivmessig sett. En kjent kopling har eksempelvis den uønskede egenskap at etter at koplingen er løst ut ved arbeidshastigheten foreligger det en mulighet for at koplingen slår inn igjen når motoren reduserer sin hastighet som følge av at brukeren slipper avtrekkeren "gasshåndtaket". En annen kjent kopling er uønsket komplisert i konstruksjon og drift og krever to manuelle operasjoner for gjeninnkopling,

en operasjon for selve gjeninnkoplingen og en operasjon for innstilling av betjeningsmekanismen.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sikkerhetsanordning som har en enkel konstruksjon og er pålite-lig idrift. I samsvar med oppfinnelsen benyttes en sikkerhets-lås som hindrer at koplingen slår inn igjen etterat den er ut-løst, slik at koplingen altså først må påvirkes av brukeren. Denne gjeninnkoplingen forenkles ved at en enkelt manupulasjon fra brukerens side frigjør sikkerhetslåsen, gjeninnkopler koplingen og stiller inn utløsermekanismen igjen.

En spesiell hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sikkerhetsanordning for et manuelt betjenbart kraft-verktøy forsynt med kutte- eller skjæreorganer, f.eks. en kjedesag. I samsvar med oppfinnelsen kombineres en sikkerhetskopling med en sentrifugalclutch og med en bremse for stopping av skjære-organene på en hurtig måte når koplingen utløses. Et enkelt be-tjeningselement. kan når det beveges i en retning, bevirke fri-gjøring av koplingen og bringe bremsen til virkning, mens en bevegelse i en annen retning av elementet bevirker en fri-gjøring av bremsen, en frigjøring av sikkerhetslåsen, en gjeninnkopling av koplingen og en innstilling av betjeningsmekanismen slik at den er klar på nytt.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning tii tegningene som viser et utførelseseksempel i forbindelse med en kjedesag. Fig. 1 viser et sideriss av en anordning under normale arbeidsbetingelser, med koplingen idrift og bremsen frigjort, Fig. 2 viser et liknende riss, med anordningen i ut-løst tilstand, d.v.s. at koplingen er utløst og bremsen påsatt. Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 1, og Fig. 4 viser et enderiss av en sentrifugalclutch,

sett fra høyre side i fig. 3.

På tegningene er det vist et utførelseseksempel i forbindelse med en kjedesag forsynt med sentrifugalclutch og brems. Sentrifugalclutchen og sikkerhetskoplingen danner sammen ehdrivforbindelse mellom en drivaksel 1, f.eks. motorens veivaksel eller veivakselforlengelse, og et kjedehjul 2 hvormed . sagkjedet drives. Kjedehjulet 2 er dreibart montert på drivakselen 1 ved hjelp åv et nålelager 2a. Sentrifugalclutchen er koplet ut ved motorens tomgangshastighet og kopler seg inn når motorhastigheten overskrider en bestemt verdi. Sikkerhetskoplingen er i virksomhet ved en normal drift av kjedesagen og løser seg ut ved f.eks. "kickback" eller andre farlige situasjoner. Bremsen er vanligvis ikke tilsatt, men betjenes samtidig med utløsingen av sikkerhetskoplingen slik at kjedehjulet 2 og derved sagkjedet kan stoppes raskt. Det forefinnes en betjeningsmekanisme for utløsing av sikkerhetskoplingen og samtidig tilsetning av bremsen. Betjeningsmekanismen kan beveges i motsatt retning og vil da bevirke en frigjøring av bremsen, frigjøring av sikkerhetslåsen i koplingen .og en gjeninnkopling av koplingen. Drivmekanismen og bremsen er vist montert på innersiden av et drivhusdeksel 3 som er løsbart fastgjort til kjedesagens motorhus og dekker enheten som. innbefatter sentrifugalclutch, sikkerhetskopling og kjedehjul.

Sentrifugalclutchen 4 er på tegningen vist bestående av en trommel 5 og en rotor 6. Rotoren har et nav 6a som er gjenget innvendig og er skrudd på en akselforlengelse 7. Den ene enden av akselforlengelsen er forsynt med innvendige gjenger slik at den kan skrus på en gjenget gjengedel av akselen 1, mens den andre endedelen har utvendige gjenger for samvirke med sentrifugalclutchens rotor. Vekter eller sko 6b er forbundet med navet 6a ved hjelp av fjærarmer 6c.

Trommelen 5 i sentrifugalclutchen 4 har en sylindrisk kant 5a og en sentralt gjennomhullet radiell del 5b som er fastgjort til en hylse 8. Hylsen 8 er dreibart opplagret på akselforlengelsen 7 ved hjelp av et lager 9. Når akselen 1 er stasjonær eller dreier seg med lav hastighet vil skoene 6b i rotoren være ute av samvirke med trommelen. Når hastigheten til akselen 1 økes utover en bestemt verdi, vil skoene 6b presses utover av sentrifugalkraften og få samvirke med innerflaten på trommelens kant 5a, hvorved det tilveiebringes en drivforbindelse mellom akselen 1 og trommelen i sentrifugalclutchen.

Skoene 6b i sentrifugalclutchens rotor er i periferi-flåtene forsynt med utsparinger 1.0 for anordning av hjelpevekter eller -sko 11. Hjelpeskoene er anordnet i utsparingene 10 med tilstrekkelig klaring til at de kan bevege seg fritt i radiell retning i forhold til skoene 6b. Hjelpeskoene 11 har krummende.ytterflater som stemmer overens med innerflaten i clutchtrommelens kant 5a. Når motoren, som driver akselen 1, går med tomgangshastighet vil skoene 6b i sentrifugalclutchens rotor holdes ute av samvirke med trommelen ved hjelp av fjær-armene 6c. Hjelpeskoene 11 presses imidlertid utover mot innerflaten til trommelkanten 5 under påvirkning av sentrifugalkraften, slik det er vist i fig. 4, slik at det utøves et lavt dreiemoment som.tenderer til å dreie trommelen. Det dreiemoment som på denne måten virker på trommelen er tilstrekkelig til å

dreie trommelen dersom sikkerhetskoplingen, som er anordnet mellom sentrifugalclutchen og drivkjedehjulet 2, koples ut. Dreiemomentet er imidlertid ikke tilstrekkelig til å drive kjedehjulet 2 og kjedet. Sentrifugalclutchens trommel vil derfor forbli stasjonær når motoren går med tomgangshastighet og sikkerhetskoplingen er' innkoplet slik at sentrifugalclutchens trommel er sammenkoplet med drivkjedehjulet. Når motorens hastighet øker utover en bestemt verdi vil skoene 6b presses utover av sentrifugalkraften og til samvirke med trommelkanten 5a, hvorved det tilveiebringes en drivforbindelse mellom rotor og trommel. Utsparingene 10 har tilstrekkelig dybde til å kunne oppta hjelpeskoene 11, slik at deres ytterflater flukter med

og.gir kontinuitet i skoenes 6b ytre periferiflater. I bunnen av utsparingen er det tilstrekkelig klaring slik at hjelpeskoene 11 ikke forstyrrer samvirket mellom skoene 6b og trommelen.

Sikkerhetskoplingen 12 har to koaksialt dreibare deler. Den ene del bærer en svingbart opplagret pal som kan bringes til samvirke med et anslag på den ytre del og derved tilveiebringe en drivforbindelse mellom de to deler. Når koplingen er utløst vil palen være.frigjort fra anslaget og koplingen er da frigjort. En sikkerhetsfall holder palen ute av inngrep helt til koplingen gjéninnstilles.

Som vist på tegningene har den dreibare del et anslag som kan samvirke med palen, og dette anslag innbefatter en flens 14 som er koaksial med drivakselen 1 og danner en enhet med drivkjedehjulet 2. Flensen 14 har flere anslag i form av fremspring 15 som strekker seg i retning mot sentrifugalclutchen 4 . Antallet av disse anslagene kan varieres etter behov, og i dette tilfellet er det fem jevnt avstandsplasserte anslag. Som vist i fig. 1 og 2 har anslagene i tverrsnitt ovoid form, slik at de får større styrke innenfor den tilgjengelige plass.

Den andre roterbare del, som bærer den svingbart monterte pal, er på tegningene vist som en begerformet del 16 som er anordnet rygg mot rygg i forhold til clutchens trommel 5

og er festet til denne trommel, f.eks. ved hjelp av fastsveis-ing. En pal 17 er svingbart montert på delen 16 ved hjelp av en tapp 18 som er anordnet eksentrisk i forhold til drivaksel-ens 1 akse. Som vist i fig. 1 og 2 har palen 17 en litt irreg-ulært tilformet ringdel 17a som omgir og har en radiell avstand fra drivakselen 1. Palen har videre en krummet vekt 17b og en krummet nesebærende del 17c. Vekten 17b og den nesebærende del 17c har en utstrekning langs sirkelen som omtrent svarer til 1/3 av en sirkel, slik som vist i figurene 1 og 2. Ringdelen 17a og de krummede deler 17b og 17c kan fordelaktig tilformes av et platemateriale, og de er sveiset sammen slik at de danner en konstruktiv enhet. Den krummede del 17c har en radielt inn-overrettet nese 17d som, som vist i fig. 3, er forskjøvet aksialt i en retning mot kjedehjulet 2, slik at den kan bringes til samvirke med et av fremspringene 15 på kjedehjulets flens 14 .

Palen 17 er svingbar om tappen 18 mellom en stilling som vist i fig. 1 i hvilken nesen 17d samvirker med et av fremspringene 15 på flensen 14 og gir en drivforbindelse mellom kjedehjulet og sentrifugalclutchens trommel, og en fristilling som er vist i fig. 2, i hvilken nesen 17d på palen ligger uten-for sirkelen til fremspringene 15 og derfor ikke lenger har samvirke med disse . Drivforbindelsen mellom kjedehjulet 2 og sentrifugalclutchens trommel er derved brutt. En lett bladfjær 19, som er anordnet mellom palen og en kant 16a på den roterbare del 16 og som holdes på plass av en flik 16b, virker mot et fremspring 17e på palen og presser palen til arbeidsstillingen som er vist i fig. 1. På grunn av den eksentrisk plasserte vekt 17b og den nesebærende del 17c vil imidlertid palens tyngdepunkt være anordnet eksentrisk i forhold til tappen 18 og drivakselen 1, slik at det tilveiebringes en sentrifugalkraft som tenderer til å bevege palen mot utkoplet stilling, d.v.s. den stilling som er vist i fig. 2, når sentrifugalclutchens trommel 5 og den roterbare del 16 roterer. Styrken av fjæren 19 og vekten og eksentrisiteten til palen velges slik at når clutchtrommelen er stasjonær eller beveger seg med lav rotasjonshastighet holdes palen i arbeidsstilling under påvirkning av fjæren 19, slik det er vist i fig. 1. Når drivakselen 1 roterer med en hastighet tilstrekkelig til at skoene 6b i sentrifugalclutchens rotor får samvirke med trommelen, vil sentrifugalkraften som virker på palen 17 være tilstrekkelig til å overvinne kraften til fjæren 19 og derved presse palen i en retning for frigjøring av nesedelen 17d i fra fremspringene 15 på flensen 14, hvorved koplingen utløses. Det er imidlertid anordnet en låsemekanisme som hindrer at palen frigjør seg med mindre låsemekanismen er frigjort som følge av f.eks. et tilbakeslag eller en annen farlig bevegelse som gjør det ønskelig å kunne utløse koplingen.

Låsemekanismen som holder delen 17 i arbeidsstilling er i utførelseseksemplet vist i form av en utløserarm 20 som er svingbart montert påden roterbare del 16 ved hjelp av en tapp 21. En J-formet flik 20a på utløserarmen 20 går gjennom en spalte i den dreibare delen 16 og begrenser derved utløser-armens svingebevegelse om tappen 21. En L-formet flik 20b på utløserarmen samvirker med den hosliggende flate på palen 17 og lokaliserer derved utløserarmen i forhold til palen. Utløser-armen 20 har en nese 20c som kan bringes i samvirke med en flik 17f på palen, for derved å holde palen i arbeidsstillingen som vist i fig. 1. En bakre del 20d av utløserarmen rager ut gjennom en utsparing i kanten 16a på den roterbare del 16 og strekker seg utover periferien til den roterbare del 16 når utløser-armen er i arbeidsstillingen i fig. 1. Den bakre del 20d på utløserarmen kan samvirke med en betjeningsmekanisme for dreiing av utløserarmen fra arbeidsstillingen i fig. 1 til utløst eller frigjort stilling som vist i fig. 2. Nesen 20c på ut-løserarmen frigjøres derved fra samvirke med fliken 17f på palen og palen kan da svinge til den stilling som er vist i fig. 2, i hvilken stilling palens nese er frigjort i fra samvirke med fremspringene 15 og koplingen 12 således er utløst.

En lett torsjonsfjær 22 presser utløserarmen 20 mot den frigjorte eller utløste stilling. Tyngdepunktet til ut-løserarmen er imidlertid forskjøvet eksentrisk i forhold til

.tappen 21 slik at når delen 16 roterer vil sentrifugalkraften som virker på utløserarmen overvinne kraften til den lette torsjonsfjær 22 og vil forsøke å dreie utløserarmen til en stilling i hvilken nesen 20c samvirker med fliken 17f på

palen, se fig. 1.

En andre låsemekanisme er anordnet for å hindre at palen 17 igjen får samvirke med fremspringene 15 etterat palen først er frigjort ved hjelp av utløserarmen 20. Denne andre låsemekanisme virker til å holde palen i utløst stilling helt til mekanismen er innstilt igjen manuelt ved hjelp av en betjeningsmekanisme.

På tegningene er den andre låsemekanisme vist innbe-fattende en frigjøringsarm 23 som er svingbart montert på palens ringdel 17a ved hjelp av en tapp 24. Frigjøringsarmen 23 har to parallelle deler 23a og 23b som er anordnet på hver sin side av ringdelen 17a og er forbundet ved hjelp av en del 23c. De to delene 23a og 23b har samme form med unntagelse av at den ene enden til delen 23b strekker seg utover den korrespon-derende ende av delen 23a, og danner en fremspringende hese 23d.

Frigjøringsarmen 23 er fritt dreibart montert på tappen 24 og er ikke fjærbelastet. Tyngdepunktet til frigjøringsarmen er imidlertid anordnet eksentrisk i forhold til tappen 24 slik at når delen 16 og derved palen 17 roterer om aksen til akselen 1 vil sentrifugalkraften presse frigjøringsarmén mot urviseren som sett i figurene 1 og 2, og derved forsøke å bevege fri-gjøringsarmén fra den i fig. 1 viste stilling til den i fig. 2 viste stilling. Når palen 17 er i arbeidsstillingen i fig. 1 hindres frigjøringsarmens bevegelse mot urviseren ved at delen 23c støter mot kanten 16a på den roterende del 16. Frigjørings-armen holdes derved i den stilling som er vist i fig. 1. Når palen beveger seg til sin frie stilling, som er vist i fig. 2, vil frigjøringsarmén 23 tillates å svinge under påvirkning av sentrifugalkraften til den stilling som er vist i fig. 2, i hvilken stilling nesen 23d på delen 23b strekker seg ut gjennom •en spalte i kanten 16a på den roterbare del 16. Enden av delen 18a på frigjøringsarmén, som ligger i et annet plan enn delen 23b, samvirker med kanten på den roterbare del 16 og holder derved paien 17 i frigjort stilling som vist i fig. 2. Når delene er i den stilling som vist i fig. 2, vil nesen 23d på frigjøringsarmén strekke seg ut forbi periferien til den roterbare del 16 og påvirkes av en betjeningsmekanisme som svinger frigjøringsarmen med urviseren og derved tillater en bevegelse av palen 17 til arbeidsstilling.

Bremsen og bremsebetjeningsmekanismen er hovedsake- ' lig som beskrevet i US-patentskrift nr. 3.923.126, med unntagelse at betjeningsmekanismen også betjener sikkerhetskoplingen 12. Som vist på tegningene innbefatter bremsen 25 en bremse-trommel 26 og et bremsebånd 27. Bremsetrommelen 26 innbefatter en kant 26a og en radiell 26b som strekker seg utover fra og utgjør en enhetlig del sammen med flensen 14 i sikkerhetskoplingen. Den radielle del 26b av bremsetrommelen er forskjøvet for å motta en ringflens 28 som er fastgjort til bremsetrommelen, f.eks. ved fastsveisning, og strekker seg radielt utover forbi kanten 26a som vist i fig. 3 for derved å holde bremsebåndet på trommelen.

Bremsebåndet 27 har fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt som vist i fig. 3. En ende av bremsebåndet er forankret til drivhusdekselet 3 ved hjelp av en skrue 29. Fra denne for-ankringsskrue 29 strekker bremsebåndet seg i omtrent 1.1/2 ganger rundt bremsetrommelen 26. Den andre enden av bremsebåndet er forbundet med en arm 30a på en betjeningsdel 30 som er svingbart montert i drivhusdekselet ved hjelp av en tapp 31. Betjeningsdelen 30 kan svinge om sin svingeakse mellom to stillinger som er vist henholdsvis i fig. 1 og 2. I den stilling som er vist i fig. 1 virker armen 30a på den hosliggende enden av bremsebåndet og bevirker derved en ekspandering av det i skruéform oppviklede bremsebånd, slik at bremsebåndet frigjøres fra bremsetrommelen. Drivhusdekselet 3 er forsynt med i egnede stillinger plasserte anslag 32 som samvirker med bremsebåndet i dets ekspanderte stilling og hjelper til med å plassere bremsebåndet slik at dets skrueviklede del er konsentrisk med og har en avstand fra periferien til bremsetrommelen. Bremsen er da fri og kjedehjulet 2 kan dreie seg fritt. I den stilling som er vist i fig. 2 er betjeningsdelen 30 beveget med urviseren slik at bremsebåndet er trukket sammen og griper rundt bremsetrommelen. Når bremsetrommelen dreier seg mot urviseren, som vist i fig. 1 og 2 vil friksjons-kreftene som skyldes samvirket mellom bremsebånd og trommel gi en selvvirkende kraft som strammer bremsebåndet rundt trommelen, slik at man får en sterk og effektiv bremsevirkning som kan gi en hurtig stopping av trommelen og derved også av kjedehjulet 2.

Betjeningsmekanismen innbefatter videre.en koplings-styrédel 33 som er svingbart montert på innsiden av drivhusdekselet 3 ved hjelp av en med skulder utformet skrue 34. Styredelen 33 har en vinkelflik 33a som er beregnet for samvirke med en kamdel 30b på betjeningsdelen 30. En torsjonsfjær 35 presser delen 30 med urviseren for derved å holde fliken 33a i samvirke med periferien til betjeningsdelen 30. Kamflaten 30b har en slik profil at ved en svingebevegelse av betjeningsdelen 30 vil styredelen 30 kunne svinge mellom de stillinger som er vist henholdsvis i fig. 1 og 2. Styredelen 33 har dessuten en kamdel 33b som kan bringes til samvirke med den utragende bakre ende 20d på utløserarmen 20 når styredelen er i den i fig. 1 viste stilling. Utløserarmen er da frigjort i fra fliken 17a på palen 17 og tillater at palen kan svinge med urviseren til en stilling i hvilken nesen 17d er frigjort i fra fremspringene 17. Styredelen 33 har nok en kamdel 33c som kan bringes til samvirke med den utragende nese 23d på frigjøringsarmén 23 når styredelen 33 er i den stilling som er vist i fig. 2. Frigjøringsarmen 23 svinges med urviseren slik at den tillater en svinging av palen 17 mot urviseren og til samvirke med et av fremspringene 15 på flensen 14. Kamdel-ene 33b og 33c på styredelen 33 er anordnet i ulike plan, og det samme gjelder for utløserarmen 20 og frigjøringsarmen 23. Derved muliggjøres at kamdelen 33b kan bringes til samvirke bare med utløserarmen, mens kamdelen 33c bare kan bringes til samvirke med frigjøringsarmen.

En svingebevegelse av betjeningsdelen 30 og derved av koplingsstyredelen 33 styres av en betjeningsdel 36 som er svingbart montert på innsiden av drivhusdekselet 3 ved hjelp av en med en skulder forsynt skrue 37.Betjeningsdelen 36 kan dreies i forhold til drivhusdekselet ved hjelp av treghets-reagerende organer som innbefatter en masse anordnet eksentrisk i forhold til betjeningsdelens 36 rotasjonsakse, og en styrefjær. På tegningene er en eksentrisk masse vist innbe-fattende en beskyttelsesdel 38 i form av et rør som er tilbøyet slik at det strekker seg tvers over den fremre del av kjedesagens motorhus foran det vanligvis på tvers anordnede front-håndtak, antydet med den stiplede sirkel H. Da tyngdepunktet til den enhet som innbefatter beskyttelsesdelen 38 og betjeningsdelen 36 er eksentrisk i forhold til betjeningsdelens svingeakse, vil en plutselig akselerasjon av sagen som følge av "kickback" resultere i en bevegelse av sagen i forhold til betjeningsdelen og den eksentriske masse, idet disse deler har en tendens til å forbli stasjonære som følge av deres ibo-ende treghet. Resultatet er en tilsynelatende rotasjonsbevegelse av betjeningsdelen 36 og beskyttelsesdelen 38 mot urviseren fra den stilling som er vist i fig. 1 og til den stilling som er vist i fig. 2.

Beskyttelsesdelen 38 representerer et håndtak hvormed betjeningsdelen 36 kan dreies manuelt. Som følge av anordningen av beskyttelsesdelen 38 foran det fremre håndtak på

kjedesagen vil beskyttelsesdelen støte an mot hånden eller vristen til brukeren ved et tilbakeslag.. Dette resulterer i en dreiebevegelse av betjeningsdelen mot urviseren i forhold til sagen. Beskyttelsesdelen 38 utgjør også et egnet håndtak for manuell dreiing av betjeningsdelen 36 med urviseren når betjeningsdelen skal innstilles igjen til sin normale stilling som er vist i fig. 1.

Mellom betjeningsdelen 36 og delen 30 er det en drivforbindelse som gir en styremulighet for sikkerhetskoplingen 12 over bremsen 25. På tegningen er det vist et anslag 36a på betjeningsdelen 36. Dette anslag kan bringes til samvirke med et anslag 30c på delen 30 og kan bevege denne sistnevnte del mot urviseren når betjeningsdelen 36 beveges med urviseren. En styrefjær virker dessuten mellom delene 30 og 36. I dette tilfellet er en torsjonsfjær 39 som har et skrueviklet parti •39 anordnet koaksialt med delen 30. Den ene armen 39b på styrefjæren er bøyet i vinkel og er trukket inn i et hull 30d 1 delen 30, mens en andre arm 39c har en vinkelbøyd del som ligger an mot en kant 36b på betjeningsdelen 36. Styrefjæren presser således delen 30 med urviseren og presser også betjeningsdelen 36 med urviseren. Kraftvirkningen som utøves av styrefjæren er slik at når delen 30 og delen 36 er i "innstilt" stilling som vist i fig. 1, vil fjæren forsøke å holde dem i disse stillinger. Den kraft som utøves av styrefjæren er slik at de to deler 30 og 36 holdes i innstilt stilling til tross for vibrasjoner og vanlige bevegelser som oppstår ved bruk av saken. I tilfellet av en betydelig akselerasjon som f.eks. ved et tilbakeslag av sagsverdet vil treghetskreftene som virker gjennom den treghetsføler som innbefatter beskyttelsesdelen 38, betjeningsdelen 36 og styrefjæren 39, bevirke at delen 30 dreier seg i fra den i fig. 1 viste stilling og til den i fig.

2 viste stilling. Når delen 30 og delen 36 er i de stillinger

som er vist i fig. 2 vil kraftvirkningen til styrefjæren 39 være slik at den forsøker å holde disse deler på plass. Systemet som innbefatter delen 30, delen 36 og fjæren 39 er derfor bistabilt. Som tidligere nevnt kan systemet stilles inn fra den stilling som er vist i fig. 2 og til den som er vist i fig. 1 med manuell betjening av beskyttelsesdelen 38.

Ved vanlig drift av sagen vil betjeningsmekanismen som innbefatter beskyttelsesdelen 38, betjeningsdelen 36, delen 30 og koplingsstyredelen 33 være i den stilling som er vist i fig. 1. Den svingbart monterte pal 17 er også i den stilling som er vist i fig. 1 og kan altså samvirke med et av fremspringene 15 på flensen 14, slik at det derved tilveiebringes en drivforbindelse mellom sentrifugalclutchens 4 trommel 5 og drivkjede hjulet 2. I tilfellet av et tilbakeslag, eller en annen uønsket tilstand som gir en bestemt akselerasjon for sagen méd urviseren som sett på tegningene, vil beskyttelsesdelen 38 som følge av sin treghet dreie seg mot urviseren i forhold til sagen, d.v.s. i fra den stilling som er vist i fig. 1 og til den som er vist i fig. 2. Dette bevirker en rotasjonsbevegelse av delen 30 med urviseren, hvorved bremsen 25 tilsettes. Samtidig dreies styredelen 33 med urviseren, d.v.s. til den stilling som er vist i fig. 2. Kamdelen 33b beveges derved til en stilling i hvilken den har samvirke med den utragende bakre del 20d på utløserarmen 20. Nesen til ut-løserarmen er således frigjort fra fliken 17f på palen 17 og palen kan svinge med urviseren slik at den frigjøres fra frem-springet 15. Koplingen er derved utløst eller frigjort, slik at drivkjedehjulet 2 ikke lenger er sammenkoplet med sentrifugalclutchen 4. Den eneste belastning på bremsen kommer fra drivkjedehjulet 2 og sagkjedet og sagkjedet bringes derfor til å stoppe i løpet av millisekunder. Når palen 17 beveger seg til utløst stilling vil frigjøringsarmen 23 dreie seg.mot urviseren til den stilling som er vist i fig. 2, og forhindrer derved en gjeninnkopling av palen, helt til mekanismen igjen innstilles.

For å gjeninnstille mekanismen til en arbeidstil-stand beveges beskyttelsesdelen 38 manuelt i samme stilling som er vist i fig. 2 og til den som er vist i fig. 1. Delen 30 dreies derved mot urviseren og frigjør bremsen 25. Styredelen 33 dreies også mot urviseren til den stilling som er vist i fig.

1, og bringer kantdelen 33 i en stilling hvor den kan samvirke med den fremspringende nese på frigjøringsarmen 23. Antar man at motoren går på tomgang vil trommelen 5 og derved den roterbare del 16 rotere som følge av samvirket mellom hjelpeskoene

11 og trommelen 5. Frigjøringsarmen 23 tas derved med rundt av

delen 16 og palen 17 og bringes til samvirke med kamdelen 33c på styredelen 33. Frigjøringsarmen 23 er derved dreiet med urviseren slik at palen 17 kan svinge mot urviseren under påvirkning av fjæren 19, hvorved nesedelen på palen bringes til samvirke med et av fremspringene 15 på flensen 14. Palen er derved låst i arbeidsstilling med utløserarmen 20. Da kjedehjulet 2 nå er sammenkoplet med sentrifugalclutchens trommel 5 vil

det lave dreiemoment som utøves av hjelpeskoene 11 i clutchen ikke være tilstrekkelig til å overkomme friksjonsmotstanden i kjedet, og clutchens trommel stopper derfor.

Når motoren akseleres til normal arbeidshastighet vil skoene 6 i sentrifugalclutchen få samvirke med trommelen 5 og tilveiebringe en drivforbindelse mellom akselen 1 og kjedehjulet 2. Ved denne hastighetsøkning vil sentrifugalkraften som virker på palen 17 som beskrevet foran, overvinne kraften til fjæren 19 og derved presses palen i en retning som gjør åt den frigjøres fra fremspringene 15. Utløserarmen 20 vil imidlertid holde palen i innkoplet tilstand helt til ut-løsning skjer ved hjelp av den foran beskrevne betjeningsmekanisme.

Man vil av det foregående forstå at beskyttelsesdelen 38 kan beveges ved hjelp av treghetskrefter eller manuelt for

å bryte sikkerhetskoplingen 12 og sette til bremsen 25, og at den kan betjenes manuelt i motsatt retning for frigjøring av bremsen 25, gjeninnstilling av frigjøringsarmen 23 og inn-kopling av koplingen 12.

Claims (18)

1. Sikkerhetsanordning for et manuelt betjenbart kraft-verktøy med et kutte- eller skjæreorgan som drives av en kraft-enhet over en sentrifugalclutch som innbefatter en drivdel som er forbundet med kraftenheten, og en dreven del som er tilknyttet en drivanordning for drift av skjæreorganet, karakterisert ved at drivanordningen er utløsbart sammenkoplet med sentrifugalclutchens drevne del ved hjelp av en

   sikkerhetskopling som styres av en betjeningsmekanisme som bringes til virkning ved bestemte arbeidstilstander og derved kan påvirke sikkerhetskoplingen for utkopling av samvirket mellom den drevne og den drivende del i sentrifugalclutchen.
2. 2. Sikkerhetsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at en bremseanordning er tilknyttet drivanordningen og kan betjenes for utøvelse av en bremsevirkning på denne, idet betjeningsanordningen også virker på bremseanord-ningen for å utøve en bremsevirkning på drivanordningen når drivanordningen er frakoplet sentrifugalclutchens drevne del.
3. 3. Sikkerhetsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kraftenheten innbefatter en motor og en motordreven aksel med en utgående ende, og ved at den drivende del i sentrifugalclutchen er fastgjort på den nevnte utgående ende av drivakselen, mens sikkerhetskoplingen, og drivanordningen er anordnet på innsiden av den drivende del og er roterbart anordnet på drivakselen.
4. 4. Sikkerhetsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sikkerhetskoplingen innbefatter en roterbar drivende del, en roterbar dreven del som er hosliggende og koaksial med den drivende del, en anordning for løsbar forbindelse mellom den drivende og drevne del for derved å kunne over-føre en kraft i fra den drivende del til den drevne del, en anordning for frigjøring av forbindelsesanordningen for derved å frigjøre den drevne del fra den drivende del, og en anordning for gjeninnstilling av forbindelsesanordningen for derved å for-binde den drevne del med den drivende del, samt en sikkerhetsanordning som hindrer en gjeninnkopling av forbindelsesanordningen etter utløsning, før forbindelsesanordningen er gjeninn-stilt ved hjelp av gjeninnstillingsanordningen.
5. 5. Sikkerhetsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at forbindelsesanordningen i sikkerhetskoplingen innbefatter en pal som er svingbart montert på en av de roterbare deler, idet palen er eksentrisk montert i forhold til delens rotasjonsakse, hvilken pal er beregnet på samvirke med et anslag på den andre av de roterbare deler, og ved at en første låseanordning på en løsbar måte holder palen i samvirke med anslaget mens en andre låsanordning holder palen i frigjort stilling etter frigjøring, helt til gjeninnstilling er foretatt ved hjelp av gjeninnstillingsanordningen.
6. 6. Sikkerhetsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved en fjæranordning anordnet for pressing av palen til arbeidsstilling eller den stilling hvori den samvirker med anslaget.
7. 7. Sikkerhetsanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at massesenteret til palen er eksentrisk plassert i forhold til palens svingepunkt for derved å muliggjøre at en sentrifugalkraft kan virke i en retning for frigjøring av palen fra dens samvirke med den andre roterbare del, hvilken sentrifugalkraft er tilstrekkelig til å overkomme kraften til fjæranordningen og bevege palen fra arbeidsstilling til frigjort stilling ved frigjøring ved hjelp av den første låsemekanisme når den roterbare del hvorpå palen er montert roterer med eller over en valgt hastighet.
8. 8. Sikkerhetsanordning ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at palen innbefatter en ringdel som omgir rotasjonsaksen til de roterbare deler og har en nesedel som kan.bringes til samvirke med det nevnte anslag.
9. 9. Sikkerhetsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den første låseanordning innbefatter en ut-løserarm som er svingbart montert på den samme roterbare del som palen og har en del som kan bringes til samvirke med den ringformede del i låst stilling av utløserarmen, for derved å holde nesedelen i samvirke med det nevnte anslag.
10. 10. Sikkerhetsanordning ifølge krav 9, karakterisert ved en anordning for pressing av utløserarmen til frigjort stilling når den roterbare del hvorpå den er montert er stasjonær, idet massesenteret til utløserarmen er eksentrisk plassert i forhold til svingepunktet for utløserarmen, for derved å presse utløserarmen til låst stilling når den nevnte roterbare del roterer.
11. 11. Sikkerhetsanordning ifølge et av kravene 8-10, karakterisert ved at den andre låseanordning innbefatter en frigjøringsarm som er svingbart montert på den ringformede del for bevegelse mellom en inaktiv stilling og en aktiv stilling i hvilken den holder den nevnte palanordning i frigjort stilling.
12. 12. Sikkerhetsanordning ifølge krav 11, karakterisert ved en anordning for pressing av frigjøringsarmen mot den aktive stilling, og en anordning for holding av frigjør-ingsarmen i inaktiv stilling når palanordningen holdes i arbeidsstilling ved hjelp av den nevnte første låseanordning.
13. 13. Sikkerhetsanordning ifølge krav 12, karakterisert ved at anordningen for pressing av frigjøringsarmen innbefatter at massesenteret til frigjøringsarmen er anordnet eksentrisk i forhold til svingepunktet for frigjøringsarmen for derved å tilveiebringe en sentrifugalkraft som presser fri-gjøringsarmen mot den aktive stilling når den roterbare del hvorpå den ringformede del er montert, roterer.
14. 14. Sikkerhetsanordning ifølge et av kravene 8-13, karakterisert ved at massesenteret til den ring formede del er anordnet eksentrisk i forhold til svingepunktet for den ringformede del, for derved å tilveiebringe en sentrifugalkraft for den roterbare del hvorpå den ringformede del er montert, roterer, hvilken sentrifugalkraft virker i en retning for å frigjøre nesedelen fra samvirke med anslaget på den andre roterbare del når den ringformede del frigjøres av den første låseanordning.
15. 15. Sikkerhetsanordning ifølge krav 14, karakterisert ved en fjæranordning for pressing av den ringformede del i en retning som bevirker en bevegelse av nesedelen til en stilling for samvirke med anslaget, idet kraften til fjæranordningen er mindre enn sentrifugalkraften når den andre roterbare del roterer med en hastighet over en valgt verdi.
16. 16. Sikkerhetsanordning ifølge et av kravene 5-15, karakterisert ved at betjeningsanordningen innbefatter en betjeningsdel som kan beveges mellom en frigjørings-stilling for betjening av den første låseanordning for bevegelse av palen til frigjort stilling, og en gjeninnstillings-stilling for betjening av den andre låseanordning for gjeninnstilling av palen til samvirke med anslaget.
17. 17. Sikkerhetsanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at den drevne del i sentrifugalclutchen innbe fatter en trommel, og at den drivende del i sentrifugalclutchen innbefatter.en rotor med vektdeler som er fjærbelastet innover og kan beveges utover under påvirkning av sentrifugalkraften og til samvirke med trommelen ved en bestemt rotasjonshastighet, samt mindre hjelpevekter som kan bringes til samvirke med trommelen ved en lavere rotasjonshastighet for derved å bevirke en dreiebevegeise av trommelen og sikkerhetskoplingens drivende del ved en lav hastighet for gjeninnstilling av forbindelses anordningen ved hjelp av betjeningsanordningen.
18. 18.S ikkerhetsanordning ifølge krav 17, karakterisert vedat hjélpevektene er fritt opptatt i utsparinger i de nevnte vektdeler i clutchen.