NO762416L - - Google Patents

Description

Anordning for påvisning av uforbrente

brennstoff-komponenter i avgassen fra

oppvarmningsanlegg og fremgangsmåte

for drift av anordningen.

Virkningsgraden av et oljeoppvarmningsanlegg er i stor utstrek-ning avhengig av brennerens innstilling og av lufttilforsien. For å oppnå en maksimal virkningsgrad burde brenneren være sådan innstilt, at det dannes en luft-brennstoff-blanding med et omtrentlig stokiometrisk oksygen-brennstoff-forhold eller et lite oksygen-overskudd.

Når lufttilførslen er for liten, inneholder avgassene uforbrent karbon. Når derimot lufttilførslen er for stor, har flammen en en relativt lav temperatur og av brennstoffet oppstår ved så-kalte krakk-reaksjoner umettede hydrokarboner, som da delvis likeledes innvirker uforbrent med avgassen. I begge tilfeller inneholder altså avgassene uforbrente brennstoff-komponenter, slik at virkningsgraden avtar. Ved en under luftoverskudd for-løpende forbrenning reduseres varmeutbyttet dertil ved den lave-re flammetemperatur.

Normalt innstilles brenneren ved installasjonen av varmeanlegget optimalt. Ved drift kan dog endringer finne sted, som har en avvikelse fra de optimale forhold til folge. Eksempelvis kan . filteret i oljetilfdrselsledningen, brennerhodet eller lufttil-sugningsledningen stoppes. Videre kan trekkforholdene i kaminen endres som folge av tilsmussing og andre grunner. Disse endringer forer generelt til en reduksjon av virkningsgraden. Dette forer på den ene side til en okning av brennstoffforbruket og på den annen side til en sterk miljøforurensning. Det sistnevnte er særlig av betydning fordi ved en ufullstendig forbrenning dannes også giftstoffer, eksempelvis karbonmonoksyd.

Hittil skjedde kontrollene av varmeanlegg gjerne derved at fagfolk fra oppvarmningsbransjen, eksempelvis kaminfeiere,

I

etter lengere varighet av driften visuelt kontrollerte sot- og tjæreavsetningen. Derav kunne trekkes slutninger om brennerens arbeidsmåte. En sådan visuell bedommelse er dog temmelig sub-jektiv og bare mulig når avleiringene stadig kan fjernes etter hver bedommelse. Dertil kan en sådan bedommelse bare skje med relativt store tidsavstander.

Videre er anordninger kjent, som har en sugepumpe og et filter-hode med et innsettbart papirfilter. For overvåkningen av varmeanleggets arbeidsmåte suges av en kontrollperson ved brennerens drift ved hjelp av en pumpe i et bestemt tidsrom dannet avgass fra oppvarmningsanlegget gjennom papirfilteret. Hvis avgassen som folge av luftmangel inneholder sot ved forbrenningen, gir dette svartning av filteret. Dette kan så sammenlignes med en sammenligningsskala og derved kan avgassens sotinnhold bestemmes. Når varmeanlegget dog drives med et luftoverskudd, inneholder avgassene ikke sot, men umettede hydrokarboner. Dette gir ikke en sverting, men en gulfarging av papirfilteret. Det er dog knapt mulig ut fra denne gulfargingen nogenlunde noyaktig

å bestemme avgassens hydrokarboninnhold. For en tilforlatelig kvantitativ bestemmelse av mengden som er tilstede i avgassen

må en kvantitativ kjemisk analyse eller en kromatografisk undersøkelse gjennomfores. En tilforlatelig bestemmelse av de i avgassen tilstedeværende, uforbrente brennstoff-komponenter er derfor meget brysom med denne tidligere kjente anordning.

Da for gjennomforingen av en mengde-bestemmelse under alle om-stendigheter én kontrollperson trenges, kan en slik kontroll av varmeanlegget bare foretas med relativt store tidsavstander.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger nå den oppgave å fremskaffe en anordning som muliggjor å automatisere overvåkningen av varmeanlegget og mengden av de i avgassen tilstedeværende, uforbrente brennstoff-komponenter i korte tidsavstander uten å kontrollere med bistand av en kontrollperson.

Denne oppgave loses ved en anordning for påvisningen av uforbrente brennstoff-komponenter i avgassen fra et varmeanlegg med en samler for oppsamling av de uforbrente brennstoff-kom-

+) hydrokarboner

ponenter. Anordningen er ifolge oppfinnelsenkarakterisert vedat samleren er forsynt med én for fremstillingen av et av sam-

let brennstoff-komponentmengde avhengig elektrisk signal tjenende sonde og med et elektrisk arbeidende organ for å fjerne de samlede brennstoff-komponenter.

Oppfinnelsen vedrorer videre en fremgangsmåte for drift av anordningen, hvorved ved.hjelp av en samler i den i varmeanlegget dannede avgass tilstedeværende uforbrente brennstoff-komponenter samles opp. Fremgangsmåten erkarakterisert vedat avvekslende i en forutgitt brennperiode av oppvarmningsanlegget samles ved hjelp av samleren brennstoff-komponenter og frembringes ved

hjelp av sonden et av mengden av de samlete brennstoff-komponenter avhengig signal, og de samlete brennstoff-komponenter fjernes.

Oppfinnelsen skal nå anskueliggjøres ved et i tegningen fremstilt utforelseseksempel. Det viser: Fig. 1 et lengdesnitt gjennom et élektrofilter med en sonde for måling av de samlete brennstoff-komponenter,

fig. 2 et snitt langt linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 et elektrisk koblingsskjerna av anordningen,

fig. 4 det tidsavhengige forlop av sondestrommen ved en beleg-ning av filteret med rent karbon,

fig. 5 det tidsavhengige forlop av sondestrommen ved et belegg av filteret med hydrokarbonforbindelser,

fig. 6 det tidsavhengige forlopet til sondestrommen etter fil-treringen av den av en optimalt innstilt brenner dannete avgass.

Anordningen for påvisning av uforbrente brennstoff-komponenter oppviser et i fig. 1 og 2 fremstilt elektrofilter 1. Dette har en klembar flens 2, som er festet ved hjelp av skruer til veg- 1

gen 18 til en avgasskanal eller et brennkammer av et oljeoppvarmningsanlegg. I flensen 2 er festet et av en asbest-mansjett 3 omhyllet, keramisk isolasjonslegeme 4. Det er forsynt med en gjennomgående, eksentrisk langsborring 4a og på én forside med en til denne borringen koaksial innforing, hvis bunnflate er betegnet med 4b. Ytterkanten av grunnflaten 4b dannes ved en noe dypere, i tverrsnitt sirkelformet rille 4c. Isolasjonslegemet er videre forsynt med to gjennomgående langsborringer 4d og 4e som munner ut i rillen 4c. På den siden av langsborringen 4a som vender mot ytterflaten har isolasjonslegemet 4 en i tverrsnitt U-formet langsrille 4f.

I langsborringen 4a er en elektrode 5 med et hode 5a anordnet, som ligger an mot bunnflaten 4b. I rillen 4c er likeledes et på isolasjonslegemet 4 anliggende, ved en spiralformig tråd dannet varmemotstand 6 anordnet. I langsrillen 4f er -festet et sy-lindrisk keramikkror 7 med en elektrode 8. Den frie enden av sistnevnte er krummet halvsirkelformet og forsynt med en spiss

8a, som er vendt mot elektrodens 5 hode 5a.

Den ende av isolasjonslegemet 4 som på fig. 1 befinner seg opp-ad, hode 5a til elektroden 5, varmemotstanden 6 samt spissen 8a av elektroden 8 stikker inn i den av veggen 18 begrensete avgasskanal, slik at den under drift av oppvarmningsanlegget om-str6mmes'av avgass.

De to endene til varmemotstandstråden 6 er forbundet ved borrin-ger 4d, 4e gjennom trådene 10 og 11 av en kabel 9. Elektroden 5 er forbundet ved hjelp av en kobling 14 med tråden 12 og elektroden 8 ved hjelp av en kobling 15 med tråden 13 til kanalen 9 . På flensen 2 er en muffe 16 festet, som stikker inn i kanalen 9, og som er utfylt med en isolerende stopemasse 17.

Fig. 3 viser det elektriske koblingsskjerna til en anordning,

hvori 1 betegner det allerede beskrevne elektrofilter. Av dette er i skjemaet elektrodene 5 og 8 samt varmemotstanden 6 gjen-gitt.

21 og 22 betegner de to polene til en nett-tilslutning og 23

en transformator med en primærvikling 23a. Tilslutningene av sistnevnte er betegnet med 23b og 23c. Transformatoren har videre en lavspennings-sekundærvikling 23d med to tilslutninger 23e, 23f, og en hoyspennings-sekundærvikling 23g. Denne har to endetilslutninger 23h, 23m og derimellom to uttak 23i, 23k.

Anordningen har videre en program-koblingsvalse 24 med en driftsmtor 24a og ti kpblingskontakter 24b, 24c, 24d, 24e, 24f, 24g, 24h, 24i, 24k, 24m. Videre er et anlopsforsinkende relé 25 med en spole 25a og en lukningskontakt 25b tilstede. Et ytterligere, likeledes anlopsforsinkende relé 26 har en spole 26a, en slutningskontakt 26b og to åpningskontakter 26c, 26d. Et med 27 betegnet relé har en spole 27a og tre med en mekanisk lukning utstyrte kontakter 27b, 27c, 27d.

Varmemotstanden 6 er forbundet med de to tilslutninger 23e, 23f til transformator-sekundærviklingen 23d og dertil med kapsel-jordingen.28. Elektroden 5 forbindes over omkoblingskontakten 24e enten med kapsel-jordingen 28 eller over en motstand 29 og en likeretter 30 med en tilslutning til omkoblingskontakten 24f. De to andre tilslutninger til denne omkoblingskontakten er forbundet med tilslutnigene 23i og 23k til sekundærviklingen 23g. Elektroden 8 er forbundet over en motstand 31 og en likeretter 32 med tilslutningen 23m til sekundærviklingen 23g. Tilslutningen 23b til transformator-primærviklingen 23a er forbundet med polen 22 til nett-tilslutningen. Den andre primærviklings-tilslutning 23c er forbundet over de to parallell-koblede koblingskontakter 24c, 25b med nett-tilslutningspolen 21 og over de to likeledes parallell-koblede koblingskontakter 24h, 26d og koblingskontakten 27c med en av tilslutningene til motoren 24a,til program-koblingsvalsen 24. Den andre tilslutning av motoren 24a er forbundet med nett-tilkoblingspolen 22.

Anordningen har videre en alarmlampe 33, hvorav den ene tilslutningen er forbundet med nett-tilslutningspolen 22 og den andre over koblingskontaktene 24k og 27d med nett-tilslutningspolen 21. De med hverandre forbundne tilslutninger av koblingskontaktene 24k og 27d er videre forbundet over koblingskontakten 24m med den ene tilslutning til en forstyrrelsemelde-lampe 34,

I

hvis andre tilslutning er forbundet med polen 22 til nett-til-koblingen. Lukningskontakten 27b er. forbundet med to lednings-tilkoblinger 35,36.

I skjemaet er videre fremstilt en termokobling 37 og en styrings-enhet 38 for styring av oljebrenneren med en kobler 39. Spolen 25a til reléet 25 er på den ene side forbundet med nett-tilkoblingspolen 22 og på den andre side over kobleren 39, termokob-leren 37 og koblingskontakten 24b med nett-tilkoblingspolen 21.

I det etterfølgende anskueliggjøres nå anordningens arbeidsmåte.

Varmeanleggets brenner er forst ikke i drift, program-koblings-valsene 24 befinner seg i sin utgangs stilling og de tre relé-spo-lene 25a, 26a, 27a er alle stromlose. Koblingskontaktene til program-koblingsvalsen 24 og reléene 25, 26, 27 befinner seg da i den i fig. 3 tegnede stilling.

Når nå temperaturen synker ned under den innstilte verdi, lukkes termokoblingen 37. Ved ikke gjengitte elementer av styreanord-ningen 38 innkobles nå lufttilforselsanordningen til varmeanlegget og i et bestemt tidsrom gjennomføres en luftforspyling. Så settes oljetilforselen i gang, brenneren tennes og koblingen 39 lukkes. Reléet 25 vil nå starte etter en bégynnelsesforsinkel-sestid på ±.eks. to sekunder, hvorved lukningskontakten 25b lukkes. Derved igangsettes kobl ing sval sens 24 motor 24a, og trans-formatorens 23 primærvikling 23a tilfores strom. Mellom viklings-tilkoblingene 23h og 23m er da en spenning på ca. 5000 V tilstede. Derved settes nå elektrofilteret 1 i drift. Da tilslutningen 23h til transformator-viklingen 23g over reléspolen 26a er forbundet med varmemotstanden 6 og over omkoblingskontakten 24e dessuten med elektroden 5, oppstår nemlig mellom elektroden 8 og elektroden 5 samt varmemotstanden 6 korona-utladninger.

Hvis den av brenneren oppståtte avgass inneholder uforbrente brennstoff-komponenter, vil slike som folge av korona-utlad-ningen på elektroden 5, på varmemotstanden 6 og på flaten 4b av isolasjonslegemet 4 slå seg ned og samles. Denne arbeidsfase betegnes derfor også i det folgende som samlefasen.

I

Program-koblingsvalsen 24 er sådan utformet at alle koblingskontakter 24b, 24c, 24d, 24e, 24f, 24g, 24h, 24i, 24k, 24m for-blir i den tegnede stilling i eksempelvis 100 driftstimer av motoren 24a. I dette tidsrommet samles altså uforbrente brennstoff-komponenter. Ved utkoblingen av brenneren blir også motoren 24a stående. Det samles derfor brennstoff-komponenter uavhengig av lengden av de enkelte tidsintervaller, hvori brenneren er i drift, under en total brenner-driftsvarighet på 100 timer.

Etter avslutningen av de 100 brenner-driftstimer åpnes kontakten 24b og brenneren settes ut av drift. Videre lukkes kontaktene 24c, 24d, 24k og kontakten 24e omkobles. Dermed begynner nå den i det folgende som målefase betegnede fase. I denne oppvarmes varmemotstanden 6 og mellom elektroden 5 og varmemotstanden 6 opptrer en pulserende likespenning. Transformatoren 6 danner altså en tilforselsenhet som tjener til å tilfore varmemotstanden 6 en strom og fremkalle en spenning mellom elektroden 5 og varmemotstanden 6. Når uforbrente brennstoff-komponenter er blitt avlagret på elektrofilterets flate 4b, strommer mellom elektroden 5 og varmemotstanden 6 en krypestrom.

Ved foreliggende utforelseseksempel utgjor vekselsspenningen mellom transformator-tilslutningen 23h og 23i ca. 1000 V.

Motstandens 29 storrelse ble valgt slik at strommen ved en

direkte ledende forbindelse mellom elektroden 5 og varmemotstanden 6 er begrenset til ca. 6,5 mA.

Fig. 4 til 6 viser typiske eksempler på krypestrommens tidsavhengige forlop for forskjelligartede filterbelegg. I de tre figurene betegner I krypestrommen og t tiden etter pålegning av spenningen mellom elektroden 5 og varmemotstanden 6 ved samtidig innkobling av oppvarmningen.

Kurven 41 i fig. 4 viser et typisk eksempel på det tidsavhen-

gige forlop av krypestrommen I, når samleflaten 4b av elektrofilteret 1 ble belagt med flokkesot, dvs. med rent karbon. Ved innkobling av varmemotstanden 6 begynner en oppvarmning av alt karbonet. Dette forsterkes ytterligere av den gjennom karbonet

strommende krypestrom. Som folge av oppvarmningen tiltar karbo-nets ledningsevne og dermed også krypestrommen I; Etter ca.

1/2 eller et helt minutt oker krypestrommen nær opp til den mulige maksimalverdi på ca. 6,5 mA. Karbonet oppvarmes nå av varmemotstanden og krypestrommen ennå mer, slik at det begynner å forbrenne. Denne forbrenning har til, folge at krypestrommen avtar igjen og etter ca. 6 minutter når verdien 0.

I tidsintervallet som strekker seg fra t = 5 min. til t = 10 min. opptrer fortsatt enkelte, korte stromstot. Når t er storre enn ca. 10 til 15 min. forsvinner også disse. Det betyr at alt kar-. bonet er fullstendig forbrent.og derved igjen fjernet fra filteret.

Kurven 42 i fig. 5 viser det tidsavhengige forlop til krypestrommen ved en overveiende med hydrokarboner, eksempelvis med glans-sot, belagt filterflate 4b. Hydrokarboner er i det vesentlige elektriske ikke-ledere. I de forste to minutter etter pålegnin-gen av spenningen opptrer det derfor bare enkelte små stromtop-per, som formodentlig må tilbakeføres til karbontilblandinger. Som folge av oppvarmningen ved varmemotstanden avspaltes dog hydrogenet suksessivt fra hydrokarbonene. Dette har til folge at et ledende karbon-sjikt oppstår, slik at krypestrommen etter ca.to til tre minutter likeledes stiger nær opp til den mulige maksimalverdi. Det videre forlop er da lignende som i fig. 4.

Etter ca. 50 timers drift av en optimalt innstilt brenner ble

en krypestrom med det av kurven 43 i fig. 6 gjengitte tidsfor-lop målt. Krypestrommen er i dette tilfelle under spenningens hele innkoblingstid mindre enn ca. 0,2 mA.

Elektroden 5 og varmemotstanden 6 danner altså tilsammen en

sonde 5,6, som muliggjor å fremkalle et av mengden av uforbrente, samlete brennstoff-komponenter avhengig signal, nemlig den tidsavhengige foranderlige krypestrom I. Storrelsen av krypestrommen I bestemmes derved av ledningsverdien til de av elektrofilteret

1 samlete brennstoff-komponenter. Varmemotstanden 6 tjener dog

ikke bare til fremkalling av krypestrommen, men, som beskrevet, også som elektrisk arbeidende organ for forbrenning og fjerning

av de totale brennstoff-komponenter. Varmemotstanden oppvarmes for dette formål med fordel så sterkt at den når gloding.

Krypestrommen I strommer over spolen 26a av reléet 26. Når strommen, som i fig. 4 og 5, overstiger en verdi på ca. 2mA, starter reléet etter en forsinkelsestid på eksempelvis 2 sek.. Ved begynnelsesforsinkelsen unngåes at reléet reagerer allerede ved korttids-stromstot, som gjerne kan oppstå ved gnistutladnin-ger. Når reléet 26 starter, lukkes kontakten 26b og kontaktene 26c og 26b åpnes. Lukningen av kontakten 26b har til folge at nå reléet 27 starter og kontaktene 27b og 27d lukkes, slik at lampen 33 lyser opp.og dermed fremkaller et alarmsignal. Led-'ningstilslutningene 35, 36 kan gjerne være forbundet over ehledning med en alarmgiver som befinner seg i et annet rom.

Da ved oppstarting av reléene 26 og 27 kontaktene 26d og 26c åpnes, avbrytes stromtilforselen til motoren 24a, og program-koblingsvalsen 24 blir stående til reléet 27 utkobles manuelt.

Da kontakten 24b er åpen i målefasen, forhindres ved opptreden av en alarm også den videre drift av brenneren. Varmemotstanden 6 oppvarmes stadig derunder, slik at de samlede brennstoff-komponenter forbrenner og reléet 26 synker igjen. Når reléet 27

utkobles settes igjen program-koblingsvalsen 24 i drift, og programmet går normalt videre. Reléene 26 og 27 danner altså

en ovérvåkningsanordning, som overvåker krypestrommen og, når denne overskrider en forut angitt verdi, utloses et alarmsignal og den videre drift av brenneren stoppes.

Når den under målefasen opptredende krypestrom ikke er tilstrek-kelig til å utlose reléet 26, fremkalles selvfolgelig intet alarmsignal og program-koblingsvalsen 24 loper kontinuerlig videre. Etter en forut bestemt tid på eksempelvis 10 minutter omkobles så kontakten 24f, kontaktene 24h og 24m lukkes og kontaktene 24i og 24k åpnes. Dermed begynner provefasen. Elektroden 5 tilfores nå en spenning, som er vesentlig storre enn under målefasen. Storrelsen av denne spenning er dimensjonert slik at en gassutladning finner sted mellom elektroden 5 og varmemotstanden 6, hvis denne ennå oppvarmes. Den derved fly-tende strom bevirker utlosning av reléet 26. Da nå kontakten 24 er sluttet, loper motoren 24a tross åpningen av kontakten 26d videre.

Da videre kontaktene 24i og 24k nå er åpne, utloses heller intet alarmsignal. Nå sluttes med en forutbestemt forsinkelse også kontakten 24g. Når reléet 26, som forut beskrevet, utloses ved omkobling av kontakten 24f og derved har åpnet kontakten 26c, loper programmet normalt videre. Hvis derimot varmemotstanden 6 er defekt eller tilforselen dertil eller til elektroden 5 er av-brudt, finner ved omkoblingen av kontakten 24f ingen gassutladning sted, og reléet 26 starter ikke opp. Ved slutningen av kontakten 24g starter så reléet 27 opp og stenges. Dette har til , folge at stromtilforselen til motoren 24a avbrytes og at lampen 34 lyser opp og derved fremkaller en forstyrrelsesmelding.

For at nå program-koblingsvalsen 24 loper videre, -må reléet 27, som ved alarmutlosningen, åpnes manuelt. Under provefasen av-sluttes arbeidssyklusen og program-koblingsvalsen når igjen sin begynnelsesstilling. Nå kan brenneren settes i drift igjen og en ny samlefase innledes.

Den under provefasen gjennomforte gassutladning har dog ennå

et annet formål. Det er nemlig mulig at avgassen også inneholder ubrennbare, uorganiske faste stoffer, som stov som stammer fra ovnsféringen. Da disse faste stoffer ikke forbrenner ved til-kobling av varmemotstanden 6, kunne de bevirke en blivende for-urensning av filteret. Forsok hvorved asbeststov ble bragt på filteret har vist, at sådanne ubrennbare faste stoffer fjernes ved gassutladningen ved de oppståtte gass-strdmningen.

Ved drift av anordningen samles altså avvekslende under en forut bestemt brennvarighet av varmeanlegget ved hjelp av det som samler tjenende filter uforbrennte brennstoff-komponenter, og et av mengden av de samlede brennstoff-komponenter avhengig signal fremkalles. Videre renses filteret samtidig med signal-fremkallingen eller etter denne ved forbrenning av brennstoff-komponentene. Ved hjelp av anordningen kan derfor avgassens inn-hold av karbon og hydrokarboner overvåkes tilnærmet kontinuerlig. Når innholdet overskrider en forutbestemt verdi og et alarmsignal utloses kan huseieren eller vaktmesteren utfore en etterinnstilling av brenneren. Tilsvarende må det selvfolgelig ved opptreden av en forstyrrelsesmelding sorges for opphevelse av årsaken til forstyrrelsen.

Den ved opptreden av et alarmsignal folgende driftsstans av brenneren gir en viss sikkerhet for at etterinnstilling av brenneren ikke utelates.Anordningen kan videre forsynes med et ytterligere sperreorgan, som eksempelvis etter opptreden av tre på-følgende alarm- eller forstyrrelsesmeldinger sperre den videre drift slik at varmeanlegget bare kan settes igang igjen av en fagmann, som etter fjerningen av en plombe.

Selvfolgelig kan anordningen i mange henseender modifiseres. Eksempelvis kan filteret forsynes imed en ytterligere flate 4b som berorer elektroden som tjener til samling av brennstoff-komponentene. I målefasen kunne da mellom disse ytterligere elektro-der og elektroden 5 lopende strom måles henh. overvåkes. For-ovrig ville det naturligvis også være mulig å bestemme brenn-stof f-komponentenes motstand ved at f.eks. en konstant strom pålegges^og den spenning som er nodyendig for dennes fremkalling bestemmes. I så tilfelle måtte da et alarmsignal utloses, når spenningen underskrider en forutbestemt grenseverdi.

Da varmemotstandens 6 overflate er ledende og tilgjengelig uten-fra, og da under samlefasen også varmemotstanden belegges med uforbrente brennstoff-komponenter, endrer også dennes egen lederverdi seg avhengig av de i avgassen foreliggende brenn-stof f-komponenter . De sistnevnte kan derfor også derved påvises at ved hjelp av et egnet organ fremkalles et signal avhengig av ledningsevnen til den i dette tilfelle som samler tjenende vårmemotstand. Hvis det eksempelvis arbeides med konstant var-mespenning, kan varmestrommen overvåkes ved hjelp av et relé.

Videre kan i stedet for elektroden 5 en temperaturfoler anord-nes. I målefasen kunne da den ved forbrenning av de samlede brennstoff-komponenter opptredende temperaturforhoyelse bestemmes .

Videre kunne i stedet for et elektrofilter et keramikkfilter anbringes, hvor avgassen må stromme igjennom et porost kera-mikklegeme, hvorpå brennstoff-komponentene så avsetter seg.

For enkelthets skyld snakkes overalt bare om varmeanlegg. Det skal uttrykkelig bemerkes at derunder må forståes oppvarmninger hvor olebrennere anvendes.

Claims (11)

1. Anordning for påvisning av uforbrente brennstoff-komponenter i avgassen fra et oppvarmningsanlegg med eh samler for samling av uforbrente brennstoff-komponenter, karakterisert ved at samleren (1) er utstyrt med en for fremkalling av et av mengden samlete brennstoff-komponenter avhengig, elektrisk signal (I) tjenende sonde (5,6) og med et elektrisk arbeidende organ(6) for å fjerne de samlede brennstoff-komponenter.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at samleren (1) har et isolasjonslegeme (4) med en for samling av uforbrente brennstoff-komponenter tjenende flate (4b), en varmemotstand (6) og en elektrode (5), at elektroden (5) og enten en ledende flate av varmemotstanden (6) eller en ytterligere elektrode (4b) berorer den for samling av brenn- stof f-komponenter tjenende flate &b) , at en forsyningsenhet (23) er tilstede for å tilfore varmemotstanden (6) en strom og for å fremkalle et signal (I) avhengig av ledningsevnen til de samlete brennstoff-komponenter som befinner seg mellom elektroden (5) og varmemotstanden (6), eller den ytterligere elektrode.

3. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at samleren (1) er et elektrofilter. I

4.A nordning ifolge krav 1, karakterisert ved en overvåkningsanordning (26,27) for å fremkalle et alarmsignal og/eller sperre driften av brenneren til oppvarm-ingsanlegget, når det av sonden (5,6) fremkalte signal (I) over- eller underskrider en forutbestemt grenseverdi.

5.A nordning ifolge krav 1, karakterisert ved et programstyringsorgan (24), for stadig etter en forutbestemt driftstid av oppvarmningsanlegget å koble inn sonden (5, 6) og organet (6) for å fjerne de samlede, uforbrente brennstoff-komponenter.

6. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at sonden har en varmemotstand (6) med en ledende, uten-fra tilgjengelig overflate, som ér slik anordnet at ved oppvarm-ingsanleggets drift samler uforbrente brennstoff-komponenter seg på den ledende overflaten, at en forsyningsenhet (23), som tjener til å tilfore varmemotstanden (6) en strong og minst ett organ er tilstede for å fremkalle et av motstandsverdien av varmemotstanden (6) avhengig signal.

7. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at sonden har en varmemotstand for oppvarmning og etter-forbrenning av de samlede, uforbrente brennstoff-komponenter og en temperaturfoler.

8. Fremgangsmåte for drift av anordningen ifolge krav 1, hvorved ved hjelp av samleren tilstedeværende, uforbrente brenn-stof f-komponenter i den oppståtte avgass fra et oppvarmningsanlegg samles, karakterisert ved at avvekslende under en forutbestemt brennvarighet av oppvarmningsanlegget samles brennstoff-komponentene ved hjelp av samleren (1) og ved hjelp av sonden (5,6) fremkalles et av mengden av de samlede brennstoff-komponenter avhengig signal (I) og de samlede brennstoff-komponenter fjernes.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 8, karakterisert ved at de samlede brennstoff-komponenter forbren-nes for fjerning.

10. Fremgangsmåte ifolge krav 8 eller 9, karakterisert ved at den elektriske ledningsevnen til de samlede brennstoff-komponenter måles eller overvåkes ved hjelp av sonden (5,6), og at de elektrisk ikke-ledende brennstoff-komponenter omdannes ved oppvarmning ved hjelp av varmemotstanden (6) i ledende komponenter.

11. Fremgangsmåte ifolge kravene 9 og 10, karakterisert ved at etter forbrenningen av de samlede brennstoff-komponenter fremkalles en gassutladning i sondens (5,6) område.