NO762585L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en ny kombinasjon av kjente fungicid virksomme 1,2,4-triazol-derivater og de som plante-veksts tof f er kjente gibberelliner, som utmerker seg ved at ved opprettholdelse av den fungicide virkning unngås den ved 1,2,4-triazol-derivater mulige vekstpåvirkning.

Det er allerede kjent at 1,2,4-triazol-derivater, nemlig spesielt l-/_—1' , 2 ' , 4 '-triazolyl-(1'2~~l~aryloksyalka-

noner har en utmerket fungicid virkning (sammenlign her DOS 2.2OI.O63). På den annen side er det imidlertid også kjent at triazolderivater kan anvendes som vekstregulatorer, nemlig spesielt som veksthemmere (sammenlign her DOS 1.964.995). Denne hemmevirkning kan imidlertid i enkelte tilfeller også være u-ønsket og påvirke anvendbarheten av triazoler som plantebeskyt-telsesfungicider.

Det er nå funnet at den nye kombinasjon av (A) 1,2,4-triazolderivater med formel

hvori

R"*" betyr frenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen, nitro, trifluormety1, alkyl med inntil 6 karbonatomer, alkoksy med inntil 4 karbonatomer og fenyl,

R betyr hydrogen, alkyl med inntil 4 karbonatomer eller fenyl,

r<3>betyr alkyl med inntil 6 karbonatomer, cyklo-alkyl med 5 til 6 karbonatomer, fenyl eller 4-klorfenyl og

Y betyr CO-gruppen, gruppen

C(OH)2eller CH(OH) samt deres salter og (B) gibbere1linene med formel

og eventuelt dessuten (C) alkali-, ammonium- og jordalkali-'salter av uorganiske syrer ved opprettholdelse av den fungicide virkning ikke har noen vekstpåvirkninger.

Det er å anse som overraskende at tilsetningen av gibberelliner sterkt opphever den ved triazolderivatene betingede veksthemming og derved bibeholdes de fungicide tilberedning i deres aktivitet overfor fytopatogen sopp. Den virksomme stoffkombinasjon betyr således en verdifull berikelse av teknik-ken .

1,2,4-triazolderivatene som skal anvendes i kombinasjonen er definert med den' generelle formel I. I denne formel betyr fortrinnsvis med halogen en- eller flere ganger substituert fenyl, R<2>betyr fortrinnsvis hydrogen og R^ fortrinnsvis den tertiære butylgruppe, Y betyr fortrinnsvis karbonyl-gruppen. Fremstillingen og egenskapene av forbindelsene med formel I er kjent fra litteraturen (sammenlign f.eks. DOS 2.201.063 og 2.401.715). Som eksempler på forbindelser med formel I kan det nevnes: 1-(4-klorfenoksy)-3,3-dimety1-1-(1, 2,4-triazol-l-yl)-butan-2-on og 1-(2,4-diklorfenoksy)-3 >3~ dimetyl-1-(1,2,4-triazol-l-yl)-butan-2-on.

Gibberellinene som skal anvendes videre i kombinasjonen er betegnet med formel II. Som stoffer som fortrinnsvis faller under formel II skal det nevnes gibberellin GA 3 (den såkalte "Gibberellinsyre"), gibberellin GA 4 og gibberellin GA 7- Gibberellinene er kjent (sammenlign angivelsene i R. Wegler, "Chemie der Pflanzenschutz- und Schådlingsbekåmpfungs-mittel", bind 2, side 401-412, Springer-Verlag, Berlin/Heidel-berg/New York _/<_>19707, videre J.L. Andus, "Plant Growth Sub-stances", volum I, Chemistry and Physiology, Leonhard Hill, London _ l19727 og videre bidraget av E. Kreuz i Archiv f. Acker- und Pflanzenbau und Bodenkunde, Berlin, 18, side 593-604 /~19747).

Ved alkali- og jordalkalisaltene av uorganiske syrer som eventuelt kan anvendes videre dreier det seg fortrinnsvis om nitrater, fosfater, sulfater, klorider og karbo-nater av natrium, kalium, ammonium, magnesium og kalsium.

Vektsforholdene av komponentene i kombinasjonen kan svinge innen relativt store områder. Vanligvis faller det på 1 vektdel av gibberellin med formel II 10 til 10.000 vektdeler av 1,2,4-triazolderivater med formel I, fortrinnsvis 10 til 100 vektdeler 1,2,4-triazolderivat. Også forholdet mellom gibberellin med formel II og det uorganiske alkali- resp. ammonium- resp', j ordalkalisalter kan varieres i et stort om-råde. Vanligvis anvender man på 1 vektdel gibberellin 1 til 100, fortrinnsvis 2 til 10 vektdeler salt.

Istedenfor gibberelliner med formel II kan det også anvendes slike stoffer som utløser plantefysiologisk til-svarende effekter som gibberelliner; å nevne her er etylen-bis-nitrouretaner, faseolinsyre og helmintosporol.

Som allerede nevnt har kombinasjonen ifølge oppfinnelsen en sterk fungitoksisk virkning. De beskadiger ikke kulturplanter i de til bekjempelse av sopp og bakterier nød-vendige konsentrasjoner og har en liten varmblodstoksisitet.

Av disse grunner er de egnet for bruk som plantebeskyttelses-middel til bekjempelse av sopp og bakterier. Fungitoksiske midler i plantebeskyttelse anvendes til bekjempelse av plasmo-dioforomycetes, oomycetes, chytridiomycetes, zygomycetes, asco-mycetes, basidiomycetes, deuteromycetes.

Kombinasjonene■ifølge oppfinnelsen kan anvendes mot parasitær sopp og bakterier, som angriper plantedeler over jorden eller angriper plantene fra jorden samt mot frøoverfør-bare sykdomsfrembringere.

Kombinasjonen ifølge oppfinnelsen kan overføres

i de vanlige formuleringer, som oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, pulvere, pastaer, granulater. Disse fremstilles på kjent måte, f.eks. ved sammenblanding av de virksomme stoffer med drøyemidler, altså flytende oppløsningsmidler, under trykk stående flytendegjorte gasser og/eller faste bærestoffer, eventuelt under anvendelse av overflateaktive midler, altså emul-geringsmidler og/eller dispergeringsmidler. I tilfellet anvendelse av vann som drøyemiddel kan det f.eks. også anvendes or-ganiske oppløsningsmidler som hjelpeoppløsningsmiddel. Som

flytende oppløsningsmiddél kommer det i det vesentlige på tale: Aromater som xylen, toluen, benzen eller alkylnaftaliner, klorerte aromater eller klorerte alifatiske hydrokarboner som klor-benzener, kloretylener eller metylenklorid, alifatiske hydrokarboner som cykloheksan eller parafiner, f.eks. jordoljefrak-sjoner, alkoholer som butanol eller glykol samt deres etere og estere, ketoner som aceton, metyletylketon, metylisobutylketon eller cykloheksanon, sterkt polare oppløsningsmidler som dimetylformamid og dimetylsulfoksyd samt vann; med flytendegjorte gassformede drøyemidler eller bærestoffer er det ment slike væsker

som ved normal temperatur og under normalt trykk er gassformede, f.eks. aerosoldrivgasser, som halogenhydrokarboner, f.eks. freon; som faste bærestoffer: naturlig stenmel, som kaoliner, leirjord, talkum, kritt, kvarts, attapulgit, montmorillonit eller diatomen-jord og syntetisk stenmel, som høydispers kiselsyre, aluminium-oksyd og silikater; som emulgeringsmiddel: ikke-ionogene og anioniske emulgatorer, som polyoksyetylen-fettsyre-estere, polyoksyetylenfettalkohol-etere, f.eks. alkylary1-polyglykol-eter, alkylsulfonater, alkylsulfater og arylsulfonater; som dis-pergeringsmiddel: f.eks. lignin, sulfitavlut og metylcellulose.

Kombinasjonen ifølge oppfinnelsen kan foreligge i formuleringene i blanding med andre kjente virksomme stoffer som andre fungicider, men også akaricider, insekticider og gjødnings-midler'.

Formuleringene inneholder vanligvis mellom 0,1 og 95 vekt% av kombinasjonen ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90.

Kombinasjonen ifølge oppfinnelsen kan anvendes som sådanne i form av deres formuleringer eller de herav tilberedte anvendelses former, som bruksferdige oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, pulvere, pastaer og granulater. Anvendelsen foregår på vanlig måte, f.eks. ved helling, sprøyting, dusjing, for-støvning, strøing, tørrbeising,'fuktebeising, våtbeising, slam-beising, inkrustering eller pillering.

Med beising kommer det vanligvis til anvendelse

pr. kg frøgods mengder fra 10 mg til 10 g av kombinasjonen ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis 100 mg til 3 g. Ved jordbe-handling som kan gjennomføres helflatet, stripeformet eller punktformet kreves på stedet for den ventede virkning konsentrasjoner fra 1 til 1000 g av kombinasjonen ifølge oppfinnelsen pr.

3 • . 'i

m jord, fortrinnsvis 10 til 200 g pr. m .

De følgende eksempler forklarer anvendelsesmulig-hetene.

Anvendelseseksempler 1 til 5-

Beising av vinterhvete.

Frøgods: Vinterhvete, type "Jubilar".

Beisemiddel-

virksomt

stoff: 1-(4-klorfenoksy)-353-dimety1-1,2,4-(triazol-l-yl)-butan-2-on

Anvendt

mengde: 200 mg av en 25%-ig virksom stoff-formulering (inneholdende 50 mg virksomt stoff) anvendes på 100 g frøgods.

Forsøkssted: Veksthus.

Det i forsøket anvendte frøgods beises med de i

tabellen angitte beisemiddelmengder på vanlig måte. Det beisede frøgods utlegges i 20 x 20 cm kunststoff skåler med en dybde på.

5 cm til hver 100 stykk pr. skål. Frøgodset dekkes etter ut-legning med et jordsjikt på 2 cm. Skålene holdes under forsøket ved temperaturer mellom 22 og 25°C ved en for kulturen egnet fuktighet. Pr. behandlingstype ble det oppstillet minst 6 gjen-tagelser, dvs. 6 skåler med 100 korn og vurdert. Vurderingen fremgår av tabellene.

Vurdering.

Av eksempel 1 fremgår følgende:

a) Med økende gibberellinsyretilsetninger fra 0,6 til 1 mg pr. 100 mg frøgods til beisepudret ble det oppnådd en økende avsvekking av den av beisen forårsakede hemmevirkning. Dette kommer fremfor alt til uttrykk i den begynnende oppløpsgrad og veksthøyden av kimplantene. b) Tilblandinger av gibberellinsyre i kombinasjon med kaliumnitrat i vektsblandingsforhold 1 : 2 virket likeledes hemmingsavbyggende, idet lavere gibberellinsyrekonsentra-sjon (0,6 mg pr. 100 g frøgods) var nødvendig for oppnåelse av en optimal verdi. Dette faktum viser at kaliumnitrat formår å understøtte virkningsfullt virkningen av gibberel-linsyren.

Vurdering.

Av eksempel 2 fremgår følgende: ,.'

a) Økende tilsetninger av gibberellinsyre i kombinasjon med kaliumdihydrogenfosfat i vektblandingsforhold 1 : 2 til

beisepuddere virket sammenlignet til gibberellinsyretil-setningen alene i tillegg hemningsnedsettende, fremfor

alt på veksthøyden av kimplantene.

b) Ved lavere gibberellinsyremengde på 0,6 mg gibberellinsyre pr. 100 g frøgods viser vekstblandings forholdet 1 : 4 seg

som fordelaktig, da det ved siden av hemming av veksthøyden også betraktelig ble nedsatt enkelspirefriskvekten. Herav sees at kaliumdihydrogenfosfat delvis erstatter de bio-kjemiske funksjoner av gibberellinsyre og sogar kan under-støttes synergistisk.

Vurdering.

Av eksempel 3 fremgår følgende:

a) Med økende tilsetninger av gibberellinsyre til tørrbeising lar den ved sistnevnte bevirkede veksthemming seg i økende

grad delvis oppheve, spesielt fra 2,5 mg gibberellinsyre

pr. 100 g frøgods og oppad.

b) Ved fuktbeising lar det seg iaktta samme tendens, imidlertid med den forskjell at allerede fra 1,5 mg gibberellinsyre pr. 100 g frøgods er det synlig en tydelig hemmings-nedsettend.e virkning ved iakttagelse .av veksthøyde og

enkeltspire-friskvekst.

c.) Ved tilsetninger av blandinger av gibberellinsyre og kalium-.nitrat i vektsforhold 1 : 2 til fuktebeis ble det iakttatt en tydelig hemmingssvekking allerede ved lavere gibberellin-syredeler, hvilket igjen viser en kompletterende resp. synergistisk effekt.

Vurdering.

Fra eksempel 4 fremgår følgende:

a) Økende gibberellinsyr.e-tilsetning til tørr- og fuktbeis-midlet virker hemmingsnedsettende på den begynnende oppløps-grad, veksthøyde av kimplanten og enkeltspirefriskvekt. b) Ved fuktebeising er det nødvendig med mindre gibberellinsyre-tilsetninger enn ved tørrbeising for oppnåelse av en

bestemt hemmingsavsvekking.

c) Hemmingen ved beisemidlet var i kvartssand vesentlig sterkere utpreget' enn i jorden. Dette synes å være grunn

til at hemmingsnedsettelsen ved gibberellinsyre-tilsetningen til beisemidlet ved frøgods i jorden er mindre enn ved slike kvartssand.

Vurdering:

Av eksempel 5 fremgår følgende:

Av tabellen sees at den del i området rundt 2,5 mg kaliumdihydrogenfosfat av beisemiddel tilsatt blanding med 1325 og 2,5 mg gibberellinsyre pr. 100 g frøgods reduserer den ved beisemidlet betingede hemming av spireveksten sterkest. Eksempel 6.

Behandling av unge bomullsplanter/vekstpåvirkning.

Unge bomullsplanter dyrkes i potter som tar 500 cm^ jord og blandes med en vandig suspensjon av fungisidet alene eller i kombinasjon med gibberellinsyre (GA-^). Beregnet på jordvolum anvendes den i tabellen angitte konsentrasjon. Fungicid virksomt stoff: 1-(4-klorfenoksy)-3,3-dimetyl-l,2,4-(triazol-1-y1)-butan-2-on.

Eksempel 7-

Byggmelduggprøve (Erysiphe graminis var. hordei)/systemisk (soppaktig kornspiresykdom).

Anvendelse av det virksomme stoff foregikk som pulverformet eller flytende frøgodsbehandlingsmiddel. Det pulverformede frøgodsbéisemiddel (TB) fremstilles ved drøying av det eventuelle virksomme stoff med en blanding av like vektdeler talkum og kiselgur til en finpulverisert blanding med den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon. Det flytende frøgods-béisemiddel (FB) fremstilles ved oppløsning av det eventuelle virksomme stoff i en oppløsningsmiddelblanding av glykolmonoetyleter og dimetylformamid (virksomt stoff + 15$ dimetylformamid + resten glykolmonoetyleter.

Til frøgodsbéhandling ryster man byggfrøgods med det drøyede virksomme stoff i en lukket glassflaske. Frøgodset sår man med 3 x 12 korn i blomsterpotter 2 cm dypt i en blanding av en volumdel Fruhstorfer enhetsjordbg en volumdel kvartssand. Kiming og oppløp foregår under gunstige betingelser i veksthus. 7 dager etter utsåing, når byggplantene har utfoldet sitt første blad, bestøves de med friske sporer av Erysiphe graminis var. hordei og kultiveres videre ved 21 til 22°C og 80 til 90% relativt luftfuktighet og 16 timers belysning. I løpet av 6 dager danner det seg på bladene de typiske melduggpustler.

Angrepsgraden uttrykkes i prosent av angrepet av ubehandlede kontrollplanter. Således betyr 0% intet angrep og 100$ betyr samme angrepsgrad som ved ubehandlede kontroller. Det virksomme stoff er desto virksommere jo mindre melduggan-grepet er.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner i frøgodsbehandlingsmidlet samt dets anvendte mengder og det prosentuelle melduggangrep fremgår av følgende tabell:

Vurdering.

Av eksempel 7 fremgår:

Av resultatene fremgår at virkningen a<y>det anvendte virksomme stoff mot byggmeldugg ikke påvirkes ved en til-setning av gibberellinsyre til beisemidlet.

Eksempel 8.

Plante f oren lignet sp-r øve / f røgodsbehandling/hvete .

Anvendelsen av det virksomme stoff foregikk som pulverformet eller flytende frøgodsbehandlingsmiddel. De pulverformede frøgodsbeisemidler (TB) fremstilles ved drøying av det eventuelle virksomme stoff med en blanding av like vektdeler talkum og kiselgur til en finpulverisert blanding med den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon. De flytende frøgodsbeise-midler (FB) fremstilles ved oppløsning av det eventuelle virksomme stoff i en oppløsningsmiddelblanding av glykolmonoetyleter og dimetylformamid (virksomme stoffer + 15% dimetylformamid + resten glykolmonoetyleter).

Til beising ryster man hvetefrøgods med et vanninn-hold på ca. 16% med beisemidlet i en lukket glassflaske. Frø-godset sår man med 2 x 100 korn i såkasser 1 cm dypt i steril kvartssand. Kassene oppstilles i veksthus ved en temperatur på 15°C og holdes normalt fuktige. 7 dager etter utsåing bestemmer man antall opp-løpende planter i % av utlagte frø. De lar sammenlignet til ubeisede kontroller fremgå preparatbetingede oppløpsforsinkelser og eventuelt også oppløpsaksellereringer. Antallet oppvoksede planter på 14. dag karakteriserer kimevnen av frøgodset under innflytelse av preparatet. Den gjennomsnittlige friskvekt av enkeltspiren lar seg vise ved innvirkning på vekstintensiteten. Er disse 3 enkeltverdier tydelig lavere enn for ubehandlede kon-trollkasser, så foreligger en fytotoksisk virkning av preparatet.

Claims (3)

1. Fungicid middeljkarakterisert ved et innhold av en kombinasjon av(A) 1,2,4-triazol-derivater med formel

hvori R1 betyr fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen, nitro, trifluormetyl, alkyl med inntil 6 karbonatomer, alkoksy med inntil 4 karbonatomer og fenyl, R <2> betyr hydrogen, alkyl med inntil 4 karbonatomer eller fenyl, R-^ betyr alkyl med inntil 6 karbonatomer, cykloal-kyl med 5 til 6 karbonatomer, fenyl eller 4-klorfenyl og Y betyr CO-gruppen, gruppen

eller C(OH)2 eller CH(OH), samt deres salter og (B) gibberelliner med formel

og eventuelt dessuten (C) alkali-, ammonium- og jordalkalisalter av uorganiske syrer.

2. Fungicid middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det i kombinasjonen ligger vektsforholdet mellom (A) (1,2,4-triazol-derivater) og (B) (gibberelliner) mellom 10 : 1 og 1.000 : 1 og vektsforholdet mellom eventuelt tilstedeværende salter (C) og (B) (gibberelliner) mellom 1 : 1 og 100 : 1.

3. Anvendelse av en kombinasjon ifølge krav 1 eller 2 til bekjempelse av sopp.