NO762738L - - Google Patents

Description

Maling på basis av vandige kunststoffdispersjoner.

Problemet med våtklebing av dispersjonsfarver eller malinger- på glatte, ikke'sugbare underlag har i lengre tid begrenset anvendelsen av bestemte dispersjonsmalinger. Lavpigmenterte dispersjonsmalinger, og blant disse igjen spesiélt slike som tørker til glinsende eller silkematte filmer kleber dårlig på glatte, ikke sugende underlag når strøkene etter tørkingen igjen fuktes. Spesielt dårlig er våtklebingen ved friske strøk', som ennu ikke er aldret.

Lavpigmenterte dispersjonsmalinger velger man når strøket skal være vaskbart. Ved de høye bindemiddelinnhold i disse malinger oppstår en lukket, vaskbar film. Likeledes har glinsende eller silkematte dispersjonsmalinger en pigmentvo-lumkonsentrasjon på mindre enn 40 %, og vanligvis ca. 10 - 25 %. Dessuten inneholder de til forbedring av glans, forløp og åpen tid og som filmkonsolideringsmiddel organiske oppløsningsmid-ler i større mengde, ca. mellom 3 og 20 %. Glans, forløp og åpen tid påvirkes f. eks. ved hjelp av flerverdige, med vann

i,

blandbare alkoholer med inntil 6 C-atomér, spesielt etylen-

og propylenglykol, eller- deres monometyl-, monoetyl- eller mono-butyletere. For forbedring av filmkonsolideringen anvender man begrenset' vannoppløselige oppløsningsmidler, som monogly-koleter av karboksylsyre, og spesielt estere av karboksylsyrer med monoalkyletere og glykoler eller oligoglykoler. Butyldiglykolacetat er en av de mest utbredte representanter for denne gruppe. Kombinasjonen av lav pigmentering og høyt oppløsningsmiddelinnhold virker spesielt negativt på våtklebingen av dispersjonsmalestrøk.

Manglende våtklebing fører-til at de i og for seg som vaskbare konsentrerte -strøk ikke mer har denne egenskap når de ble påført på glatte, ikke sugbare underlag, f. eks.

på gamle alkydharpiks- eller oljefarvestrøk-. I fuktige rom, som kjøkken eller baderom, og mange industrielle rom hvor det må regnes med kondensvanndannelse kan nye strøk løsne fra underlaget når det ikke er sørget for tilstrekkelig våtklebing. Endelig vanskeliggjør manglende våtklebing malerarbeidet. Ut-føres eksempelvis sokkel og øvre vegghalvdel eller vegg og tak forskjelligfarvet, så kan det forekomme at første strøk til-smusses i annen farve på grunn av unøyaktig penselføring. Prinsipielt kan man fjerne denne tilsmussing med en fuktig klut eller svamp. Ved manglende våtklebing beskadiges derved imidlertid lett første strøk eller helt skyves av.

Det har av disse grunner ikke manglet på forsøk til å modifisere dispersjoner således at de dermed fremstilte dispersj onsmalinger viser den ønskede våtklebing. Tallrike monomere som inneholder spesielle funksjonelle grupper (f. eks. bestemte cyklourider, oksazolidiner, azometiner' eller aziri-diner) er blitt foreslått som komonomere ved emulsjonspoly-merisasjon ti.l forbedring av våtklebing av dispersj onsmalin-ger på ikke-sugende underlag. Det er også blitt foreslått for forbedring av våtklebingen å innbygge, aminogrupper ved i poly-merkjeden av emulsjonspolymerene å medanvende komonomere med spesielle reaktivgrupper, f. eks. oxirangrupper eller grupper med nukleofilt substituerbare halogenatomer ved polymerisasjonen og først etter foretatt polymerisering innføre amino-gruppene ved omsetning med ammoniakk eller aminer i polymer-forbindelsen.

Dispersjonsmalinger som inneholder slike amoni-gruppeholdige polymere som bindemiddel tenderer imidlertid ofte til gulfarving. Dessuten er våtklebingen ofte bare for-bedret i liten grad. Mange av disse farver gir riktignok ved lav pigmentering strøk som kleber tilstrekkelig på glatte, ikke-sugende underlag. Setter man imidlertid organiske opp-løsningsmidler til disse malinger, så har herav fremstilte malinger på langt nær ikke våtklebing mer.

Fra DOS 1.495.706 er det kjent kunststoffdispersjoner, i hvis polymerisatdel er inneholdt monomere som inneholder katogrupper, hvorover det er mulig med en nettdannelse med f. eks. dikarbonsyre-bis-hydrazider. Disse dispersjoner anvendes f. eks. i tekstilforedling til fremstilling av rense- bestandige lim eller i malingsteknikken for fremstilling av oppløsningsmiddelbestandige malinger.

Det er nu funnet at man får lavpigmenterte oppløs-ningsmiddelholdige malinger med høy våtklebing når man som bindemiddel anvender kunststoffdispersjoner som er fremstilt ved polymerisasjon av olefinisk umettede monomere i vandig medium, og som i polymerdelen som komonomer inneholder en polymeriserbar aceteddikester. Aceteddikesteren som er inneholdt'som komonomere i kunst stoffdispersjonene som skal anvendes ifølge oppfinnelsen er f. eks. aceteddiksyrevinyl- eller -alkylester eller diester av den generelle formel

hvori R betyr H eller CH^og A betyr -(CH2)n-0- eller -(Ch2~CK2)m_0, idet n betyr et helt tall mellom 1 og 4 og m et helt tall mellom 1 og 3• Aceteddiksyrealkylester foretrekkes derved. Referert til den samlede vekt utgjør alle mo nomere mengden av aceteddikester 0,5 - 10 vektprosent, fortrinnsvis 1-5 vektprosent.

Isteden for en eneste dispersjon kan man anvende blandinger av forskjellige dispersjoner, idet imidlertid minst en inneholder den polymert bundne aceteddikester, nemlig i en slik mengde at referert til samlet vekt alle i blandingen inneholdte monomere.er aceteddikesteren tilstede i ovenfor angitte mengder.

Lavpigmenterte dispersjonsmalinger innenfor oppfinnelsens ramme er dispersjonsmalinger'hvis pigmentvolumkon-sentrasjon ligger mellom. 7 og 30 %, fortrinnsvis mellom 10 og 20 %.

Organiske oppløsningsmidler innenfor oppfinnelsens ramme er glykoler og deres derivater, som f. eks. etylengly-kol, propylenglykol, butylenglykol, heksylenglykol, oligoglykoler, som di- eller triglykol, glykol-, resp. oligoglykol-etere, som mety1-,etyl-, propyl- eller butyl- mono, -di- eller

-triglykoletere, mono-, di- eller triglykolestere, som mono-, di- eller triglykolacetat, -propionat eller -butyrat samt (oligo-) glykolhalveter-halvestere, som f. eks. metyl-, etyl-, propyl- eller butyl-mono-,. ,-di- eller triglykolacetat, -propionat eller -butyrat. Også blandinger av slike stoffer skal være

organiske oppløsningsmidler innen oppfinnelsens ramme. De organiske oppløsningsmidler settes til malingen til 3 - 20- vektprosent, fortrinnsvis 5-15 vektprosent, referert til malin-gens samlede vekt.

De vanlige kunststoffdispersjoner har farvestoffinn-hold mellom 20 og 70 %, fortrinnsvis mellom 40 og 60 %. Forøv-rig fremstilles de vandige kunst stoffdispersjoner på vanlig måte etter fremgangsmåter som er kjent for fagfolk.

Valget av de øvrige monomere er ikke avgjørende.

Det kommer på tale alle vanligvis i kunststoffdispersjoner anvendte monomere som på hensiktsmessig måte med hverandre kan kombinere kravene i praksis. Egnet er f. eks. vinylester av organiske karboksylsyrer hvis karbonstruktur inneholder 1-30, fortrinnsvis 1 - 20 karbonatomer, som vinylacetat, vinylpropio-nat, isononansyrevinylester og vinylester av forgrenede mono-karboksylsyrer med inntil 20 karbonatomer, estere av akrylsyre eller metakrylsyre med 1 - 30, fortrinnsvis 1-20 karbonatomer i alkoholresten., som etylakrylat, isopropylakrylat, butylakry-lat, 2-etylheksylakrylat., metylmetakrylat, butylmetakrylat, aromatiske eller alifatiske a-B-umettede hydrokarboner, som etylen, propylen, styren, vinyltoluen, vinylhalogenider, som vinylklorid, umettede nitriler, som akrylnitril, diester av maleinsyre eller fumarsyre, som dibutylmaleinat eller dibutyl-fumarat, a-3-umettede karboksylsyrer, som akrylsyre, metakrylsyre eller krotonsyre samt deres derivater, som akrylamid eller metakrylat.

Ved valg av de egnede monomere eller monomerkombina-sjoner er det å ta hensyn til de generelt anerkjente synspunk-ter til fremstillingen av malingdispersjoner. Således må det spesielt påse.s at det oppstår polymere som under de foreskrevne tørkebetingelser for malingen danner, en film, og valget av monomere til fremstilling av kopolymerisatene må treffes således at etter stillingen av polymerisasjonsparameteren er det å vente dannelsen kopolymere med de ketogruppeholdige monomere. I det følgende er det oppført noen egnede monomerkombi-nasj oner: etylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester

isopropylakrylat/metylmetakrylat/(met -)akrylsyre/aceteddiksyreallylester

butylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester

isobutylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester

2-etylheksylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester etylakrylat/styren/metylmetakrylat/(met -)akrylsyre/aceteddiksyreallylester butylakrylat/styren/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester, 2-etylheksylakrylat/styren/ (met -) akryl syre/aceteddiksyreallyl--ester

vinylacetat/butylakrylat/aceteddiksyreallylester vinylacetat/dibutylmaleinat/aceteddiksyreallylester vinylacetat/dibutylfumarat/aceteddiksyreallylester vinylacetat/isononansyrevihylester/aceteddiksyreallylester vinylacetat/2-etylheksansyrevinylester/aceteddiksyreallylester vinylacetat/versatic-10-syrevinylester/aceteddiksyreallylester vinylacetat/etylen/aceteddiksyreallylester

vinylacetat/etylen/vinylklorid/aceteddiksyreallylester

Kunststoffdispersjoner er overordentlig komplekse systemer. Fremstillingen av dispersjoner som egner seg for oppfinnelsens formål forutsetter anvendelsen av de på området for emulsjonspolymerisasjonen bestående erfaringer, også så-vidt de her ikke er spesielt omtalt. Ikke aktsomhet med de for fagfolk på emulsjonspolymerisasjonen kjente regler kan derfor påvirke viktige egenskaper, f. eks. vannbestandigheten. Dispersjonene bør derfor, referert til innholdet av polymeri-sat, ikke vesentlig overskride de vanligvis anvendte mengder på inntil 3 %■, fortrinnsvis inntil 2% av ioniske emulgatorer, resp. inntil 6 %, fortrinnsvis inntil 4 % av ikke-ioniske emulgatorer.

Som ikke-ioniske emulgatorer anvender man eksempelvis alkylpolyglykoletere, som etoksylleringsprodukter av lauryl-, oleyl- eller stearylalkohol eller av blandinger som kokusfettalkohol, alkylfenolpolyglykoletere, som etoksyleringsprodukter avoktyl- eller nonylfenol, diisopropylfenol, tri-isopropylfenol eller av di- eller tritert.-butylfenol eller etoksyleringsprodukter av polypropylenoksyd.

Som ionogene emulgatorer kommer det i første rekke på tale anioniske emulgatorer. Det kan derved dreie seg om alkali-eller ammoniumsalter av alkyl-, aryl- eller alkylarylsulfonater,

-sulfater, -fosfater, -fosfonater eller forbindelser med andre

anioniske endegrupper, idet også oligo- eller polyetylenoksyd-enheter kan befinne seg mellom karbonatomresten og den anioniske gruppe. Typiske eksempler er natriumlaurylsulfat, natrium-oktylfenolglykoletersulfat, natriumdodecylbenzensulfonat, na-triumlauryldiglykolsulfat, ammoniumtritert.-butylfenolpenta-eller oktaglykplsulfat.

Som beskyttelseskolloider anvender man eventuelt naturstof f er,' som gummiarabikum, stivelse, alginater eller modifiserte naturstoffer som metyl-, etyl-, hydroksyalkyl- eller karboksymetylcellulose eller, syntetiske stoffer som polyvinyl-alkohol, polyvinylpyrrolidon eller blandinger av slike stoffer. Fortrinnsvis kan det anvendes modifiserte cellulosederivater og. syntetiske beskyttelseskolloider.

Til starting og videreføring av polymerisasjonen be-tjener man seg av olje- og/eller fortrinnsvis vannoppløselig-radikaldanner eller redoksysystemer. Det egner seg eksempelvis hydrogenperoksyd, kalium- eller ammoniumperoksydisulfat, dibenzoylperoksyd, laurylperoksyd, tri-tert.-butylperoksyd, bis-azodiisobutyronitril alene eller sammen med reduserende komponenter, eksempelvis natriumbisulfit, rongalit, glukose, askorbinsyre og andre forbindelser som virker reduserende.

Til fremstilling av dispersjonsfarver ifølge oppfinnelsen med høy våtklebing blander man dispersjonene med en pigmentoppslemming. Slike pigmentoppslemminger, også beteg-net som pigmenteier eller pigmentpastaer, som egner seg til anvendelse i lavpigmenterte dispersjonsmalinger og spesielt glansmalinger, består eksempelvis av titandioksyd som er jevnt dispergert i vann. De inneholder vanligvis beskyttelseskolloider som cellulosederivater, eksempelvis hydroksyetylcellulose, og dispergeringsmidler, eksempelvis salter av poly(met)akrylsyre eller -natriumpolyf osf at. Vanlige bestanddeler av pigmentoppslemmingen er videre antimikrobielle konserveringsmid-ler, avskummere, pH-stabilisatorer og fyllstoffer. Spesielt egnede titandioksydpigmenter er rutil og anatas. For glansmalinger er det viktig at den midlere partikkeldiameter av pigmentet ligger i nærheten av den nedre grense av lysbølge-lengdene, altså ved ca. 0,4 - 0,2 y. For fremstilling av lavpigmenterte matte malinger kan man eksempelvis medanvende spesielle overflaterike silikatpigmenter. Bindemiddelrike matte farver gir strøk som er lett å rense. Pigmentpastaen kan selv-sagt også inneholde farvepigmenter, men den ønskede farvetone kan likeledes innstilles ved avtoning av den med hvit pigment konfeksjonerte dispersjonsmaling.

Pigmentoppslemmingen kan fremstilles etter de kjente metoder, f. eks. ved dispergering av pigmentet i. dissolver, eller på kule- eller sandmøller eller ved hjelp av vannpisto-ler. Til anvendelse i glansmalinger- bør pigmentoppslemmingen ikke inneholde vesentlige mengder av pigmentaggregater, fordi disse påvirker glansen.

Man kan enten til dispersjonen eller også den fer-dige dispersjonsmaling sette hjelpestoffer, f. eks. mykningsmidler, nettdannere, pufferstoffer, fortykkere, tiksotropierings-midler, rustbeskyttelsesmidler, alkydharpikser eller tørkende oljer. Mykningsmidler er her ikke med de innledningsvis som filmkonsolideringsmiddel nevnte oppløsningsmidler bare tempo-rær virkning, men forbindelser som dibutylftalat, som senker filmdannelsestemperaturen og forblir lengre tid i polymeri-satet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1

I en 2-liters tréhalset kolbé som befinner seg i et varmebad og som er utrustet med røreverk, tilbakeløpskjøler, dryppetrakt og termometer oppvarmes under omrøring i et dispersjonsbad bestående av idet polymerisasjonen kommer igang. Når temperaturen er steget til 70°Cstartes med tildosering av en blanding av 5^0 vektdeler vinylacetat og 18 vektdeler aceteddiksyreallylester. Den samlede tildoseringstid utgjør ca.. 3 timer.

Man ettéroppvarmer etter avslutning av monomertil-setningen ennu i 2 timer ved polymerisasjonstemperatur (70°C) under fortsatt omrøring og avkjøler deretter blandingen. Eksempel 2

Det gåes frem på nøyaktig samme måte som i eksempel 1, imidlertid tilsettes ikke aceteddiksyreallylester.

Eksempel 3

I en apparatur, slik den er omtalt i eksempel 1, oppvarmes til 70°C et dispersjonsbad bestående av.

og ved denne temperatur tildoseres den resterende monomerbland-ing (552 vektdeler) i løpet av 3 timer. Etter tildosering blandes med 0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vektdeler vann og etteroppvarmes 2 timer. Faststoffinnholdet ligger ved ca. 50 %.

Eksempel 4

Det gåes frem på nøyaktig samme måte som i eksempel 35idet det imidlertid ikke tilsettes aceteddiksyreallylester.

Eksempel 5

• I en apparatur som omtalt i eksempel 1 oppvarmes til 70°C et dispersjonsbad bestående av

2,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat

10 % (62 vektdeler) av monomerblandingen, som består av 480

vektdeler vinylacetat, 120 vektdeler dibutylmaleinat og 18

vektdeler aceteddiksyreallylester, og den resterende monomer-blahding tilblandes i løpet av 3 timer. Etter tildoseringen blandes med 0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vekde-ler vann og etteroppvarmes i 2 timer. Faststoffinnholdet ligger ved ca. 50 %.

Eksempel 6

Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 5, imidlertid tilsettes ikke aceteddiksyreallylester.

Eksempel 7

I en apparatur som omtalt i eksempel 1 oppvarmes til 70°C et dispersjonsbad bestående av

og ved denne temperatur inndoseres i løpet av 3 timer en blanding av 432 vektdeler vinylacetat, 108 vektdeler versatic-10-

syrevinylester og 18 vektdeler aceteddiksyreallylester. Etter tildoseringen blandes med 0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vektdeler vann og e.t ter oppvarmes i 2 timer. Faststoff innholdet ligger ved ca.' 50 %.

Eksempel 8-

Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 7>imidlertid tilsettes ikke aceteddiksyreallylester.

Eksempel 9

Det fremstilles en monomeremulsjon av følgende sammensetning :

og omrøres med en.hurtigrører inntil det er fremkommet en sta-bil emulsjon.

I en apparatur som omtalt i eksempel 1 oppvarmes en blanding av

306 vektdeler vann

3 vektdeler ..ammoniumtri-tert.butylf enolpoly-glykoletersulfat med ca. 8 ety-lenoksydenheter og

60 vektdeler av monomeremulsjonen til 8l°C

og blandes med en oppløsning av 0,45 vektdeler ammoniumper-oksydisulf at i 15 vektdeler vann. Deretter begynner man med tildoseringen av den resterende monomeremulsjon og fører po-lymerisas j onen til avslutning. Den samlede tildoseringstid

utgjør 2 timer, og polymerisasjonstemperaturen og temperaturen under etteroppvarmingstiden ligger mellom 8l og 83°C. Etter , avslutningen av monomerdoseringen blander man med 0,15 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 5 vektdeler vann, oppvarmer videre 60 minutter og avkjøler deretter. Faststoffinnholdet utgjør ca. 50 %.

Eksempel 10

Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 9, imidlertid tilsettes ikke aceteddiksyreallylester.

Eksempel 11

Det fremstilles først en monomeremulsjon av følgende sammensetning:

<p>g omrøres med en hurtigrører inntil det er fremkommet en sta-bil emulsjon.

I en apparatur som omtalt i eksempel 1 oppvarmes en blanding av

303 vektdeler vann

3 vektdeler, natriumsalt av laurylalkoholdigly-koletersulfat og

62 vektdeler av monomeremulsjonen til 8l°C

og blandes med en oppløsning av 0,45 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vektdeler vann. Deretter begynner man med tildoseringen av den resterende monomeremulsjonen og fører polymerisasjonen til avslutning. Den samlede tildoseringstid utgjør 2 timer og polymerisasjonstemperaturen og temperaturen under etteroppvarming.en ligger mellom 8l og 83°C. Etter avslutning av monomerdoseringen blander man med 0,15 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 5 vektdeler vann, oppvarmer videre i 60 minutter og avkjøler deretter. Faststoffinnholdet utgjør ca. 50 %.

Eksempel 12

Det gåes frem på nøyaktig samme måte som i eksempel 11, idet det imidlertid ikke tilsettes aceteddiksyreallylester.

For å undersøke våtklebing ble det fremstilt glansmalinger etter følgende reseptur:

12-propylenglykol 10,0 vektdeler

dispergeres og deretter innsettes

2. Dispersjon (ved 50 % faststoffinnhold) 710,0 vektdeler som, når p.H-verdien ikke ligger over ca. 7> blandes med 2,0 vektdeler ammoniakk 25-prosentig.

Deretter tilsettes under omrøring langsomt en blanding av: 3. Butyldiglykolacetat 10,0 vektdeler

1,2-propylenglykol 27,0 vektdeler

De under punkt 1 angitte flytende, resp. oppløse-lige bestanddeler med unntak av 1,2-propylenglykol, has i et rørekar i den nevnte rekkefølge og deri dispergeres pigment med en dissolver. Deretter tilsettes 1,2-propylenglykol. Av denne pigmentpasta fremstilles en større msngde for blanding med de forskjellige dispersjoner som skal undersøkes for å." sikre like betingelser, f. eks. med hensyn til pigmentdispergering.

For fremstilling av de enkelte malinger ble det fra pigmentpastaen uttatt en tilsvarende mengde, og i den i oven-nevnte resept nevnte fremgangsmåte blandet med de ca. 1 dag gamle dispersjoner under en langsomtgående rører. Derpå ble de tilsatt de under punkt 3 nevnte oppløsningsmidler. Etter den fullstendige konfeksjonering ble malingen siktet.

Disse glansmalinger opptrekkes etter 1 dags stand-tid på glassplater og på stålblikk, hvorpå det på forhånd var sprøytet en lufttørkende pigmentert glinsende alkydharpiks-lakk og etter tørking aldret 24 timer ved 100°C. Det ble an-vendt en filmtrekker med en spalthøyde på 200 ym. Etter 24 timers tørketid av glansmalingene ble disse undersøkt etter de to nedenfor omtalte metoder på våtklebing.

1) ' Slitas j eprøve

På en mekanisk slitasjemaskin, slik den f. eks. er omtalt i DOS 2.262.956, tilsvarende Gardner-Washability and Abrasion Machine, imidlertid med en ca. 1,20 m lang løpestrek- ning, innlegges de forberedte glassplater således at de opp-trukne dispersjonsmalefilmer ligger loddrett til løperetningen. På grunn av løpestrekningens lengde kan det i en prøvegang sam-tidig undersøkes ca. 15 malinger. Det anvendes en svinebust-børste som ved begynnelsen av prøven fuktes med destillert vann. Børstenes løpestrekning fuktes under prøven likeledes med destillert vann således at børstesporet stadig er dekket med en vannfilm. Ved utilstrekkelig våtklebing avskyves etter få børsteganger dispersjonsmalingene ved hjelp av børster fra underlaget og.revner ved grensen mellom fuktet og tørr film. Våtklebingen er desto bedre jo lenger børsten løper til av-skyvning av filmen. Optimal våtklebing foreligger når etter 3000 børsteganger (1 børstegang er en frem-og tilbakebevegel-se) filmen ennu ikke er skjøvet av i det fuktede børstespor.

2) Kondensasj onsprøve

Herved anvendes"en firkantet termostat som til halv-parten er fylt med vann av 50°C og i hvis gassrom det er mon-tert over vannoverflaten en ventilator. Den øvre åpning be-legges med de forberedte. stålblikk., med prøveflatene nedad, og lukkes derved. Termostaten står i et. ved 23°C oppvarmet rom. Ved temperaturdifferansen kondenserer det seg vanndamp på blikkenes underside og innvirker på glansmalingsfilmen. Etter hver gang 15 minutters innvirkningstid avtas platene og vur-deres .

Utilstrekkelig våtklebing viser seg i dannelse av blærer mellom dispersjonsmalingen og alkydharpikslakkén samt i filmens lette avskyvbarhet, f. eks. med fingertuppen. Ved god våtklebing er filmen blærefri etter 4 timer og ikke av-sky vb ar.

Prøveresultatene fremgår av tabell 1.

Claims (4)

1. Anvendelse av kunst stoffdispersjoner som er fremstilt ved polymerisasjon av olefinisk umettede monomere i vandig medium, og som i polymerisatdelen som komonomer inneholder en polymeriserbar aceteddikester som bindemiddel i lavpigmenterte oppløsningsmiddelholdige malinger.

2. - Utførelsesform ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en dispersjon som som polymeriserbar aceteddikester inneholder vinylaceteddikester, allylaceteddikester eller en diester med den generelle formel

idet R betyr H eller CH^ og A er lik -(CH2 )n -0- eller -(C <H> 2 <-> CH2 )m~ 0-5 idet n betyr et helt tall mellom 1 og 4 og m et helt tall mellom 1 og 3 •

3. Utførelsesform ifølge krav 1' eller 2, karakterisert ved at mengden av aceteddikester i poly-merisatet utgjør 0,5 - 10 vektprosent,- fortrinnsvis 1-5 vektprosent-, referert til den monomere samlede mengde.

4. Utførelsesform ifølge krav 1 - 3> karakterisert ved at det som bindemiddel anvendes en blanding av forskjellige dispersjoner. hvorav minst en i polymerdelen inneholder så meget aceteddikester som komonomer at mengden aceteddikester, beregnet på vekten av alle i blandingen tilstedeværende monomere, utgjør 0,5 - 10, fortrinnsvis 1-5 vektprosent..