NO762771L - - Google Patents

Abstract

Emne for legitimasjonskort, fremgangsmåte til dets fremstilling og legitimasjonskort fremstilt fra emnet.

Description

Den foreliggende oppfinnelse går ut på et emne for legitimasjonskort som er slik utført at det hindrer forfalskninger og endringer. For fremstilling av et slikt emne i henhold til oppfinnelsen blir et ark av papir eller annet egnet materiale først forsynt med et belegg av ikke lysfølsomt fotografisk materiale, f.eks. et materiale for diffusjonskopiering. Deretter forsynes den belagte overflate av emnet med en bakgrunn av trykte linjer eller prikker adskilt ved mellomrom som er betydelig bredere enn linjene eller prikkene.

Et negativt fotografi av den person som skal identifiseres, blir deretter laget og overført til et belagt og med trykk forsynt felt av emnet ved en diffusjonsprosess slik at et positivt av-trykk blir reprodusert på kortet. Identifikasjonsdataene blir så påført et annet slikt felt av emnet på en eller annen hensikts-messig måte, f.kes. ved trykning, håndskrift, maskinskrivning eller fotografering. Kortet er deretter ferdig.

Det foretrekkes å bruke dyptrykk for påføring av bakgrunnslinjene eller -prikkene, fordi dyptrykte tegn har lettere for å ødelegges eller flyte ut ved forsøk på endringer og er vanske-ligere å forfalske. Men uansett hvilken metode som velges for å trykke bakgrunnslinjene, vil enhver forstyrrelse eller utvisking av linjene etterlate et ødelagt parti eller en åpen flate i fotografiet, så et forsøk på endring blir tydelig synlig.

I en modifisert utførelsesform blir emnet forsynt med en

i dyptrykk utført vekselbilledfelt, hvormed menes en flate med et påtrykt bilde som ser forskjellig ut når man betrakter det i spiss vinkel til papirplanet, og når man betrakter det vinkelrett på dette. Et slikt vekselbilde kan bare lages ved dyptrykk

og ikke ved fotografering, som nødvendigvis gjengir utseendet sett i en bestemt vinkel og ikke kan gjengi avvikende utseender i to forskjellige vinkler.

Ved utførelser hvor et vekselbilde ikke brukes, kan bakgrunnslinjene trykkes planografisk eller i boktrykk.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning

til tegningen.

Fig. 1 anskueliggjør skjematisk fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og viser forstørrede tverrsnitt av materialene på visse stadier av prosessen og grunnriss av legitimasjonskort på andre stadier i prosessen. Fig. 2 er et diagram i likhet med fig. 1, men for en modifisert fremgangsmåte. Fig. 3 er et utsnitt i større målestokk av et parti av fig. 2 og viser et vekselbildefelt. Fig. 4 er et perspektivisk utsnitt av et parti av fig. 3 i enda større målestokk.

Dem fremgangsmåte som er vist i diagramform på fig. 1, begynner med et ark av papir eller av annet egnet materiale ensidig belagt med et ikke lysfølsomt fotografisk reproduksjonsmateriale. Dette materiale kan være av den type av diffusjonskopierings-materialer som er beskrevet i US-PS 2 352 014. Arket og belegget er vist i forstørret målestokk på fig. 1 og betegnet med henholds-vis 1 og 2. På den belagte overflate av arket blir der trykt et mønster av bakgrunnselementer, som typisk er linjer eller prikker adskilt av områder som er relativt brede sammenlignet med bredden av linjene og punktene eller prikkene. Linjene er på fig. 1 betegnet, med 3 og i mindre målestokk med 4.

Dette ark 1 med sitt belegg 2 og mønsteret av trykte bakgrunnslinjer 3 utgjør emnet til fremstilling av legitimasjonskort i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Det"neste trinn er å innføre data på arket som vist ved 5 på fig. 1, på hvilken som helst egnet måte, f.eks. trykning, maskinskrivning, håndskrift eller fotografering. Den person hvis identifikasjonsdata 5 er trykt på arket, blir deretter fotografert, og det negative fotografi blir overført til belegget ved en diffusjonskopieringsprosess av den art som er beskrevet i US-PS 2 352 014. Derved fås det fullstendige legitimasjonskort 6 med identifikasjonsdata 5 og fotografiet av den person som skal identifiseres.

Fotografiet blir reprodusert på de forholdsvis brede mellomrom mellom de trykte linjer, men linjene gjøres så smale sammenlignet med bredden av mellomrommene at de ikke gjør fotografiet utydelig.

Skjønt et ensfarget fotografi er tilstrekkelig, er det uten videre mulig innen rammen av oppfinnelsen å bruke et fargefoto-grafi .

Oppfinnelsen er ikke begrenset til noen spesiell rekkefølge av overføringen av fotografiet til kortet og påføringen av de maskinskrevne eller trykte data. For tiden foretrekkes det imid-lertid av praktiske grunner å føre inn dataene først, slik at personen er identifisert, og deretter ta personens bilde etter at det er fastslått at alle identifikasjonsdata er riktige.

En brukbar metode til fotografisk påføring av dataene er å fremstille et spesielt datakort med alle identifikasjonsdata

og siden fotografere dette kort sammen med den person som skal legitimeres, f.eks. ved å benytte et linsesystem for oppdelt bilde.

De trykte bakgrunnselementer hindrer forandring av enten bildet 7 eller identifkasjonsdataene 5, da disse elementer vil bli uklare, utvisket eller fjernet ved ethvert forsøk på å forandre bildet eller dataene. Ethvert slikt utvisket eller fjernet parti etterlater en skade eller et tomrom i fotografiet og gjør det derved tydelig at forandringsforsøk er foretatt.

Fig. 2 viser en modifikasjon av utførelsen på fig. 1, hvor bakgrunnelementene er trykt ved en dyptrykkprosess på et ark 11 som har en overflate dekket av et belegg 12 av diffusjonskopieringsmateriale, slik at papiret under linjene eller de andre elementer 13 er hevet over overflateplanet for den belagte overflate, idet papiret er presset inn i fordypninger i en dyp trykkplate under trykkeprosessen. Under trykningen kan også et vekselbilde trykkes inn på et felt 14, slik som beskrevet nedenfor i forbin-delse med figurene 3 og 4. Derved får man i tillegg et bilde som enten kommer til syne eller forsvinner når man ser det fra forskjellige vinkler. Med andre ord kan det være et latent bilde som ikke bare er synlig når det betraktes vinkelrett på arket, men kommer tilsyne når arket holdes på skrå så det danner en spiss vinkel i forhold til synsretningen. På den annen side kan det være et forbigående bilde eller vekselbilde som er synlig når man betrakter det loddrett på papirplanet, men forsvinner når det betraktes i en spiss vinkel. Slike bilder kan utføres i dyptrykk som vist og beskrevet i detalj i US patentsøknad nr. 569 563. Vekselbildefeltet kan trykkes samtidig med at linjene 13 utføres

i dyptrykk. Identifikasjonsdata 15 kan påføres ved en vilkårlig egnet prosess, f.eks. trykning, maskinskrivning, håndskrift eller, fotografering. Av den person som skal identifiseres, blir der tatt et negativt fotografi, som overføres til belegget 12 ved en diffusjonskopieringsprosess, slik at det fremkommer som vist ved 16 på fig. 2. Også her er rekkefølgen av fotografiske reproduksjon og innføring av data uten betydning.

Den trykkfarge som brukes til å trykke linjer på belegget av diffusjonskopieringsmateriale, må være forenlig med dette materiale. Med andre ord må trykkfargen ikke spre seg gjennom belegget, og heller ikke må den på noen annen måte påvirke kvaliteten av den fotografiske reproduksjon på flatene mellom linjene 3 og 13. Da de fleste dyptrykkfarger er tunge og tyktflytende pg ikke lett sprer seg, representerer dette ikke noe spesielt problem når man bruker slike trykkfarger. Når derimot planografisk trykk eller boktrykk kommer til anvendelse, som på fig. 1, må man være for-siktig, spesielt med hensyn til valg av bærer for trykkfargen. Uansett hvilken trykkeprosess som benyttes, må alle trykkfarge-komponenter som brukes, være forenlige med diffusjonskopierings-prosessen.

Materialet i diffusjonskopieringsbelegget kan'være et av

dem som er beskrevet i US-PS 2 352 014, som nevnt ovenfor. En velegnet dyptrykkfarge kan lages i henhold til følgende oppskrift:

Plateolje kan .defineres som linolje som er blitt delvis polymerisert ved brenning eller kokning for økning av viskositeten.

Anvisning på mange andre velegnede trykkfargesammensetninger for dyptrykk og andre trykkeprosseser kan finnes i litteraturen. Jfr. for eksempel "Printing and Litho Inks" av H. J. Wolfe, MacNair-Dorland Company, New York, 5th Edition, 1957.

Mulighetene for å oppdage forandringer i et dokument som

er utført i overensstemmelse med oppfinnelsen, kan økes ved bruk av et moaré-mønster som er fremstilt ved kombinasjon av: 1) et sett av lineære bakgrunnselementer trykt på papiret og 2) et sett av lineære elementer fotografisk overført til papiret etter trykkeoperasjonen og orientert slik at

de danner en liten vinkel med de trykte lineære elementer, for dermed å gi den ønskede moaréeffekt.

De fotografisk reproduserte elementer kan påføres samtidig med bildet eller, annet fotografisk reprodusert materiale, eller settet av lineære elementer kan påføres før overføringen av bildet. F.eks. kan de fotografisk reproduserte elementer påføres samtidig, med bildet ved at personen under fotograferingen plaseres foran en bakgrunn som elementene er avtegnet på. Hvis denne metode benyttes, må kameraet ha tilstrekkelig dybdeskarphet for tydelig avtegning både av personens ansikt og bakgrunnen. I dette tilfelle vil personens fotografi fremkomme på det ferdige dokument rammet inn av et moaré-mønster. En annen fremgangsmåte til innføring av de fotografisk reproduserte lineære elementer samtidig med bildet vil være å ta bildet gjennom et egnet paster i kameraets optiske system, slik at både bildet og de lineære elementer fremkommer på negativet. Skjønt det kan'tenkes å være mulig å påføre disse fotografiske elementer etter at bildet er overført, vil en slik prosess være besværlig, og det er ikke den som foretrekkes for nærværende. Moaré-mønsteret kan påføres i det felt 6 hvor også dataene forekommer, eller på et annet sted.

Ethvert forsøk på å forandre et dokument med et slikt moaré-mønster vil nødvendigvis ødelegge moire-mønsteret og dermed av-slører éhdringsforsøket.

Det er av grunnleggende betydning at belegget er av ikke lysfølspmt materiale hvis identifikasjonsdataene skal påføres kortet før fotografiet reproduseres, idet belegget kan og i prak-sis må bli utsatt for lys når identifikasjonsdataene skal inn-føres.

Figurene 3 og 4 illustrerer eksempler på en fremgangsmåte til fremstilling av et vekselbilledfelt ved dyptrykk, slik det er vist ved 14 på fig. 2. For å forenkle tegningen er dette utførelseseksempel vist å ha billeddannende linjer 33 som står vinkelrett på bakgrunhsdannende linjer 37.

På fig. 3 er der vist et i dyptrykk påført bilde eller møn-ster på et papirark 31. Det trykte bilde omfatter en bokstav "A" 32 hovedsakelig dannet av parallelle, adskilte, opphøyde og trykkfargebelagte dyptrykklinjer 33 som løper i en retning hovedsakelig vinkelrett på papirets lengdekant 34. Det trykte bilde omfatter likeledes en bakgrunn 36 som omgir billedet 32 og dannes av hovedsakelig parallelle, adskilte, opphøyde og trykkfargebelagte dyptrykklinjer 37 som løper i en retning hovedsakelig parallell med lengdekanten 34, altså stort sett vinkelrett på de billeddannende linjer 33. Bredden av og avstanden mellom de bakgrunnsdannende linjer 37 stemmer overens med bredden av og avstanden mellom de billeddannende linjer 33, slik at både billed- og bakgrunns-partiene av det påtrykte mønster fremviser den samme fargetone når de betraktes i retning vinkelrett på billedflaten. Fra denne vinkel vil derfor bildet visuelt blande seg med bakgrunnen og ikke fremstå i skarp kontrast til denne. Alle bakgrunnslinjer 37 løper i samme retning, og alle billedlinjer 33 løper" i en retning vinkelrett på bakgrunnslinjene. På grunn av denne relative orien-tering av billed- og bakgrunnslinjene fremstår bildet 32 i stadig tydeligere kontrast mot bakgrunnen 36 jo mer spiss den vinkel det trykte bilde betraktes under, blir. Sammenhengen mellom kontrast og synsvinkel i den utførelse som er vist på fig. 3,

vil bli forklart nærmere under henvisning til fig. 4.

Som angitt ovenfor er der ingen synlig kontrast mellom bildet 32 og bakgrunnen 36 "når de betraktes i en retning normalt på den trykte overflate av papiret 31, fordi linjetykkelsen og linjeav-standen i bildet og bakgrunnen er hovedsakelig den samme, dvs. at der er hovedsakelig det samme forhold mellom fargetrykt areal og synlig ikke-trykt areal mellom linjene både i bakgrunnspartiet og i billedpartiet. Betraktes papiret under en spiss vinkel og i en retning loddrett på bakgrunnslinjene 37, vil bakgrunnen 36 bli. mørkere etter hvert som vinkelen blir mindre. De uthevede og fargebetrykte bakgrunnslinjer 37 vil i stadig sterkere grad dekke de lyse eller utrykte mellomrom mellom linjene etter hvert som vinkelen blir mer og mer spiss, og blir den liten nok, vil linjene helt dekke mellomrommet 37 mellom dem, så disse mellomrom ikke lenger er synlige. Siden den her fastsatte -synsretning er loddrett på bakgrunnslinjene 37 og følgelig i horisontalprojeksjon tilsvarer lengderetningen av billedlinjene 33, vil den nevnte forandring av synsvinkel i forhold til billedplanet ikke forårsake tiltagende tildekning av de lyse felter mellom linjene 33 i bildet, men isteden la disse lyse felter forbli fullt synlige selv om synsvinkelen blir meget spiss. Dette resulterer i at bildet ved en tilstrekkelig spiss synsvinkel fremstår markert lysere enn bakgrunnen og i klar kontrast til denne, siden bildet forblir forholdsvis lyst i toning, mens bakgrunnen mørkner mer og mer etter hvert som synsvinkelen blir mindre.

Fig. 4 er et i forhold til fig. 3 forstørret, skjematisk perspektivriss av billed- og bakgrunnspartier, slik de blir synlige under en spiss synsvinkel i en synsretning loddrett på papir-kanten 34 og bakgrunnlinjene 37. Denne figur viser hvorledes de lyse mellomrom mellom linjene tildekkes og formørkes av linjene 37, og den stadig tydelige synlighet av de lyse mellomrom mellom billedlinjene 33 under denne synsvinkel.

En motsatt effekt vil fremkomme hvis det trykte bilde blir betraktet i retning loddrett på billedlinjene 33, altså projisert på papirplanet i samme retning som bakgrunnslinjene 37. I dette tilfelle vil bildet bli mørkere og mørkere etter hvert som synsvinkelen blir mer og mer spiss, da de lyse mellomrom mellom billedlinjene i stadig større grad vil bli tildekket av disse linjer, mens bakgrunnen forblir forholdsvis lys, med det resultat at en som betrakter bildet under en tilstrekkelig spiss vinkel vil se dette fremstå i mørk kontrast til en lys bakgrunn.

Kontrast mellom bilde og bakgrunn kan også fremkalles ved belysning av bildet i en spesiell retning, enten loddrett på billedlinjene eller på bakgrunnslinjene. Derved blir deler av bildet av bakgrunnen selektivt formørket av skygger kastet av de uthevede "-lin jer.

Det vil således innses at det uten videre er mulig å kontrol-lere ektheten av et dyptrykkbilde av den type som er vist i fig.

3 og 4 ved å vippe det betrykte papir for dermed å forandre synsvinkelen til en synsretning loddrett på enten den ene eller annen sidekant av papiret eller ved å forandre belysningsvinkelen for den betrykte flate. I en autentisk utførelse av legitimasjonskor-tet vil der fremstå et bilde som får sterkere kontrast etter hvert som synsvinkelen eller belysningsvinkelen blir mindre. Skjønt en fotografisk kopi av påtrykket kan gjengi de linjer som danner bildet, dvs. slik de fremstår når bildet betraktes i en retning loddrett på papiroverflaten, vil det vekselbilde som er beskrevet

ovenfor, ikke fremstå i kontrast ved en fotokopiert eller annen todimensjonal forfalskning. Med andre ord vil kopien ikke oppvise noen veksling i lys- og skyggevirkning ved endring av synsvinkelen eller belysningsvinkelen, siden fotokopien kan ikke gjengi bildets toneforandring, som er avhengig av dyptrykkets tredimensjonale

karakter.

For å forenkle kontrollen er vekselbildet fortrinnsvis enten en bokstav, et tall, en kombinasjon av bokstaver og/eller tall, eller et annet symbol som er lett å oppfatte.

Claims (19)

1. Emne for legitimasjonskort eller lignende, karakterisert ved at det består av et ark eller blad av et bæremateriale, et belegg av et ikke lysfølsomt fotografisk reproduksjonsmateriale.! det minste på den ene side av arket, og en bakgrunn av i innbyrdes fra elementer trykt ovenpå det nevnte belegg, idet arket er innrettet til å motta et overtrykk av data i det minste i mellomrommene mellom elementene, som tjener til å hindre forandring av de data som er påført den nevnte ene side av arket.

2. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at overtrykket er fotografisk reprodusert ved diffusjonskopiering til belegget.

3. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at overtrykket er håndskrevet.

4. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at overtrykket er trykket.

5. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementene er tynne linjer adskilt ved meget bredere arealer.

6. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at bakgrunnselementene er påført i dyptrykk.

7. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementene er trykt planografisk.

8. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementene er påført i ståltrykk.

9. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter en flate med bakgrunnselementer utført i dyptrykk og en vekselbilledflate utført i en dyptrykk- og overførings-teknikk.

10. Emne for et legitimasjonskort eller lignende, karakterisert ved at det består av et ark eller blad av bæremateriale, et belegg av et materiale for diffusjonskopiering i det minste på den ene side av arket og en bakgrunn av i innbyrdes avstand anordnede elementer trykt ovenpå det nevnte belegg, idet arket er innrettet til å motta fotgrafiske data i mellomrommene mellom elementene i det minste i ett felt på den nevnte ene side og elementene tjener til å hindre forandring av data som er påført på den nevnte ene side.

11. Emne som angitt i krav 10, karakterisert ved at elementene er påført i dyptrykk.

12. Fremgangsmåte til fremstilling av et emne for legitimasjonskort eller lignende av et ark eller blad som på en side er belagt med ikke lysfølsomt fotografisk reproduksjonsmateriale, karakterisert ved at det omfatter trykning av den belagte side av arket med en bakgrunn av i innbyrdes avstand plaserte elementer adskilt ved ubetrykte rene flater av større bredde enn elementene..

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at trykkingen utføres ved en dyptrykkprosess.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at der trykkes et vekselbilde på et felt av den belagte side av arket.

15. Fremgangsmåte til fremstilling av et legitimasjonskort eller lignende av et ark som på en side er belagt med et ikke lysføl-somt fotografisk reproduksjonsmateriale, karakterisert ved at i det minste ett felt på den belagte side av arket trykkes en bakgrunn av i innbyrdes avstand anordnede elementer med mellomrom av større bredde enn elementene, at der i et første areal av feltet fremkalles et fotografi av en person som skal identifiseres med kortet, og at der i et annet areal av feltet innføres data for identifikasjon av personen på fotografiet.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at nevnte felt dekker hele arket.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at de nevnte bakgrunnselementer dannes som linjer, og at der i det minste på et areal av feltet fotografisk kopieres et sett av linjer som forløper i vinkel til bakgrunnslinjene og samvirker med disse for å danne et moaré-mønster.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at nevnte fotografiske reproduksjonsmateriale er et materiale for diffusjonskopiering,- at der .fremstilles et negativt fotografi av den person som skal identifiseres, og at der over-føres et positivt fotografi fra negativen til arket ved diffusjonskopiering.

19. Legitimasjonskort, karakterisert ved at det består av et ark eller blad av bæremateriale med et belegg av diffusjonskopieringsmateriale på en side av arket, et i dyptrykk utført bakgrunnsfelt av i innbyrdes avstand anordnede tegn, som er data innført mellom en fotografisk reproduksjonsprosess eller trykning, og et vekselbilde utført i dyptrykk på den nevnte ene side av arket.