NO762834L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for behandling av vandige væsker med ozon og anordning for samme

Denne oppfinnelse vedrører behandling av forurensede, vandige væsker og mer spesielt en fremgangsmåte og anordning for behandling av vandige væsker med oson.

En kjent fremgangsmåte for desinfisering eller sterili-sering av vann og andre forurensede, vandige væsker, såsom avløps-vann, kloakk, industrielt avvann eller husholdsningsavvann og andre vandige væsker som inneholder omsyderbare materialer, er behandling med oson. Oson er en treatomær form av oksygen som er effektiv for oksydering og destruering av bakterier og andre orga-niske forurensninger i væsker. Forskjellige fremgangsmåter er tidligere kjent for å bringe forurensede væsker i kontakt med oson. Hovedmetodene med gravitasjonsbehandling omfatter bruken av omrøringsreaktorer, porøse diffusorer, injektorer og oppstablede lag. I en omrøringsreaktor blandes en vannsøyle ved hjelp av en hurtiggående turbinagitator med osonert gass innført gjennom hull i agitatorbladene i nærheten av vannsøylens bunn. Etter-som osonert gass passerer hullene i de roterende skovler, møter den det oppdelte vann og bobler hurtig oppover gjennom vannsøylen. Teknikken med porøs diffusor går ut på bruken av et kontaktkammer for vann med en porøs plate anordnet i kammeret ved kammerets bunn. Osonert gass under trykk presses gjennom platen og frigjø-res, slik at den bobler oppover gjennom vannsøylen i kammeret. Teknikken med oppstablede lag for å bringe vann i kontakt med oson går ut på at vannet rennes^edover gjennom et med partikkel-formet materiale pakket tårn,/ menst osonert gass føres oppover gjennom søylen. Injektorteknikke^i går ut på innsprøytning av osonert gass i en aspirator eller eduktor for dannelse av en fin dispersjon av osonert gass i det utstrømmende vann. Denne dispersjon

. føres vanligvis inn ved bunnen av en vannsøyle og gassboblene stiger opp gjennom vannet. Oson er imidlertid ustabil og har lett

for å nedbrytes og er dessuten bare svakt oppløselig i vann. Ved

disse gravitasjonsteknikker er derfor tapet av oson og osonerings-virkning uunngåelig.

Man har foreslått fremgangsmåter forøkning av osonerings-effektiviteten. I U.S. patent 3 549 528 foreslåes det f.eks. in-tens blanding mellom osonert gass og væske og blanding av resirkulert gasstrøm som inneholder oson med nettopp generert oson eller alternativt bruk av returgass som matningsstrøm til osonatoren. Sådan resirkulering eller tilbakeføring synes imidlertid ikke å føre til økning i forbruk av oson, men heller bare beholde det i systemet. I U.S. patent 3 732 163 foreslåes det å avdele eller avlede en liten del av råvæskestrømmen til et lite stabel-tårn for sekundær osonering og som mates med frisk osonholdig gasstrøm fra et primært osoneringstårn. Væsken fra det minste tårn blandes så med det behandlede vann fra hovedtårnet eller pri-mærtårnet. Den sistnevnte publikasjon nevner at en forholdsvis kostbar oppstabling brukes i det andre tårn for å sikre tilstrekkelig kontakt mellom den nedadstrømmende væske og den oppadstrøm-mende gass.

Denne oppfinnelse er rettet på en fremgangsmåte og mid-ler til så effektiv som mulig tilveiebringelse av kontakt mellom osonholdig gasstrøm og vandig strøm. I samsvar med oppfinnelsen utnyttes en rest oson-inneholdende gasstrøm og en frisk oson-inneholdende gasstrøm på en spesiell måte. En strøm med råvann eller vandig strøm som inneholder en høy konsentrasjon av oksyderbare komponenter, behandles med en gass som bare inneholder restmengder av oson, hvoretter frisk oson innføres i den forbehandléde strøm for berøring med de nedsenkede mengder av oksyderbare komponenter. Ved en av sine utførelser kombinerer denne fremgangsmåte den største sannsynlighet for oppnåelse av fullstendig fortæring av oson og fullstendig oksydasjon av komponenter i den vandige strøm. Ved integrering av disse muligheter kan restmengder av oson brukes opp fullstendig ved høyere konsentrasjoner av forurensninger og de nedsenkede mengder forurensninger destrueres så med anriket osongass ved forøket nærvær av oson pr. volumenhet eller vektenhetav de oksyderbare komponenter. Oppfinnelsen sikrer derfor fullstendig utnyttelse av osonholdige gasstrømmer og møter kravet om at denne utnyttelse sikrer rensning eller osonering av vandige strømmer i et kontinuerlig system.

Et annet viktig trekk ved oppfinnelsen er effektiv utnyttelse av trykk. Muligheten for fullstendig fortæring av rest oson i en råvæskestrøm eller sterkt forurenset strøm er øket ytterligere ved at kontakten mellom restgass og væskestrøm skjer under høyt trykk godt over atmosfærisk trykk. Denne trykkbehandling øker oppløseligheten av restosonen i væsken og derved muligheten for oppbrukning av oson er ytterligere forøket som følge av den lave osonkonsentrasjon og høye forurensningskonsentrasjon. Tilsvarende skjer den etterfølgende kontakt mellom væske som inneholder mindre mengder (lowered amounts) forurensninger med anriket oson under trykk for oppnåelse av fordelene med forøket oppløselig-het av oson i væsken.

I den mest foretrukne form omfatter apparatet ifølge oppfinnelsen et antall eduktormatede væskebehandlingstanker i serie for behandling av en forurenset vandig strøm under trykk. Mer spesielt omfatter apparatet en oppstrøms eduktormatningstank for inn-føring av gass som inneholder restoson i en strøm av rå eller sterkt forurenset væske for behandling av samme, hvor gassen sirkuleres fra en nedstrøms behandlingstank , og en nedstrøms eduktormatningstank for innføring i og behandling av vedkommende medium med en gasstrøm som inneholder frisk oson. Ledninger er anordnet for tømning av behandlet væske fra en nedstrøms tank og for sirkulering av den restoson-inneholdende gass fra en nedstrømstank til en oppstrøms eduktormatet tank. Eduktorene er forsynt med aktiverende (motivating) væske under behandling ved trykk over atmosfærisk trykk for innføring og komprimering av en strøm av osonholdig gass og tømning av den medtatte gassvæskeblanding ved høye tempe-raturer inn i deres resp. behandlingstanker. Et antall eduktormatede behandlingstanker arbeider under påsatt trykkgradient, slik at en råvæskestrøm med høyt trykk innføres i en oppstrøms eduktor for trykkinnsprøytning med resirkulert restosongass for matning til en oppstrøms behandlingstank under et påsatt lavere trykk, og hvor deretter en nedstrøms eduktormatet behandlingstank mottar utløpsvæsken fra en oppstrøms behandlingstank ved lavere trykk for tilføring av frisk oson og ytterligere behandling.

Under drift vil den aktiverende strøm av råvann under trykk først i den første eduktor trenge inn i og sammenpresse en restosonholdig gasstrøm, f.eks. oson i oksygenbæregass som er resirkulert oppstrøms fra en nedstrøms behandlingstank. Denne gass-strøm gjøres etter inntrengningen og komprimeringen ved hjelp av vannet i den første eller oppstrøms eduktor mer oppløselig i råvannet for kontakt med de forholdsvis store konsentrasjoner av forurensninger i dette vann. Denne første gassvæskeblanding tømmes så inn i oppstrøms behandlingstanken for ytterligere kontakt med innført oson-oksygengass under påført trykk fra °2~®2gass med trykk frembragt ved det endelige utslipp av gass fra væskefasen. Denne hovedgass inneholder for det meste oksygenbæregass med meget lite eller ingen oson, idet oson er blitt oppbrukt i den oppstrøms behandlingstank. Det påtrykte hovedgasstrykk i oppstrømstanken opprettholdes på et lavere nivå for å tillate at blandingen av gass og væske kan mates til den første eduktor.

Det opprinnelig behandlede vann tømmes under trykk fra oppstrøms-tanken til en annen eller nedstrøms eduktor som trenger inn i og sammenpresser en gasstrøm med frisk eller anriket oson fra en osongenerator. Denne anrikede gass bringes således i kontakt med det opprinnelig behandlede vann som inneholder en mindre konsentrasjon av forurensninger for utvirkning av effektiv fortæring av oson. Trykkinnsprøytningen øker oppløseligheten av den friske oson i det opprinnelig behandlede vann og vannet tømmes under trykk til nedstrøms behandlingstanken under et påført trykk med enda lavere verdi for ytterligere kontakt mellom frisk oson og væskestrømmen. Det behandlede vann tømmes så fra nedstrøms be-handlings tanken eller i rekkefølge behandles videre i en annen eduktormatet behandlingstank. Restosonen fra nedstrømstanken resirkuleres oppstrøms til oppstrømseduktoren for kontinuerlig, lukket vannbehandling. Dessuten resirkuleres oksygenbæregass under trykk fra den første behandlingstank til osongeneratoren for fremstilling av frisk oson. Resultatet er at forurenset vann er effektivt behandlet og den fremstilte oson er effektivt utnyttet.

Skulle man stille fremgangsmåten og midlene ifølge oppfinnelsen overfor den tidligere frembragte teknikk, vil det være klart at man for det første har unngått det uunngåelige tap og ineffektiviteten ved gravitasjonsmetoder. Videre oppbrukes både restosongass og anriket osongass effektivt for osonering eller rensing av råvannstrømmen. Ingen av de tidligere nevnte patenter foreslår bruken av høyeste muligheter for oppbrukning av oson på den her presenterte måte. Dessuten anvendelsen av innføring under hydraulisk trykk av osonholdige gasser fulgt av ytterligere behandling under trykk anordnet i serier forbedrer osonens oppløse-lighet og fullstendige opptæring av samme. Oppfinnelsen sikrer også flere særfordeler i kombinasjon med de ovenfor nevnte trekk omfattende bruken av vann til komprimering av osonert gass, hvor gassen ikke oppvarmes under komprimering og heller ikke kommer den i berøring med metallflater eller jernflater som tilfelle er i mekaniske kompressorer. Også komprimert bæregass, såsom oksygen, kan resirkuleres til osonatoren uten behov for en kompressor for resirkuleringsgass eller en mellomliggende kompressor.

Andre fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den føl-gende beskrivelse, idet det henvises til den vedlagte tegning som viser et skjematisk diagram for et vannbehandlingssystem i samsvar med oppfinnelsen.

Tegningen viser skjematisk kretsskjema for et foretruk-ket system til utøvelse av oppfinnelsen. En passende tank 10

for lagring av vann er gjennom en ledning 12 og en pumpe 13 for-bundet med en første vanngasseduktor 14. Eduktoren 14 er ved sin utløpsende i forbindelse med en første behandlingstank 16 innrettet til mottaking av vann under trykk. Tanken 16 tømmes gjennom en ledning 18 til en annen vanngasseduktor 20. Den sistnevnte eduktors utløp er i forbindelse med en annen behandlingstank 22 som også er innrettet til å arbeide under øket trykk. Fra tanken 22 strekker seg en ledning 24 for tømming av det osonbehandlede vann fra systemet samt en ledning 26 for resirkulering av gassen som inneholder den resterende oson fra den andre behandlingstank 22 oppstrøms til den første vanngasseduktor 14. En osonator 28 fremstiller kontinuerlig frisk oson og er gjennom en ledning 30

i forbindelse med den andre eduktor 20. I handelen tjenlige osonatorer fremstiller en gasstrøm med opp til omtrent 10 vekt%, sær-lig mellom 1 og 5 vekt%, oson og slike osonatorer egner seg til bruk ved utøvelsen av oppfinnelsen. Den resirkulerte gasstrøm i ledningen 26 kan ha en osonkonsentrasjon på opptil 50% eller så av konsentrasjonen i strømmen med den nettopp fremstilte oson i ledningen 30 avhengig av antallet av behandlingstanker i rekken, operasjons forhold, hastighet, gassmengde, vanntrykk, temperatur og egenskaper av den forurensede vannstrøm som behandles osv. Allikevel muliggjør oppfinnelsen fullstendig utnyttelse av osonen og lite eller intet restoson blir igjen i resirkulasjonsledningen 32 når operasjonsforholdene er de mest optimale og stabile.

Ledningen 32 er i forbindelse med den første behandlingstank 16 for resirkulering av bæregassen, dvs. oksygen, fra den første tank tilbake til osonatoren 28 gjennom en gasskjøler 34

og en gasstørker 36 for reosonering. Systemet omfatter også en renseventil 38 for føring av en brøkdel av bæregassen med eller

uten restoson fra systemet direkte inn i den forurensede vanntank 10 hvor bæregassen ytterligere kan bringes i kontakt med råvannet, f.eks. gjennom den omtalte gravitasjonstekriikk. Alternativt kan gassen blåses ut gjennom ventilen 39 som tømmer direkte til atmos-færen. Blåsing gjennom ventilene 38 eller 39 kan normalt være nødvendig for å unngå at forurensninger fra systemet kommer inn i resirkulasjonssystemet for bæregassen og for å opprettholde renheten i gassen. Oksygen for osonatoren tilføres gjennom en ledning 40 og styreventil 41 og resirkuleringsstrømmen fra den første tank styres ved hjelp av en mottrykksstyrt ventil 42. Den sistnevnte styrer trykket oppstrøms for ventilen på steder 42' eller 42". Styreventilen 41 stenger f.eks. for nedstrømstrykket og styrer tilførselen av oksygen f.eks. på 0,7 kg/cm 2. Som følge av økonomiske begrensninger ved konstruksjon av osonatorer, fal-ler osonatorvirkningsgraden ved trykk i størrelsesordenen over omtrent 1,4 til 2,1 kg/cm 2. Frisk oson som fremstilles av osonatoren 20, finnes derfor i en strøm', fortrinnsvis ved et trykk i om-rådet fra 0,07 til omtrent 2,1 kg/cm . Vannbehandlingstankene 16 og 22 har nivåkontroller L C og er utstyrt med nivåkontroll-ventiler 44 hhv. 46. Ventilen 44 holder et konstant nivå i tanken 16, idet den styrer væsketømningen gjennom ledningen 18, mens ventilen 46 holder et konstant nivå i tanken 22 ved å styre væske-tømningen fra systemet gjennom ledningen 24. Derved opprettholdes en kontinuerlig vannstrøm gjennom systemet, samtidig som det sik-res at osonvannblandinger får tilstrekkelig kontakttid for desinfisering. Dessuten må tankene være utstyrt med skjermer eller skovler for reduksjon av stigningshastigheten av gassen oppover i vannet og tilsvarende økning av kontakttiden mellom gass og væske i tanken.

Vanngasseduktorer 14 og 20 kan være i form av venturi-dyser eller andre kjente.eduktorer hvor en gass komprimeres og innføres ved hjelp av væske under trykk som beveger seg gjennom eduktoren.

Når systemet er i drift, føres råvann eller forurenset vann fra lagringstanken 10 gjennom pumpen 13 ved et trykk på 7 kg/cm 2 gjennom ledningen 12 og inn i den første eduktor 14. Råvannstrømmen komprimerer gasstrømmen fra den andre behandlingstank 22 som inneholder oson med restkonsentrasjon under lavt trykk og som kommer inn i eduktoren 14 gjennom ledningen 26. Væsken river med seg gass for dannelse av en blanding av oson og vann. Blandingen strømmer inn i den første behandlingstank ved bunnen av denne, hvor vannet holdes tilstrekkelig lenge for behandling. Da den innførte gass' partialtrykk er forholdsvis høyt og oppløse-ligheten forholdsvis liten, stiger gassbobler gjennom vannet og gassen oppsamles i rommet over vannets overflate. Den første behandlingstank drives med et trykk på omtrent 3,5 kg/cm 2. Da konsentrasjonen av restoson i gasstrømmen 26 fra den andre tank 22 er forholdsvis liten og gasstrømmen kommer sammen med vann-strømmen når denne har høyest forurensningsnivå, brukes osonen nesten fullstendig. Trykket i tanken forårsakes hovedsakelig av oksygen, idet det meste av osonen er fortært.

Fra den første behandlingstank 16, hvor den opprinneli-ge behandling er utført, renner vannstrømmen til den andre eduktor 20, hvor frisk nettopp generert osongass fra•osonatoren 28 føres ved omtrent 0,7 kg/cm<2>og komprimeres og blandes med det opprinnelig behandlede vann. Denne blanding tømmes i den andre behandlingstak 22 som arbeider med et trykk på omtrent i,75 kg/ cm 2 frembragt av oksygen og restoson i rommet over vannflaten. Denne komprimerte gass resirkuleres gjennom ledningen 26 oppstrøms til eduktoren 14 som forklart. Strømmen kontrolleres av en hen-siktsmessig ventil 48 i ledningen 26. Komprimert oksygen i den første behandlingstank 16 kan etter valg først nedkjøles ved hjelp av en gasskjøler 34 og deretter tørkes i en tørker 36 hvorfra den føres til osonatoren 28 for reosonering med liten eller ingen sjanse for tap av resterende oson i strømmen, hovedsakelig avhengig av mengden av oppfanget tørrmiddel i tørken 36. Som allerede nevnt vil det i et effektivt system og under stabile operasjons-forhold være intet eller svært lite restoson i resirkuleringsled-ningen 32 for bæregass.

. Da den sirkulerte osonholdige gasstrøm 26 er under trykk på omtrent 1,75 kg/cm 2 og den resirkulerte oksygengasstrøm er under et trykk på omtrent 3,5 kg/cm 2, er det ikke nødvendig med en mekanisk kompressor hverken for sirkulering av gassen fra den andre tank til induktoren 14 eller.for sirkulering av oksygen til osonatoren 28. Gasstrømmene fra ledningene 26 og 30. komprimeres likeledes i eduktorene 14 hhv. 20 ved hjelp av den vann-strøm som er i bevegelse istedenfor ved hjelp av mekaniske kompressorer. Således oppvarmes ikke gassen under komprimering og heller ikke kommer den i berøring med noen jernplater som kunne føre til nedbrytning av osonen. I det totrinnssystem som er be-

skrevet, arbeider eduktorene 14 og 20 og tankene 16 og 22 med trykkforhold 2:1 mellom innstrømnings- og utstrømningssiden. Man vil forstå at i andre multitrinnssystemer kan andre trykkforhold benyttes og trykkene kan være lavere eller høyere enn nevnt. Hvis imidlertid trykkene på strømmens utløpsside i multitrinnene ikke er tilstrekkelig høye, vil det være nødvendig med pumper eller annet energikrevende utstyr til føring av fluidumet. Derfor er prosessen og systemet ifølge oppfinnelsen mest effektiv med to eller tre eduktormatede behandlingstanker anordnet i serie. Flere tanker enn tre vil kreve at vann må komprimeres ved ytterst høye trykk og dermed blir energiforbruket for stort og det vil kreves ekstra omkostninger til utstyr til utførelse av prosessen.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for behandling av væske med oson, karakterisert ved at en restoson inneholdende gass innfø-res i væsken under trykk for forbehandling av væsken, hvoretter frisk fremstilt oson under.trykk, innføres i den forbehandlede væske for ytterligere behandling av samme, hvoretter oson som blir igjen, returneres fra den ytterligere behandling for tilveiebringelse av nevnte restosoninneholdende gass.

2. Fremgangsmåte for behandling av væske med oson, karakterisert ved at en gass som inneholder restoson iblandes en råvæske som inneholder oksyderbare komponenter for dannelse av en første blanding av oson og væske, at blandingen fø-res gjennom en første behandlingssone, at frisk generert oson blandes i væsken som tømmes fra den første behandlingssone for dannelse av en annen blanding av oson og vann, at den andre blanding føres gjennom en andre behandlingssone, og at osonholdig gass fra den andre behandlingssone resirkuleres for tilveiebringelse av nevnte restosonholdigs gass .

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at råvæsken er vandig væske.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den friskt fremstilte oson holdes i en bæregass i en mengde opp til ca. 10 vekt% av gasstrømmen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at osonen er til stede i en mengde på omtrent 1 til omtrent 5 vekt%.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den friske osonbærende gass er ved et trykk på omtrent 0,07 til omtrent 2,1 kg/cm 2.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at trykket er større enn atmosfærisk trykk.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den andre blanding er under et trykk som ac større enn atmosfærisk trykk og at den første blanding er under et trykk som er hø yere enn for den andre blanding.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den utføres kontinuerlig under trykk som er høyere enn atmosfærisk trykk og i et lukket system.

10. Fremgangsmåte for behandling av en kontinuerlig strøm av vandig væske med oson, karakterisert ved at det tilveiebringes i det minste en oppstrøms eduktormatet behandlingstank og i det minste en nedstrø ms eduktormatet behandlingstank som er anordnet i serie, at en strøm av forurenset, vandig væske blandes og behandles under trykk over atmosfærisk trykk i nevnte oppstrømstank med restosonholdig gasstrøm som er sirkulert opp-strøms fra nedstrømstanken, at væsken fra oppstrømstanken tømmes og at nevnte tø mte væske iblandes og behandles under trykk over atmosfærisk trykk i nevnte nedstrø ms behandlingstank med en gass-strøm som inneholder frisk oson.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at to eduktorbehandlede behandlingstanker er anordnet i serie som nevnte oppstrøms- og nedstrømstanker.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at tre eduktormatede behandlingstanker er anordnet i serie som nevnte oppstrø ms og nedstrømstanker.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at fremgangsmåten utføres ved avtagende trykkgradient fra opp-strømstanken til nedstrømstanken.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at gasstrø mmen med restoson inneholder oksygenbæregass som sirkuleres fra oppstrømstanken for fremstilling av nevnte friske osongass.

15. Fremgangsmåte for kontinuerlig behandling av vann med oson, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: kontinuerlig generering av oson i oksygenbærergass, blanding av en første oson i oksygenbærergasstrøm inn i en vannstrøm i bevegelse for dannelse av en første blanding av oson og vann hvor den seg bevegende vannstrøm er. under et trykk som er større enn atmosfærétrykket, føring av den første blanding gjennom en første behandlingssone, blanding av den kontinuerlig fremstilte oson inn i utlø psvæsken fra den første behandlingssone for dannelse av en annen blanding av oson og vann, fø ring av den andre blanding gjennom en annen behandlingssone, tilbakeføring av den osonholdige gass fra den andre behandlingssone for tilveiebringelse av den første osonholdige■gasstrøm, og tilbakeføring av gassen fra den første sone for reosonering.

16. Apparat til kontinuerlig behandling av væsker med oson, karakterisert ved at det omfatter en osongenerator, første eduktorinnretning innrettet til å motta væsken som skal behandles ved et trykk som er hø yere enn atmosfæretrykket for blanding og komprimering av osonholdig gasstrø m med væsken for dannelse av en gassvæskeblanding, en første behandlingstank for mottaking av blandingen fra den første eduktorinnretning, en annen eduktorinnretning som er i forbindelse med osongeneratoren og innrettet til å motta utløpsvæsken fra den første tank og for å blande og komprimere osonen fra den nevnte generator med samme for dannelse av en annen gassvæskeblanding, en annen behandlingstank for mottaking av den andre blanding fra den andre eduktorinnretning, ledningsinnretninger for tø mning av den osonbehandlede væske fra den annen tank, og ledningsinnretninger som leder fra den andre tank til den første eduktorinnretning for resirkulering av den osonholdige gass fra den andre tank til den første eduktorinnretning.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at den første og den andre behandlingstank hver er innrettet til å arbeide ved et trykk som er høyere enn det atmosfæriske trykk.

18. Apparat til kontinuerlig.behandling av vandig væske med oson, karakterisert ved at det omfatter en osongenerator, en første eduktorinnretning innrettet til å motta væske som skal behandles ved et trykk som er over det atmosfæriske trykk for blanding og komprimering av en osonholdig gasstrøm med væsken for dannelse av en gassvæskeblanding, en første behandlingstank for mottaking av blandingen fra den første eduktorinnretning, en annen■eduktorinnretning som er i forbindelse med osongeneratoren og er innrettet til å motta utløpsvæsken fra den første tank og for å blande og komprimere osonen fra generatoren med denne for dannelse av en annen gassvæskeblanding, en annen behandlings tank.for mottaking av den andre blanding fra den andre eduktorinnretning, ledningsinnretning for tømning av den osonbehandlede væske fra den andre tank, første ledningsinnretning som fører fra den andre tank til den første eduktorinnretning for resirkulering av den osonholdige gass fra den andre tank til den første eduktorinnretning, annen ledningsinnretning som fører fra den før-ste tank til osongeneratoren for resirkulering av gassen fra den første tank til generatoren for reosonering, og innretninger anordnet i den andre ledningsinnretning for kjøling og tørking av gassen.