NO763253L

NO763253L - Propylenpolymer festet til en emaljelakkbelagt metalloverflate.

Info

Publication number: NO763253L
Application number: NO763253A
Authority: NO
Inventors: Ernesto Hemedes Manuel; Chester Walter Fitko
Original assignee: Continental Group
Priority date: 1975-09-25
Filing date: 1976-09-22
Publication date: 1977-03-28
Also published as: GB1565697A; DK432476A; FI762739A7; GB1565698A; FR2333646A1; FR2333646B1; SE7610532L; MX143441A; AU510800B2; FI801761A7; BR7606366A; AU1743376A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer generelt til

å feste en propylenpolymer til en emaljelakk-belagt metalloverflate og nærmere bestemt til å tilveiebringe en varmeforsegling mellom overflatene.

Beholdere som er lette å åpne er kjent. Disse beholdere består vanligvis av metall og de har minst en helleåpning. Helleåpningen utgjor vanligvis bare en del av endestykket av beholderen. Hittil har helleåpningen vanligvis blitt dannet ved en opprissing som definerer en rivestrimmel. En gripering er festet til rivestrimmelen og med anvendelse av kraft, vil griperingen fore til at rivestrimmelen skilles fra endestykket langs risselinjen.

Selv om beholdere som er lette å åpne er blitt aksep-tert av publikum, har fremdeles denne type beholdere ulemper.

En av disse ulemper er at rivestrimmelen som rives fra endestykket i beholderen har skarpe kanter slik at når den kastes på bakken eller på annen måte plaseres på en uhensiktsmessig måte, representerer en umlempe ved at publikum kan bli skadet.

Det er blitt foreslått, f.eks. i U.S. patent nr. 3.616.047 å erstatte rivestrimmelen av metall med en lukkeinnretning med et plastlag for å fjerne faren for at noen skjærer seg ved at den delen som fjernes fra beholderen ikke har skarpe kanter. Lukkeinnretningen som i sin helhet er fremstilt av en termoplastharpiks såsom polypropylen eller et laminat av harpiks og metallfolie såsom aluminium eller stål varmeforsegles til overflaten av et emaljelakk-belagt endestykke som har minst én åpning. Den emaljelakk-belagte overflate av endestykket i beholderen er blitt belagt med et varmeaktiverbart lag som inneholder en karboksylmodifisert polypropylenharpiks som f

fremmer binding.

Selv om lukkeinnretningene som inneholder plast fra U.S. patent nr. 3.616.047 effektivt kan bindes til ende-stykkene i metallboksen, oppstår der problemer ved påfbring av det karboksylmodifiserte polypropylenlag til en emalje-lakkert metalloverflate.

Når karboksylmodifisert polypropylenharpiks anvendes som et lag for å fremme sammenbinding for å knytte propylenpolymerlaget i lukkeinnretningen til en emaljelakk-belagt ende i metallboksen, påfores den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks som en dispersjon i et flyktig organisk opplosnings-middel såsom kerosen. Den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks som anvendes for å fremstille dispersjonen har vanligvis en partikkelstbrrelse på fra 0,1-5 mikron og på det nå-værende tidspunkt er dette et relativt kostbart harpiksmateri-ale. Selv om bare små mengder av den modifiserte harpiks er nodvendig for å fremstille et lag som fremmer sammenbindingen, er påforingen av den modifiserte harpiks i fortynnet dispersjon, f.eks. 10% faste stoffer, utilfredsstillende idet slike fortynnede dispersjoner ikke har de nodvendige fysiske egenskaper såsom viskositet og flyteevne som kreves for å påfbre dispersjonen ved anvendelse av vanlig beleggingsutstyr f.eks. ved valsebelegging. For å få en dispersjon som har de nodvendige fysiske egenskaper for kommersiell belegging, tilfores polypropylenharpikspulveret med ca. samme partikkelstorrelse, dvs. fra 0,1 - 5 mikron til dispersjonen for å heve innholdet av faste stoffer til ca. 20% slik at dispersjonen får de flyte-og viskositetsegenskaper som kreves i kommersielle beleggings-metoder. En ulempe ved anvendelsen av polypropylengarpikser med slike partikkelstorrelser er at det er vanskelig å fremstille partikkelstorrelser på under 1 mikron og slike harpikser er det derfor begrenset kommersiell tilgang på.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse varmeforsegles et propylenpolymerlag til en metalloverflate belagt med et emaljelakk-beH^g hvor der er tilfort en mengde karboksylmodifisert polypropylenharpiks som fremmer sammen-føyningen.

Den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks tilfores fortrinnsvis emaljelakkeringsmidiet opplost i et opplosnings-middel valgt fra organiske syrer, alkoholer og hydrokarboner med minst 10 karbonatomer og opplbsningsmidlet oppvarmes til en temperatur på over 100°C ved tilsatsen.

Mengden karboksylmodifisert polypropylen som tilfores emaljelakkeringsmidlet er Vanligvis i området fra 0,01 - 5 vektprosent av innholdet av faste stoffer i eiemaljelakker-ingsmidlet og den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks tilfores fortrinnsvis emaljelakkeringsmidlet ved en konsentrasjon i området fra ca. 0,1 til ca. 3 vektprosent av innholdet av faste stoffer i emaljelakkeringsmidlet.

Fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse eliminerer behovet for å tilfore spesielle polypropylen/karboksylmodifiserte polypropylendispersjoner for å få en varmeforsegling av propylenpolymerlaget til de emaljelakkerte metalloverflater.

Ved fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse kan propylenpolymerlagene bindes direkte til den emaljelakkerte metalloverflate uten å innfore et spesielt tilknytningsfremmende lag mellom propylenpolymerlaget og det emaljelakk-belagte metallaget slik som man tidligere har gjort. Fig. 1 viser en beholder som har en struktur for lett åpning utstyrt med en laminert lukkeinnretning som inneholder et propylenpolymerlag, sett ovenfra. Fig. 2 er et forstorret tverrsnitt langs linjene 2-2 i fig. 1 som viser lukkeinnretningen festet til overflaten av endestykket i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser en beholder som har en overlappende sidesom sett fra siden. Fig. 4 er et tverrsnitt langs linjene 4-4 i fig. 3 og som viser sidesbmmen i detalj.

Den karboksylmodifiserte polypropylen som anvendes

i den foreliggende oppfinnelse fremstilles ved å pode en umettet dikarboksylsyre eller anhydrid til et polypropylenskjelett under anvendelse av hbyenergetisk bestråling eller en peroksy-katalysator som beskrevet i britisk patent nr. 1.020.740. Umettede dikarboksylsyrer eller anhydrider som kan anvendes for å fremstille dikarboksylmodifiserte polypropylenharpikser om-

fatter maleinsyre, tetrahydroftalsyre, fumarsyre, itakoninsyre, nadinsyre, metylnadinsyre og deres anhydrider, og maleinsyreanhydrid er foretrukket.

Mengden av umettet dikarboksylsyre eller anhydrid som kan podes på polypropylenskjelettet varierer fra ca. 0,05 til ca. 10 vektprosent beregnet på grunnlag av den totale vekt av den podede polymer og generelt varierer mengden av podet dikarboksylsyre eller anhydrid fra 0,5 til ca. 5,0 %.

Når den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks anvendes som et tilsatsmiddel for å fremme sammenfbyning for emaljelakk-belegg, kan harpiksen ha en hvilken som helst partikkelstbrrelse og vanligvis er partikkeTstbrrelsen fra 0,05 til 50 mikron og fortrinnsvis fra 35 - 40 mikron.

Emaljelakk-beliggeå: hvor den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks tilfores er vanligvis et beleggingsmiddel av epoksyharpiks som inneholder en varmeaktiverbar aminoplast-fornetningsharpiks.

De aminoplastkondensater som anvendes i den foreliggende oppfinnelse er urea-aldehyd og triazin-aldehydharpikser og alkoholmodifiserte derivater av disse, dvs. alkylerte amino-harpikser hvor alkylradikalet inneholder fra 2-8 karbonatomer. Slike aminoplastharpikser er reaksjonsprodukter av aldehyder, f.eks. formaldehyd, acetaldehyd og lignende, med urea, substituerte ureaer, thioureaer, etylenurea, melamin, benzo-quanamin, acetoguanamin og lignende. RDe resulterende metylol-substituerte produkter eterifiseres med alkoholer, f.eks. isopropanol, butanol og 2-etyl-heksanol for å tilveiebringe stabi-litet og organisk opplbselighet. Slike organisk opplbselige aminoplastharpikser er tenkt anvendt i den foreliggende oppfinnelse og butylerte ureaformaldehydharpikser er foretrukket for fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse.

De epoksyharpikser som anvendes i den foreliggende oppfinnelse er det polymere reaksjonsprodukt av polyfunksjonel-le halogenhydriner med flerverdige fenoler med den strukturelle formel:

hvor X er antall kondenserte molekyler. Typiske polyfuriksjo-nelle halogenhydriner er epiklorhydrin, glyceroldiklorhydrin og lignende. Typiske flerverdige fenoler er resorcinol og 2, 2-bis(4-hydr'oksyf enyl)alkan, hvor den sistnevnte skriver seg fra kondensasjon av fenoler med aldehyder og ketoner deriblant formaldehyd, acetaldehyd, propionaldehyd, aceton, metyletylketon og lignende som forer til slike forbindelser som 2,2-bis(4-hydroksyfenyl)propan og lignende forbindelser. Disse epoksyharpikser inneholder vanligvis epoksygrupper på enden, men de kan inneholde epoksygrupper og" hydroksylgrupper på enden.

Molekylvekten på epoksyharpikser kan kontrolleres

ved de relative andeler av reaktanter såvel som av reaksjons-graden.

I den foreliggende oppfinnelse anvendes: epoksyharpikser med relativt hoy molekylvekt for å fremstille emaljelakk-beleggene. Vanligvis kan epoksyharpikser som har en gjennomsnittlig molekylvket i området 1400 - 5000 anvendes.

Epoksyharpikser er kommersielt tilgjengelige. Foretrukne eksempler er "Epon 1004" og "Epon 1007" som fremstilles av Shell Chemical Company og som er kondensasjonsprodukter av epiklorhydrin og "Bisphenol A" (dihydroksy-difenyl-dimetyl-metan) og som henholdsvis har et epoksyinnhold på 875 til 1025 og 2500 til 4000 gram prove pr. grammol epoksygruppe (gram/grammol). Den gjennomsnittlige molekylvekt på en epoksyharpiks er ca.

to ganger epoksyinnholdet.

Innholdet av faste stoffer i prparater for emaljelakk-belegget ifolge den foreliggende oppfinnelse ligger mellom 60 og 95 vektprosent av epoksyharpiksen og fortrinnsvis fra 70 til 90 vektprosent av epoksyharpiksen og ca. 5-40 vektprosent av aminoplastharpiksen, fortrinnsvis ca. 10 - 30 vektprosent av aminoplastharpiksen og mellom ca. 0,01 og 5 vektprosent av den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks og fortrinnsvis ca. 1,0 - 3 vektprosent av den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks.

Ved fremstillingen av emaljelakkeringspreparatene ifolge den foreliggende oppfinnelse opplbses epoksyharpiksen og aminoplastharpiksen i en opplbsningsblanding såsom en bland ing av ketoner og aromatiske hydrokarboner inntil disse kompo-nenter er fullstendig opplost.

Passende ketoner som kan anvendes for å fremstille emaljelakkeringspreparater basert på epoksyharpiks-aminoplastharpikser omfatter metyletylketon, metyl-isobutyl-keton, iso-foron, cykloheksanon, diaceton-alkohol og diisobutylketon. Aromatiske hydrokarboner som kan anvendes som opplbsningsmidler for emaljelakkeringspreparater basert på epoksyharpiks-aminoplastharpiks omfatter benzen, toluen, xylen og kommersielt tilgjengelige aromatiske naftablandinger såsom "Solvesso 100" eller "150". Et eksempel på en nyttig eteralkohol er butyl-cellosolveog eib eksempel på en nyttig eteralkoholester er cellosolveacetat.

Antioksyderende midler og midler for termisk stabi-lisering kan også tilfore emaljelakk-preparatet for å for-hindre oksydas jon av den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks under oppvarming og herding av emaljelakk-belegget etter at det er påfbrt metalloverflåtene. Antioksyderende midler som har vist seg nyttige i den foreliggende oppfinnelse omfatter hindrede fenolforbindelser såspm "Irganox 1010", tetrakis-/metylen-3- (31,5' -di-tert. -butyl-4-hydr oksyf enyl) J>ropionat7

som tilfores emaljelakkeringspreparatet i konsentrasjoner i området fra 0,1 - 1,0 vektprosent basert på innholdet av faste stoffer i emaljelakken. Smbremidler såsom polyetylendispersjon-er kan også tilfores emaljelakken, noe som kreves under ddanning av den emaljelakk-belagte metallplate ved fremstilling av beholdere.

For å forbedre varmeforseglingsevnen i det brente emaljelakk-preparat opploses fortrinnsvis den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks forst i varmt, f.eks. hbyere enn 100°C, organisk opplbsningsmiddel valgt fra alifatiske alkoholer, syrer og hydrokarboner som inneholder minst 10 karbonatomer.

Som man vil se i det etterfølgende, vil valg av et annet opplbsningsmiddel enn en alifatisk forbindelse som inneholder minst 10 karbonatomer som opplbsningsmiddel for karboksylmodifisert polypropylenharpiks fore til at tilfbrselen av modifisert polypropylenharpiks i emaljelakkeringspreparatet opplost i slike opplbsningsmidler ikke vesentlig forbedrer varmeforseglingen mellom en propylenpolymer og det brente emaljelakk-belegg.

Ved fremstillingen av oppløsninger av karboksylmodifisert polypropylenharpiks for tilfbrsel til emaljelakkeringspreparater ifolge den foretrukne fremgangsmåte, tilfores harpiksen til den organiske alkohol, syre eller hydrokarbon i en konsentrasjon på fra 1 - ca. 30 vektprosent og fortrinnsvis fra ca. 2 til ca. 10 vektprosent. Etter at harpiksen er tilsatt til opplosningsmidlet oppvarmes blandingen ved temperaturer på over 100°C inntil harpiksen er fullstendig opplost i opplosningsmidlet. Harpiksopplosningen tilsettes deretter til emaljelakkeringspreparatet,fortrinnsvis som er en organisk oppløsning av en epoksyharpiks og et fornetningsmateriale såsom en varme-aktiverbar aminopHastharpiks. Det er foretrukket at harpiksopplosningen har en temperatur på over 100°C når den tilsettes til emaljelakkeringspreparatet. Som man vil se i det etterfølgende, vil man få geldannelse og styrken på varmeforseglingen mellom propylen-polymeren og den emaljelakk-belagte metalloverflate reduseres vesentlig hvis temperaturen i harpiksen er 100°C eller mindre.

Organiske alkoholer anvendt for å fremstille opp-løsninger av karboksylmodifisert polypropylenharpiks for tilfbrsel til emaljelakkeringspreparatene i overensstemmelse med foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse er lang-kjedede, mettede og umettede alifatiske monohydroksy-alkoholer med den generelle formel R-OH, hvor R er et. rett eller forgren-et, mettet eller olefinisk umettet hydrokarbongruppe med fra 10 - 30 karbonatomer og fortrinnsvis fra 12 - B2 karboretomer. Illustrende for slike alkoholer er decylalkohol, tridecylalkohol,laurylalkohol, tetradecylalkohol, cetylalkohol, oleylalkohol, linoleylalkohol, palmitoleylalkohol, arachidylalkohol, stearylalkohol, benhenylalkohol, arachidonylalkohol,,myristoleyl-alkohol og blandingerav disse alkoholer.

Organiske syrer som kan anvendes Som kan anvendes

som opplbsningsmidler for karboksylmodifisert polypropylenharpiks omfatter mettede og olefinisk umettede alifatiske syrer med 10 eller flere karbonatomer og fortrinnsvis fra 12 - 22 karbonatomer såsom fettsyrer som kaprinsyre, laurinsyre, myri-

stinsyre, palmitinsyre, isostearinsyre, stearinsyre og archi-dinsyre, undecyleminsyre, myristoleinsyre, palmitoleinsyre, oljesyre, cetoleinsyre og eruicinsyre og blandinger av disse syrene.

Alifatiske hydrokarboner med 10 eller flere karbonatomer som kan anvendes som opplbsningsmiddel ifolge den foreliggende oppfinnelse omfatter mettede hydrokarboner såsom decan, iodécan, pentadecan, neftadecan, nonadecan og blandinger av disse hydrokarboner såsom kerosen og mineralolje og også umettede hydrokarboner og spesielt umettede hydrokarboner med olefin umetning såsom undecen, tridecen og pentadecen.

Emaljelakkpreparatene ifolge den foreliggende oppfinnelse kan på en tilfredsstillende måte tilfores med et innhold av faste stoffer på fra 20 - ca. 7- 0 vektprosent beregnet på grunnlag av den totale vekt av det flytende emaljelakkeringspreparat. Vanligvis er innholdet av faste stoffer fra 30 -

50 vektprosent.

Emaljelakk-belegget som inneholder den tilknytningsfremmende karboksylmodifiserte polypropylenharpiks kan tilfredsstillende påfbres ved de vanlige fremgangsmåter som anvendes i beleggingsindustrien. For belegging av metallplater som anvendes for å fremstille beholdere er imidlertid gravyren eller direkte valsebelegging foretrukne fremgangsmåter idet den bnskedaebelegningsvekt lett og enkelt kan tilfores som et enkelt belegg. Sprbyting, dypping og flytebelegging er også nyttige fremgangsmåter for å påfbre beleggingsdispersjonen.

Etter at emaljelakk-belegget er påfbrt herdes det og hardnes det ved oppvarming av belegget ved en temperatur på

fra ca. 177 - 3l6°C i pn periode på fra ca. 20 minutter til ca. 1 minutt og de foretrukne betingelser fra fra 8-10 minutter ved 204°C.

Den foretrukne beleggingvekt for å belegge metall-stykker hvortil en propylenpolymer lukkeinnretning kan varmeforsegles ligger i området fra 0,4 - 1,6 mg tort belegg pr. cm substratoverflate for å tilveiebringe en emaljert overffebe hvortil et propylenpolymerlag kan varmeforsegles.

Propylenpolymerlag som kan tilknyttes den emaljelakk-belagte overflate i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse omfatter polypropylen og propylen/etylen kopolymere som inneholder fra 1 - 10% etylen.

Propylenpolymerlaget tilknyttes til overflaten som er belagt med karboksylmodifisert polypropylen ved varmeforsegling ved en temperatur i området fra ca. 177 - 232°C og fortrinnsvis en temperatur på fra 190 - 204°C. Varmeforseglingen kan ut-fores på i og for seg kjent måte såsom ved pressing mellom varme plater eller metallkjever som oppvarmes med elåctrisk mot-stand eller ved induksjonoppvarming under anvendelse av opp-holdstider som varierer fra 0,1-5 sekunder.

Etter at propylenpolymerlaget er varmeforseglet og knyttet til en emaljelakk-belagte overflate får delene av-kjoles til værelsestemperatur.

Fig. 1 viser toppen 10 av en beholder. Toppen 10 er fremstilt av metall såsom hvitblikk, stål eller aluminium.<*>Toppen 10 består av et sentralt panel 11 som har en omboyd kant langs periferien hvortil der er festet en perifer flens 12. Den perifere flens 12 er rullet og dobbeltskjotet med en ytre flens på den ovre del av beholderen på vanlig måte. ;Panelet 11 som er vist i tegningen har flere helle-åpninger 13, hvorigjennom innholdet i beholderen kan helles. ;Det er underforstått av åpningene 13 kan ha en hvilken som helst form at de ikke er begrenset til de helleåpning-er som er vist i figurene. ;Den ovre overflate av toppen 10 er belagt med et lag av termoherdende emaljelakk-belegg såsom en epoksyttrea/formaldehydharpiks 14 hvor er tilfort en tilknytningsfremmende karboksylmodifisert polypropylenharpiks såsom polypropylen/malein-syreanhydrnid-podet kopolymer. Varmef orseglet til emaljelakk-laget 14 på en slik måte at det kan trekkes av er en laminert lukkeinnretning 15 fremstilt av et ytre lag aluminiumfolie 16 og et indre lag av polypropylen 17. Lukkeinnretnin^n 15 har en forseglingslapp 18 for å lukke åpningene 13. Festet til forseglingslappen 18 er en trekkering 19. ;Varmeforseglingen som danner en tilknytning som kan losne og som er dannet på grunn av nærvær av karboksylmodifisert popypropylenharpiks i emaljelakk-laget 15 gjor det mulig at klaffen 18 kan varmeforsegles til metallpanelet og deretter skilles fra metallet ved å påfbre en trekkraft i ringen 19. Ringen 19 er fortrinnsvis dannet med en åpning som passer for brukerens finger. Varmen for å tilveiebringe tilknytningen tilfores fortrinnsvis ved induksjonsoppvarming av metalloverflaten. På denne måten vil forseglingklaffen 19 ;være fast varmeforseglet, men lbsbar rundt åpningene 13 og være knyttet til metallet inntil den trekkes bort og skilles fra endeflaten i beholderen. ;I tillegg til å fremme tilknytningen mellom lukkeinnretninger belagt med propylenpolymer og [ emaljelakk-belagte bokseender, har fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse andre anvendelser ved fremstilling av beholdere og for tilknytning til metaller generelt. ;Et annet eksempel på anvendelse av fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse ved fremstilling av beholdere er fremstilling av selve beholderlegemet. I en fremgangsmåte for å fremstille selve beholderlegemet, formes en plate av emaljelakk-belagt metall til en rbrform hvoretter endene av emnet bringes sammen med en viss overlapping. En forseglet som lages ved å plassere et bindemiddel mellom de overlappende deler og å varme opp sbmmen og presse de overlappende deler sammen for å få den bnskede tilknytning mellom metalldelene. Propylenpoly-meiie er ikke blitt anvendt som tilknytningsmaterialer på ;grunn av deres dårlige evne til å knytte seg til emaljelakkerte metalloverflater. Ved å modifisere emaljelakk-belegget som tilfores emnet med en karboksylmodifisert polypropylenharpiks i overensstemmet med den foreliggende oppfinnelse, vil tilknytningen av propylenpolymeren til den emaljelakkerte metalloverflate forbedres i den grad at propylenpolymer kan anvendes som tilknytningsmiddel for de overlappende deler av beholderlegemet. ;Fig. 3 viser en beholder 20 som har et legeme 21 og en ende 22 og en langsgående sidesbm 23. Fig. 4 viser sidesbmmen 23 i detalj og den består av metallag 25 og 26 hvortil er påfbrt et emal jelakk-beHqgg 27 hvor emal jelakk-belegget er blitt tilfort en tilknytningsfremmende mengde karboksylmodifisert polypropylenharpiks. Sbmmen 23 har en laminatstruktur som består av overlappende kanter av emaljelakk-belagte metall overflater 25 og 26 med et lag propylenpolymer 28 mellom disse og som knytter de overlappende kanter sammen. ;For å illustrere den foreliggende oppfinnelse er de folgende eksempler gitt. Det er imidlertid underforstått at eksemplene bare har illustrerende hensikt og at oppfinnelsen ikke begrenses av doen av de spesifikke materialer eller betingelser som er nevnt i eksemplene. ;Eksempel 1 ;Et emaljelakkbelegg med epoksyharpiks ble fremstilt sammensatt av 40% faste stoffer som består av 80 deler diglyci-dyleter og "BisphenolA" og 20 deler av en butylert ureaformaldehyd suspendert i et organisk opplbsningsmiddel som bestod av omtrent like deler xylen, metylisobutylketondiacetonalkohol og butylalkohol. ;Til emaljelakkering^xeparatet ble tilsatt "Hercoprime A-35" i form av en 10% dispersjon i kerosen. "Hercoprime A-35" er en maleinsyreanhydrid-modifisert polypropylenharpiks med en indre viskositet på ca. 1,7, et karboksylinnhold på ;0,5 - 1,0%, en partikkelstbrrelse i området fra 35 - U- 0 mikron og en spesifikk vekt på 0,9. Det endelige innhold av faste stoffer i det modifiserte emaljelakkeringspreparåt bestod av 98,5 vektprosent av de faste stoffer i emaljelakkeringsbelegget epéksjharpiks/ureaformaldehyd og 1,5 vektprosent "Hercoprime A-35".. Ved tilsatsen av "Hercoprime"-dispersjonen til emaljelakkeringspreparatet ble "Hercoprime"-dispersjonen langsomt tilsatt til preparatet ved værelsestemperatur (25°C) og under heftig omrbring. Omrbring av det modifiserte emaljelakkeringspreparat ble fortsatt i ytterligere 5 minutter eller inntil en homogen blanding var tilføeiebragt. ;Det "Hercoprime"-modifiserte emaljelakkeringspreparat ble tilfort ved hjelp av en laboratoriestav til overflaten av ;-en plate av tinnfritt stål med en bieggingsvekt på 0,4 mg/cm . Etter at emaljelakkeringspreparatet var tilfort, ble den fuk-tige platen brent ved 205°C i 8 minutter i en varmluftsovn for å fordampe opplosningsmidlet og herde emaljelakken til en hard film. Strimler på 10 x 2,5 cm ble skåret ut fra den belagte platen for å prove -tilknytningsegenskapene for emalje- ;lakken. En tilsvarende formet strimmel av polypropylen/alumi-niumsfolielaminat fremstilt av 0,01 :©m aluminiumsfolie hvortil er tilknyttet 0,005 cm polypropylenharpiks med en smelteindeks på 0,5 og en tetthet på 0,905 hie varmeforseglet til den emaljelakk-belagte stålstrimmel med polypropylenlaget direkte^ ;i kontakt med emaljelakkoverflaten under anvendelse av en "Sentinel" varmeforsegler for laboratoriebruk. Tilknytningen ble tilveiebragt med forsegleren satt på 205 C, 2,8 kg/cm presstrykk og en oppholdstid på 4 sekunder. Den varmeforseglede struktur fikk deretter anledning til å avkjble til værelsestemperatur. ;Den varmeforseglede struktur ble utprbvd for å be-stemme skillestyrken som var nbdvendig for å skille den polypropylenbelagte aluminiumsfolie fra den emaljelakkbelagte strimmel. Prbven biké utfort under anvendelse av en "Amthor" skille-prover som anvendte en konstant belastning på 30 cm pr. minutt i strukturen. Skillestyrken som var nbdvendig for å skille de varmeforseglede lag ble bestemt til 0,24 kg/cm<2>. ;For sammenligningens skyld ble fremgangsmåten fra eksempel 1 gjentatt med unntak av at karboksylmodifisert polypropylenharpiks ikke ble tilfort emaljelakk-belegget og ingen målbar tilknytning ble tilveiebragt i den varmeforseglede struktur. ;Eksempel 2 ;En plate av tinnfritt stål ble belagt med et emaljelakk-belegg av epoksyharpiks modifisert med "Hercoprime" i overensstemmelse med fremgangsmåten i eksempel 1. Strimler av det emaljelakk-belagte stål ble knyttet sammen ved å fore en film av polypropylen mellom de emaljelakkerte overflater og å varmeforsegle det hele under betingelser som i eksempel 1. Skillestyrken som var nbdvendig for å skille de varmeforseglede strimler ble bestemt til 4,6 kg/cm . ;Eksempel 5 ;Varme opplbsninger av en karboksylmodifisert polypropylenharpiks ble fremstilt ved å tilsette 0,4 deler "Hercoprime A-35" til forskjellige mengder oleylalkohol for å fremstille harpiksopplbsninger hvor konsentrasjonene varierte fra 4 20 vektprosent. "Hercoprime A-35" er en maleinshyreanhydrid- modifisert polypropylenharpiks med en indre viskositet på ca.<*>1,7, et karboksylinnhold på fra 0,6 - 1,0%, en partikkelstbrrelse i området 35 - 40 mikron og en spesifikk vekt på 0,9.

Oleylalkohol-"Hercoprime"-blandingen ble oppvarmet til 155°C i 15 minutter og i lbpet av denne tiden ble "Hercoprime" opplost i oleylalkoholen. Den varme.opplbsning ved 155°C ble deretter langsomt tilsatt til en raskt omrbrt opplbsning av emaljelakk-belegg basert på epoksyharpiks sammensatt av 40 vektprosent faste stoffer som bestod av 85 deler digycidyleter av "Bisphenol A" og 15 deler butylert ureaformaldehyd suspendert i et organisk opplbsningsmiddel som bestod av ca. 25 deler xylen, 25 deler metylisobutylketon, 30 deler diacetonalkohol og 20 deler butylalkohol. Til emaljelakk-belegget ble også tilsatt 30 deler cellosolveacetat som et for-tynningsmiddel for å justere flyte- og viskositetsegenskapene i det modifiserte emaljelakkeringspreparat til det nivå som er nbdvendig for kommersiell belegging og 1,8 deler av en poly-etylendispersjon for smbrende formål. Det resulterende emaljelakkpreparat haddenen "Hercoprime"-konsentrasjon på 1% (beregnet på grunnlag av de faste stoffer i emaljelakken).

Det modifiserte emaljelakkeringspreparat ble ved . hjelp av en trekkestang tilfort overflaten av en plate på 43 kg tgrnnfritt stål med en tbrket filmvekt på fra 0,6 - 0,7 mg/ cm 2ståloverflate.

Etter at det modifiserte emaljelakkbelegg var tilfort, ble den belagte plate brent ved 188°C i 8 minutter for å fordampe opplbsningsblandingen og for å herde blandingen av epoksy-ureaformaldehyd-karboksylmodifisert polypropylenharpiks til en hard emaljefilm.

Etter avkjbling ble stålplaten kappet opp i strimler på 10 x 2,5 cm. En lukkeinnretning med en laminatstruktur av 0,0075 - 0,01 cm aluminiumsfolie belagt med et lag polypropylen-harplikksmed en tykkelse på fra 0/D4 - 0,005 cm og med en smelteindeks på 0,55 og en tetthet på 0,9 ble varmeforseglet til de emaljelakk-belagte strimler ved 204°C med polypropylenlaget i kontakt med den emaljelakk-belagte overflaten i 4 sekunder under et trykk på 2,8 kg/cm 2. Lukkeinnretningen som var varmeforseglet til strimmelen ble avkjblt til værelsestemperatur.

Den varmeforseglede del av lukkeinnretningen ble deretter provet for å bedbmme skillestyrken-som var nbdvendig for å skille lukkeinnretningen fra den emaljebelagte strimmel. Skillestyrkene som er nbdvendige for kommersielt bruk må være over 0,26 kg/lbpende cm. Prbven ble utfort under anvendelse av en "Amthor" skilleprbver som overforte en konstant belastning på 30 lbpende cm pr. minutt på lukkeinnretningen. De nbdvendige skillestyrker for å skille lukkeinnretningen er gitt i tabell 1 nedenfor.

For sammenlignings skyld ble fremgangsmåten i eksempel 3 gjentatt med det unntak at den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks ble tilfort emaljelakkpreparatet direktetuten forst å opplbse harpiksen i oleylalkohol. Skillestyrken som er nbdvendig for å skille lukkeinnretningen i denne prbven er også gitt i tabell 1 og er gitt betegnelsen "C".

Resultatene i tabell 1 antyder at å opplbse den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks i oleylalkohol vesentlig forbedrer tilknytningstyrken hos det varmeforseglede polypropylenlag i lukkeinnretningen til den emaljelakk-belagte ståloverflate og at desto mer fortynnet oppløsningen av harpiksen eller desto stbrre mengde alkohol som anvendes for å opplbse harpiksen, desto er forbedringen i tilknytningsstyrken.

Eksempel %

Fremgangsmåten i eksempel 3 ble gjentatt med det unntak at "Alfol 1218", en blanding av C12-C18alifatiske alkoholer ble anvendt for å opplbse "Hercoprime". "Alfol 1218" har fblgende sammensetning:

"Alfol 1218" opplosningsmidler som inneholdt "Hercoprime A-35" hie fremstilt ved å tilsette 0,34 deler "Hercoprime" til forskjellige mengder av "Alfol 1218" for å fremstille harpiksopplbsninger som inneholdt forskjellige forhold mellom "Hercoprime" og "Alfol 1218". Under oppløsningen av "Hercoprime", ble "Alfol 1218<»>oppvarmet til 100 - 120°C og "Hercoprim"-harpikspulver ble tilsatt. Oppvarmingen ble fortsatt til 150 - 160°C og den Karine opplbsning ble tilsatt til 100 deler av en epoksy-ureaformaldehyd-harpiksblanding under rask omrbring (40% faste stoffer i den dannede opplbsning) ved værelsestemperatur. Til emaljelakkeringspreparatet ble tilsatt 0,1 del "Irganox 1010" som en 10% opplbsning i cellosolveacetat såvel som ytterligere (20 deler) cellosolveacetat fortynnings-middel. Den resulterende emaljelakkeringspreparat inneholdt 0,8 vektprosent (beregnet på grunnlag av faste stoffer i emaljelakkbelegget) "Hercoprime". Skillestyrken for polypropylenbelagte aluminiums lukkeinnretninger varmeforseglet til strimler på 10 x 2,5 cm av emaljelakk-belagt tinnfritt stål er gjen-

gitt i tabell 2 nedenfor.

For sammenligningens skyld ble fremgangsmåten i eksempel 4 gjentatt med det unntak at den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks ble tilfort emaljelakkbelegget direkte uten forst å være opplost i "Alfol 1218". '.Skillestyrken som er nbdvendig for å skille lukkeinnretningen i denne sammenlignende prove er også gjengitt i tabell 2, betegnet med symbolet

Data i tabell II antyder at å opplbse den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks i en blanding av C]_2~<"'18~ alkoholer vesentlig forbedrer tilknytningstyrken i det varmeforseglede polypropylenlag i lukkeinnretningen til den emalj§-belagte ståloverflate og at den sterkeste skillestyrke tilveiebringes når en opplbsning som inneholder ca. 2,7 vektprosent av harpiksen anvendes og at tilknytningsiyrken reduseres når mer fortynnede oppløsninger anvendes.

Eksempel 5

Fremgangsmåten fra eksempel 3 ble anvendt med forskjellige C]_2~C22 or6anislce alkoholer og syrer og C1Q og storre hydrokarboner med kokepunkter over 150°C som opplbsningsmidler for "Hercoprime". Vektforholdet mellom opplbsningsmiddel og "Hercoprime" ble holdt konstant på 15:1. Under opplbsningen av "Hercoprime", ble opplbsningsmaterialet og "Hercoprime"-pulveret oppvarmet til 150 - 160°C. Den varme opplbsning ble tilsatt til epoksy-ureaformaldehyd-emaljelak-

ken under rask omrbring ved værelsestemperatur. Til emaljelakkeringspreparatet ble tilsatt en "Irganox 1010" som en 10

% opplbsning i cellosolveacetat såvel som ytterligere cellosolve-acetatfortynningsmiddel. Det resulterende emaljelakk-preparat inneholdt 1 vektprosent (beregnet på grunnlag av de faste stoffer i emaljelakk-preparatet) "Hercoprime" hadde fblgende sammensetning:

Skillestyrken av polypropylen-belagte aluminiums lukkeinnretninger varmeforseglet til 10 x 2,5 cm strimler av emaljelakk-belagt tinnfritt stål er gjengitt i tabell III nedenfor med emaljelakk-belegg tilfort "Hercoprim" under anvendelse av forskjellige opplosningsmidler innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

For sammenligningens skyld ble fremgangsmåten i eksempel 5 gjentatt med unntak av at "Hercoprime"-harpiks ble tilfort emaljelakkpreparatene opplost i et opplbsningsmiddel som ligger utenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse. Skillestyrkene som er nodvendige for å skille lukkeinnretningen varmeforseglet til disse sammenlignende emaljelakkbelegg er også gjengitt i tabell III. Disse sammenlignende prover er betegnet med "C".

Data i tabell III viser at "Hercoprime" tilsatt til emaljelakkeringspreparatet opplos<t>i ^ i2~^ 20 alif^iske alkoholer og syrer og C-^q eller mer alifatiske hydrokarboner forer til emaljeiakkerte overflater hvortil polypropylen kan varmeforsegles. Selv om "Hercoprime" er opplbselig i varm xylen, tetralin og etylheksylalkohol, dannet ikke emaljelakk-beleggene fremstilt fra disse varme opplbsninger noen varmeforseglet tilknytning med polypropylenoverflater. Lavere alifatiske alkoholer såsom butanol og isopropanol og andre opplosningsmidler såsom butylcellosolve, diacetonealkohol og metylisobutylketon kunne ikke anvendes for å tilfore "Hercoprime" til emaljelakkpreparater idet "Hercoprime" ikke er opp- loselig i disse vanlige organiske opplosningsmidler ved deres kokepunkter.

Eksempel 6

Fremgangsmåten fra eksempel 5 ble gjentatt med det unntak at den varmeforseglede struktur ble brent ved 204°C i 15 sekunder for å simulere de betingelser som oppstår under fremstilling av endestykkenéefor metallbeholdere. Resultatene av disse prover er gjengitt i tabell IV.

Resultatene i tabell IV viser at tilknytningsstyrken av et polypropylenlag varmeforseglet til et emaljelakkbelegg modifisert i overensstemmelse med fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse oker hvis strukturen får ytterligere oppvarming.

Eksempel VII

Fremgangsmåten fra eksempel 5" ble gjentatt for modi-fisering av emaljelakkpreparatene med oleylalkoholopplosninger av "Hercoprime A-35" med det unntak at temperaturen på "Hercoprime"-opplbsningen ved tilsatsen til emaljelakkpreparatene ble variert fra 23 - 155°C Skillestyrken av polypropylenbelagte aluminiums lukkeinnretninger varmeforseglet til 10 x 2,5 cm strimler av tinnfritt stål belagt med emaljelakkpreparatene er gjengitt i tabell V.

Resultatene i tabell V angir at utmerkede til-knytningsresultater tilveiebringes med emaljelakker modifisert med "Hercoprime"-opplbsninger oppvarmet til en temperatur over 100°C ved tilsatsen til emaljelakkpreparåtene. Hvis "Hercoprime"-opplbsningen avkjbles til temperaturer på 100°C eller mindre, ved tilsatsen til emaljelakkpreparatene, krystalliserer "Hercoprime" ut som en gel noe som vesentlig påvirker tilknytningen til emaljelakken.

Eksempel VIII

Fremgangsmåten fra eksempel V ble gjentatt med det unntak at "Hercoprime G-35" ble anvendt istedenfor "Hercoprime A-35". "Hercoprime G-35" skiller seg fra "Hercoprime A-35" ved det at "Hercoprime G-35" har et karboksylinnhold

på fra 3,0 - 4% og en lavere indre viskositet. Under oppløs-ningen av "Hercoprime G-35" i oleylalkohol ble alkoholen oppvarmet til 120 - 130°C og "Hercoprimé'-pulveret ble tilsatt. Oppvarmingen ble fortsatt til 150 - 160°C og varm opplbsning ble tilsatt til den raskt omrbrte epoksy-urea-formaldehyd-emaljelakk ved værelsestemperatur. Til emaljelakkpreparatet ble tilsatt "Irganox 1010" og likeledes cellosolveacetatfor-tynningsmiddel. Det resulterende emaljelakkpreparat inneholdt fra 0,1-1 vektprosent (beregnet på grunnlag av de faste stoffer i emaljelakken) "Hercoprime G-35" og hadde fblgende sammen-

Skillestyrken for polypropylenbelagte aluminiums lukkeinnretninger varmeforseglet til 10 x 2,5 cm strimler av emaljelakk-belagt tinnfritt stål er gjengitt i tabell VI.

Claims

1. Fremgangsmåte for å feste en propylenpolymer til en metalloverflate,karakterisert vedat man

a) tilforer metalloverflaten et emaljelakkbelegg hvori er tilfort en tilknytningsfremmende mengde av et karboksylmodifisert polypropylenharpiks, b) brenner emaljelakkbelegget for å herde belegget, c) varmeforsegler et propylenpolymerlag til den herdede, emaljelakkbelagte metalloverflate og ved at man deretter d) avkjbler de varmeforseglede stykker til værelsestemperatur.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat den emal jelakkbelagte metallwerf late hvortil er festet propylenpolymeren er varmeforseglet til en annen metalloverflate hvortil der også er tilfort et emaljelakk-belegg som inneholder en tilknytningsfremmende mengde av en karboksylmodifisert polypropylenharpiks.

3 Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat metalloverflaten er stål.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks er reaksjonsproduktet av polypropylen og en umettet dikarboksylsyre eller anhydrid som inneholder fra 0,1 - 5,0 vektprosent karboksylgrupper.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 4, karakter i-'sert ved at det umettede anhydrid er maleinsyreanhydrid.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakt er i- sert ved at emaljelakkbelegget består av en epoksyharpiks og en urea-formaldehydharpiks.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat de faste stoffer i emaljelakkbelegget består av 70 - 90 vektprosent epoksyharpiks, ca. 5 - 25 vektprosent urea-formaldehydharpiks og ca. 0,1-5 vektprosent karboksylmodifisert polypropylenharpiks.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat propylenpolymeren er polypropylen.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks tilknyttes som en opplbsning til emaljelakkeringspreparatet og ved at opplbsningen av karboksylmodifisert harpiks fremstilles ved å opplbse en tilknytningsfremmende mengde av harpiksen i et opplbsningsmiddel oppvarmet ved en temperatur stbrre enn 100°C og ved at opplosningsmidlet er valgt fra gruppen som består av mettede og olefinisk umettede alifatiske syrer og alkoholer med fra 10 - 22 karbonatomer og mettede og umettede hydrokarboner med fra 10 - 30 karbonatomer.

10. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat harpiksopplosningen har en temperatur på mer enn 100°C når den tilsettes emaljelakkpreparatet.

11. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks er reaksjonsproduktet av polypropylen og en umettet dikarboksylsyre eller anhydrid som inneholder fra 0,1-5 vektprosent karboksylgrupper.

12. Fremgangsmåte ifolge krav 10,karakterisert vedat det umettede anhydrid er maleinsyreanhydrid.

13. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat emaljelakkbelegget består av en epoksyharpiks og butylert urea-formaldehydharpiks.

14. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat blandingen av faste stoffer det modifiserte emaljelakkbelegg er sammensatt av ca, 60 - 95 vektprosent epoksyharpiks, ca. 5 - ca. 40 vektprosent urea-formaldehydharpiks og ca. 0,01 - 5 vektprosent av den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks.

15. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er oleylalkohol.

16. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er dodecylalkohol.

17. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er myristylalkohol.

18. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er cetylalkohol.

19. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er stearylalkohol.

20. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er tridecylalkohol.

21. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er arachidylalkohol.

22. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er oljesyre.

23. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er isostearinsyre.

24. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er mineralolje.

25. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er kerosen.

26. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er 1-dodecan.

27. Fremgangsmåte ifolge krav 9,karakterisert vedat opplosningsmidlet er en blanding av C-q-C-^olefinisk umettede hydrokarboner.

28. Fremgangsmåte for å knytte metallsubstrater sammen,karakterisert vedat man a) tilforer metallsubstratet et emaljelakkbelegg hvor der er tilfort en tilknytningsfremmende mengde av en karboksylmodifisert polypropylenharpiks, b) brenner emaljelakkbelegget for å herde belegget, c) plasserer et propylenpolymerlag mellom deler av det emaljelakkbelagte substrat som skal festes, d) oppvarmer propylenpolymerlaget og ved at man deretter e) påforer metallsubstratdelene tilstrekkelig trykk til å feste metallsubstratene til propylenpolymerlaget.

29. Fremgangsmåte ifolge krav 28,karakterisert vedat den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks er reaksjonsproduktet av polypropylen og en umettejt^dikarboksylsyre eller anhydrid og inneholder fra 0,1 til ca. 5 vektprosent karboksylgrupper.

30. Hemgangsmåte ifolge krav 28,karakterisert vedat det umettede anhydrid er maleinsyreanhydrid.

31. Fremgangsmåte ifolge krav 29,karakterisertved at emaljelakkbelegget består av en epoksyharpiks og en urea-formaldehydharpiks.

32. Fremgangsmåte ifolge krav 28,karakterisert vedat de faste stoffer i emaljelakkbelegget består av 70 - 90 vektprosent epoksyharpiks, 5 20 vektprosent urea-formaldehydharpiks og 0,1 - 5 vektprosent karboksylmodifisert polypropylenharpiks.

33. Fremgangsmåte ifolge krav 28,karakterisert vedat propylenpolymeren er polypropylen.

34. Fremgangsmåte ifolge krav 28,karakterisertved at metallsubstratet er stål.

35. Laminat,karakterisert vedat det består av overlappende metallsubstrater belagt med et emaljelakkbelegg hvor der er tilfort en karboksylmodifisert polypropylenharpiks og hvor substratet festes med en propylenpolymer plassert mellom motstående emaljelakkbelagte substrater.

36. En del av en beholder som er lett å åpne,karakterisert vedat den består av endepanelet i en beholder med en preformet åpning og hvor endepanelet er påfbrt et emaljelakkbelegg med en karboksylmodifisert polypropylenharpiks, en lukkeinnretning som lukker åpningen og som kan fjernes og hvor lukkeinnretningen omfatter en forseglende overflate av en propylenpolymer Varmeforseglet til den emaljelakk-belagte overflate.

37. Rbrformet bokslegeme av metall som har en langsgående overlappende som,karakterisert vedat motstående sider av metallplaten som inngår i den nevnte som er belagt med et .emaljelakkbelegg og med et propylenpolymerlag som fester til hverandre de motstående overflater av den emalje lakkbelagte plate og hvor emaljelakkbelegget er blitt tilfort en karboksylmodifisert polypropylenharpiks.

38. Emaljelakkbelegg,karakterisert vedat de faste stoffer i belegget består av en blanding av ca. 70 - 90 vektprosent epoksyharpiks, ca<*>5-25 vektprosent urea-formaldehydharpiks og ca. 0,1-5 vektprosent karboksylmodifisert polypropylenharpiks.

39. Emaljelakkbe]egg ifolge krav 38,karakterisert vedat den karboksylmodifiserte polypropylenharpiks er reaksjonsproduktet av polypropylen og en umettet dikarboksylsyre eller anhydrid og inneholder fra 0,1 - 5 vektprosent karboksylgrupper.

40. Emaljelakkbelegg ifolge krav 38,karakterisert vedat det umettede anhydrid er maleinsyreanhydrid.

41. Laminat ifolge krav 35,karakterisertved at metallsubstratene belegges med et emaljelakkbelegg ifolge krav 38.

42. Beholder med innretning som er lett å åpne ifolge krav ^6,karakterisert vedat emaljelakkbelegget som påfbres endepanelet har den sammensetning som er gjengitt i krav 38.

43. Legeme for boks ifolge krav 37,karakterisert vedat det emaljebelegg som påfbres de overlappende deler av metallplaten er sammensatt som gjengitt i krav 38.