NO770196L - Kjemiske pr¦vesystemer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører kjemiske prøve-systemer og spesielt en forbedring av slike systemer som gir synlige fargereaksjoner omvendt proporsjonalt med den mengde materiale som de reagerer med. Systemet er spesielt egnet for hurtig å fastslå om et materiale som er oksyderbart av jod, slik som urinsyre, er tilstede i en fluid i en mengde større enn en forutbestemt mengde.

Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet for bruk i strimmelform for å fastslå om mengden av urinsyre i kropps-væsker slik som blod, urin, spytt, osv. er høyere enn de normale mengder.

Som kjent kan overskudd urinsyre hos mennesker forårsake at urinsyreavsetninger akkumuleres i ledd og nyrer. Pasienter er ofte ikke klar over overskudd urinsyre hos seg selv. Selv om det finnes prøver for å bestemme urinsyre i legemsvæsker, er disse prøver i alminnelighet ikke akseptable for bruk av leger på deres kontor. Det har følgelig blitt en etterspørsel etter et nytt og forbedret prøvesystem for urin-syrebestemmelser som lett kan anvendes på legekontorer for dermed å avgjøre om pasienter bør ytterligere undersøkes.

Formalet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et slikt prøvesystem egnet for bruk av leger som del av deres vanlige undersøkelser.

Det er nå funnet at et meget mer stabilt og derfor nøyaktigere prøvesystem for påvisning av urinsyre eller lignende frembringes ved å påføre et vannaktiverbart jod-utviklingsmiddel som kan frigjøre en effektiv mengde fritt jod in situ, samt en indikator for indikasjon av tilstedeværelsen av jod, på en prøvestrimmel.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebragt et prøvesystem for å bestemme om urinsyre eller annet materiale som oksyderes av jod er tilstede i en fluid i en mengde som er større enn en forutbestemt mengde, under alkaliske betingelser, idet systemet omfatter et vannaktiverbart jod-utviklingsmiddel som kan frigjøre en effektiv mengde fritt jod in situ og en indikator for indikasjon av tilstedeværelsen av jod, idet jod-utviklingsmidlet og indikatoren er påført på en teststrimmel.

Med den benyttede betegnelse en effektiv mengde jod, menes en mengde jod som er effektiv for tilveiebringelse av en fargeforandring dersom urinsyre éller lignende er tilstede i en vandig oppløsning i mer enn omtrent en forutbestemt konsentra-sjon.

Det vannaktiverbare jod-utviklingsmiddel som kan frigjøre fritt jod in situ omfatter fortrinnsvis en forbindelse inneholdende jod i en sterk kovalent binding og en tilstrekkelig mengde av en syre til å frigjøre alt jod for prøven. En spesielt nyttig forbindelsestype med jod i en sterk kovalent binding er et jodatsalt, idet de foretrukne jodatsalter er de av et alkalimetall eller ammonium. Når et jodatsalt er kilden for jod, omfatter jod-utviklingsmidlet også et jodidsalt, fortrinnsvis et ammonium- eller alkalimetallsalt. Slike jod-utviklings-midler er stabile over lengre tidsrom og jod blir bare frigjort ved aktivering av kilden, hvorved man hindrer et tap i kvanti-tativ nøyaktighet som ville forekomme dersom jod alene eller en mer løst bundet kompleksform av jod, slik som en jodofor, ble benyttet.

Den benyttede syre må fortrinnsvis være lett oppløse-lig slik at den oppløses hurtig, og den må heller ikke ha noen uheldig reaksjon slik som dannelse av et bunnfall med en av komponentene i prøvesystemet. Syrer som er spesielt egnet omfatter oksalsyre, maleinsyre, fumarsyre, polymetakrylsyre, p-toluensulfonsyre, ftalsyre, ravsyre, salicylsyre, d-vinsyre, 2-furorsyre og lignende.

En lett tilgjengelig indikator for jod er stivelse som danner et kompleks med det frie jod slik at det tilveiebringes en dyp blå eller purpur farge. Alternative indikatorer som kan anvendes er amylose eller amylopektin som begge er komponenter i stivelse, dekstrin, a-naftaflavon, polyvinyl- pyrrolidon, polyvinylalkohol, glykogen, natriumstivelseglykolat eller andre polysakkarider som gir en tilfredsstillende farge-reaksjon med jod. Mengden av indikator bør fortrinnsvis være i overskudd med hensyn til den totale mengde av potensielt tilgjengelig jod i systemet for å sikre at alt jod som utvikles forbrukes i dannelsen av det sterkt fargede jod-indikator-kompleks, f.eks. jod-stivelse-kompleks.

Det vannaktiverbare jod-utviklingsmiddel og indikatoren kan påføres på en prøvestrimmel enten ved impregnering eller ved avsetning i en "brønn" dannet i prøvestrimmelen. Prøvestrimmelmaterialet hvori prøvesystemet impregneres bør fortrinnsvis være fargeløst og inert og ikke reagere på noen måte med systemets komponenter. Strimler av cellulose-filterpapir, f.eks. Whatman nr. 1, eller glassfiberfiltermaterialer slik som GFC/C (Whatman) kan anvendes, eller andre inerte absorberende materialer slik som bomull, polyester osv., hvilke er velkjente for fagmannen. Alternativt kan en tørr fast partikkelformet blanding av jod-utviklingsmidlet og jodindika-toren anbringes i en brønn dannet i teststrimmelen.

Under anvendelse av det foretrukne jod-utviklingsmiddel, dvs. jodatsalt, jodidsalt og en syre, vil man få en delvis aktivering av dette middel ved dannelsen av en sur oppløsning, og den totale oppløsning vil derfor få en sur pH-verdi. Ved sur pH vil jod ikke reagere med urinsyre, og når først jodet er frigjort fra jod-utviklingsmidlet, er det derfor nødvendig at den totale oppløsning får en alkalisk pH-verdi før urinsyre vil reagere med jod. Man har nå funnet at hvis en basisk anionkilde frigjøres separat fra og etter frigjøringen av syre, så kan jod fremdeles hurtig utvikles uten for tidlig nøytralisering av de sure reaktanter. Det er deretter fremdeles mulig å oppnå en hurtig fargeforandring, dvs. fiolett eller blått til fargeløst, dersom mer enn en forutbestemt mengde urinsyre er tilstede i forsøksvæsken, i løpet av 1-2 min. etter initieringen av reaksjonene.

Kilden for basiske anioner kan være av den type som har lav oppløselighet i vann, f.eks. jordalkalimetallhydroksyd eller jordalkalimetallkarbonater slik som kalsiumkarbonat, bariumkarbonat, strontiumkarbonat, magnesiumkarbonat, kalsium-hydroksyd, bariumhydroksyd, strontiumhydroksyd og magnesium- hydroksyd, eller andre baser slik som litiumkarbonat eller natriumborat eller man kan alternativt benytte en innkapslet kilde for basiske anioner. Slike baser som nevnt ovenfor eller andre baser slik som alkalimetallhydroksyder, -bikarbonater, -karbonater, f.eks. natriumhydroksyd, natriumkarbonat, natrium-bikarbonat, kaliumhydroksyd, kaliumkarbonat, kaliumbikarbonat etc, kan anvendes og er fortrinnsvis i fast partikkelform og innkapslet i et vannoppløselig skall slik som hydroksyetyl-cellulose, gelatin, stivelse eller lignende.

I den foretrukne form blir en jodindikator, en kilde for basiske anioner og minst noen av komponentene i jod-utviklingsmidlet, f.eks. jodatet og jodidsaltet, impregnert inn i et absorberende lag. Dimensjonene på det absorberende lag hvori materialet impregneres velges slik at det fortrinnsvis vil met-tes med omkring en dråpe blod, (dvs. 0,05 ml) eller 30 mg blod-serum. Diameteren på laget er hensiktsmessig 4-10 mm, fortrinnsvis 6 mm. Hvis Whatman nr. 1 filterpapir anvendes, kan tykkelsen hensiktsmessig være 0,16 mm.

Den sure kilde for tilveiebringelse av protoner som skal til for utviklingen av fritt jod fra jodatsaltet impregneres fortrinnsvis inn i et porøst lag omfattende et silkepapir som kan vært valgt fra "Kimwipes", "Kleenex", "U.S. Toilet Tissue" eller tynnere cellulose-filterpapir. Silkepapir lar seg lett impregnere med syrekilden på grunn av dets porøsitet og frigjør hurtig syre ved fukting med en fluid, f.eks. blod.

Dette porøse lag har fortrinnsvis en diameter på fra 4-10 mm, helst 6 mm, og har hensiktsmessig en tykkelse på 0,07 mm.

Det porøse lag inneholdende syrekilden anbringes på og i intim kontakt med det absorberende lag inneholdende jodatsaltet og jodidsaltet og kilden for basisk anion, hvilket absorberende lag igjen kan festes til et underlag av inert materiale som fortrinnsvis er optisk klart, slik som et polykarbonat, polyvinylklorid, polypropylen, glass, polymetylmetakrylat, poly-estere, f.eks. "Milar", polyamider slik som nylon eller lignende. En egnet tykkelse for et slikt materiale er omkring 0,5 mm for

å gi stivhet for lett håndtering av brukeren. For å holde lagene fast på underlaget kan det anvendes et trykkfølsomt bånd eller tape. Det trykkfølsomme bånd er forsynt med et hull slik at fluid kan anbringes på de porøse og absorberende lag eller,

alternativt, kan underlaget være forsynt med et hull.

Den aktuelle fremstilling av prøvestimmelen er basert på mengden av fluid, f.eks. urin, serum, plasma, etc, som det faste, impregnerte, absorberende lag inneholder når det er mettet. Dersom et egnet absorberende papir i mettet tilstand inneholder f.eks. 1,6 ml vann pr. ark 10 cm x 10 cm, ville en sirkelformet skive av samme materiale og med en diameter på 6 mm inneholde omkring 0,0045 ml.

En vandig væske, f.eks. serum, inneholdende 7 mg pr. 100 deler (dvs. 7 mg/100 ml) av urinsyre, ville inneholde ca. 0,0003 mg urinsyre i 0,0045 ml (°[qq<45>* 7). Dette er ekvivalent med 1,87 ymol urinsyre. Reaksjonen som anvendes i prøve-strimmel-systemet er oksydasjon av urinsyre av jod til allantoin ifølge reaksjonen:

Et mol jod er således nødvendig for å oksydere 1 mol urinsyre, og således for 1,87 ymol urinsyxe trenges 1,87 ymol jod.

I det foretrukne system ifølge foreliggende oppfinnelse utvikles jod in situ i forsøksøyeblikket fortrinnsvis ifølge reaksjonen:

Utviklingen av 1 mol jod krever således 5/3 mol av et jodidsalt, 1/3 mol av et jodatsalt og 2 mol protoner.

For at 1,87 ymol jod skal utvikles på prøvestrimmelen på det 6 mm sirkulære område, må det skiveformede absorberende lag derfor impregneres med 3,1 ymol av et jodidsalt (0,57 mg, kaliumjodid, f.eks.), 0,62 ymol av et jodatsalt (f.eks. 0,13 mg kaliumjodat). Minst 3,74 ymol og fortrinnsvis et lite overskudd av protoner må også tilveiebringes, fortrinnsvis fra en hurtig oppløselig fast syre impregnert på et tynt porøst, lag, slik som silkepapir (dette ville f.eks. bli tilveiebragt fra minst 0,17 mg, fortrinnsvis 0,20 mg oksalsyre). Prøvestrimmelen bør være laget slik at væske som påføres strimmelen først passerer gjennom det syreimpregnerte porøse lag og deretter på den jodid-jodat-impregnerte papirskive.

Den jodid-jodat-impregnerte skive bør også inneholde, dispergert deri, en tilstrekkelig mengde av en indikator for jod slik som og fortrinnsvis stivelse for dannelse av et farget kompleks med det utviklede jod. Skiven bør også inneholde en langsomt oppløselig kilde for basiske anioner for tilveiebringelse av et middel for nøytralisering av overskuddet av protoner etter utviklingen av jod er fullstendig, og også for å tilveiebringe tilstrekkelige hydroksylioner for å gi adgang til oksydasjonen av urinsyre ved hjelp av det således utviklede jod. Oksydasjonen av 1,87 ymol urinsyre av jod krever således 3,74 mol pluss en mengde ekvivalent med mengden av overskudd protoner (f.eks. 0,75 ymol hvis et 20 % overskudd.av syre anvendes), dvs. et total på minst ca. 4,5 ymol hydroksylioner og fortrinnsvis ca. 5,5 ymol bør være tilstede i den jodid-jodat-impregnerte skive.

Når prøvesystemet er beregnet for bruk ved testing av helt blod, f.eks. fra et stikk i fingeren, for å minimalisere forstyrrelse ved avlesning av prøvestrimmelresultatene, er det ønskelig at de røde blodceller på en eller annen måte eksklude-res, f.eks. ved bruk av det serum som oppnås ved størkning, ved bruk av det serum eller plasma som separeres ved sentrifugering i en mikrohematokrit-bestemmelse, etc.

En semi-permeabel membran, slik som en "Nucleopore"-eller "Millipore"-membran, som er egnet for gjennomslipping av vann og urinsyre på det lag som er anbragt under membranen mens denne membran samtidig virker som et filter for røde blodceller, kan alternativt anbringes over det syreimpregnerte porøse lag. En egnet porestørrelse for "Nucleopore"-membranen er ca. 0,8-1,0 mikron, skjønt dette naturligvis vil variere avhengig av den fluid som skal undersøkes. Andre semipermeable og kjente membra-ner kan også benyttes.

Fluidet som skal undersøkes, f.eks. blod, anbringes på den semipermeable membran og får være der i et tidsrom på f.eks. 2 min. Vannet og urinsyren passerer gjennom den semipermeable membran og deretter oppløses syrekilden, fritt jod frigjøres fra jodat-jodidsaltene og kompleksdannes med indikatoren.

Ved hjelp av kilden for basiske anioner reverseres pH-verdien og dette tillater reaksjon mellom urationer og fritt jod. For at fargen på det absorberende lag skal kunne observeres, kan det trykkfølsomme bånd trekkes vekk fra underlaget. Hvis konsentrasjonen av urinsyre i fluidet er over det forut-bestemte normalnivå, (6,5 mg/100 ml blodplasma for kvinner, 7 mg /100 ml for menn) er det absorberende lag fargeløst, og dersom konsentrasjonen er under dette nivå, er laget fiolett eller blått.

Ifølge et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte til bestemmelse om nivået for urinsyre eller annet materiale som er oksyderbart ved hjelp av jod i et prøvefluid, er større enn en forutbestemt mengde, og denne metode omfatter påføring av en prøve av et fluid på prøvesystemet som definert i det foregående, tillate fluidet å reagere med prøvesystemet og observere tilstedeværelsen eller fraværet av farge av indikatoren.

Fordelene med dette prøvesystem er at på grunn av de benyttede bestanddelers beskaffenhet oppnås nøyaktighet over et lengre tidsrom fordi varigheten av bestanddelene er ubegrenset og intet jod utvikles#før vann tilføres til prøvesystemet.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler og under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et grunnriss av et prøvesystem ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 er et snitt tatt langs linjen 2-2 i fig. 1, Fig. 3 er et snitt lik det i fig. 2 og viser bruk av en semi-permeabel membran og en avrivnings-prøvestrimmel, og Fig. 4 er et snitt lik det i fig. 2 som viser en alternativ form for prøvesystemet og som er forsynt med en brønn for opptagelse av de aktiverbare bestanddeler og jodindikator.

Under henvisning til fig. 1 og 2 blir et fargeløst lag av absorberende materiale 11 impregnert med et jodatsalt, et jodidsalt og en indikator av jod, holdt i stilling på et underlag 10 av eventuelt klart, inert materiale, ved hjelp av et trykkføl- somt bånd 13. Mellom det absorberende lag 11 og båndet 13 er det anbragt et porøst lag 12 av silkepapir impregnert med en syrekilde. Båndet 13 er forsynt med et hull 13a gjennom hvilket prøvefluid kan anbringes på det porøse lag 12.

Når et prøvefluid slik som serum anbringes på det porøse lag 12, blir dette fuktet og syre frigjøres, syren passerer inn i det absorberende lag 10 og reagerer med jodatsaltet og jodidsaltet som er impregnert i dette lag, og fritt jod frigjø-res og kompleksdannes med stivelsesindikatoren for dannelse av en blå farge. Samtidig og på grunn av fukting, blir kilden av basiske ioner som er impregnert i det absorberende lag 11, langsomt oppløst, hvilket resulterer i en reversering av pH-verdien. Når pH-verdien først blir alkalisk, vil urinsyren som er tilstede i prøvefluidet reagere med jod og oksyderes til allantoin. Jodet på sin side reduseres til jodid hvilket resulterer i et samtidig tap av blåfarging.

Under henvisning til fig. 3, som viser en modifika-sjon av prøvestrimmelen illustrert i fig. 1 og 2, er lagene 11 og 12 de samme som beskrevet i disse sistnevnte figurer. Et polyvinylklorid-bærerlag 18 med en åpning 18a gjennom hvilken fluid, f.eks. blod, kan passere, er anbragt over en semipermeabel membran 17. Under membranen 17 befinner seg henholdsvis lagene 12 og 11, hvilke er plasert i et hull 16a utskåret i et cellofan-lag 16 med et klebende belegg. Cellofanlaget 16 holder membranen 17 på plass mot bærerlaget 18 og har et hull rom 'plasert av lagenei12 og 11. Et riyebånd-lag 15 er klebende festet til den ikke-klebende side av cellofanlaget 16 og også det absorberende lag 11.

I bruk anbringes blod i åpningen 18a i bærerlaget 18 over membranen 17, vann og urinsyre passerer deretter gjennom laget 17 og deretter finner de ovenfor omtalte reaksjoner for lagene 12 og 11 sted. Etter en tid, f.eks. 2 min., trekkes rivebåndet 15 av fra cellofanlaget 16 og bringer det absorberende lag 11 med seg slik at dets farge kan observeres for å bestemme om konsentrasjonen av urinsyre i fluidet er over eller under en forutbestemt mengde.

Fig. 4 illustrerer nok en annen utførelse av oppfinnelsen. I denne utførelse er underlaget 10 det samme som vist i fig. 1 og 2, og kan f.eks. være "Mylar". Et lag 19 forsynt med et hull 19a er festet ved liming til det samme underlag 10. Laget 19 kan også være "Mylar" eller andre materialer som spesi-fisert ovenfor for underlaget 10.

Anbragt over laget 19 er det porøse lag 12 som holdes mot laget 19 ved hjelp av det trykkfølsomme lag 13, hvilket har et hull 13a som beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2. En tørr, fast partikkelformet blanding av fargeindikatoren, f.eks. stivelse, jodid-saltet, jodatsaltet og den basiske anion-kilde er- anbragt i en brønn 24 som avgrenses av hullet 19a.

Blandingen kan på konvensjonell måte fremstilles ved blanding av tørre partikler av hver av bestanddelene som benyttes for å impregnere laget 11 i tørr tilstand, i en morter, og anvendelse av en støteanordning for å knuse partiklene, fortrinnsvis for dannelse av en homogen, tørr blanding. Et fortynningsmiddel, f.eks. cellulose, kan også inkorporeres i blandingen.

De nøyaktige mengder av bestanddelene i blandingen anbringes i brønnen 2 5 eller laget 11 og mengden av syre impregnert i laget 12 vil variere avhengig av det nivå av urinsyre som skal påvises.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvisning til nedenstående eksempler.

Eksempel 1 - Prøvestrimmel for påvisning av urinsyre

Oppløsning A ( stivelse- jodid- jodat- basis).

Oppløselig stivelse (1,0 g reagenskvalitet) ble tilsatt til vann (10 ml) og den resulterende suspensjon tilsatt til kokende vann (80 ml). Oppløsningen ble oppvarmet ved koking i flere minutter og deretter fortynnet til 100 ml. Til denne opp-løsning ble tilsatt 50 ml av en oppløsning av kaliumjodat (fremstilt fra 0,118 g KIO^ i en liter vann) som også inneholdt magnesiumkarbonat (0,0405 g) og kaliumjodid (3,0 g). Den resulterende blanding ble deretter fortynnet til 200 ml.

Oppløsning B ( syrekilde). Oksalsyre (0,25 g) ble oppløst i vann og oppløsningen fortynnet til 100 ml.

I. Fremstilling av prøvepapir.,

Filterpapir ("Whatman No. 1", 0,16 mm tykt) ble dyppet i oppløsning A i 10 sek. og deretter tørket. Skiver

(6,0 mm diameter) ble stanset ut av det tørkede, impregnerte

filterpapir. Disse ble lagret i en flaske i nærvær av et tørre-middel inntil bruk. Absorberende silkepapir ("Kimwipes", 0,06 mm tykt, ble dyppet i oppløsning B i 10 sek. og fikk tørke.

II. Sammenbygging av prøvestrimler .

Et hull (omkring 3,0 mm diameter) ble utstanset i en del av et trykkfølsomt klebebånd ("Time"). En skive (6,0 mm) av det syreimpregnerte silkepapir ble anbragt over hullet på klebe-siden av båndet. Deretter ble en skive (6,0 mm diameter) av det stivelse-jodid-jodat-basisimpregnerte papir anbragt over den syreimpregnerte skive. En polykarbonat-underlagsfilm (0,39 mm tykk) ble anbragt over båndet og skivene og presset godt fast til klebebåndet.

III. Bruk av prøvestrimmelen.

En til ca. 3 dråper av en vandig urinsyreoppløsning inneholdende 8 mg urinsyre pr. 10 0 ml dryppes i hullet i klebebåndet i prøvestrimmelen. Prøvepapiret vil deretter bli farget mørk blått i løpet av 30 sek. Siden urinsyrekonsentrasjonen i oppløsningen er større enn 7 mg %, skifter teststrimmel-skiven farge fra blå til hvit i løpet av 2-5 min.

Eksempel 2 - Prøvestrimmel.

En prøvestrimmel ble laget ifølge eksempel 1 med unntagelse av at en skive (6,0 mm diameter) av en semipermeabel membran ("Nucleopore N080", 0,8 u porediameter, 10 y tykkelse, 3x10 7 porer/cm 2) ble anbragt over hullet i det trykkfølsomme bånd ("Time") før de to impregnerte skiver ble tilføyet.

Eksempel 3 - Prøvestrimmel.

En prøvestrimmel ble fremstilt som i eksempel 2 med unntagelse av at polyakrylsyre var syrekilden i stedet for oksalsyre. En vandig oppløsning av polyakrylsyre ble belagt på bak-siden (dvs. den side som ikke er festet til det trykkfølsomme bånd) av "Nucleopore"-membranen og fikk tørke før fremstilling av prøvestrimmelen. Det oksalsyreimpregnerte papir ble sløyfet i denne prøvestrimmel.

Eksempel 4

En prøvestrimmel ble fremstilt som i eksempel 1 med unntagelse av at en ekvimolar mengde kalsiumkarbonat anvendes i stedet for magnesiumkarbonat.

Claims (18)

1. Prøvesystem for bestemmelse om urinsyre eller annet materiale som er oksyderbart av jod, er tilstede i et fluid i en mengde større enn en forutbestemt mengde, under alkaliske betingelser, karakterisert ved at systemet omfatter et vann-aktiverbart jod-utviklingsmiddel for utvikling av en effektiv mengde fritt jod in situ, og en indikator for indikasjon av tilstedeværelsen av jod, idet jod-utviklingsmidlet og indikatoren er påført på en prøvestrimmel.
2. 2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at jod-utviklingsmidlet omfatter en forbindelse inneholdende jod i en sterk kovalent binding og en tilstrekkelig mengde av en syre for å frigjøre alt jod fra forbindelsen.
3. 3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at forbindelsen inneholdende jod er et jodatsalt, og hvor jod-utviklingsmidlet også omfatter et jodidsalt.
4. 4. System ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det også omfatter en kilde for basiske anioner for nøytralisering av protoner dannet under utviklingen av jod.
5. 5. System ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at indikatoren utgjøres av stivelse.
6. 6. System ifølge hvilket som helst av kravene 2-5, karakterisert ved at syren er d-vinsyre, oksalsyre, ravsyre, ftalsyre, salisylsyre eller 2-furorsyre.
7. 7. System ifølge hvilket som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at kilden for basiske anioner er litiumkarbonat, natriumborat, natriumkarbonat eller kaliumkarbonat.
8. 8. System ifølge hvilket som helst av kravene 3-7, karakterisert ved at indikatoren, jodatsaltet og jodidsaltet er impregnert i et absorberende materiale.
9. 9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at kilden for basiske anioner også er impregnert i det absorberende materiale.
10. 10. System ifølge hvilket som helst av kravene 2-9, karakterisert ved at syren er impregnert i et porøst materiale.
11. 11. System ifølge krav 10, karakterisert ved at det porøse materiale er i intim fysisk kontakt med det absorberende materiale.
12. 12. System ifølge hvilket som helst av kravene 10 eller 11, karakterisert ved at det absorberende materiale er anbragt oppå et første inert lag, det porøse lag er anbragt på og i intim kontakt med det absorberende materiale, og et annet inert lag med et hull for mottagelse av prøvefluid er anbragt ovenpå det porøse lag.
13. 13. System ifølge krav 12, karakterisert ved at det første inerte lag er fargeløst.
14. 14. System ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at minst et av de inerte lag er et rivebånd.
15. 15. System ifølge hvilket som helst av kravene 12-14, karakterisert ved at det omfatter et filter for tilbakeholdelse av røde blodceller mens det tillater passasje av plasma.
16. 16. System ifølge krav 15, karakterisert ved at filteret er en semipermeabel membran som befinner seg mellom det første inerte lag og det porøse lag.
17. 17. System ifølge hvilket som helst av kravene 3-7, karakterisert ved at en brønn er tilveiebragt i prøvestrimmelen for mottagelse av indikatoren, jodatsaltet, jodidsaltet og syren i partikkelform.
18. 18. Fremgangsmåte til bestemmelse om nivået av urinsyre eller annet materiale som er oksyderbart av, jod i prøvefluid er større enn en forutbestemt mengde, under alkaliske betingelser, karakterisert ved at prøvefluidet anbringes på prøvesystemet ifølge hvilket som helst av kravene 1-17, og fluidet gis anledning til å reagere med prøvesystemet, og tilstedeværelsen eller fraværet av^ farge fra indikatoren observeres.