NO770408L - Brenseltilf¦rsel til forbrenningsmotorer. - Google Patents

Description

Brenseltilførsel til forbrenningsmotorer

Foreliggende oppfinnelse angår tilførselen av' brensel

til forbrenningsmotorer og nærmere bestemt tilførselen au en brennbar blanding av luft og hydrocarbonbrensel til slike motorer. Oppfinnelsen angår særlig en fremgangsmåte og et apparat for tilførsel av eo slik blanding til en forbrenningsmotor,

hvor en del av brenslet er i flytende form og en del er i dam-form. Oppfinnelsen angår mer spesielt en fremgangsmåte for reduksjon av luftforurensning ved tilførsel av en brennbar blanding av luft og en kombinasjon av brensel til en forbrenningsmotor.

Luftforurensning opptrer i tiltagende grad i områder hvor det foreligger en høy konsentrasjon av kjøretøyer som anvender konvensjonelle flytende hydrocarbonbrensler. Særlig der hvor kjøretøyene stopper og starter hyppig, vil luftforurensning sannsynligvis opptre og det er også sannsynlig at denne overstiger akseptable verdier på grunn av ufullstendig forbrenning av de blandinger som tilføres kjøretøyenes motorer. Hyppig stopp og start av kjøretøyene og alt for stor åpning av gass-spjeldet for en spesiell motorhastighet fører til at blanding-ene forbigående er for rike inntil motorens brenselbehov til-svarer tilførselen.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å redusere luftforurensning ved å skaffe en brennbar blanding av luft og brensel for forbrenningsmotorer, hvilken gir mer fullstendig forbrenning i slike motorer enn den som kan oppnås med hittil kjente blandinger av luft og brensel.

I samsvar med oppfinnelsen er en fremgangsmåte ved forsyning av en brennbar blanding til en forbrenningsmotor som har et gasspjeld og som anvender flytende hydrocarbonbrensel, kjen-netegnet ued følgende trinn: reduksjon au tilførselen au flytende hydrocarbon-brénsel til motoren;

motoren får løpe med sin reduserte tilførsel au flytende brensel og beuirker derued at luft strømmer i en luftstrøm til motoren;

en supplerende brenseltilførsel au flytende petroleumgass i dampform tillates å tre inn i luftstrømmen som reaksjon på en på forhånd bestemt minste-verdi for strømning au luft i luftstrømmen, og

tiltagende uerdier for strømning au supplerende brensel tillates inn luftstrømmen som reaksjon på økende uerdi for strøm-ningen au luft i luftstrømmen.

For korthets skyld er flytende pertoleumsgass i det følg-ende betegnet som L.P.-gass. På samme måte som bensin er L.P.-gass et hydrocarbonbrensel. Dets houedsakelige bestanddeler er butan eller propan eller en blanding au disse gasser. Under van-lige omgivende atmosfæriske betingelser er den i dampfase i mot-setning til bensin som under tilsuarende betingelser opptrer i flytende tilstand.

Tilførselen av supplerende brensel til motoren kan tillates å finne sted bare ued negatiut trykk- au en på forhånd fastlagt størrelse som opptrer i luftstrømmen.

Reduksjonen au tilførselen av flytende brensel ef i stør-relsesordenen omkring en tredjedel til en halv regnet etter volumet. For en motor med forgasser kan reduksjonen oppnås ved å redusere diameteren av forgasserens hoveddyse eller dyser i motoren med omkring en femtedel.

De relative andeler au suppleringsbrensel og flytende brensel kan innstilles ued åpning au gasspjeldet i en på forhånd bestemt grad, mens motoren løper med sin reduserte til-førsel au flytende brensel og ued deretter å justere,verdien for tilførsel au suppleringsbrensel til motoren inntil denne løper ued maksimal hastighet for den grad av spjeldåpning.

Oppfinnelsen omfatter også et tilførselsystem for suppleringsbrensel for en forbrenningsmotor som har'et luftinntak og et gasspjeld for styring av luftstrømmen gjennom luftinntaket til motoren og dette system utmerker seg ued at sys-- ternet omfatter en tank for suppleringsbrensel i form av L.P.-gass i flytende og dampform under et trykk hovedsakelig over atmosfæretrykket, en tilførselsledning for suppleringsbrensel som går fra tanken til luftinntaket på motoren, en trykkreduksjonsventil i tilførselsledningen og tilpasset for å redusere trykket av suppleringsbrenselet i tanken til en verdi noe over atmosfæretrykket i tilførselsledningen, en måleinnretning for tilmåling av en på forhånd bestemt strømningsmengde av suppleringsbrensel gjennom tilførselsledningen ved et på forhånd bestemt trykk, og en mateventil for suppleringsbrensel i mateledningen og innrettet for å åpne bare ved et negativt trykk av en på forhånd bestemt størrelse som opptrer i en luftstrøm til motoren i samsvar med en på forhånd bestemt minsteverdi for strømningen av luft i luftstrømmen, og innrettet for å tillate økende strømningsmengder av suppleringsbrensel å tre inn i luftstrømmen som reaksjon på økende verdier for strømningen av luft i luftstrømmen.-

Mateledningen for suppleringsbrensel kan være anordnet for å motta suppleringsbrensel i flytende form fra tanken og der kan være anordnet ekspansjonsorganer , trykkreduksjonsorganer og oppvarmingsorganer for å absorbere ekspansjonskulden.

Systemet kan inkludere låsende organer som hindrer åpning av mateventilen for suppleringsbrensel med mindre den på forhånd fastlagte minsteverdi for strømningen av luft til motoren opptrer. De låsende organer kan omfatte en stopper som er forspent mot en virksom stilling, hvori åpningen av mateventilen for suppleringsbrensel er hindret, og en sugetilkobling til luftinntaket for motoren for forskyvning av stopperen til en uvirksom stilling for å tillate åpning av mateventilen for suppleringsbrensel.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i form av eksempler under henvisning til de skjematiske tegninger, hvor fig. 1 viser en skjematisk anordning av et eksempel på et til-førselssystem for supplerende brensel i samsvar med oppfin-elsen og hvor suppleringsbrensel tas ut i flytende form fra en tank, fig. 2 viser skjematisk en del av et vertikalsnitt av innføringen av suppleringsbrensel i en luftstrøm for en motor, fig. 3 viser skjematisk en detalj a<y>en materegulator som utgjør en del au systemet på fig. 1, fig. 4 viser skjematisk et vertikalsnitt av en filterlås som utgjør en del av systemet på fig. 1, fig. 5 viser skjematisk et annet eksempel ifølge oppfinnelsen, hvor suppleringsbrensel tas ut i dampform fra tanken, og fig. 6 viser skjematisk et vertikalsnitt av én materegulator som danner en del av systemet på fig. 5.

Ned henvisning til tegningene betegner henvisningstallet 10 generelt et tilførselsessystem for suppleringsbrensel omfat-tende en tank 12 for suppleringsbrensel, med en mateledning 14 for suppleringsbrensel, hvilken mater brensel i flytende form over en filterlås 16 til en materegulator 18, hvor suppleringsbrenslet blir fordampet qg deretter mates gjennom delen 14.1 på nedstrømsiden av suppleringsbrensel-mateledningen 14 til forgasseren generelt betegnet med henholdsvis tallet 20 for en ikke vist forbrenningsmotor. Forgasseren er montert på inntaks-grenrøret 22 for motoren.

Tanken 12 er montert på et egnet sted i kjøretøyet og holdes på plass ved hjelp av stropper 24. Suppleringsbrensel: i form av flytende petroleumsgass i flytende og dampfase kan være under et manometertrykk på mer enn 1500 kPa inne i tanken 12. Imidlertid kan manometertrykket for suppleringsbrenslet inne i tanken være meget mindre, f.eks. bare 200 - 350 pPa.

Brenslet i flytende form trekkes ut fra et nivå under væskenivået i tanken 12. Dette kan hensiktsmessig gjøres ved at enden av brenselmateledningen 14 på oppstrømsiden får rage ned i tanken 12 i en grad godt under væskenivået i tanken 12.

Tanken kan fylles med suppleringsbrensel gjennom en damp-utjevningsventil 26. Den har en avlastningsventil 28 for å tillate flytende petroleumgass i dampform å blåse ut ved for høyt trykk på tanken. Dette er et sikringstrekk. Ytterligere fyl-ling av tanken 12 er hindret ved hjelp av én flottør-nivåinnret-ning 30 og nivået for den flytende petroleumgass i tanken er indikert ved hjelp av et instrument 32. En stengeventil 34 styrer leveringen av gassen fra tanken 12. De forskjellige organer 26 - 34 er beskyttet ved hjelp av en skjerm 36 med hånd-tak 38.

Filterlåsen 16 er tilkoblet tenningsbryteren 40 på kjøre-tøyet- over en leder 40.i slik at brensel hindres i å passere forbi filterlåsen 16 med mindre tenningsbryteren 40 er inn-koblet. Etter filterlåsen 16 passerer brenslet gjennom den del av brenselmateledninrjen 14.11 som går inn i regulatoren 18 som skal beskrives nærmere i det følgende. Regulatoren 18 omfatter en ekspansjonsventil, hvor det flytende brensel om-dannes til gass. Ekspansjonen fører til avkjøling. For å tørke dampen er det ønskelig at kulden absorberes av varmt vann som strømmer gjennom ledningene 42 og 44 fra motorens kjølesystem 46 og gjennom en vannkappe i regulatoren 18.

Regulatoren 18 har en mateventil for suppleringsbrensel som leverer dette inn i strømmen 21 gjennom nedstrømsdelen 14.1 av brenselmateledningen og gjennom en tilmålingsinnretning 48 til forgasseren 20 i et område på oppstrømssiden av spjeldet 50 for forgasseren. Flytende brensel mates gjennom ledningen

52 inn i flottørkammeret 20.1 i' forgasseren 20.

Videre omfatter regulatoren 18 låseorganer som hindrer betjening av mateventilen for suppleringsbrensel med mindre det foreligger en på forhånd fastlagt minste strøm av luft til motoren. Med andre ord må der være et på forhånd bestemt minstesug eller negativt trykk i inntaksgrenrøret 22 før låse-.organet vil tre i funksjon og før det vil tillate åpning av mateventilen for suppleringsbrensel i regulatoren 18. Suget som skal betjene låseorganet, forbindes med regulatoren ved hjelp av ledningen 52 forbundet med inntaksgrenrøret 22, i et punkt for nedstrømsiden av spjeldet 50. Det på forhånd fastlagte minstesug vil tilsvare en på forhånd fastlagt minste-verdi av strømningen av luft i luftstrømmen til motoren.

På tegningenes fig. 2 er vist hvordan suppleringsbrensel mates inn i luftkanalen 19 for forgasseren 20 i et område på nedstrømsiden av struperspjeldet 54, men på oppstrømsiden av venturirøret 56 som på sin side er på oppstrømsiden av gass-spjeldet 50. Mateledningen 14.1 ender i den åpne ende 14.2

i den sentrale sone av luftkanalen for forgasseren 20. Åpningen er rettet på tvers av retningen for luftstrømmen 21 i kanalen 19. Ued å være rettet på tvers.av strømningsretningen i kanalen er åpningen 14.2 rettet delvis på oppstrømsiden.

Henvisningstallet 20.2 betegner nivået av flytende brensel i flottørkammeret 20.1.i forgasseren 20. Flytende brensel trer inn i kanalen 20.3 gjennom hoveddysen 20.4 og flytende brensel slippes deretter inn i luftstrømmen i venturirøret gjennom åpningen 20.31. Det er hoveddysen 20.4 som erstattes av en mindre hoveddyse for å redusere tilførselen av flytende brensel til motoren i samsvar med oppfinnelsen.

Regulatoren 18 skal nå beskrives detaljert. Den omfatter en kobling 60 innrettet for forbindelse med brenselmateledningen 14.11. BrensaLet trer inn under et trykk på ca.

250 kPa, går gjennom ekspansjonsventilen 62 inn i kammeret 64, hvor trykket er omkring 30 kPa. Suppleringsbre<p>sel i dampform går fra kammeret 64 gjennom en suppleringsbrensel-mateventil 66 inn i et matekåmmer 68 for suppleringsbrensel og som har en

forbindelse 70 som kan kobles til nedstrømsiden, delen 14.1 av brenselmateledningen. Ekspansjonen av suppleringsbrenselet fra flytende til dampfase fører til kjøling. Denne kjøling nøytraliseres og dampen tørkes ved varme som fås ved passering av varmt vann fra motorens kjølesystem gjennom en kappe 72 over koblinger 74 og 76 innrettet resp. for tilkobling til ledninger 42 og 44.

Ekspansjonsventi lens 62 funksjon styres ved hjelp av en fjær 78 og kombinasjonen av membranen og fjær 80 resp. 82. Membranen 80 definerer en vegg av et kammer 84 som er åpent mot atmosfæren gjennom åpningen 86. Innsti 1lbarhet av fjærens 82 stivhet er bevirket ved stillskruen 88.

Låseorganene som er generelt betegnet med henvisningstallet 90, omfatter en fjær 92 og en stopper 94 fast forbundet med en membran 96 som avgrenser en vegg av et kammer 98 med en kobling 100 som kan kobles over sugeledningen 52 til motorens inntaksgrenrør 22.

I den på fig. 3 viste posisjon ligger stopperen 94 an mot den bakre ende 66.1 av vektarmen 66.2 og hindrer åpning av ventilen 66. Ventilen 66 er også forspent mot den lukkede stilling ved hjelp av fjæren 102. Bare når det foreligger en på forhånd fastlagt minsteverdi av sug, dvs. et på forhånd bestemt negativt trykk i kammeret 98, tilsvarende en på forhånd bestemt verdi for strømningen av luft i luftstrømmen til motoren, vil fjæren 92 falle sammen under virkningen av membranen 96 og stopperen 94 blir trukket tilbake fra den bakre ende 66.1 au vektarmen 66.2. Huis nå trykket inne i kammeret 68 blir tilstrekkelig redusert som et resultat au sugeuirkning-en ued åpningen 14.2, uil membranen 104, som er åpen mot atmosfæren på den ene side gjennom åpningen 106, falle sammen og uil beuirke at fjæren 102 blir trykket sammen og derved åpnes mateventilen 66 for suppleringsbrensel. Derued blir suppleringsbrensel under et trykk på omkring 30 kPa sluppet fra kammeret 64 inn i kammeret 68 hvorfra brenselet kan gå gjennom forbind-elsen 70 og nedstrømsdelen 14.1 au brenselmateledningen inn i luftkanalen 19 og inn i luftstrømmen gjennom åpningen 14.2.

Under henvisning til fig. 4 skal konstruksjonen au filterlåsen 16 beskriues i det følgende. Filterlåsen omfatter et hus 120 som har en kobling 122 innrettet for forbindelse med opp-strømsdelen au brenselmateledningen 14. Suppleringsbrenselet i flytende form går fra koblingen 122 gjennom kanaler 124 inn i et kammer 126 og derfra gjennom et filterelement■128 inn i en sentral kanal 130 inn i et kammer 132. Kammeret 132 har et ut-løp 134 beregnet på tilkobling til delen 14.11 au suppleringsbrenselets mateledning, som befinner seg mellom filterlåsen 16 og regulatoren 18. Kammeret 132 er austengt fra utløpet 134 ued uentilelementet 136 ued enden au ankeret 138 som er forspent mot stengt stilling ued hjelp au fjæren 140. Omkring den ene ende au huset er de.r anordnet en uikling 142 som har koblinger 40.1 for tilkobling til tenningsbryteren 40. Ventilen er uist i lukket stilling. Når det går en strwni i viklingen 142 trekkes ankeret 138 inn i en sentral posisjon i uiklingen 142 og trykker derued sammen fjæren 140 og løfter ventillukke-delen 136 fra sitt sete og derued settes kammeret 132 i forbindelse med koblingen 134 og tillater at suppleringsbrensel i flytende form strømmer langs delen au brenselmateledningen 14.11 til ekspansjonsventilen 6 2 i regulatoren 18.

På fig. 5 er uist en alternatiu utførelse, hvor suppleringsbrensel tas ut i dampform ved mateledningen 15 for suppleringsbrensel fra tanken 12 under et trykk på omkring 250 kPa. Brenselet går inn i en trykkreduksjons ventil 140 og deretter gjennom en tilmålingsinnretning 142 og derfra over en del 15.1 av suppleringsbrensel-mateledningen til en regulator 144 for matningen av suppleringsbrensel. Denne matningsregulator 144. arbeider på lignende måte som regulatoren 18 med unntagelse au at den ikke omfatter en ekspansjonsventil og en reduksjons-ventil og en vannkappe. Platningsregul ato ren 144 er også for-synt med låseorganer generelt betegnet med henvisningstallet 90. De deler au matningsregulatoren 144 som ligner på og som svarer til lignende deler i matningsragulatoren 18, er tilsvarende nummerert. Suppleringsbrensel-matekammeret 68 har en kobling 146 innrettet for tilkobling til delen 15.1 au sup-pleringsbrenselmateledningen på nedstrømsiden i forhold til reduksjonsuentilen og tilmålingsinnretningen, idet brenselet mates inn i suppleringskammeret 68 ued et manometertrykk på omkring 30 kPa. Kammeret 98 i låseorganene 90 har en kobling 100 innrettet for kobling ouer sugeledningen 52 til luftkanalen som fører til motoren i et område på nedstrømsiden au spjeldet 50.

Koblingen 70 som fører ut fra matekammeret 68 for suppleringsbrensel, er ouer nedstrømsdelen 15.2 au mateledningen for suppleringsbrensel forbundet med forgasseren 20.. Suppleringsbrensel-mateledningen ender i en åpning 15.2 i likhet med åpningen 14.2 beskreuet med henuisning til fig. 2. Endene au rørene 20.3 og 15.2 befinner seg inne i et dyserør 146, huis nedre ende ligger på linje med den smaleste del au venturi-røret 56. Mateventilen 66 for suppleringsbrensel er anbragt nær inntil avløpsenden av brenselmateledningen 14.1 eller 15.2.

Ued montering au systemet erstattes de normalt anvendte dyser med mindre hoveddyser 20.4. De nye dyser 20.4 er omkring 1/5 mindre i diameter enn de normalt anvendte dyser. For normal start og tomgangsformål vil motoren benytte flytende brensel fra strømningskammeret 20.1. Fl. a . o . vil flytende brensel bli anvendt for gjennomsnittlige motorer og til hastigheter på omkring 900 o/min. Regulatorene 18 og 144 er slik innstilt at suppleringsbrensel-mateventilen 66 bare vil åpne ved hastigheter over denne motorhastighet.

De relative andeler av suppleringsbrensel i forhold til flytende brensel innstilles ved å la motoren løpe på sin reduserte brenseltilførsel ved en på forhånd bestemt innstilling av spjeldet, f.eks. en kvart full gass og ved deretter å justere tilmålingsinnretningene 48 og 142 for å få maksimal motor hastighet uten belastning ved denne innstilling au spjeldet. Søkerne har funnet at på denne måte oppnås passende forhold mellom damp og flytende brensel for hele området au spjeld-åpningen.

Med det dobbelte brenseltilførselsystem i samsvar med oppfinnelsen oppstår ingen problemer med tomgang au motoren fordi motoren fortsatt går på tomgang på sin tilførsel au flytende ' brensel. Huis motoren skulle slippe opp for L.P.-gass er det fortsatt mulig å kjøre på redusert tilførsel au flytende brensel inntil forsyningen au suppleringsbrensel kan fylles opp. Det er en fordel med denne oppfinnelse at den distanse et kjøre-tøy kan kjøre på en full forsyning au flytende og L.P.-gass-brensel er større enn på bare flytende brensel. For noen kjøre-tøyer er økningen au rekkevidden i størrelsesordenen 30 %, for andre er den mer enn .50 %.

Det har uist seg at mer fullstendig forbrenning fås med en luft/brensel-blanding, huar L.P.-gass og bensin anuendes sammen, enn når bare bensin benyttes. Dette er funnet ued ana-lyse au ekshaustgassene.

Flytende petroleumsgass har et høyere oktantall (d.u.s. bankehindrende egenskaper) enn mange bensintyper som er til salgs. Noen motorer krever bensin med et høyt oktantall. Hvis det anvendes en kombinasjon av bensin og L. P r-gass-brensel, er det mulig å benytte i en slik brenselkombinasjon en bensintype med et lavere oktantall enn en bensin som normalt uille bli brukt alene i slike motorer. Dette er blitt mulig ued det høye oktantall for L.P.-gass som gjør'at en lauoktanbensin og L.P.-gass i kombinasjon blir et egnet brensel for slike motorer.

Avhengig av de relative omkostninger for bensin og L.P.-gass-brensel kan også' oppnås en omkostningsbesparelse, særlig hvis den anvendte bensin (med lavere oktantall) er mindre kostbar enn en bensin med høyt oktant.a.

I Syd-Afrlka (og det antas også andre land) er det rike-lig med flytende petroleumgass og denne er mindre kostbar enn bensin. Foreliggende oppfinnelse skaffer således en grei an-vendelse for L.P.-gass som et suppleringsbrensel i forbrenningsmotorer.

Oppfinnelsen har den fordel sammenlignet med tidligere kjente systemer at suppleringsbrensel mates inn bare v/ed behov, dvs. når motoren løper med en på forhånd bestemt minstehastig-het for å gi tilstrekkelig sugevirkning til å bevirke åpning av mateventilen for suppleringsbrensel. Økt åpning av denne ventil kan bare fås ved økt sugeeffekt, hvilket på sin side avhenger av økt motorhastighet. Med andre ord blir suppleringsbrensel ikke tilført før motorens behov foreligger, men bare etter at slikt

behov er tilstede. Brensel tilført akselerasjonspumpen eller en forgassers kraftdyse er et eksempel på brensel tilført før motorens behov foreligger.

Claims (13)

1. - Fremgangsmåte ued forsyning au en brennbar blanding til en forbrenningsmotor som har et gass-spjeld og anvender flytende hydrocarbon-brensel, karakterisert ued de følgende trinn: reduksjon au tilførselen au flytende hydrocarbon-brensel til motoren, motoren får løpe med sin reduserte tilførsel au flytende brensel og beuirker derued at luft strømmer i en luftstrøm til motoren, en supplerende brenseltilførsel au flytende petroleumgass i dampform tillates å tre inn i luftstrømmen som reaksjon på en på forhånd bestemt minste-uerdi for strømning au luft i luftstrømmen, og tiltagende uerdier for strømning au supplerende brensel tillates inn luftstrømmen som reaksjon på økende uerdi for strøm-ningen au luft i luftstrømmen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ued at tilførselen au suppleringsbrensel til motoren tillates å foregå bare ued negatiut trykk au en på forhånd bestemt størrelse som opptrer i luftstrømmen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ued at reduksjonen au tilførsel au flytende brensel er i en størrelsesorden på omkring sn tredjedel til en halvdel regnet etter volum.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2 eller 3, karakterisert ved at reduksjonen av tilførselen av flytende brensel for en motor med en forgasser er ved å redusere diameteren av hoveddysen eller dysene i forgasseren for motoren med omkring en femtedel.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de relative andeler av suppleringsbrensel og flytende brensel justeres ved å åpne spjeldet i en på forhånd bestemt grad, mens motoren løper på sin reduserte tilførsel av flytende brensel, og ved deretter å justere mengden av tilførsel av suppleringsbrensel. til motoren til denne løper ved sin maksimale hastighet for den angjeldende grad av spjeldåpning.

6 * Tilførselssystem for suppleringsbrensel til en forbrenningsmotor som har et luftinntak og et gass-spjeld for styring av luftstrømmen gjennom luftinntaket til motoren, karakterisert ved at systemet omfatter en tank (12) for suppleringsbrensel i form av L.P.-gass i flytende og dampform under et trykk hovedsakelig over atmosfæretrykket, en tilførsels-ledning (14, 15) for suppleringsbrensel som går fra tanken til luftinntaket (22) på motoren, en trykkreduksjonsventil (62,

140) i tilførselsledningen (14, 15) og tilpasset for å redusere •trykket av suppleringsbrenselet i tanken (12) til en verdi noe over atmosfæretrykket i ti 1 f ør sels1edningen, en måleinnretning (48, 142) for tilmåling aev/ n <på> forhånd bestemt strømningsmengde av suppleringsbrensel gjennom tilførselsledningen ved et på forhånd bestemt trykk, og en mateventil (66) for suppleringsbrensel i mateledningen (14, 15) og innrettet for å åpne bare ved et negativt trykk av en på forhånd bestemt størrelse som opptrer i en luftstrøm (21) til motoren i samsvar med- en på forhånd bestemt minsteverdi for strømningen av luft i luftstrømmen, og innrettet for å tillate økende strømningsmengder av suppleringsbrensel å tre inn i luftstrømmen som reaksjon på økende verdier for strømningen av luft i luftstrømmen.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at mateledningen (14) for suppleringsbrensel. er innrettet for å ta imot suppleringsbrensel i flytende form fra tanken, og at der er anordnet ekspansjonsorganer (62), trykkreduksjonsorganer (62), og oppvarmingsorganer (72) for å absorbere kulden fra ekspansjonen.

8. System ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at der er anordnet låseorganer (90) som hindrer åpning av mateventilen (66) for suppleringsbrensel med mindre den på forhånd fastlagte minste verdi for strømning av luft til motoren finner sted.

9. System ifølge' krau 8, karakterisert ved at låseorganene omfatter en stopper (94) forspent mot en virk som stilling, hvori åpningen av mateventilen (66) for suppleringsbrensel er hindret, og en sugeforbindelse (52) til luft-inntaken (22) for. motoren, for forskyvning av stopperen til en.uvirksom stilling for å tillate åpning av mateventilen (66) for suppleringsbrensel.

10. System ifølge et av de foregående krav 6 - 10, karakterisert ved at suppleringsbrensel tilføres luftstrømmen (21) på oppstrømsiden av spjeldet (50).

11.. 'System ifølge krav 10, karakterisert ved at suppleringsbrenselets matningsinntak til luftstrømmen foregår over et rør (14.1, 15.2) som har en åpning (14.2, 15.2) i den sentrale sone av luftstrømmen (21), idet åpningen er rettet på tvers av strømningsretningen for luftstrømmen.

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved at åpningen (14.2, 15.2) i røret er frembragt ved et skrått kutt på tvers av røret (14.1, 15.2).

13. System ifølge et av kravene 6 - 12, karakterisert ued'at tilmålingsinnretningen (48, 142) er innstill-bar .