NO771087L - Flytende, reaktive polyamidprodukter. - Google Patents

Description

" Flytende, reaktive polyamidprodukter"

Det er kjent reaktive, flytende polyamider avledet

fra polymere fettsyrer og forskjellige polyaminer som inneholder tre eller flere amingrupper. Disse produkter danner lineære kondensasjonsprodukter som inneholder uomsatte primære og sekundære amingrupper som gjør dem særdeles nyttige som ko-reaktanter med epoksyharpikser og fenol-formaldehyd-harpikser. Bruken av flytende, reaktive fettsyrepolyamider er også godt kjent.

For å oppnå flytende polyamider ved bruk av polyaminer og polymere fettsyrer er det nødvendig å anvende enten et stort overskudd av polyamin eller anvende et polyamin som har meget høy aminfunksjonalitet, eller begge deler. I ethvert tilfelle, for å oppnå et flytende produkt med håndterbar viskositet, må det resulterende polyamid ha en høy aminverdi som ikke er ønskelig for alle anvendelser. F.eks., når 1 ekvivalent dimersyre omsettes med 2,4 ekvivalenter dietylentriamin har det resulterende polyamid en meget brukbar viskositet på ca. 13 poise ved 75°C, men aminverdien er ca. 200-220. Reduksjon av mengden dietylentriamin til ca. 1,6 ekvivalenter senker aminverdien av produktet til 90-95, men samtidigøker viskositeten slik at for å oppnå den samme viskositet er det nødvendig å oppvarme polyamidproduktet til 150-160°C. Dette kompliserer håndteringen, krever mer komplisert utstyr for pumping og/eller oppvarmning og øker ellers fremstillingskostnadene..

Mens tilstedeværelsen av frie amingrupper i polymer-kjeden og tilsvarende er nødvendig for reaktiviteten av disse polyamidsysterner, vil det være ønskelig om det var tilgjengelig flytende, reaktive polyamider som har redusert aminfunksjonalitet. Dette.trekk ville øke anvendbarheten av disse produkter og gjøre dem spesielt anvendbare for blanding med termoplastiske polyamidharpikser. Slike blandingsprosesser anvendes meget i industrien som et passende og økonomisk middel for å forandre de fysikalske og kjemiske egenskaper av termoplastiske polyamid-materialer. Det er mulig å anvende slike blandingsmetoder for å senke mykningspunktet, redusere smelteviskositeten og, i noen tilfeller, forbedre adhesjonsegenskapene av materialet uten å redusere de andreønskede egenskapene av systemet. Dersom det var tilgjengelig flytende polyamider som har redusert aminfunksjonalitet, ville det øke fleksibiliteten av slike blandingsmetoder og gjøre det mulig å oppnå en større variasjon av polyamidblandinger som har. nyttige egenskaper.

Det er nå overraskende funnet at flytende, reaktive polyamider som har aminverdier mindre enn 200, kan oppnås ved omsetning av flerbasiske syrer og visse aminrester, som skal om-tales i det følgende. Det er overraskende funnet at de typiske produkter ifølge oppfinnelsen har håndterbare viskositeter på 25 poise eller under ved 100°C eller lavere, og aminverdier som er lavere enn 140. Dette trekk er meget ønsket siden 25 poise betraktes å være den øvre viskositetsgrense dersom et produkt skal håndteres under fri strømning eller et lite trykk. Ved høyere viskositeter er det nødvendig med mer kompliserte over-f øringsmidler, f. eks. gearp.umper, eller produktet må oppvarmes til en høyere temperatur for å redusere viskositeten, en løsning som er uønsket på grunn av detøkede energiforbruk og også på grunn av disse materialers tendens til å misfarves når de ut-settes for høyere temperaturer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye flytende, reaktive . polyamider som har håndterbare viskositeter med aminverdier som er mindre enn 200. Disse produkter har vanligvis viskositeter i området 1-25 poise ved 100°C eller lavere. De oppnås ved å omsette en aminrést oppnådd som en destillasjonsfraks jon fra adiponitril-hydrogeneringen og alifatiske eller cykloalifatiske flerbasiske syrer som har 18-72 karbonatomer og 2-4 karboksylgrupper. Fortrinnsvis er den flerbasiske syrekomponenten en polymerisert fettsyre oppnådd ved polymerisasjon av en umettet monokarboksylsyre som inneholder 16-26 karbonatomer. De anvendbare aminrester inneholder 60-95, fortrinnsvis 67-83 vekt% 1,2-diaminocykloheksan; 4-20, fortrinnsvis 6-14 vekt%■2-metylpentametylendiamin, 3-15, fortrinnsvis 5-11 vekt% heksametylendiamin og 4-10, fortrinnsvis 5-9 vekt% 2-(aminometyl)-cyklopentylamin. Ytterligere karboksylsyre- og amin-komponenter kan også være til stede og kan utgjøre opptil ca. 20 ekvivalent% av de totale komponenter. Ekvivalentforholdet mellom amin og. karboksylkomponentene ligger i området fra 1,25:1 opp til 4:1.

De reaktive, flytende polyamider ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås ved å omsette en flerbasisk syre med et overskudd av en aminrest ved atmosfærisk trykk.

En aminrest oppnådd som en destillasjonsfraksjon fra

den katalytiske hydrogeneringen av adiponitril til heksametylendiamin (HMDA) anvendes for fremstillingen av de reaktive, flytende polyamider. Den katalytiske hydrogenering av adiponitril finner utstrakt bruk i industrien for fremstilling av HMDA og slike prosesser er omtalt i US-patentene 3.235.600, 3.471.563

og 3.917.707 og i tallrike andre patenter og publikasjoner.

Et av biproduktene ved destillasjonen fra denne prosess er en aminrest som er en blanding av primære diaminprodukter. og 1,2-diaminocykloheksan (DCH) som er hoveddiaminkomponenten i blandingen. Andre diaminkomponenter i denne blandingen er heksametyléndiamin, 2-metylpentametylendiamin (MPMDA) og 2-(aminometyl- cyklopentylamin (ACPA). Små mengder av andre nitrogenholdige.komponenter, slik som heksametylenimin, kan også være til stede i blandingen.

Siden aminresten er en destillasjonsfraksjon oppnådd

fra prosessen (forløpet som oppnås før fjernelsen av HMDA av høy renhet), kan det være store variasjoner i sammensetningen av blandingen. Forholdet mellom hoveddiaminkomponentene vil også variere avhengig av prosessbetingelsene som anvendes, renhet av adiponitril etc. For bruk ved foreliggende oppfinnelse vil imidlertid nyttige aminrester inneholde fra ca. 60-95 vekt% DCH, 4-20 vekt% MPMDA, 3-15 vekt%HMDA, 4-10 vekt% ACPA og opptil ca. 7 vekt% andre nitrogenholdige biprodukter. Aminresten er vanligvis .et flytende produkt som varierer i farge fra gult til sort og koker i området 180-210°C ved atmosfærisk trykk. Aminresten har én nøytralekvivalent i området 55-85 og, fortrinnsvis, i området 57-68. Den nøytrale ekvivalent bestemmes passende ved titrering med en standard mineralsyre ved anvendelse av brom-kresolgrønn-indikator. Fortrinnsvis inneholder aminrestene fra ca. 67-83 vekt% DCH, 6-14 vekt% MPMDA, 5-11 vekt% HMDA, 5-9 vekt% ACPA og mindre enn 5 vekt% andre nitrogenholdige biprodukter.

Selv om det ikke er nødvendig, kan aminresten destilleres før bruk for fremstilling av flytende, reaktive polyamider for å fjerne vann og uønskede f argelegemer .• En typisk stripping-metode utføres til en maksimumstemperatur på ca. 220°C ved atmosfærisk trykk. Etter fjernelsen av eventuelt tilstedeværende vann i resten, oppsamles det blandede diamin-produkt vanligvis i temperaturområdet 140-220°C og en mindre kjederest kastes. Nyttige reaktive, flytende polyamider oppnås ved å anvende aminrester som ikke er ytterligere strippet, dvs. som anvendes direkte fra adiponitrilhydrogeneringen.

Flerbasiske syrer som er nyttige for fremstillingen av de reaktive, flytende polyamider ifølge oppfinnelsen er alifatiske eller cykloalifatiske hydrokarbonsyrer som har 18-72 karbonatomer og 2-4 karboksylgrupper pr. molekyl. Syrene kan være rette eller forgrenede med én eller flere alkylgrupper og karboksylgruppene kan være plassert i endestillinger eller tilfeldig i molekylet. Mens nyttige flerbasiske syrer kan oppnås fra ca. 18-72 karbonatomer, er de fortrinnsvis C21_54-syrer eller blandinger derav. Flerbasiske syrer med høy molekylvekt oppnås vanligvis som blandinger. De inneholder vanligvis litt enbasiske syrer dannet som mellomprodukter eller som et resultat av ufullstendig reaksjon, imidlertid vil innholdet av enbasiske syrer vanligvis ikke overskride 15vekt% av syreblandingeri og vanligvis være mindre enn 10%.

Flerbasiske syrer som er nyttige for foreliggende oppfinnelse oppnås ved å anvende konvensjonelle metoder som er kjent i industrien. Syrene kan oppnås ved oksydasjon av hydrokarboner, f.eks. ved ozonolyse av a,R-umettede hydrokarboner eller andre di- eller multi-olefiniske materialer eller ved katalytisk oksydasjon av mettede og/eller umettede hydrokarboner. Det er også mulig å oppnå egnede flerbasiske syrer ved oksydasjon av metyl- eller formyl-forgrenede syrer, slik som isostearinsyre eller formylstearinsyre. Karboksystearinsyrer, slik som heptadekan-1,9-dikarboksylsyre, heptadekan-1,8-dikarboksylsyre, så vel som andre isomere syrer, fremstilles på denne måten. Nyttige polybasiske syrer fremstilles også ved tilsetning av akrylsyre eller metakrylsyre og en énbasisk syre som inneholder.konjugert umettethet (f.eks. linolsyre). Når linolsyre (9,11-oktadekadien-syre) og akrylsyre omsettes, oppnås et dikarboksylsyreaddukt som har den følgende struktur:

En spesielt nyttig metode for fremstilling av flerbasiske syrer som anvendes ved foreliggende oppfinnelse er polymerisasjon av umettede monokarboksylsyrer som inneholder fra ca. 16-2,6 karbonatomer, slik som f.eks. oljesyre, linolsyre, ricinalsyre, elaidinsyre, linolensyre og eleostearinsyre.

Syrene fremstilt på denne måte betegnes som polymere fettsyrer eller polymersyrer og mer spesielt som dimersyre, trimersyre, tetramersyre etc. avhengig av graden av polymerisasjonen.

Metoder kjent for fremstilling av polymersyrer om-

fatter (a) behandling av umettede fettsyrer med sure katalysatorer slik som HF, BF3', AlCl^ og lignende; (b) behandling av umettede fettsyrer med elektrisk utladning; (c) behandling av fettsyrer med peroksyder; (d) varmebehandling av fettsyrer som inneholder umettethet og (e) oppvarmning av umettede fettsyrer i nærvær av behandlede eller ubehandlede leiresorter. Metodene ovenfor,

såvel som andre mindre anvendte teknikker, er velkjente og beskrevet i litteraturen.

Dimersyrer ( polymersyrer oppnådd ved omsetning av to fettsyremolekyler) av C,D-syrer, slik som oljesyre, linolsyre

lo "

eller blandinger derav (f.eks. talloljefettsyre) er spesielt nyttige og anvendes fordelaktig for omsetning av aminrestene

for å.oppnå de reaktive, flytende polyamider. Polymersyrer som har som hovedkomponent C^g-dimersyre er kommersielt tilgjengelig under handelsbetegnelsen "Empol" og har de følgende spesifikasjoner:

C^g-dimersyrer som inneholder mindre enn 25 vekt% trimer eller høyere polymersyrer og mindre enn 1 vekt% enbasiske syrer er spesielt nyttige ifølge foreliggende oppfinnelse. Om ønsket kan polymersyrer som inneholder umettethet hydrogeneres før bruk.

De nye og nyttige polyamider ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved anvendelse av konvensjonelle metoder hvor amin- og karboksylsyrekomponentene omsettes i slike mengder at det er et ekvivalent-overskudd av aminkomponent i reaksjonsblandingen. Ekvivalentforholdet mellom aminkomponenten og karboksylsyrekomponenten vil variere fra 1,25:1 til 4:1, og fortrinnsvis i området 1,50:1 til 2,5:1.

Mens særdeles nyttige produkter kan oppnås ved å anvende de ovenfor nevnte aminrester og flerbasiske syrer som de eneste komponenter er det også mulig å inkludere én eller flere ytterligere amin- eller karboksyl-holdige komponenter i omsetningen. På denne måte er det mulig ytterligere å endre de ønskede egenskaper av de flytende, reaktive polyamidsystemer ifølge oppfinnelsen.

Mens den flerbasiske syren vil utgjøre fra ca. 70-100 ekvivalent% av den totale anvendte karboksylsyren, kan det også anvendes opptil ca. 30 ekvivalent% av én eller flere alifatiske eller cykloalifatiske karboksylsyrer som inneholder fra 2-28 karbonatomer, og fortrinnsvis fra 6-18 karbonatomer. Karboksyl-syrene kan være mono- eller dikarboksylsyrer, være rette eller forgrenede og er hydrokarbonsyrer, dvs. ikke har noen funksjonalitet ved siden av karboksylsyren(e). Siden mono-karboksylsyrene fungerer som kjedestoppere anvendes de noen ganger for å variere molekylvekten av polyamidene. Mens disse ytterligere karboksylsyrekomponenter kan variere fra 0-30 ekvivalent! utgjør de vanligvis mindre enn 15 ekvivalent! av den totale tilsatte karboksylsyre. For å illustrere de forskjellige mono- og dikarboksylsyre-komponenter som kan anvendes, kan nevnes de følgende: 2-etylheksansyre, pelargonsyre, laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, linolsyre, oljesyre, linolensyre, kokosfettsyrer, talloljefettsyrer, erukasyre, oksalsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, azelainsyre, brassidinsyre, dodekandisyre og lignende. Alifatiske monokarboksylsyrer som inneholder 14-18 karbonatomer er spesielt nyttige.

I tillegg til de tidligere nevnte aminrester som kan utgjøre fra ca. 70-100 ekvivalent! av totalt tilstedeværende amin i reaksjonsblandingen, kan inkluderes opptil ca. 30 ekvivalent! av én eller flere ytterligere aminforbindelser. Alifatiske, aromatiske og heterocykliske aminer som inneholder fra 2-20 karbonatomer og inkluderer.monoaminer, diaminer og aminer som

har høyere funksjonalitet, kan vanligvis anvendes. Disse amin--

forbindelser kan være rettkjedete eller usubstituerte eller de kan være forgrenede eller inneholde substituenter på ringen. Typiske monoaminer inkluderer morfolin og de høyere alifatiske (over ca. Cg) aminer, slik som pelargonylamin, stearylamin og komplekse aminer, slik som etanolamin, dietanolamin og lignende. Representative diaminer inkluderer etyle.ndiamin, heksametylendiamin, propylendiamin, xylendiamin, piperazin, aminoetyl-piperizin, bis(aminoetyl)benzen, metylen- eller isopropylidin-biscykloheksylamin, 1,4-piperazin-bispropylamin og lignende. Også nyttige er diaminer av dipiperidyltype.n, slik som 1,3-di(4-piperidyl)propan, 1,4-di(4-piperidyl)butan og 1,2-di-(4-piperidyl)etan og N-substituert piperazin eller diaminer av dipiperidyltypen, hvor substituenten består av et aminoalkyl-eller hydroksyalkylradikal som inneholder fra 1-4 karbonatomer slik som N-aminoetylpiperazin, N-aminopropylpiperazin og lignende. Spesielt nyttige aminer som har funksjonalitet større enn to

er dietylentriamin og trietylentetramin. Som angitt kan de ytterligere aminkomponenter bestå av fra 0 og opp til 30 ekvivalent! av den totale tilstedeværende aminkomponent i reaksjonsblandingén, imidlertid vil den ytterligere amin-forbindelsen(e), dersom den er tilstede, utgjøre mindre enn ca.

15 ekvivalent! spesielt dersom det anvendes monoaminer. Når

monoaminer anvendes i kombinasjon med aminresten vil de vanligvis anvendes i mengder som ikke overskrider 10 ekvivalent!.

Fremstilling av flytende, reaktive polyamider oppnås ved å anvende konvensjonelle og velkjente metoder. Omsetningen utføres ved å.oppvarme amin- og karboksylkomponentene i en egnet reaktor som er utstyrt slik at vann som dannes under reaksjonen fradestilleres reaksjonsblandingén og fjernes fra systemet. Vanligvis oppnås dette ved å anvende en tilbakeløpskjøler utstyrt med en egnet .felle for adskillelse og oppsamling av det vandige destillat. Alle reaktantene kan tilsettes som en enhets-tilsetning, men for å unngå kraftig skumming vil man først tilsette karboksylsyren til reaktoren, oppvarmet til ca. 160°C og tilsette aminet langsomt under omrøring. For å avslutte reaksjonen (oppnå et syretall som er mindre enn 1) vil temperaturen vanligvis bli hevet til ca. 220-240°C. Temperaturer i overkant av 250°C bør unngås. Mens reaksjonen vanligvis utføres ved atmosfæretrykk kan anvendes et vakuum, særlig når reaksjonen utføres ved lavere temperaturer. Nitrogen eller andre inerte gasser kan bobles gjennom eller føres over reaksjonsblandingén under forløpet av reaksjonen. Selv om det ikke er nødvendig,

kan det tilsettes en liten mengde (vanligvis i størrelsesorden

•0,05-0,5 vekt%) av fosforsyre eller ét alkalimetallfosfat slik

som Na^PO^ , Na2HP0^og NaF^PO^til. reaks jonsblandingén som en metallrenser for å forbedre farven av det resulterende, flytende, reaktive polyamid. Dersom slike forbindelser inkluderes i reaksjonsblandingén fjernes saltene fra polyamider ved filtrering ved slutten av omsetningen, ellers krever reaksjonsblandingén ingen spesiell béhandling og kan tømmes direkte fra reaktoren og anvendes som sådan.

Produktene ifølge oppfinnelsen karakteriseres vanligvis som flytende polyamider med lav aminverdi som har håndterbare viskositeter ved 100°C eller lavere. Spesielt har disse polyamider aminverdier som er mindre enn 200, syreverdier mindre enn 5 og viskositeter i området 1-80 poise ved 100°C. Fortrinnsvis har disse produkter syretall som er mindre enn 140 og en viskositet på 1-25 poise ved 100°C eller lavere.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle deler og prosentangivelser i eksemplene er på vektbasis dersom intet annet er angitt.

E ksempel I

En ekvivalent (286 g) dimersyre ("Empol" 1016 Dimersyre - 87% C,., dibasisk syre og 13% C^^-tribasisk syre) ble tilsatt til en glassreaktor utstyrt med rører, termometer, ^-innløp og kjøler/felle og oppvarmet til ca. 160°C under nitrogenatmosfære. 1,6 ekvivalenter (9 4 g) av en blandet aminrest (nøytral ekvivalent 58,75) oppnådd som et biprodukt ved destillasjon fra hydrogeneringen av adiponitril til heksametylendiamin, og__som ..har den følgende omtrentlige sammensetning

75% DCH.

10% MPMDA

8% HMDA

7% ACPA

ble langsomt tilsatt til reaktoren under omrøring. Når til-setningen ble avsluttet ble temperaturen gradvis hevet til 240°C

i løpet av ca. 2 timer og i den tiden ble oppsamlet en teoretisk mengde vann på ca. 2,5 g aminprodukter (hovedsakelig DCH).

Aminverdien av reaksjonsblandingén ved dette punkt var

87 og syreverdien var neglisjerbar. For å kompensere for amin som ble fjernet sammen méd vannet ble deretter tilsatt ca. 3 g av aminresten og reaksjonen fortsatte i en time. Polyamidproduktet ble deretter avkjølt og tappet. Aminverdien av sluttproduktet var 92,5 og det klare, lysgule polyamid hadde en viskositet på

19,5 poise ved 100°C.

E ksempel II

Eksempel I ble gjentatt bortsett fra at det ble

anvendt 2 ekvivalenter (117 g) av -aminresten. Reaksjonsblandingen ble holdt ved.160°C i 2 timer og temperaturen ble deretter hevet til ca. 230°C for å avslutte reaksjonen. Det resulterende, flytende, produkt (null syretall) hadde en aminverdi på 122. Viskositeten ved 100°C var mindre enn viskositeten av polyamidet

i eksempel I. Ved 75°C hadde produktet en meget akseptabel viskositet på 45,4 poise. Lignende resultater ble oppnådd ved å anvende et polymerisert fettsyreprodukt som inneholdt 95%

eller mer av C^g-dibasisk syre. Lignende resultater oppnås også ved å anvende en forskjellig fraksjon av aminresten som inneholder mindre DCH og forholdsvis mer av MPMDA, HMDA og ACPA-komponentene.

E ksempel III

For å vise evnen til å modifisere de reaktive, flytende polyamider ifølge oppfinnelsen ved tilsetning av en liten mengde

av en annen karboksylsyre-reaktant ble-det følgende eksperiment utført. 1,65 ekvivalenter (97 g) blandet aminrest ble tilsatt til en blanding av 0,8 ekvivalenter (230 g) av dimersyren og 0,2 ekvivalenter (56 g) av et blandet syreprodukt (syretall 202) som inneholder ca. 75% oljesyre og 11% palmitoleinsyre og resten av syrene er hovedsakelig myristin-, palmitin-, margarin-, myristin-olje-og linolsyre. Temperaturen av blandingen ble holdt ved 170°C i 2 timer, deretter ved 200-240°C i ytterligere en 2-timers periode før man øker til 260°C for å fjerne de resterende spor av vann. Polyamidet (aminverdi 92) ble avkjølt og tømt fra reaktoren. Viskositeten av produktet var mindre enn 20 poise ved 100°C. Selv ved 75°C hadde viskositeten enda en meget akseptabel verdi på 33 poise. I alt vesentlig de samme resultater oppnås ved å anvende hovedsakelig ren oljesyre.

Eksempel IV

Eksempel III. ble gjentatt ved anvendelse av 1,8 ekvivalenter av aminresten. Det resulterende, flytende,

reaktive polyamid hadde et syretall på 0 og en aminverdi på 115. Det lettflytende produkt hadde viskositeter på 17 poise og

8,5 poise ved henholdsvis 75°C og 85°C.

Eksem pel V

Et flytende, reaktivt polyamid ble fremstilt i stor skala etter fremgangsmåten i eksempel I, bortsett fra at det ble anvendt 1,65 ekvivalenter aminrest pr. ekvivalent dimersyre.

Det ble også tilsatt en liten mengde av blandede alkalimetall-fosfater som en metallrenser. For å fjerne metallsalter fra reaksjonsblandingén ved slutten av omsetningen ble produktet filtrert ved ca. 100°C. Det resulterende produkt hadde et neglisjerbart syretall, aminverdi på 95, Gardner-farge på 6 og en viskositet på 18 poise ved 100°C. Ved å vise anvendbarheten av flytende polyamidprodukter ifølge oppfinnelsen og deres blandbarhet med andre polyamider, ble smelteblandet 10 deler av flytende polyamid og 90 deler av en kommersielt tilgjengelig termoplastisk polyamidharpiks (syreverdi 7,4, aminverdi 0,4, mykningspunkt 167°C), en vanlig anvendt bindemiddelharpiks til å binde lær i skokonstruksjoner, for å oppnå et nyttig produkt som har et syretall på 6,8 og en aminverdi på 6,4. Viskositeten ved 190°C av.den resulterende harpiks var 48 poise mindre enn viskositeten av den opprinnelige harpiks ved samme temperatur. Mykningspunktet ble også senket ca. 10°C. En blanding av 75 deler av den faste harpiksen og 25 deler flytende polyamid har et mykningspunkt på 154°C og en viskositet på 30 poise ved 190°C.

På lignende måte ble blandet 80 deler "Emerez" 1568,

et termoplastisk polyamid som anvendes som bindemiddel for å binde plastisert vinyl og neopren, med 20 deler flytende polyamid for-å redusere viskositeten og senke mykningspunktet til harpiksen. Den resulterende polyamidblanding hadde et mykningspunkt på 115°C og en viskositet på 59 poise ved 190°C og viste enda akseptable bindemiddelegenskaper.

Det flytende reaktive polyamid (15 g) ble blandet med

5 g av en flytende epoksyharpiks ("Epon" 828) ved 80°C og fikk herde ved romtemperatur natten over. Det herdede produkt hadde akseptabel fleksibilitet og kunne anvendes for innkapsling og lignende. Et epoksybelegg ble trukket med ståltrådomviklet (nr. 28) applikatorvalse og fikk lov til å tørre og herde ved romtemperatur i 3 dager. Epoksyharpiksen ("Epon" 1001) og polyamidet ble begge oppløst i xylen (75% tørrstoff) og like deler av disse løsninger ble kombinert og anvendt for å fremstille en tørr film med en tykkelse på 1 mil. Når den herdede filmen ble behandlet med kokende isopropanol i ca. 1 time forble filmen intakt og fleksibel.

. Eksempel VI

1 ekvivalent av en C^g-dibasisk syre ble omsatt med

1,5 ekvivalenter aminrest og 0,15 ekvivalent dietyltriamin i ca. 6 timer ved en maksimumstemperatur på 220°C. Det resulterende polyamid hadde et syretall på 4,6, aminverdi på .81

. og viskositet på 20 poise ved 110°C.

Claims (10)

1. Flytende, reaktivt polyamidprodukt som har et amintall på mindre enn 200 og-en 100°C-viskositet i området 1-80 poise, karakterisert ved at det omfatter reaksjonsproduk- tet, av: (a) 70-100. ekvivalentproseht åv en aminrest oppnådd ved. fremgangsmåten for hydogenering av adiponitril' til heksa-metylehdiamin og .som inneholder 60-90 vekt-% 1,2-diaminocykloheksan, 4-20 vekt-% 2-metylpentametylendiamih, 3-.15 vekt-% heksa- . . metylendiamin, 4-10 vekt—% 2-(aminometyl)-cyklopentylamin og opp til' 7.vekt-% av andre nitrogenholdige biprodukter; (b) ' 70-100 ekviyalentprosent av en flerbasisk syre-som er en forgrenet ellér. rettkj.edet, alifatisk eller cykloalifatisk. syre med 18-72 karbonatomer og 2-4 karboksylgrupper; (c) 0-30,ekviyalentprosent av en forgrenet eller ufor-grenet, alifatisk eller cykloalifatisk mono- eller dikarboksylsyre som inneholder 2-2 8 karbonatomer; og (d) 0-3.0 ekvivaientprosent av et mono- eller poly-funksjonelt alifatisk,. aromatisk eller heterocyklisk amin som inneholder 2-20 karbonatomer. .

2.. Polyamidprodukt' som angitt i krav 1, karakterisert ved at aminresten inneholder 67-83 vekt-% 1,2-diaminocykloheksan, 6-i4 v.ekt-% 2-mety lpentametylendiamih, 5-11 vekt-% heksametylendiamin, 5-9 vékt-% 2-(aminometyl)cyklopentylamin og mindre enn 5 vekt-% av andre nitrogenholdige biprodukter, og at .deh. flerbasiske syre er én polymerisert fettsyre oppnådd ved poly- •mériseririg av en umettet mo.nokarboksylsyre som inneholder 16-26 karbonatomer.

3. Produkt som angitt i krav 2, karakterisert ved at den flerbasiske syre er en C^g-dimersyre som inneholder mindre enn 25 vékt-% trimere eller andre polymere syrer og mindre . enn .1 0 vekt-% enbasiske syrer.

4.. Produkt som. angitt i krav 3, karakterisert ved at det har: et syretall mindre enn 2, et. amintall mindre enn 140 og en viskositet på 1-25 poise . ved 100°C eller lavere.

5. Produkt som angitt i krav 1, karakterisert ved at dén flerbasiske syre inneholder 21-54 karbonatomer og mindre éhn 15 vekt^% . enbasisk- syre,, samt at det inneholder 15. ekvivalentprosent eller mindre av (c) som har 6-18 karbonatomer, og 15 ekvivalentprosent eller .mindre av (d) . .

6. Produkt som.angitt i krav 5, karakterisert ved at det.har et amintall mindre enn- 140 og en viskositet på 1-25 poise ved en temperatur på . 100.°C feller lavere. ■7...

Produkt som angitt i krav 6, karakterisert ved at.(c) er en alifatisk monokarboksylsyre som inneholder 14-18 karbonatomer, og hvor (d) er et dietylentriamin.eller trietylentetramin.

8. Produkt som angitt i krav 7, karakterisert ved at aminresten inneholder. 67-8.3 vekt-% 1,2-diaminocykloheksan, 6-1-4 vekt-% 2-metylpentametylendiamin, 5-11 vekt-% heksametylendiamin, 5-9 vekt-% 2-(aminometyl)-cyklopentylamin og mindre enn 5 vekt-% av. andre nitrogenholdige biprodukter og at den flerbasiske syre er en polymerise.rt fettsyre oppnådd ved polymeri-sering av en umettet monokarboksylsyre som inneholder 16-26 karbonatomer.

9. Produkt som angitt i krav 8, karakterisert ved at den flerbasiske syre er en C-^g-dimersyre som inneholder mindre enn 25 vekt-% . trime.re . elier andre' polymere syrér og. mindre enn 10 vekt-% enbasiske syrer og har et syretall på 180-215, et f.or-såpningstall på 190-215 og en nøy tral-ekvivålent- på 265-310.

10. Polyamidprodukt som angitt i krav 1, karakterisert ved at det hår et ekvivalentforhold mellom totalt, amin og totale karboksylgrupper i området 1,25:1 - 4:1, fortrinnsvis 1,5:1 - 2;, 5:1.