NO771232L - Apparat for fremstilling av pellets av komprimert skrap - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et

apparat for fremstilling av pelleter av avfall i fast form, og spesielt et apparat som er i stand til å komprimere opptrevibé.fc avfall o.l. i en slik grad at det dannes sammenhengende pelleter som forblir intakte ved pyrolysering i en vertikal S j aktoyn.

I løpet av de ssiste år er det gjort betydelige for-søk, for å utvikle ny teknologi for å kvitte seg med fast avfall på. en miljømessig akseptabel måte og ved samtidig gjen-vinning, så langt-dette er mulig, av de nyttige resurser som ligger i avfallet. En slik fremgansgmåte er beskrevet i Us patent 3.729,289, ifølge hvilket fast avfall mates direkte til en vertikal sjaktovn, hvor den brennbare andel av avfallet pyrolyseres - i. prinsippet til en brennstoff gass som bestå,;? av karbonmonooksyd og hydrogen - og hvor den ikke bjren.nba^e andel av avfallet fluidiseres til smeltet metall og slagg,

En forbedring av fremgangsmåten som er beskrevet i ovenstående patentskrift er beskrevet av J.E. Anderson i US patent søknad 675.935 av 12. april 1976. Denne fremgangsmåte forutsetter at avfallet komprimeres til pellets som er sterke nok til å forbli intakte mens de beveger seg ned ggennom tørke- og pyrolysesonene i ovnen. Anderson fant a.t for .at av^allspelleter skal være sterke nok til å forbli sammenhengende, dvs. intakte, krever hans fremgangsmåte at de har større tetthet enn den som fremkommer ved ligningen:

. hvor

D = pellet-tettheten (kg/m<3>)

A = prosentandelen av uorganiske stoffer i avfallspelleten,

Anderson oppdaget også at hvis avfallspelletene er tette, nok, slik at de har den nødvendige strukturelle styrke, vil tørking-ST- og pyrolysereaksjonene begrenses ved varmeover-føxi.ngs-'- og dif fus jonshastigheten i pelletene, og at for-holdet mellom overflateareel og volum av pelletene for et tilfredsstillende resultat bør være større enn gitt ved følgende ligning :

hvor

K, = overflate/volum^forholdetm<2>/m<3>

H = høyden av a vfallssjiktet i ovnen (m)

G -= avfallstilførselshastigheten (metertonn/dag/m 2 avOvn.en.en tverrsnittsareal! ♦

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe et apparat som er i stand til. å komprimere avfall til enkelte peileter, som har tilstrekkelig styrke til å forbli intakte mens de fortæres i en sjaktovn eller lignende.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe et kom-primerende pelleteringsapparat som er i stand til å mate sammenhengende avfallaspelleter til en ovn med regulerbar hastighet og på en slik måte at unnvikelse av brennbare og giftige gasser fra ovnen gjennom dennes innløpsport hindres.

Oppfinnelsen går dessuten ut på å tilveiebringe et apparat for komprimering av opptrevlet avfall til sammenhengende pelleter av passende størrelse og med en slik tetthet og styrke at de vil forbli i det vesentlige intakt mens de i en sjaktovn omdannes til en nyttig gass og en flytende uorganisk slagg eller rest.

Ovenstående, og andre formål som vil fremgå av den detaljerte beskrivelse og kravene, oppnås ved oppfinnelsen som omfatter

Et apparat som er i stand til å fremstille pelleter av komprimert avfall med en tetthet på minst 320 kg/m 3 og som omfatter 1) et sylindrisk rør, med et komprimeringskammer hvis lengde er mindre enn den korteste kritiske lengde for avfallet som skal pelleteres, hvorved røret nær innløpet er forsynt med en tilførselsport i rørets sidevegg, og hvorved motstående åpne ende av røret danner utløpsporten, 2) en matetrakt for avfallet som skal komprimeres med en utløpsport som kommuniserer med rørets innløpsport, 3) en frem- og tilbake-gående, drevet støter i rør-innløpet og aksialt forløpende!., i flukt med dette, hvorved Støterens omkrets er i glidekontakt med rørets innervegg ogStøteren er i stand til å utøve - et trykk på minst 14 kg/cm<2>yed hvert slag og 41 et organ for å innsnevre avfallsstrømmen gjennomXøpet, slik. at graden (dvs. mengden) av innsnevring er variabel som. respons på, endringer iden kraftstDm kreves for å mate fremSøylen ay komprimert avfall i røret.

Fortrinnsvis omfatter apparatet videre

5)_ et o;rgan^for å lukke rørets mateport i sekvens-innstilling med nevnte frem- og-tilbakegående støter, slik at pørets innløpsport er åpen, når støteren befinner seg i tilbaketrukket stilling og lukket, mens støteren beveges frem, forbi rørets innløpsåpning.

Den foretrukne konstruksjon av nevnte innsnevringsorgan omfatter flere aksialt langstrakte fjærblad, som hvert utgjør en. seksjon i plan med rørveggen, er fleksibelt festet tii røret i. sinOppstrøms ende og bevegelige radialt innad eller utad fra røraksen i sin nedstrøms ende og har kantflater som er innbyrdes parallelle.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter to parallelle sylindriske rør, .< -hvilkes respektive innløpsporter har forbindelse med en enkelt tilførselstrakt, hvor de respektive støtere i hvert rør drives i tandem, slik at den ene er'utkjørt, når den andre er tilbaketrukket. Det foretrekkes videre at organet for lukking av innløpsportene utgjør en elektrisk drevet, roterende vinge, anordnet i traktens bunn, som kan drives sekvensinstilt med hver frem-og tilbakegående støter. Organer for avvanning av avfallet anordnet i rørets nedstrøms parti foretrekkes likeledes, likesom anordning av et gasstett hus som omslutter innsnevringsorganene og avvanningsorganene, slik at pelleteringsapparatet kan mate pellets direkte til en avfallsovn på en gasstett måte,

I tegningen viser fig. 1 et sideriss, delvis i

snitt,, som illustrerer den foretrukne, dobbeltløpende ut-førelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser anordningen ifølge fig. 1 ovenfra.

Fig. 3 viser øvre parti av avvanningsorganet som benyttes: i. apparatet ifølge fig. 1 og 2 i større målestokk. Fig, 4 er et skjematisk sideriss som illustrerer, hvorledes apparatet ifølge oppfinnelsen fungerer for fremstilling av en tett pellet av opptrevlet avfall.

Fig. 5 er et frontriss i et snitt etter linjen 5-5

i fig, X r som illustrerer vingens drift.

Fig, 6 er et len^deriss, delvis i snitt som illustrerer det innsnevringsorgan som vist i fig. 1 , i større målestokk. Fig. 7 er et tverrsnitt etter linjen 7-7 av innsnev-rip,gs.ejih.eten ifølge fig. 6. Fig, 8 er et tverrsnitt av røret med omkretsspor som

kan tas ut i i.nnerflaten\av røret for reduksjon av friksjonen.

Fig. 1 og 2 illustrerer i sideriss henholdsvis Oppriss det dobbeltløpede avfallspelleteringsapparat som danner et foretrukket utførelseseksempel av foreliggende oppfinnelse. Apparatet består av to identiske parallelle, sylindriske

rør 1 og I', til hvilke avfall mates fra en felles trakt 3 gjennom innløpsporter 4 og 4' anordnet i toppene av de resp. rør 1 og 1', Avfallet rettes inn i rørene og holdes tilbake der ved hjelpt av en roterende vinge 5 (tydeligere vist i fig,- 5]_, Rørene 1 og 1' er hensikstsmessig fremstilt av flere flensede stålrørseksjoner somer boltet sammen på konvensjonell måte, -Pe flensede bakre ender av rørene 1 og 1' er boltet til, hydrauliske sylindere 2 og 2', som beveger; ikke Viste støtere, som er aksialt på linje med innløpsendene for hyert rør. Omkretsen av hver støter glir i kontakt med innerflaten, av hvert rør. Hver støter er i stand til å utøve et trykk i. overkant av 7 0 kg/cm 2 mot avfallet i røret, og er derved i stand til å komprimere avfallet til en tetthet på minst 320 kg/m 3 og å skyve det komprimerte avfall gjennom røret og ut gjennom utløpsportene 6 og 6'. Pelleteringsapparatet

hviler på et rammefundament 7, til hvilket apparatet er festet ved hjelp av flere støtter 8. Den roterende vinge 5 drives ved hjelp av en konvensjonell drivanordning 9. Organer for avvanning av avfallet 10 og "11 er anordnet nær de ned-

strøms rørender. Øvre parti av disse er vist mer detaljert i fig. 3. Den variable innsnevringsenheten 12, som danner en seksjon av hvert rør 1 og 1', er vist mer detaljert i fig. 6 og 7, Utløpsenden.av innsnevringsenheten 12 står i for-bindelsen med utløpslednigen 13, hvis diameter er større enn rørets 1.

For oppnåelse av en damptett tetning mellom apparatet pg en ovn, er rørene 1 og 1' omgitt av en fleksibel hylse 15, som forbidner utløpsporten med en ovn og huset 16, som omgir forreste ende av apparatet. Innsnevringsenheten 2 likesom avvanningsanordningen 10 og 11 er anordnet innenfor det damptette. hus 16, slik at gasser hindres, fra å unnvike til .atmosfæren,: Huset er forsynt med en dreneringsplugg 17, gjennom hvilken enhver væskeansamling enten kan tømmes periode-vis gjennom en passende ventil eller kontinuerlig gjennom en passende vannledning. Av sikkerehstshensyn er det anordnet en bruddmembEan 18 øverst i huset 16. Skjønt det kan benyttes, en, hvilken som helst drivanordning, som en pnevmatisk pumpe eller elektrisk, motor/for støterne,drives begge sylindrer 2<5§2'< fortrinnsvis med en enkelt hydraulisk drivenhet. De to parale.l.le rør drives i tandem. Når støteren i et peletterings-rør beveges tilbake, beveges den andre frem, slik at de til enhver tid er 180° f asef.orskjøvet. Dette forhold gjør det mulig å dele på en felles matetrakt, roterende vinge og et felles hydraulisk drivsystem, hvilket forenkler apparatet :

betydelig og gjør det rimeligere.

Skjønt apparatet ifølge fig. 1 og 2 er vist i

. horisontal stilling, kan det også drives i skråstilling eller Vertikal stilling, hvis dette er ønskelig. Mens trakten 3, som vist i tegningen, står i forbindelse med rrrørene 1 og 1' gjennom porter 4 og 4' anbragt på toppen av rørenes sidevegger, kan trakten ha forbindelse med vertikalt anordnede rør ved at utløpsportene fra trakten anbringes i dennes sidevegger.

I dette tilfelle vil portene i rørene være anordnet i sidene av rørenes sidevegger. Under disse omstendigheter kan den roterende vinge 5 enten monteres i bunnen av trakten med drivakselen vertikalt anordnet eller det kan benyttes en annen mekanisme for forkomprimering og mating av avfallet til rørene. En mateanordning av side-til side skyver-typen, som mater'-rørene Vekselvis, kan benyttes for dette formål.

Det skal også bemerkes at skjønt apparatet ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis benyttes i direkte forbindelse med en ovns tilførselsåpning, må det ikke være slik. Pelletene må således ikke mates direkte fra apparatet til ovnen. Det er f.eks. fullt ut mulig å montere apparatet på bakken og trans-portere pelletene straks eller noe senere til toppen av en sjaktovn og deretter mate pelletene til ovnen gjennom en gasstett matemekanisme. En av fordelene ved apparatet ifølge oppfinnelsen er imidlertid at den overflødiggjør en ekstra matemekanisme, idet apparatet er i stand til å mate de komprimerte pelleter direkte til ovnen uten at gasserltillates å unnvike til atmosfæren fra ovnen gjennom pelleteringsapparatet.-. •

Fig. 3 er et tverrsnitt i større målestokk av øvre del av en foretrukket avvanningsanordning 10 og 11. Denne består av tre plater 19, anordnet mellom de flensforsynte ender av to rørseksjoner 20 og 21, som er boltet sammen. Platene 19 er hver bare på en side utformet med utad utvidede spor 22. Når denne plate anbringes med sporsiden vendt mot den flate side av neste plate med små avstdndsstykker 23 mellom platene, dannes flere utad utvidede rom 24, som tillater at vann dreneres gjennom dem. Dreneringsanordninger kan anordnes ved hjelp av en valgfri konstruksjon som tillater væsken å unnvike fra innsiden av røret. Men det er viktig at det foreligger et tilstrekkelig antall porter, slik at det meste av væsken og luften i avfallet

komprimeres k-an utstøtes og dreneres. Dessuten må drenerings-portene være konstruert på en slik måte at de utvides utad, idet dette vil hindre portene fra å stoppes til med avfall. En hensiktsmessig portåpning 25 er 0,8 mm bred og utvidet til ca. 2,4 mm bredde.

Fig. 4 viser skjematisk hvordan apparatet ifølge oppfinnelsen virker ved fremstilling av pelleter P av opptrevlet avfall. Når det foreligger løst avfall R foran støteren 41 ovenfor det parti som er blitt klargjort av støterens fremadgående slag, vil vingen 5 (vist i fig. 5) skyve avfallet ned i rommet 42 som er blitt klargjort av støteren. Vingen holder der opptrevlede avfall i rørpartiet 4 2 mens støteren beveger seg gjennom det parti som ligger mellom punktene 0

og A av røret under trakten 3. Når støteren fortsetter sin bevegelse .mot høyre, vil alt materiale i volumet mellom punktene A og B bli innelukket og jo lengre støteren be-

veger seg mot høyre,desto mer komprimert blir avfallet i røret. Når det nykomprimerte avfall presses hardt nok mot en foreliggende klump S av komprimert avfall til høyre for det, vil hele søylen av komprimert avfall beveges mot høyre. Den kraft som kreves for å bevege dette materiale bestemmes av veggens friksjon og av innsnevringenes 12 virkning i rørsek-sjonen mellom punktene C og D. Summen av den friksjon som produseres av veggen og innsnevrerne bestemmer komprimeringstrykket som støteren utøver mot avfallet som nylig er til-

ført røret.

Avfallssøylen som beveges mot høyre består av det ovennevnte innelukkede materiale i røret mellom punktene B

og D og det materiale som passer løst inn i utløpsledningen 13 mellom punktene D og-E. Den tette pellet P, "som kommer ut i enden av ledningen ved punkt E, vil falle ned i ovnen. Skjønt komprimeringsprosessen produserer betydelig kohesjon i avfalls-massen som dannes ved et slag av støteren ,dvs., en klump,

er det meget lite binding mellom etter hverandre følgende klumper eller de resulterende pelleter. Når materialet tømmes fra ledningen 13 ved E, vil det således lett brytes opp i grenseflatene mellom de. forskjellige pelleter. Når en stabil driftstilstand er nådd, vil såledees hvert slag avStøtereen produsere en pellet av det komprimerte avfall, som tømmes frs røret. Det skal bemerkes at betegnelsen "klump"

i denne forbindelse skal bety massen av avfall som er klemt sammen ved et slag av støteren. Når klumpene bevegees ned Isngs røret over en begrenset - t jd under opprettholdt trykk og avvannes, vil de'bl i mar sammenhengende, og forlate røret som sterke "pelleter".

Som nevnt ovenfor, oppnås komprimering av hver ny avfallsklump ved at den klemmes mellom støteren og en ned-strøms klump som tidligere er blitt komprimert. Komprimeringstrykket er det trykk som kreves for å flytte søylen av komprimert avfall (klumper og pelleter) frem i røret. For å regulere dette trykk er det nødvendig å opprettholde mot-standen mot bevegelse innenfor ønskede verdier. Det har vist seg at ved et gitt komprimeringstrykk, vil det trykk som'kreves for å skyve avfallet frem i røret øke ved økning av lengden av den komprimerte avfallssøyle. Det har også

vist seg at for en gitt lengde av den komprimerte avfalls-søyle vil en økning av komprimeringstrykket øke den kraft som kreves for å skyve søylen frem i røret. Disse to fak-torer bestemmer noe som kan kalles en "kritisk lengde" av komprimert avfall,dvs. lengden av de komprimerte avfalls-klumper i kammeret som dannes av seksjon B-D i røret, for hvilken det nødvendige trykk for bevegelse er nøyaktig lik det trykk som benyttes for dannelse av klumpene. Den "kritiske lendge" er imidlertid ikke konstant, idet den er en funksjon av avfallets egenskaper. Den er f.eks.

generelt kortere for tørt avfall enn for vått avfall. Den er også kortere for rør med en mindre diameter enn for rør med en større diameter.

Virkningen av det fenomen som er nevnt ovenfor kan illustreres under henvisning til et apparat som drives med det ønskede komprimeringstrykk ved en søyle av komprimert avfall som har den kritiske lengde. Så lenge forholdene forblir konstante, vil avfallet fortsatt bli komprimert til ønsket trykk, dvs. det trykk som kreves for å bevege søylen av komprimert avfall frem i røret. Men dette forhold er ustabilt, idet det vil berøres av meget små variasjoner i driftsbetingelsene. Hvis avfallet f.eks. blir tørrere,

hvilket øker veggfriksjonen, vil det øke kompresjonstrykket på neste klump som dannes. Dette vil igjen ytterligere øke den kraft som kreves for å bevege søylen, fordi et høyere komprimeringstrykk forårsaker større veggfriksjon og følgelig ytterligere øker komprimeringstrykket på neste klump som dannes.

Denne kjedereaksjon av økende komprimeringstrykk vil fortsette inntil apparatets komprimeringskapasitetsgrense er nådd, hvorpå apparatet blokkeres. Den økte veggfriksjon som er nevnt ovenfor fører til at den kritiske lengde reduseres.

Den faktiske lengde var da større enn den kritiske lengde. Motsatt situasjon vil oppstå, hvis avfallet som mates inn,

er noe våtere, hvilket resulterer i progressivt avtagende komprimeringstrykk inntil sammenhengende pelleter ikke lenger kan dannes.

Det er tidligere gjort forsøk på å løse disse pro-blemer ved anordning av ytterligere motstand mot bevegelse i tillegg til den som skyldes veggfriksjonen, ved å anbringe faste innsnevringsorganer i røret ved eller nær dettes ut-løpsende. Slike organer har bestått av en eller flere gjen-stander som rager inn i røret eller av en reduksjon i rør-diameteren ved utløpsenden. Fra et reguleringssynspunkt betyr slike organer imidlertid ganske enkelt det samme som økt rørlengde. De kan følgelig ikke løse problemet, idet de ustabile komprimeringsforhold som er nevnt ovenfor fortsatt foreligger.

Det har vist seg at det for å tilveiebringe et apparat som kan drives stabilt med materiale som varierer så å si konstant, hva angår sammensetning eller fuktighetsinnhold,

er nødvendig ved drift med et konstant støterslag er nød-vendig å gjøre lengden av komprimeringskammeret for røret (B-D i fig. 4 hvis innsnevrerne bare åpner til rørdimen-sjonen og B-C hvis innsnevrerne kan åpne tilstrekkelig mer enn rørdiameteren til å yde meget lite motstsnd mot pellet-bevegelse) kortere enn korteste"kritiske lengde" for det materiale som skal formes til pelleter, og å tilveiebringe variabel motstand mot strømningen gjennom røret med juster-bare innsnevrere, som reagerer på endrede forhold, slik at man holder seg innenfor det ønskede komprimeringstrykkområde. Den "kritiske lengde" må bestemrtes eksperimentelt for det spesielle materiale som skal komprimeres.

Betegnelsen "rør" er i denne forbindelse brukt i en ikke spesifikk forstand, slik at den omfatter hele sylinderen, dvs. lengden X-E i fig. 4. Det skal imidlertid bemerkes at røret har seks adskilté funksjonelle seksjoner. Disse ses best i fig. 4. Seksjonen X-O er støterhuset, seksjon O-A er mateseksjonen, seksjonen A-B er komprimeringsseksjonen, B-C er den komprimerte sone, C-D er innsnevrersonen og D-E

er (den bredere) ledningsseksjon. Seksjonene B-C pluss C-D, dvs. B-D danner rørets komprimeringskammer. Det er dette kammer eller denne seksjon leksjonen (B-D) som har den "kritiske lengde" nevnt ovenfor. Den praktiske virkning av den Kritiske lengde" er at hvis komprimeringskammeret gjøres

lenger enn den korteste "kritiske lengde" for avfallet som komprimeres, vil avfallet sette seg fast. I et slikt til-

felle vil avf allet ikke komme ut' i utløpsenden uansett hvilket trykk som måtte utøves, idet økt trykk bare vil kile fast avfallet hardere i røret.

Det ovenfor omtalte apparat er spesielt konstruert

for fremstilling av pellets av opptrevlet søppel. Det har vist seg at den "kritiske lengde" for et rør med innvendig diameter på 33 cm ved slikt materiale er ca. 1,7 m. Det er lengden av røret som inneholder det komprimerte avfall,dvs. fra punktet like bak enden av støterens slaglengde til utløps-enden av innsnevrerenheten (svarende til avstanden B-D i fig. 4.) For slikt søppel har det vist seg at den "kritiske lengde" er ca. 4 8 cm ved et rør med en innvednig diameter på 10 cm. Det fremgår således at for opptrevlet søppel er for-holdet mellom korteste "kritiske lengde" og innvendig diameter av røret er ca. 5:1. I de ovennevnte to tilfelle er forholdene 5,1:1 og 4,8:1.

Det har vist seg at tettheten av opptrevlet avfall varierer avhengig av sammensetningen av avfallet, dets fuktig-hetsgehalt og den grad i hvilken avfallet er opptrevlet. Pelletenes tetthet avhenger av de samme parametere, nemlig det opptrevlede avfall de fremstilles av, likesom av komprimeringstrykket og den tid under hvilken komprimeringstrykket utøves mot pelleten. For vanlig kommunalt avfall, hvor det meste jernholdige materiale er fjernet, er gjennomsnittstettheten av det opptrevlede materiale ca. 64 kg/m 3. En typisk pellet som er hensiktsmessig i Anderson-prosessen har en gjennomsnittlig tetthet på ca. 640 kg/m , slik den dannes i pelleteringsapparatet. Følgelig må apparatet være i stand til å frem-kalle en gjennomsnittlig tidobling av avfallets tetthet.

Det har vist seg fordelaktig å fremstille pelleter

med lengder som tilnærmet svarer til pelletenes diameter.

Den hensiktsmessige pelletlengde er imidlertid fra ca. 1/3

av pelletdiameteren til ca. 1,5 ganger pelletdiameteren.

Hvis opptrevlet avfall med en tetthet på 6 4 kg/m 3 anbringes

i rørpartiet mellom O og A i fig. 4, overføres til det luk-kede rom A-B ved nevnte tetthet og deretter komprimeres til en tetthet på 640 kg/m 3 for fremstilling av en klump som er en diameter lang, "'må begge lengder O-A og A-B være 10 diametere lange, og støterens slaglengde må være- 20 diametere. Et slikt langt støterslag er upraktisk og lite ef-fektivt. Det har vist seg at disse lengder kan reduseres betydelig ved lett for-komprimering av avfallet til volumet foran støteren og ved at avfallet hindres fra å skyves opp og ut av røret, når støteren beveges mot høyre. Dette oppnås fortrinnsvis ved hjelp av en vinge 5, som vist i fig.5.

Fig. 5 viser rørene 1 og 1' som står i forbindelse med en felles trakt 3 via mateporter 17 og 17' anordnet øverst i rørenes sidevegger. Vingen 5 beveges frem og tilbake fra venstre mot høyre og omvendt, som antydet ved pilen, ved hjelp av drivakselen 9. Når vingen befinner seg i høyre stilling, ledes avfall ned i rør 1. Deretter svinger vingen 5 mot venstre og leder derved avfallet ned i rør 1" samt komprimerer eller prekomprimerer avfallet lett ved å skyve det ned i røret. Vingen 5 forblir i denne stilling for å holde røret 1 lukket , mens støteren 41 beveges forover gjennom rør-partiet (O-A i fig. 4) som omfatter mateporten 17. Hvis vingen 5 ikke holdt porten 17 lukket i rør 1, ville søppelet lett skyves tilbake til trakten 3, når støteren41 begynner sin foroverbevegelse. Vingen 5 funksjonerer i tidsmessig avhengighet av de frem-og-tilbakegående støtere, slik at rørets mateporter forblir lukket av vingen, når støterne beveges forover, og er åpne., når støterne trekkes tilbake. Derved kan avfall fylle rommet 42 i røret foran støteren. Vingen 5 har ytterligere en funksjon, nemlig å prekomprimere avfallet.

Etterhvert som løst avfall fyller rommer 43 i trakten 3 ovenfor portene vil det meste av avfallet i rommet 4 3

'skyves ned i rommet 42, når vingen lukker, derved økes mengden og følgelig tettheten av avfall i rommet 42. Virkningen av denne forkomprimering er en økning av den avfallsmengde som komprimeres ved hvert slag av støteren, slik at komprimeringseffekten og apparatets kapasitet økes. Avfall som henger delvis innenfor og delvis utenfor den sone som støteren passerer gjennom, bør kuttes, når støteren passerer A i fig. 4, slik at det ikke kiler seg fast mellom støteren og røret. Dette lettes ved at et sett kuttetenner 44 anbringes rundt hele omkretsen av støterne 41 og 41'.

For tilveiebringelse av sammenhengende pelleter krever apparatet innsnevringsorganer som virker uten å bryte i stykker pelletene. Dette kan oppnås ved at innsnevringsorganene konstrueres slik at de danner en jevn fortsettelse av rørets innerflate, f.eks. fra en sylinder til en jevnt og gradvis avsmalnendne avskåret konus. Dessuten må graden av innsnevring som fremkalles av innsnevringsorganene være variabel og hurtig reagerende på forandringer i komprimeringstrykket, slik at dette trykk holdes innen det ønskede og innstilte område. For oppnåelse av disse resultater reguleres innsnevrin£Eorganene slik at innsnevringsorganene bringes til å åpne noe hvis det nødvendige støtertrykk for å skyve søylen av komprimert avfall gjennom røret er større enn et fastsatt trykk, mens de brinegs til å lukke noe , hvis støtertrykket er mindre enn et nedre, fastsatt trykk. Hvis støtertrykket ligger innenfor det fastsatte område, gjøres ingen forandring i innsnevrinssorganenes stilling. Regulering av innsnevringsorganene kan gjennomføres automatisk og ved hjelp av driv-anordninger. Innsnevringsorganene er videre utført slik at de danner en utad åpnenden konus i helt åpen stilling. Dette er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse, idet innsnevringsorganene i denne stilling forårsaker mindre friksjonsmotstand mot avfallsstrømmen enn et rett rør med tilsvarende lengde.

Figurene 6 og 7 viser den foretrukne utførelse av innsnevringsenheten ifølge oppfinnelsen. Enheten 12 består av en 0,6 m lengde av røret 1, som har en innvendig diameter på 33 cm. Enheten 12, består av åtte bevegelige innsnevrings-blader 38, som samvirker for dannelse av innsnevringsenheten. Hvert blad 38 er skåret fra en seksjon 50 av røret 1,

slik at det danner en jevn fortsettelse av rørveggens innside. Hengsler for bladene 38 kan dannes ved at det dreies åtte

spor 25 rundt ytterflaten av rørseksjonen 50. Et tilsvarende antall spor 27 er tatt ut på innerflaten av stålrøret overfor slissene 25, slik at sporene er innbyrdes parallelle og det bare gjenstår en tynn, fleksibel seksjon 28 av den opprinnelige rørtykkelse mellom sporene 25 og 27. Den resulterende konstruksjon ses tydeligere i fig. 7, som er et snitt etter linjen 7-7 i fig. 6. Flere parallelle kutt 29 og 30 er tatt ut aksialt gjennom rørseksjonen 50 ned til enden av den fleksible seksjon 28, slik at bladene 38 dannes. Ettersom de tynne seksjoner 28 er fleksible, kan bladene beveges fritt radialt innad og utad ved at det utøves en kraft på deres nedstrøms ender. Det er viktig at hvert kuttpar 29,30 og følgelig hvert kantpar av bladene 38 er innbyrdes parallelle. Dette er nødvendig, fordi nedstrøms ende av et blad 38 beveger seg inn og ut og klaringen mellom hvert blad og de sta-

sjonære partier 31 mellom bladene ikke forandres. Denne konstante klaring hindrer pakking av avfall og derav følgende blokkering, som ville oppstå hvis det ble gjort radiale kutt.

Av fig. 7 fremgår at det ved dannelse av åtte blader 38 av rørseksjonen 50 vil gjenstå åtte avskåret konusformede seksjoner 31 mellom bladene. Disse seksjoner 31 gjenstår som inte-grerte deler av rørseksjonen 50

Den ovenfor omtalte konstruksjon er foretrukket, men

det vil være innlysende at innsnevringsenheten 12 kan modifiseres i utførelse eller fremstillingsmåte uten avvikelse fra de grunnleggende prinsipper for oppfinnelsen. Bladene 38 kan f.eks. fremstilles av et annet metall enn selve rørsek-sjonen og disse kan festes til røret i nedre ende ved hjelp av mekaniske hengsler .: i stedet for ved den fleksible stål-seksjon 28.

Den måte på hvilken bladene 38 beveges inn og ut, fremgår best av fig. 6. Av et sett på åtte blokker 33 er hver blokk festet til nedstrøms ende av et blad 38 ved de åtte spor 26 som er skåret ut i bladet. Et par leddforbindel-ser 32 (bare en er vist) er dreibart festet til hver side av hver blokk 33 i en ende og til en ring 36, via >±>lokker 37 som er festet til ringens 36 andre ende. Ringen 36 har glidekontakt 39 med en annen ring 39, som er festet til de stasjonære seksjoner 31 meillonb bladene . Et ikke vist avstands-stykke kan benyttes mellom ringen 39 og det faste organ 31, slik at det er mulig for bladene å bevege seg utad i radial retning. Ringen 36 er også på tre steder med jevn innbyrdes avstand rundt sin overfllate festet til tre muttere 34 (hvorav to er vist), som er gjenget på innsiden. Gjengede stenger 35

er i inngrep med den innvendige gjengingen i hver mutter 34.

iStengene 35 er dreibare på plass ved hjelp av et ikke vist drivorgan og er festet slik at de ikke er i stand til å bevege seg fra venstre mot høyre. Følgelig vil dreining av stavene 35 føre til at ringen 36 beveges fra venstre mot høyre i fig. 6. De tre stavene 35 er sammenkoblet og drevet i fellesskap, slik at ringen 36 til enhver tid forblir i et plan perpendikulært på rørets 50 akse. Når ringen 36 bringes

til å bevege seg mot høyre, vil den utøve en kraft via leddener 32 på hver blokk 33 og dermed på hvert blad 38, slik at bladene beveges radialt innad. Ved reversering av stavenes 35 dreining vil ringen 36 bli trukket mot venstre og bladene 38 vil følge-lig trekkes radialt utad. Ringen 36 er fastkilt (ikke vist)

på den stasjonære ring 39 slik at den hindres fra å dreie i forhold til rørseksjonen 50. Derved sikres at blokkene 33 og 3 7 og dermed leddene. 32 forblir korrekt opprettet.

Som påpekt ovenfor, er det ønskelig at søylen av komprimert avfall er så lang som mulig, slik at man oppnår en lengst mulig oppholdstid, og derméd sterkere pelleter. Ettersom det ikke æ mulig å øke denne lengde tilfeldig ut over den kritiske lengde, som angitt ovenfor, idet pelletene da ville kjøre seg fast.~Ji.gger en mulighet for økning av den faktiske rørlemgde uten økt friksjon i at det skjæres omkretsspor i rørets innerflate. Fig. 8 viser et lengdesnitt av et stykke rør 82, hvor det er tatt ut flere skrå innskjæringer 81 i innerflaten. Pilen antyder retningen av avfallsstrømmen. Innskjæringene 81 kan foreligge med ca. 1 cm mellomrom, slik at det gjenstår 1 cm lange flatepartier 83 på rørets innside. Hver inn - skjæring 81 er ca. 3,2 mm dyp på det dypeste punkt. Avfallspelletene er faste nok til å spenne over de fleste spor 81 og har fordet meste anlegg mot de flate partiene 83, dvs. overflaten utenfor sporene. Denne reduksjon av anleggsflaten. pr. lendgeenhet av røret reduserer den totale friksjonskraft pr. lengdeenhet. Skjønt det kunne antas at den økede enhets-belastning på den sporfrie flate ville motvirke det redu-serte areals virkning, har eksperimenter vist at dette ikke er tilfelle og at det oppnås redusert friksjonsmotstand.

Claims (12)

1. Apparat for fremstilling av pelleter av komprimert avfall med en tetthet på minst 320 kg/m 3' karakterisert ved at det onfatter: 1) et sylindrisk rør med et komprimeringskammer hvis lengde er kortere enn den korteste kritiske lengde for avfallet som skal pelleteres, hvorved røret nær sin innløpsende er forsynt med en innløpsport i rørets sidevegg, og hvorved motstående åpne rørende danner utløpsporten, 2) en tilførselstrakt for avfallet som skal komprimeres, med en utløpsport i forbindelse med rørets innløpsport, 3) en frem-og-tilbakedrevet støter a nordnet i rørets innløpsende og aksialt på linje med røret, hvorved støterens ytre omkrets er i glidekontåkt med rørets innerflate og støteren er i stand til å utøve et trykk på minst 14 kg/cm <2> ved hvert fremadgående slag og 4) organer for innsnevring av avfallsstrømmen gjennom røret, slik at innsnevringsgraden er variabel som respons på forandringer i den nødvendige kraft for fremadbevegelse av søylen av kompriemrt avfall i røret,.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved et organ for lukking av rørets innløpsport tids-regulert i avhengighet av den frem-og-tilbakegående støter, slik at rørets tilførselsåpning er åpen når støteren er i tilbaketrukket stilling og lukket, når støteren beveges forover forbi rørets tilførselsåpning.

3. ) Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at organet for innsnevring av avfallsstrømmen danner .en jevn fortsettelse av rørets innerflate.

4. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at organet for innsnevring av avfallsstrømmen er automatisk regulert.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at organet for innsnevring av avfallsstrømmen er regulert for hvert fremadgående slag av støteren .

6. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved. at organet for innsnevring av avfallsstrømmen omfatter flere aksialt langstrakte blader, anordnet nær rørets utløpsende, hvor hvert blad danner en fortsettelse av og på linje med rørveggen og i sin oppstrøms ende er fleksibelt festet til røret og er bevegelig radialt innad eller utad fra røraksen i sin nedstrøms ende,samtLhar::kantflater som er innbyrdes parallelle.

7. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved to parallelle, sylindriske rør hvis tilførselsporter står i forbindelse med en enkelt tilførsélstrakt, og-hvor de respektive støtere i rørene drives i tandem, slik at den ene er tilbaketrukket når den andre er kjørt frem.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at organet for lukking av tilførselsportene består av en drevet roterende vinge anordnet i traktens bunn og drevet tiddregulert med hver støter.

9. Apparat.som angitt i krav 2, karakterisert ved organer for avvanning av avfallet, hvorved organene er anbragt i nedstrøms.:, rørparti.

10 Apparat som angitt i krav 9, som er i stand til å mate pelletene direkte til en avfallsovn på en gasstett måte, karakterisert ved at det omfatter et gasstett hus som omgir det innsnevrende organ^og avvanningsorganet og står i forbindelse med ovnens tilførselsport.

11. Apparat som angitt i krav i0, karakterisert ved at innerflaten av røret er forsynt med flere omkrets-fordypninger for reduksjon av friksjonen mellom avfallet og rørets innerflate.

12. Apparat som angitt i krav 2, kara k't er i s e r t ved at støteren ha r konstant slaglengde.