NO771392L - Fremgangsmaate ved fremstilling av en etylenoksyd - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører oksydasjon av etylen og mere spesielt vedrører en fremstilling av etylenoksyd under anvendelse av thallium-(III)-alkanoater.

Fremstilling av visse valgte oksyder ved oksydasjon av det tilsvarende olefin med thallium-(III)-acetat er beskrevet i J.Org.Chem. 3_6 1154 (1971). I den beskrevne reaksjon erholdes epoksyder av isobutylen og propylen, men kun spor av epoksyder kunne påvises når etylen og cis- og .trans-2-buten ble behandlet. 1 U.S. patent nr. 3.641.067 beskrives fremstilling av epoksyder av propylen og isobutylen ved hjelp av lavere alkyl-thallium-(III)-. karboksylater, men det er ikke nevnt noe om fremstilling av etylenoksyd. I patentet beskrives anvendelse av trykk opptil 2 kp/cm 2i forbindelse med fremstilling av epoksyder fra propylen og isobutylen.

I norsk ansøkning 1393 er beskrevet en fremgangsmåte for fremstilling av epoksyder fra de tilsvarende olefiner ved hjelp av et arylthallium-.( III)-karboksylat i nærvær av et inert polart organisk oppløsningsmiddel og i nærvær av vann. Selv om arylthallium-(III)-karboksylat anvendes alene eller i kombinasjon med et thallium-(III)-alkanoat, er det angitt at det er nød-vendig at forholdet mellom aryl og ikke-arylkarboksylat skal være minst 1:1. Tilsynelatende, på grunn av ueffektiv omrøring, så erholdes etylenoksyd i meget lave utbytter (eksempel 6:7.2 %, regnet på omsatt thallium-(III)-acetat) når etylen omsettes med thallium-(III)-acetat i det roterende apparat som er beskrevet i nevnte patentsøknad ved etylentrykk opptil 7 kp/cm 2.

I henhold til.foreliggende fremgangsmåte, fremstilles etylenoksyd ved å bringe etylen i kontakt med et thallium-(III)-. alkanoat i nærvær av et turbulent omrørt væskemedium inneholdende vann og en alkansyre, eventuelt også inneholdende et inert organisk oppløsningsmiddel, i en reaksjonssone hvori etylenets partialtrykk er minst 3.5 kp/cm 2 .

I det etterfølgende må det forstås at de angitte thallium-'forbindelser, hvis intet annet er angitt, vil være thallium-(III).

Det er nå funnet at når etylen oksyderes til å gi det tilsvarende etylenoksyd ved hjelp av et thalliumalkanoat i nærvær av en alkansyre og i nærvær av vann, fortrinnsvis også i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel, kan signifikante mengder etylenoksyd hvis etylenets partialtrykk i reaksjon

er minst 3.5 kp/cm 2 og hvis reaksjonsme, diet 'omrørés tilstrekkelig til å gi i det vesentlige turbulent væskereaksjons-medium.

Som angitt ovenfor bør etylenets partialtrykk i reaksjonssonen være minst 3.5 kp/cm 2 , fortrinnsvis minst 7.0 kp/cm<2>

og fortrinnsvis minst 14 kp/cm 2. Med hensyn til etylenets partialtrykk er det ikke kritisk at dette holdes ved en kon-stant verdi i reaksjonssonen under reaksjonsforløp og parti-altrykket kan variere, eksempelvis som følge av omsetning av gassformig etylen. Etylenet kan anvendes i ren form eller det kan om ønsket fortynnes med en inert gass så som nitrogen, argon, heliumeller lignende. Tilstedeværelsen av en for-tynningsgass vil naturligvis gjøre det nødvendig å anvende

et høyere totaltrykk for å oppnå det ønskede partialtrykk for etylen. Normalt oppnås det ingen fordel ved å anvende totaltrykk større enn 3 50 kp/cm .

Thalliumalkanoat som er egnet for anvendelse ved utøvelse av. foreliggende oppfinnelse, innebefatter thalliumsalter av alkansyrer inneholdende 1-20 karbonatomer, som kan være usubstituerte eller kan være substituerte med ikke-reaktive substituenter så som halogen, alkoksy, alkyl og lignende. Eksempler på slike alkansyrer innebefatter maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, isosmørsyre, valeriansyre, trimetyl-eddiksyre, -oktanonsyre, dodekaonsyre, trifluoreddiksyre og

lignende.

Hvert thalliumalkanoat kan anvendes som det eneste thalliumkarboksylat eller det kan anvendes i blanding med andre thalliumalkanoater av den angitte type. Imidlertid er det foretrukket å anvende kun et thalliumalkanoat og det er mest foretrukket at det anvendte thalliumalkanoat er thalliumacetat, .• thalliumpropionat'eller thalliumisobutyrat.

Det vil forstås at thalliumalkanoatene kan være blandet med andre thalliumsalter (så som arylthalliumkarboksylåtene beskrevet i ansøkning 77.1391), men alkanoatene er fortrinnsvis de eneste thalliumsalter og i et hvert tilfelle utgjør de mer enn 50 mol prosent av totalt tilstedeværende thalliumsalter.

Epok.syderingeh utføres i nærvær av en alkansyre og vann og eventuelt,.men fortrinnsvis, i nærvær av et' inert organisk oppløsningsmiddel som kan være ikke-polårt, men er fortrinnsvis polart, denne blanding vil i det etterfølgende betegnes som reaksjonsmedium. Alkansyren kan være en hvilken som helst av de ovenfor omtalte syrer, eksempelvis alkansyrer inneholdende: 1-20 karbonatomer som kan være substituert med ikke-reaktive substituenter. Typiske ikke-polare oppløsningsmidler innebefatter karbontetraklorid og hydrokarbon så som heptan. Typiske polare organiske oppløsningsmidler innebefatter etere så som tetrahydrofuran og p-dioksan, alkoholer så som t-butyl-alkohol, amider så som dimetylformamid og dimetylacetamid, ketoner så som aceton, metyletylketon og dietylketon, polare, klorerte hydrokarboner så som kloroform, såvel som dimetyl-sulfoksyd og lignende, etere av dietylenglykol og trietylenglykol og eter-alkoholer så som dietylenglykol, etylenglykol-monometyleter, etylenglykolmonoetyleter, etylenglykoldimety1-eter, etylenglykoldietyleter, dietylenglykolmonoetyleter, di-ety lenglykolmonoetyleneter, dietylenglykolmono-n-butyleter og dietylenglykoldietyleter, glykolestere så som etylenglykol-monoacetat, etylenglykoldiacetat, dietylenglykolmonoacetat, eller dietylenglykoldiacetat, samt de tilsvarende etere og estere av propylenglykol, butylenglykol og lignende. Alkan- syrekomponenten i reaksjonsblandingen'kan naturligvis også virke som oppløsningsmiddel.

Vannmengden vil generelt utgjøre 0.1 - 70 volumprosent' av reaksjonsmediet,,men utgjør fortrinnsvis.minst 3 volumprosent og mere fordelaktig 5-50 volumprosent og mest foretrukket 9-26 volumprosent. Mengden av reaksjonsmediet kan fritt varieres, imidlertid er det fordelaktig at det anvendes nok til å- opp-løse thalliumalkanoatet og til å gi et molforhold mellom vann og thalliumalkanoat på minst 1:1, fortrinnsvis minst 2:1. Alkansyren utgjør"fortrinnsvis minst-ca. 1 volumprosent av det totale reaksjbnsmedium. Thalliumalkanoatet anvendes typisk i en konsentrasjon i reaksjonsmediet på minst 0.05M og fortrinnsvis over 0.IM.

Reaksjonen kan utføres ved en hvilken som helst passende temperatur, eksempelvis 0°C, romtemperatur eller over, men for de beste resultater med hensyn til reaksjonshastigheten er det fordelaktig å oppvarme reaksjonsblandingen moderat, eksempelvis til temperaturer i området 25° - 150°C, fortrinnsvis 30° - 80°C, men høyere temperatur kan om ønsket anvendes.

Reaksjonen utføres passende i et hvilket som helst kar i hvilket oppløsningsmiddelet vannblandingen og thalliumalkanoatet kan innføres og som kan motstå et tilstrekkelig trykk til å til-veiebringe det ønskede etylentrykk, samt i hvilket den ønskede i det vesentlige turbulente omrøring av væskereaksjonsmediet kan tilveiebringes. Reaksjonskaret er forsynt med et egnet innløp for innføring av etylen fra en etylenkilde inn i væske-reaks jonsblandingen i reaktoren eller reaksjonsblandingen kan settes under trykk med etylen til det ønskede trykk før det innføres i karet. Reaksjonen kan utføres satsvis eller den kan utføres kontinuerlig..

For å oppnå de .betydelige etylenoksydmengder ved foreliggende fremgangsmåte, må væskereaksjonsmediet omrøres til å gi i det vesentlige turbulente blandebetingelser, samt fulllstendig unn-gå laminær strømning. Slik turbulent omrøring kan oppnås ved konvensjonelle midler, som naturligvis kan variere med reaktorens .størrelse og konfigurasjon, væskereaksjonsmediets volum og andre faktorer. Således kan en "backmixed"-reaktor forsynes med en hvilken som helst av de konvensjonelle om-røringsano.rdninger, innebefattende men ikke begrenset til blader, impellere, turbiner, propeller og lignende, og kan væré forsynt med bafler eller ikke. Alternativt kan man i en rørformet reaktor føre væskemediet gjennom denne med en slik hastighet,

i forhold til reaktorens volum, at det i væskemediet vil opp-stå turbulens. Likeledes kan væskereaksjonsmediet omrøres turbulent ved å føre gasser gjennom dette under anvendelse av konvensjonelle gass - væskekontakteringsapparater og teknikker, eksempelvis under anvendelse av 'åpen-endede rør, perforerte plater, ring- eller tverrperforerte sprederør. Egnede gasser vil naturligvis innbefatte gassformig etylen, inerte gasser

og blandinger derav.

Graden av agitering nødvendig for å danne "turbulent agitering" gjengitt reaktor, vil være åpenbar for en fagmann. Således i

et omrørt kar kan turbulent agitering defineres av Reynolds tall overstigende ca. 20, fortrinnsvis overstigende 100 og mere foretrukket over 300 og mest foretrukket over 1.000, hvilken verdi kan beregnes fra den velkjente ligning (I) :

hvori NR er Reynolds tall, D er impellerens diameter, N er

e

rotasjonshastigheten for impelleren, er væskens densitet og y^- er væskens viskositet, alle egenskaper uttrykt i. sammeri-svarende enheter. Se Mixing Theory and Practice vol. 1, s. 122 (V.W..Uhl og J.B. Gray, utgv. 1966)...Likeledes vil væske som strømmer gjennom en rørformet reaktor bli turbulent agitert når væsken er kjennetegnet ved et Reynolds tall som overstiger 1.000, fortrinnsvis større enn 1.500 og mer foretrukket minst 2.000, og som kan beregnes fra den velkjente formel (II):

hvori NR er Reynolds tall, d er den indre diameter av den

e rørformede, reaktor, v er væskens hastighet, er væskens densitet og y^<- er viskositeten for væsken, alle.verdier angitt i samsvarende enheter. Chemical Engineers' Handbook, s. 5-21 et seg. (J.H. Perry, ed.) (Fifth Edition 1973). Ytterligere

kan væskemediet generelt agiteres turbulent ved gas.sgjennoms-sprøytingsteknikk under anvendelse av overflategasshastigheter tilstrekkelig til å gi i åpningen et Reynolds tall som overstiger 50, fortrinnsvis overstigende 1.000, mere foretrukket overstigende 10.000 og mest foretrukket, overstigende 30.000, og definert av formelen (III):

hvori N' er Reynolds tall i åpningen, L er åpningens dia-

e

meter, V er overflatehastigheten for gassen gjennom åpningen,

er gassens densitet oger gassens viskositet. Chemical Engineers' Handbook, supra sidene 5-13.

Det dannede.etylenoksyd kan lett gjenvinnes fra reaksjonsblandingen ved destillasjon. Acetaldehyd vil normalt bli dannet som biprodukt i ubetydelige mengder og kan skipes fra etylenoksydet på konvensjonell måte, eksempelvis ved destillasjon. På tilsvarende måte kan thallium-(III og I)-salter gjenvinnes fra reaksjonsblandingen ved å destillere av de mere fluktige bestanddeler. Under reaksjonen vil i det minste noe av thalliumionene reduseres til (I)-tilstanden. Om ønsket kan thallium-(I)-ionene reoksyderes til (III)-tilstanden på

en hvilken som helst konvensjonell måte som tillater fremstilling av ytterligere mengder thalliumalkanoat. For eksempel kan et thallium-(I)-salt oksyderes med et mdlekulært oksygen i nærvær av gruppe VIII edel metall som katalysator til å gi det tilsvarende thalliumkarboksylat, slik som beskrevet i

U.S. patent nr... (U.S. søknad nr. 740 . 147

(8. november 1976) ) og U.S. patent nr (U.S. søknad nr. 740.14-8 (8. november 1976)).

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives nærmere under henvisning til de etterfølgende eksempler. Bestemmelsen av etylenoksyd og actaldehyd ble utført gasskromatografisk.

Eksempel 1

En blanding av 18 volumprosent isosmørsyre, 10 volumprosent varin og 72 volumprosent tetrahydrofuran inneholdende en 0.1 molar konsentrasjon av thalliumacetat innføres i et omrørt trykk-kar forsynt med en 2.2 cm diameter, teflon-belagt, magnetisk røreplate og karet settes under et etylentrykk på 35 kp/cm ved romtemperatur (25°C). Karet•oppvarmes i 15 min.

ved 80°C .under kontinuerlig omrøring ved en gjennomsnittlig impeller rotasjonshastighet på 500 omdr/min. under anvendelse

av en magnetisk rører hvorved det erholdes et turbulent agi-..tert væskemedium méd et Reynolds tall på ca. 10.000. Gasskromatografisk analyse av avløpet viser at det inneholder etylenoksyd i en mengde tilsvarende et utbytte på 39% regnet på tilsatte thalliumsalt, sammen med en mindre mengde acetaldehyd. Etylenoksyd og acetaldehyd var tilstede i molforholdet 10.9:1.

Eksempel 2

Eksempel 1 gjentas bortsett fra at. reaksjonen utføres ved 100°C. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd i 40% utbytte, og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 8.8:1.

Eksempel 3

Eksempel 2 ble gjentatt bortsett fra at reaksjonen ble utført ved 60°C og reaksjonstiden var 30 min. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd med et utbytte på 39% og molforholdet mellom etylenoksyd og acetaldehyd var 10:1

Eksempel 4

Eksempel 2 ble gjentatt bortsett fra at reaksjonen ble utført ved. 40°C i 3 timer. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd* i 57% utbytte og molforholdet mellom etylenoksyd og acetaldehyd var 7.9:1.

Eksempel - 5

Eksempel 2 gjentas bortsett fra at reaksjonen utføres ved 40°C

i 5 timer og konsentrasjonen av thalliumsaltet var 0..5M. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd i 50% utbytte, " molforholdet etylenoksyd acetaldehyd var 8.9:1.

Eksempel 6

Eksempel 5 ble gjentatt bortsett fra at reaksjonen ble ut-ført ved 40°C i 3 timer. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd. i et utbytte på 38% og molforholdet mellom etylenoksyd og acetaldehyd var 6.9:1.

Eksempel. 7

Eksempel 6 ble gjentatt bortsett fra at det ble anvendt et

etylenoksydtrykk på 24.5 kp/cm 2. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 32% og molforholdet mellom etylenoksyd og acetaldehyd var- 6.2:1.

Eksempel 8

Eksempel 6 ble gjentatt bortsett fra at temperaturen var 60°C og etylentrykket var 56 kp/cm 2og reaksjonstiden var 60 min. Effluentet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte

på 38% og molforholdet mellom etylenoksyd og acetaldehyd.var 7.7:'l.

Eksempel 9

Eksempel 2 ble gjentatt bortsett fra at tetrahydrofuran ble erstattet med et tilsvarende volum etylenglykoldiacetat.

Effluentet ble funnet-å inneholde etylenoksyd i ét utbytte

på 39% og molforholdet etylenoksyd acetaldehyd var 7.2:1.

Eksempel 10

Trykk-karet ble fylt med en blanding av 18 volumprosent iso-smørsyre, 10 volumprosent-vann og 72 volumprosent triglym (dimetyleter av trietylenglykol) inneholdende en 0.1 molar konsentrasjon av thalliumacetat.og karet settes under et etylentrykk på 35 kp/cm^ ved romtemperatur (25°C). Karet opp-varmes i 30 min. ved 60°C under kontinuerlig omrøring. Gasskromatografisk analyse av avløpet viser at det inneholder etylenoksyd i en mengde tilsvarende et utbytte 41%, regnet på tilsatte thalliumsalt, og molforholdet etylenoksyd.til acetaldehyd var 8.9:1.

Eksempel 11

Eksempel 10 gjentas bortsett fra at reaksjonen utføres ved

25°C i 10 timer. Effluentet ble funnet .å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 69%, molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 12:1.

Eksempel 12

Eksempel 10 ble gjentatt bortsett fra at triglym ble erstattet med et tilsvarende volum aceton. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 36% og molforholdet mellom etylenoksyd og acetaldehyd var 6.5:1.

Eksempel 13

Eksempel 10 ble gjentatt bortsett fra at triglym ble erstattet med et tilsvarende volum"metyletylketon. Avløpet ble funnet å innehold etylenoksyd i et utbytte på 26%, molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var.6.6:1.

Eksempel . 14

Eksempel 10 ble gjentatt bortsett fra at triglym ble erstattet med et tilsvarende volum metylisobutylketon.. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 31%, molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 5.6:1.

Eksempel 15

Eksempel 10 ble gjentatt bortsett fra at reaksjonen ble utført

i 60 min. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 51%, molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 11.9:1.

Eksempel 16

Eksempel 15 ble gjentatt bortsett fra at reaksjonen ble utført ved 25°C og reaksjonstiden var 10 timer. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 55%, molforholdet etylenoksyd acetaldehyd var 11.8:1.

Eksempel 17

Trykk-karet ble ifylt med en blanding av 15 volumprosent, pro- , pionsyre, 10 volumprosent vann og 75 volumprosent t-butylal-koho.l og som inneholdt en 0.1 molar konsentrasjon av thalliumacetat og karet ble satt under et etylentrykk på 35 kp/cm2

ved romtemepratur (25°C). Karet ble oppvarmet i 30 min ved 60°C og kontinuerlig omrørt slik som angitt i eksempel 1. Gasskromatografisk analyse av avløpet viste at det inneholdt etylenoksyd i en mengde tilsvarende et utbytte på 44%, regnet på tilsatt thalliumsalt og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 10:1.

Eksempel 18

Eksempel 17 ble gjentatt bortsett fra at reaksjonsmediet

besto av 10 volumprosent propionsyre, 18 volumprosent vann og 72 volumprosent tetrahydrofuran og reaksjonstiden var 30 min. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 41% og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 10.2:1.

Eksempel 19

Eksempel 10 ble gjentatt bortsett fra at det ble anvendt eddik— syre og reaksjonsmediet besto av 10 volumprosent eddiksyre,

9 volumprosent vann og 81 volumprosent tetrahydrofuran. Av-løpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 35%

og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 6.1:1.

Eksempel 20

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at etylentrykket ble senket til 14 kp/cm 2og reaksjonstiden forlenget til 60 min. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på 34% og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var 7.2:1.

Eksempel 21

Trykk-karet ble ifylt en blanding av 10 volumprosent eddiksyre, 9 volumprosent vann og 81 volumprosent tetrahydrofuran inneholdende 0.1 molar konsentrasjon av thalliumacetat og 0.025M thallium-(I)-acetat og karet ble satt under et etylentrykk på. 14 kp/cm2 ved romtemperatur (25°C). Trykk-karet ble oppvarmet til 60°C i 30 min. under kontinuerlig omrøring slik som angitt i eksempel 1. • Gasskromatografisk analyse av avløpet viste at det inneholdt etylenoksyd i en mengde tilsvarende et utbytte på 29%, regnet på tilsatt thalliumsalt og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd .var 8.3:1.

Eksempel 2 2

Til det omrørte trykk-kar i henhold til.eksempel 1, ble ifylt

v en blanding av 70 volumprosent isosmørsyre og 30 volumprosent vann inneholdende 0.1 molar konsentrasjon av thalliumacetat. Karet ble satt under et etylentrykk på 35. kp/cm 2 ved romtemperatur (25°C) og oppvarmet til 60°C i 30 min. ved'kontinuerlig omrøring slik som angitt i eksempel 1. Gasskromatografisk analyse av avløpet viste at det inneholdt etylenoksyd i en mengde tilsvarende et utbytte på 42%, regnet på tilsatte thalliumsalter og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd.

var 4.7:1.'

Eksempel. 23

Eksempel 22 gjentas bortsett fra at den anvendte sats i trykk-karet var en blanding av 90 volumprosent isosmørsyre og 10 volumprosent vann og inneholdende 0.1 molar konsentrasjon thalliumacetat og trykk-karet'ble oppvarmet i 30 min. ved 40°C. Avløpet ble funnet å inneholde etylenoksyd i et utbytte på ,39% og molforholdet etylenoksyd til acetaldehyd var'4.3:1.

Eksemplene 24 - 26

Fremgangsmåte ifølge eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at væskemediet ble kontinuerlig omrørt med en impeller hastighet tilstrekkelig til å' gi Reynolds tall på 20, 1.0.00 og -5.000 og de erholdte, resultater er vist i tabell 1.

Eksemplene 27 - 29

Fremgangsmåte ifølge eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at trykk-karet ble trykksatt med etylen til henholdsvis 3.5, 4.2. eller 7.0 kp/cm ved.romtemperatur (25°C) og de herved erholdte resultater er gitt i den etterfølgende tabell 2.

Claims (10)

1.. Fremgangsmåte ved fremstilling av etylenoksyd, karakterisert , ved at etylen bringes i kontakt med et thalliumalkanoat i nærvær av et i det vesentlige turbulent agitert væskemedium inneholdende vann og en alkansyre og at det i reaksjonssonen holdes et etylen partialtrykk på minst 3.5 kp/cm . .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at thalliumalkanoatet anvendes i en konsentrasjon på minst 0.05M. i

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etylenets partialtrykk holdes på o minst 7 kp/cm 2.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at reaksjonsmediet ytterligere tilsettes et organisk oppløsningsmiddel.

5.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som thalliumalkanoat anvendes et thalliumsalt av en alkansyre med 1 - 20 karbonatomer eller blandinger derav.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et væskemedium inneholdende 0.1 - 70.volumprosent vann.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etylen og thalliumalkanoat bringes i kontakt i et omrørt kar og hvori det turbulent agiterte væskemedium har et Reynolds tall som overstiger 20. •

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etylenoksyd og thalliumalkanoater bringes i kontakt i'en rørformet reaktor hvori det turbulent agiterte væskemedium har et Reynolds tall som overstiger 1.000. '

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v e'. d at væskemediet agiteres ved "hjelp av gass-spyling og har ved åpningene et Reynolds tall som overstiger 50."

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at agiteringsgassen omfatter etylen, inerte gasser eller blandinger derav.