NO771400L - Brannslukningsmonitor. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en brannslukningsmonitor med

et strålerør som er opplagret dreibart om en dreieakse og er dreibar ved hjelp av en rotor, hvorved det er anordnet organer til stansing av strålerøret ved oppnåelse av en forutbestemt dreieposisjon.

En slik monitor er kjent fra U.S. patent nr. 2.690.085. Ved den kjente anordning griper en bolt inn i et sirkelbueformet om rotasjonsaksen til et tannhjul forløpende spor i dette tannhjul, og strålerørets dreiebevegelse stanser når en ende av sporet slår an mot bolten og derved blokerer videre dreining av tannhjulet samt dreiebevegelsen av motoren, som er utformet som hydraulisk motor, selv om denne fortsatt står under det hydrauliske middels trykk.

Den kjente anordning har den ulempe at det vil være nødvendig å bruke kortslutningsfaste elektromotorer når det er ønskelig med elektromotorisk drift, og anvendelse av slike motorer er på grunn av deres forholdsvis store dimensjoner og den relativt høye pris ofte uønsket eller ikke mulig. Anvendelse av kortslutningsfaste motorer ville i det foran nevnte tilfelle være påkrevet fordi motorene ikke ville bli stanset ved utkobling av den elektriske effekt, men utelukkende ved begrensningen av dreiebevegelsen ved hjelp av anslaget. Elektriske endebrytere som begrenser dreieområdet ved utkobling av elektromotoren kan på grunn av mottagelighet for feil ikke all-tid brukes, særlig ikke da, når ikke monitoren kan passes til stadighet.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er

å utforme en anordning av den innledningsvis beskrevne type på en slik måte at den også er egnet for en monitor som drives elektromotorisk, hvorved de ovennevnte ulemper er ungått. Opp-

finnelsen består i at motoren er utkoblbar av strålerøret ved oppnåelse av den forutbestemte dreieposisjon av strålerøret.

Fordelen med oppfinnelsen ligger i at motoren ved oppnåelse av den forutbestemte dreieposisjon kan gå på tomgang eller kun med liten belastning fordi den er utkoblet og derfor kun opptar en liten effekt, slik at når monitoren har nådd den forutbestemte dreieposisjon på den ene side motorens effektfor-bruk er liten, mens det på den andre side heller ikke eksiste-rer noen fare for motoren.

Avbrytelsen i kraftfluksen kan eksempelvis skje ved hjelp av en mekanisk betjent friksjonskobling som har en be-tjeningsarm som ved oppnåelse av strålerørets forutbestemte dreieposisjon slår an mot et egnet anslag og derved frigjør koblingen. Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det imidlertid meningen at kraftoverføringen fra motoren til monitoren foregår via tannhjul og at tannhjul i den forutbestemte dreieposisjon er bragt ut av inngrep. Det gjelder såvel for den beskrevne tannhjulsutveksling som for andre utvekslinger av vilkårlig art at for avbrytelse av kraftfluksen oppheves den effektive forbindelse mellom med hverandre koblede utvekslings-deler. Slike utvekslinger er realiserbare på en enkel måte.

For oppheving av den effektive forbindelse kan det i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen være anbragt en anordning til forskyvning av et tannhjul. forskyvningen kan foregå i det vesentlige aksialt eller i det vesentlige radialt, også flere tannhjul kan forskyves innbyrdes. Det er også mulig å opplagre ett eller flere tannhjul dreibart på en hevarm for etter valg å kunne bringe det til inngrep med et annet tannhjul eller frigjøre det fra det.

Ved en annen utførelsesform for oppfinnelsen oppvi-ser minst ett av tannhjulene på en del av sitt omfang en åpning i fortanningen. Denne åpning er så stor at det tannhjul som går i inngrep med det tannhjul som har åpningen i fortanningen ved en egnet dreieposisjon på sistnevnte tannhjul overhodet ikke har noen effektiv forbindelse med førstnevnte tannhjul. Fordelen med denne utførelsesform ligger i at utvekslingens enkelte deler kan opplagres med stasjonær dreieakse i utvekslingen, slik at faren for forstyrrelser unngås mest mulig. I bestemte tilfeller kan det være tilstrekkelig og hensiktsmessig ikke fullstendig å utspare tennene i åpningens område, men kun å ned-korte dem til en del av den normale tannlengde.

Når det drivende tannhjul på den ovenfor beskrevne måte befinner seg i området for åpningen i det drevne tannhjuls fortanning, foregår det uavhengig av det drivende tannhjuls dreieretning ikke noen kraftoverføring til det drevne tannhjul. For igjen å bringe strålerøret ut av denne forutbestemte dreie-posis jon som begrenser strålerørets maksimalt tillatelige ut-slag, kan det være anordnet vilkårlige organer, eksempelvis er det mulig i tillegg å koble med hverandre de to tannhjul som på den ovenfor beskrevne måte er bragt ut av inngrep, ved hjelp av en slitasjefast friksjonskobling eller en annen slags slitasje-fattig kobling, eksempelvis en magnetkobling, på en slik måte at denne kobling kan overføre forholdsvis små momenter som er tilstrekkelige til å dreie strålerøret så langt tilbake at for-tanningene til de tannhjul som er kommet ut av inngrep igjen er i inngrep. Det kan ved denne utførelsesform være hensiktsmessig ved hjelp av anslag å sikre at strålerøret ikke kan dreies utover den forutbestemte dreieposisjon, fordi de tannhjul som er bragt ut av inngrep på den andre side av denne dreieposisjon muligens er i inngrep igjen, noe som da kunne føre til en uønsket videredreining av strålerøret.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det

imidlertid anordnet to drivtannhjul, av hvilke minst ett står i inngrep med det tannhjul som har åpningen i fortanningen. Derved er anordningen gjort slik at i det minste når ett av driftstannhjulene er kommet ut av inngrep med det tannhjul som har åpningen i fortanningen, også det andre av driftstannhjulene ikke leverer noen eller kun forholdsvis liten drivkraft. Herved sikres at det til monitorens strålerør, på tross av det

faktum at det andre av driftstannhjulene fremdeles befinner seg i inngrep, ikke overføres noe dreiemoment eller kun et forholdsvis lite dreiemoment, som i tilfelle det er påkrevet opptas ved hjelp av et anslag, hvorved motoren også i dette tilfelle kun. opptar en forholdsvis liten effekt.

For å realisere dette kan det i henhold til en utfør-elsesform av oppfinnelsen være anordnet en differensialutveks-ling, hvis drivsider er koblet med monitoren, og anordningen er gjort slik at tannhjul i strålerørets forutbestemte dreieposi sjon kun er ut av inngrep på den ene av de to drivsider, mens samtlige tannhjul på den andre drivside befinner seg i inngrep. Sålenge differansialutvekslingens drivsider begge står i inngrep med det eller de tannhjul som driver dem, overfører de effekt til disse. Av oversiktsgrunner antas i det følgende at diffe-rensialutvekslingens to drivsider står i inngrep med det tannhjul hvis fortanning har åpningen. De to drivsider driver altså dette tannhjul i fellesskap. Såsnart en av drivsidene kommer inn i åpningen, går denne drivside på tomgang, og det dreiemoment som av den andre drivside fremdeles overføres til tannhjulet synker sterkt, slik at også effekten fra differensialutveks-lingen synker og den drivende elektromotor likeledes opptar liten effekt. Det kan ved hjelp av en egnet utforming av diffe-rensialutvekslingen, særlig ved at det innenfor utvekslingen er tilstede tilstrekkelig store friksjonsmotstander, sikres at det lille dreiemoment fra den drivside som fremdeles står i inngrep ved en forandring av driftssidens dreiemoment er tilstrekkelig til å dreie strålerøret så langt tilbake at begge drivsider

igjen er i inngrep med det tannhjul som har åpningen.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det anordnet flere, særlig to drivanordninger som kan kobles inn vekselvis, og denne anordning er laget slik at samtlige tannhjul er i inngrep i den ene av drivanordningene i strålerørets forutbestemte dreieposisjon. Når det er anordnet flere enn to drivanordninger, er ikke alle tannhjul i inngrep i minst en drivanordning i denne strålerørets forutbestemte dreieposisjon, og alle tannhjul er i inngrep i minst en drivanordning. Denne utførelsesform anvendes hensiktsmessig slik at det hver gang kun er innkoblet en av de valgfritt innkoblbare drivanordninger, og denne tjener da til strålerørets drift. Den andre drivanordning er riktignok ikke innkoblet, men kan imidlertid via tannhjulene fremdeles være koblet med strålerøret og blir da dreid med tomgang.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er det anordnet en egen motor for minst to drivanordninger. Vanligvis er kun en av motorene koblet inn ad gangen, og den frakoblede motor blir da når den tilkoblede motor går, enten dreid med eller den står, alt etter utvekslingens utførelsesform.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen har utvekslin gen som forbinder motoren med strålerøret minst ett friløp. Dette byr på den fordel at det i avhengighet av dreieretningen kan foretas en tilkobling eller en frakobling av deler i utvekslingen på enkel måte.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er det i to drivanordninger hver gang koblet inn et friløp således at i hver av drivanordningenes to dreieretninger hver gang ett av friløpene løper fritt.

Denne utførelsesform kan hovedsakelig være utformet slik at strålerøret etter oppnåelse av den forutbestemte dreieposisjon, hvor den ene drivanordning går ut av inngrep, igjen dreies tilbake ved hjelp av den andre drivanordning. Det er imidlertid også mulig å utforme anordningen slik at den forutbestemte dreieposisjon markerer en midtposisjon som det kan kjøres utover når det kobles om til den andre drivanordning. På denne måte er det mulig å begrense dreieområdet ved begge ender og innenfor dreieområdet å anordne et ønsket antall ytterligere forutbestemte dreieposisjoner som hver kan kjøres forbi.først når drivanordningen er koblet om. Fordelen med anvendelse av friløp ligger i anordningens enkelhet og dessuten i at friløpe-ne overfører et dreiemoment kun i en dreieretning, derimot ikke overfører noe dreiemoment i den andre dreieretning.

Som allerede beskrevet ovenfor, kan det være hensiktsmessig i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen å blokere strålerørets dreibarhet utover den forutbestemte dreieposisjon ved hjelp av et anslag. Denne utførelsesform er fordelaktig såvel når det etter oppnåelse av den forutbestemte dreieposisjon av utvekslingen fremdeles utøves et lite dreiemoment på stråle-røret, som også når utvekslingen ikke overfører noe dreiemoment lenger, men det er mulighet for at strålerøret, eksempelvis gjennom vindpåvirkninger eller som følge av massetregheten, dreier utover den forutbestemte dreieposisjon.

Det kan være tilstrekkelig kun å anordne en åpning i tannhjulets fortanning. Denne eneste åpning kan tjene til begrensning av kun en eneste dreieposisjon, men den kan også tjene til begrensning av to dreieposisjoner når anordningen er utformet slik at to tannhjul som kommer i inngrep med dette tannhjul, ved forutbestemte dreieposisjoner av strålerøret kommer i denne åpnings område.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det derimot anordnet minst to utsparinger til begrensning av minst to forutbestemte dreieposisjoner av strålerøret. Denne utførel-sesf orm kan konstruktivt enklere tilpasses varierende krav.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen er

den relative posisjon av strålerørets forutbestemte dreieposisjon innstillbar. Dette byr på den fordel at den enkelte monitor best mulig kan tilpasses omgivelsene på sitt anvendelsessted. Innstillbarheten kan på en særlig enkel måte være realisert ved

at det er anordnet to tannhjul, hvorav hvert kun har en eneste åpning og hvorav hvert kun er i inngrep med en eneste av to drivanordninger og ved at de to tannhjul er innstillbare og arre-terbare i forhold til hverandre og til strålerøret.

Som tannhjul kan det anvendes såvel sylindriske tannhjul, i tilfelle med skråfortanning for å lette innsporingen,

som også andre tannhjul, eksempelvis koniske tannhjul. Også snekkeskrue og snekkehjul kommer i betraktning.

Monitoren ifølge oppfinnelsen kan hensiktsmessig være utstyrt med to utvekslinger i henhold til oppfinnelsen, av hvilke en bevirker høydeinnstillingen og den andre sideinnstillingen. Derved kan det oppstå det tilfelle at det ikke er nødvendig med noen begrensning av dreiebevegelsen for sideinnstillingens ved-kommende. Det er herved kun påkrevd at det i stedet for et tannhjul eller flere tannhjul med åpninger er anordnet tilsvarende tannhjul uten åpninger. Hvis utvekslingen har ett eller flere friløp, kan det riktignok være tilfelle at friløpene i dette tilfelle ikke er påkrevd. De kan imidlertid hensiktsmessig forbli i utvekslingen for å lette senere ombygging, hvorhos det kan an-ordnes en sidebegrensning av dreieområdet.

Utvekslingen ifølge oppfinnelsen kan også brukes til vilkårlige andre anvendelsesformål og er altså ikke begrenset til anvendelse i forbindelse med monitorer.

Ytterligere trekk og fordeler av oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelse av et utførelseseksempel som er vist på tegningen som viser detaljer som er vesentlige for oppfinnelsen. De enkelte trekk kan ved en utførelsesform av oppfinnelsen være realisert enkeltvis eller flere i vilkårlig kombi-nasjon .

På tegningen viser fig. 1 og fig. 2 to sideriss av en monitor i henhold til oppfinnelsen tilsvarende pilene I og II på fig. 2, henholdsvis fig. 1, delvis gjennomskåret.

Monitoren har et standrør 1 som festes dreiefast på en egnet plattform. Gjennom standrørets 1 indre tilføres sluk-ningsvann til monitoren. På sin øvre ende har standrøret 1 et tannhjul 2 som er dreiefast forbundet med standrøret og som har en forholdsvis stor diameter. Likeledes på standrørets 1 øvre ende er monitorens overdel 3 opplagret dreibart om en loddrett akse 4, slik at monitorens sideinnstilling skjer ved hjelp av dreining om denne akse 4.

Overdelen 3 har et rørformet avsnitt 6 som utstrekker seg vertikalt ovenfor standrøret 1, hvorfra slukningsvannet ved hjelp av to sammenflensede bøyer 7 og 8 tilføres sentralt med strålerørets 11 horisontale dreieakse 10 til strålerøret. Ved en dreining av strålerøret om den horisontale dreieakse 10 foregår høydeinnstilling av monitoren. Da måten vannet føres i monitoren på ikke er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, vises den kun antydningsvis på tegningen.

Til dreining av strålerøret 11 om den loddrette dreieakse 4 er det anordnet en første drivanordning 13, som har en omstyrbar elektromotor 14 og en tannhjulsutveksling 15 som også tannhjulet 2 hører til. Til dreining av strålerøret 11 om den horisontale dreieakse 10 er det anordnet en andre drivanordning 16 som har en elektromotor 17 som er utformet likedan som elektromotoren 14, og hvilken drivanordning 16 videre har en tannhjulsutveksling 18 som med unntagelse av det til utvekslingens 15 tannhjul 2 svarende tannhjul 19 er utformet likedan som tannhjulsutvekslingen 15. I det følgende er derfor de to tann-hjulsutvekslingers 15 og 18 deler som svarer til hverandre for-synt med de samme henvisningstall.

Tannhjulet 19 har samme diameter og samme tanndeling som tannhjulet 2. Det er forbundet dreiefast med strålerøret 11, slik at strålerørets 11 horisontale dreieakse 10 samtidig danner tannhjulets 10 dreieakse. I sitt på fig. 1 venstre område har tannhjulet 19 et utsnitt 21 som er betinget av konstruksjonen av monitorens vannføring, men ikke har noe å gjøre med virke-måten av utsetterutvekslingen ifølge oppfinnelsen. Tannhjulets 19 fortanning 23 har dessuten to åpninger 24 og 25 som det hver gang mangler i flere av fortanningens 23 tenner. Slike åpninger er ikke anordnet i tannhjulet 2.

Drivanordningen 13 er med unntagelse av tannhjulet 2 festet på ikke nærmere vist måte ved en bredere utformet del 27 som slutter seg til det rørformede avsnitts 6 nedre ende, slik at drivanordningen 13 deltar i strålerørets 11 dreiebevegelse om den loddrette dreieakse 4. Drivanordningen 16 for strålerø-rets høyderegulering er festet til en bæredel 28 som på sin side igjen er festet til det rørformede avsnitts 6 øvre ende. Drivanordningen 16 deltar derfor likeledes i strålerørets dreiebevegelse om den vertikale dreieakse 4, men deltar med unntagelse av tannhjulet 19 ikke i strålerørets 11 dreiebevegelse om den horisontale dreieakse 10.

I det følgende skal så drivanordningene beskrives nærmere. Utvekslingen 15 har et hus 30 som tjener til opplagring av utvekslingens enkelte deler og samtidig til å forbinde drivmotoren 14 med utvekslingen. Motorens 14 aksel 31 har et drev 32 som går i inngrep med to tannhjul 34 og 35 med samme diameter. Tannhjulet 34 er via et friløp 37 koblet med et drev 38, hvorved tannhjulet- 34, friløpet 37 og drevet 38 er anordnet likeakset.

På lignende måte er tannhjulet 35 via et friløp 40 koblet med et drev 41. Friløpene 37 og 40 er utformet fullstendig like, men anordnet således at friløpet 3 7 kun ved motorens venstreløp driver drevet 38, mens friløpet 40 ved motorens høyreløp driver drevet 41. Drevenes 38 og 41 dreieakser ligger, som det særlig godt synes ved utvekslingen 18 på fig. 1, ikke i samme plan med dreieaksen til motorens aksel 31. Ved akselens 31 ende er det festet et håndhjul 43 for ved behov å kunne dreie igjennom motoren for hånd og derved manuelt å bevirke en dreining av strålerøret.

Utvekslingens 18 drev 38 og 41 griper begge to inn i tannhjulets 19 fortanning 23. På samme måte griper utvekslingens 15 drev 38 og 41 inn i tannhjulets 2 fortanning.

Når motoren 17 til drivanordningen 16 som er anordnet for høydeinnstilling, er koblet på venstreløp, drives via frilø-pet 37 utvekslingens 18 drev 38 som i forhold til drevet 41 ligger lenger oppe, som særlig godt vist på fig. 1. Herved løftes strålerøret 11, dvs. dreies oppover i pilens 45 retning. Riktignok drives under denne prosess også tannhjulet 35 av drevet 32. Da friløpet 40 herved imidlertid løper fritt, drives ikke drevet 41, men dreies med like fort om drevet 38, fordi det er i inngrep med tannhjulet 19. Når motoren 17 går, varer løftingen av strålerøret 11 så lenge at drevet kommer inn i området for åpningen 24 i tannhjulets 19 fortanning 23, og åpningen 24 er valgt så stor i forhold til drevets 38 dimensjoner at drevet 38 ikke er i inngrep med fortanningen 2 3 lenger. Fordi tannhjulet 19 dermed ikke drives over drevet 18 lenger og fordi drevet 41 ikke er drevet på grunn av friløpet 40, tar strålerørets 11 bevegelse oppover slutt selv om motoren 17 fremdeles går. For å sikre at ikke åpningen 24 forbikjøres som følge av en eller annen uønsket påvirkning, hvorved så igjen drevet 38 ville kunne komme i inngrep med fortanningen 23 som ligger bortenfor åpningen 24 og som ville kunne fortsette strålerørets bevegelse oppover, er det ved tannhjulet 19 anordnet et anslag 46 som er utformet som en innsatt bolt som samvirker med et motanslag 47 som er anordnet ved bøyen 8. Det kan også være anbragt andre egnede anordninger av anslag.

Når så, når drevet 38 befinner seg i området for åpningen 24, motoren 17 omstyres, drives drevet 41 over friløpet 40, men friløpet 37' løper på tomgang. Så senkes strålerøret 11 ned mot pilens 45 pilretning, og denne prosess varer helt til drevet 41 kommer inn i området for åpningen 25 i tannhjulets 19 fortanning. Åpningen 2 5 er like stor som åpningen 24, slik at drevet 41 nu ikke lenger driver tannhjulet 19.. Drevet 38 som fremdeles er i inngrep med tannhjulets 19 fortanning, driver på grunn av friløpet 37 heller ikke tannhjulet 19. For å forhindre at denne strålerørets 11 nederste dreieposisjon som er definert gjennom åpningen 25 ikke kan overskrides nedad, er det også her ordnet med anslag som er anordnet noe annerledes enn anslagene 46 og 47, og således har tannhjulet 19 et anslag 48 som samvirker med et motanslag 49 som igjen er festet ved bøyen 8.

I utførelseseksempelet er strålerøret 11 i dets nederste dreieposisjon bøyet noe nedover i forhold til horisontalen, og i den øverste dreieposisjon rager det i forhold til horisontalen oppover omtrent i en vinkel på 4 5°. I utførelses-eksempelet er strålerørets 11 dreieområde om dets horisontale dreieakse 10 gitt ved vinkelen mellom åpningene 24 og 25 og dreieaksen 10, fratrukket vinkelen mellom drevene 38 og 41 og dreieaksen 10.

For at på fig. 1 utvekslingens 18 enkelte deler skal være særlig godt synlige, er drivmotoren '17 utelatt på denne teg-ning.

Fordi tannhjulet 2 ikke har noen åpninger i fortanningen, er dreieområdet om den vertikale dreieakse 4 ikke begrenset. Det er derfor i og for seg ikke påkrevet å anordne friløp i utvekslingen 15, og det ville også være tilstrekkelig å anordne kun ett av drevene 38 og 41 i utvekslingen 15. Ved den i ut-førelseseksempelet beskrevne anordning er det imidlertid mulig ved en allerede innebygget monitor å anordne en begrensning i dreieområdet ganske enkelt ved at det i tannhjulets 2 fortanning lages åpninger, eksempelvis ved at noen av fortanningens tenner slipes ned på et egnet sted, uten at det er nødvendig med ytterligere forandringer ved utvekslingen 15.

Claims (12)

1. Brannslukningsmonitor med et strålerør som er opplagret dreibart om en dreieakse og er dreibar ved hjelp av en motor, hvorved det er anordnet organer til stansing av strålerøret når det har nådd en forutbestemt dreieposisjon, karakterisert ved at motoren (14, 17) ved oppnåelse av stråle-rørets (11) forutbestemte dreieposisjon er utkoblbar av stråle-røret.

2. Monitor ifølge krav 1, karakterisert ved at kraftoverfø ringen fra motoren til monitoren foregår via tannhjul og åt tannhjul (38, 41, 19) i den forutbestemte dreieposisjon er bragt ut av inngrep.

3. Monitor ifølge krav 2, karakterisert ved at det er anordnet en anordning til forskyvning av et tannhjul.

4. Monitor ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at minst ett av tannhjulene (19) på en del av sin om-krets har en åpning (24, 25) i fortanningen.

5. Monitor ifølge ett av kravene 2-4, karakterisert ved at det er anordnet en differansialutveksling hvis to drivsider er koblet med monitoren, og at anordningen er utformet slik at tannhjul i strålerø rets forutbestemte dreiepo-sis jon kun er ute av inngrep på den ene drivside.

6. Monitor ifølge ett av kravene 2-4, karakterisert ved at det er anordnet flere, særlig to vekselvis innkoblbare drivanordninger (38, 41), og at anordningen er gjort slik at alle tannhjul er i inngrep i en av drivanordningene i strålerørets (11) forutbestemte dreieposisjon.

7. Monitor ifølge krav 6, karakterisert ved at en egen motor er anordnet for minst to drivanordninger.

8. Monitor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at utvekslingen (15, 18) som forbinder motoren med monitoren, har minst ett friløp (37, 40).

9. Monitor ifølge krav 8 og ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at det i to drivanordninger hver gang er anordnet et friløp (37, 40) på en slik måte at i hver av drivanordningenes to dreieretninger hver gang ett av fri-løpene løper fritt.

10. Monitor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at strålerørets (11) dreibarhet utover den forutbestemte dreieposisjon blokeres ved hjelp av et anslag (46, 47, 48, 49) .

11. Monitor ifølge ett av kravene 4-10, karakterisert ved at det er anordnet minst to åpninger (24,

25) for begrensning av minst to forutbestemte dreieposisjoner.

12. Monitor ifølge krav 11, karakterisert ved at de forutbestemte dreieposisjoners' relative beliggen-het er innstillbar.