NO771451L - Klatrehjelp for l¦pski. - Google Patents

Abstract

Klatrehjelp for løpeski

Description

Denne oppfinnelse vedrører en såkalt-klatrehjelp for ski, særlig langrennski eller turski, bestående av et i det minste i skiens midtre parti anordnet, profilert løpesåleavsnitt, hvis profilering er dannet av trinnaktige, i fortrinnsvis samme avstand fra hverandre anordnede omforminger, hvor hver trinnaktige omforming heller mot skien i skiens lengderetning, og hvor den trinnaktige omforming er avgrenset ved en bueformet forløpende kant,hvor skien eventuelt har en løperille.

Klatrehjelp av denne art er kjent i de forskjelligste utforminger. Ved en løpeski er det i det midtre område av skileng-den anordnet en profilert løpesåle, hvis profilering er dannet ved på begge sider av en midtre føringsrille anordnede skjellaktige fordypninger, hvis dybde avtar i skiens løperetning, og hvor de bueformede avgrensningskanter av disse fordypninger er rettet i skiens løperetning og hvor de i skiens lengderetning, etter hverandre følgende fordypninger er innbyrdes forskjøvet i tverretningen. En barneski er også tidligere kjent som har en midtre lengderille i glideflaten og på en side av glideflaten anordnet innretning som hindrer bevegelse bakover og hvilken innretning består av uttag-ninger som er utspart i glideflaten og hvis dybde avtar fra forkan-ten mot bakkanten, hvor bakkanten ligger i glideflatens plan, og hvor sidekantene forløper parallelt med skiens lengdekanter og er i flukt med hverandre, og hvor de ytre sidekanter er i avstand fra skiens lengdekanter. Ved en utførelse av den sistnevnte gli-deflate er omformingene begrenset av et plant avsnitt som er parallelt med skisålen og en deretter følgende kileformet helling. Lengden av det første avsnitt er meget kort i forhold til lengden av den kileformede helling, slik at belegget på samme måte som det førstnevnte riktignok har tilstrekkelig evne til å sikre klatring, men har dårlig sidestabilitet (tyske bruksmønstere 7 343 950 og 7 307 031).

De ovenstående betraktninger gjelder også slike klatrebelegg som er kjent fra østerrikske patenter 194 292 og 291 063 som har tilstrekkelig klatreevne,.men ikke er tilstrekkelig gode når det gjelder sidestabilitet, et krav som for tiden stilles til en moderne løpeski.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme sådanne klatrebelegg slik at de er i besittelse av stor glideevne og på den annen side tillater best mulig hefting til underlaget samt har stor sidestabilitet. Med sidestabilitet menes skiens evne til å holde sporet uten tendens til nedglidning oppover eller nedover sideveis. På en overraskende måte blir dette problem løst ved en klatrehjelp av den innledningsvis omtalte art ved at begrensningskanten av hver trinnaktige omforming over i det minste en del av sitt forløp på tvers av skien er utformet etter en bølgelinje som i spiss vinkel løper ut mot skiens kant.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor.ved hjelp

av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en ski (løpeski) sett nedenfra, fig. 2 viser i parallellperspektiv endel av et skisålebelegg utformet som klatrehjelp, mens fig. 3 er et sideriss av en første utførelse av belegget. Fig. 4 er et grunnriss av en annen utførelse av klatrebelegget, fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom klatrebelegget iføl-ge fig. 4, og fig. 6 et tverrsnitt gjennom et klatrebelegg som har samme grunnriss som vist på fig. 4, mens fig. 7 er et grunnriss av et klatrebelegg i modifisert utførelse. Fig. 8 er et grunnriss av et klatrebelegg med en midtre føringsrille, og fig. 9 er et perspektivriss av et parti av belegget med grunnrisset som vist på fig. 8. Fig. 10 og 11 illustrerer ytterligere utfø-re ls es var i ante r .

Fig. 1 viser en løpeski sett nedenfra. Det profilerte avsnitt 1 av skisålen strekker seg bare over en del av skiens 2 lengde. Skien har foran og bak det profilerte sålebelegg 1 en løperille 3. Profileringen av løpesålebelegget eller såleavsnit-tet 1 er bare skjematisk vist på figuren. Den oppfinnelsesmessi-ge utforming av dette belegg 1 skal forklares nærmere ved hjelp av de etterfølgende figurer. Fig. 1 viser bare det område hvor det profilerte sålebelegg er anordnet.

Skisålebelegget ifølge en første utførelsesvariant har som klatrehjelp de på fig. 2 og 3 viste omforminger. Pilen 4 an-tyder løperetningen for skien. De trinnaktige omforminger som er anordnet i like stor innbyrdes avstand, består av et kileformet nedoverhellende avsnitt 5 og et direkte etterfølgende, i det vesentlige med skisålen.parallelt avsnitt 6. Det med skisålen parallelle avsnitt 6 er avgrenset av en halv bølgelinje 7 hvis vesentlige kjennetegn består i at den er utformet som en såkalt klokke-kurye. Dermed er å forstå at det mot det kileformede avsnitt 5 forløpende område 7' er ført bueaktig utover. Som forsøk utført med forskjellig utformede klatrehjelpinnretninger bar vist, er den fremragende sidestabilitet av klatrehjelpen ifølge oppfinnelsen åpenbart å føre tilbake til disse bueformet forløpende avsnitt 7' i forbindelse med sideflanken 7", som langs hele sin lengde har i det vesentlige samme høyde, og hvor den i skilengderetningen målte lengde L av det med skisålen parallelle avsnitt 6 i det minste er like stort som og fortrinnsvis større en lengden L, av den kileformede helling 5.

En annen utførelse er vist på fig. 4. Skiens løperet-ning er i dette tilfelle vist med pilen 8. Profileringen ifølge fig. 4 består av enkelte i det vesentlige i samme avstand a anordnede, trinnaktige omforminger 9 med et med sålebelegget parallelt første avsnitt 10 og en tilsluttende helling 11, hvor lengden Lg av det såleparallelle avsnitt 10 hensiktsmessig er lik eller stør-re enn lengden L, av hellingen 11. Hver trinnaktige omforming er avgrenset av en bueaktig forløpende kant 6 hvis vesentlige trekk er at den forløper bølgeaktig over bredden B av skien og at den langsetter skiens bredde har en bølgetopp 16' og to bølgedaler 16". Den mot kanten 13 av skien forløpende kant 12 danner med kanten 13 en spiss vinkel a og er dessuten dannet av en avgrening som går ut fra angjeldende bølgedal 16" mot skiens løperetning. Mellom det med sålen parallelle avsnitt 10 og hellingen 11 finnes en bøyekant 14 som i sitt forløp svarer til forløpet av kanten 12. Bøyekanten 14 er vist med en streket linje. Det kan imidlertid tenkes at bøyekanten forløper rett på tvers av skien. I et så-dant tilfelle forandrer lengden Lg av det såleparallelle avsnitt seg tilsvarende, hvilket vil direkte fremgå av fig. 4. Videre er det mulig å utforme den på fig. 4 i grunnriss viste profilering slik at lengdesnittet får en utforming som vist på fig. 6, dvs. at alle trinnaktige omforminger her bare omfatter hellende områder. Fig. 4 viser også at bølgetoppen 16' har en større krumningsradius enn bølgedalene 16". Fig. 7 viser en modifikasjon av utførelsen ifølge fig. 4. I dette tilfelle er bølgedalene 15 og bølgetoppene 17 utført med i det vesentlige samme krumningsradier, slik at bølgeforløpet i det minste tilnærmet er sinusformet. Også i dette tilfelle løper de begrensende sidekanter for de enkelte trinn i spiss vinkel a til skiens kant 18. Dette gjelder også for alle andre utførelser.

Hvis skien er utført med en midtre føringsrille 19 (fig.' 8), så ligger slike omforminger på begge sider av denne førings-rille, og også i dette tilfelle er det vesentlig at den bølgefor-mede og mot skiens hhv. løperillens 21 kanter 20 forløpende omformingskant 22 er dannet av en avgrening som stiger opp fra en bølgedal 22'.

På fig. 2,3,5,6 og 9 er høydene for profileringene vist forstørret for å gjøre bildet klarere. Ved en praktisk utførelse er disse høyder betydelig mindre.

Fig. 10 og 11 viser grunnriss av ytterligere utførelser, hvor det er anordnet langsetter bredden B av skien bølgeformet forløpende begrensningskanter som har flere bølgedaler og bølge-topper. Den konkrete oppbygning av disse sålebelegg fremgår direkte av det som er sagt foran. Like overfor de tidligere kjente belegg som er omtalt i innledningen,har beleggene ifølge oppfinnelsen ikke bare fremragende stigeevne, men også meget stor sidestabilitet. Dette er meget vesentlig, fordi en ski som regel ik-ke bare skal benyttes i myk pulversnø, men også i oppgåtte løyper. Løpesålebelegg av denne type fremstilles på vanlig måte av glide-dyktige kunststoffer.

Klatrehjelp av den her forklarte type er på en overrasr kende måte i besittelse av de egenskaper som kreves av slike belegg.

Claims (11)

1. Klatrehjelp for løpeski, bestående av et i det minste i et område av skien anordnet, profilert løpesåleavsnitt, hvis pro filering er dannet av trinnaktige, fortrinnsvis i like stor innbyrdes avstand anordnede omforminger, hvor hver trinnaktige omforming heller på skrå i skiens lengderetning og er avgrenset av en bueformet forløpende kant og hvor skien eventuelt har en løpe-rille, karakterisert ved at begrensningskanten av hver trinnaktige omforming i det minste over en del av sitt for-løp på tvers av skien er utformet etter en bølgelinje som,i spiss vinkel løper ut mot kanten av skien.

2. Klatrehjelp ifølge krav 1, karakterisert ved at begrensningskanten er dannet av omtrent halvparten av en klokkekurveaktig forløpende bølgelinje (fig. 2).

3. Klatrehjelp ifølge krav 2, karakterisert ved at den av en klokkekurveaktig bølgelinje begrensede omforming strekker seg over hele skibredden (fig. 2).

4. Klatrehjelp ifølge krav 1, karakterisert ved at den bølgeaktig forløpende kant som begrenser hver trinnaktige omforming og strekker seg over skiens bredde, har flere bøl-getopper og bølgedaler hvor den mot skikanten og eventuelt mot løperiilekanten forløpende omformingskant som sammen med rillekan-ten danner en spiss vinkel dannet av en avgrening som går ut fra en bølgedal liggende mot' skiens fartsretning (fig. 4,7,8,9,10,11).

5. Klatrehjelp ifølge, krav 1, karakterisert ved at den bølgeaktig forløpende kant har (n) bølgetopper og (n+1) bølgedaler (hvor n er et helt tall) (fig. 4,7,10,11).

6. Klatrehjelp ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at bølgetoppene og bølgedalene er dannet av buer med forskjellige krumningsradier (fig.4 og 11).

7. Klatrehjelp ifølge krav 6, karakterisert ved at krumningsradiene av bø lgedalenes buer er mindre enn krumningsradiene av bølgetoppenes buer (fig. 4).

8. Klatrehjelp ifølge krav 4, karakterisert ved at bølgetoppene og bø lgedalene er dannet av buer med samme krumningsradius (fig. 7,8,10).

9. Klatrehjelp ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at hver trinnaktige omforming på i og for seg kjent måte har et i det vesentlige parallelt med skisålen forlø- pende avsnitt og at bøyekanten mellom dette avsnitt og hellingen forløper rettlinjet eller svarende til den bølgeaktig forløpende kant av den trinnaktige omforming.

10. Klatrehjelp ifølge krav 9, karakterisert ved at den i lengderetningen målte lengde. (Lg) av det løpesålepa-rallelle avsnitt er i det minste like stor, fortrinnsvis større enn lengden (L^.) av hellingen.

11. Klatrehjelp ifølge krav 4, karakterisert ved at hver på tvers langs skibredden forløpende omforming har i det minstre tre bølgetopper (fig. 11).