NO771735L - Fremgangsm}te og innretning for overf¦ring av elementer til artikler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning

for overføring av elementer til artikler.

Merkelappapplikatorer anbringer merkelapper eller eti-ketter på artikler etter hvert som artiklene føres forbi merke-lappapplikatofen. Merkelappene er vanligvis løsbart fastklebet i en eneste rekke til en langstrakt underlagsstrimmel. Merkelappapplikatoren fjerner en av merkelappene fra underlagsstrimmelen og fastholder denne løsbart på en merkings- eller etikketerings-. stasjon. Når artikkelen som skal merkes nærmer seg den fjernede merkelapp, anbringes denne på artikkelen. Merkelappapplikatorer av denne type er vist f.eks; i amerikanske patenter nr. 3 093 528

og 3 729 362.

Selv om merkelappapplikatorer av denne type er til-fredsstillende for mange anvendelser, kan de innføre forsinkelse i en sammenstillings- eller pakkeoperasjon i hvilken etikketering må utføres. For eksempel er merkelappfremmatning, dvs. fjerning

av en merkelapp fra underlagsstrimmelen og anbringelse av denne på en passende holdeanordning, forholdsvis langsom mens overfø-ringen av en fastholdt merkelapp til artikkelen kan utføres hur-

tig. Merkelappfremmatningen kan være tilstrekkelig langsom slik at merkingsfunksjonen blir den mest langsomme operasjon på pro-duksjons strekningen .

Også andre arbeidsoperasjoner innebærer gjentatt tilfør-sel av elementer til en arbeidsstasjon slik at sådanne elementer kan påsettes, monteres, lamineres, etc, til artikler som føres gjennom arbeidsstasjonen. I noen av arbeidsoperasjonene er den gjentatte tilførsel av elementet det mest langsomme, trinn i pro-sessen, og dette begrenser følgelig den hastighet med hvilken artiklene kan føres gjennom arbeidsstasjonen. Således omfatter andre arbeidsoperasjoner problemer som liknerrdet foran beskrev-ne merkelappanbringelsesproblem.

Når det gjelder merkelappanbringelsen, er det kjent å benytte en bred underlagsstrimmel og å tilveiebringe to ved

siden av hverandre anordnede rekker av merkelapper på underlagsstrimmelen. I dette tilfelle blir to merkelapper samtidig fjernet og løsbart fastholdt på merkingsstasjonen, og de to merkelapper blir "samtidig overført fra holdeanordningen til enten den samme eller til forskjellige artikler. For at dette tidligere kjente arrangement skal kunne benyttes for å anbringe merkelapper på forskjellige artikler, er det imidlertid nødvendig at artik-kelav.standen har en forutbestemt sammenheng med merkelappavstan-den på holdeanordningen slik at artiklene og merkelappene anbringes på riktig måte i forhold til hverandre. Dette problem er så betydelig at dette arrangement dypest sett er uegnet for de fles-te merkelappanbringelsesjobber.

Den foreliggende oppfinnelseøker i vesentlig grad hastigheten av operasjoner som omfatter forbindelse av elementer med artikler. Oppfinnelsen er særlig egnet for sådanne operasjoner i hvilke gjentatt tilførsel av elementer til en arbeidsstasjon er

den mest langsomme del av operasjonen.-

Oppfinnelsen er anvendelig på en operasjon i hvilken elementer gjentatt tilføres•til et antall posisjoner hvor posisjonene definerer en rekke på en arbeidsstasjon og hvor rekkens akse strekker seg i hovedsaken i en første retning. En holdeanordning fastholder løsbart første og andre av eiementene i de første henholdsvis andre posisjoner.

Artiklene beveges gjennom arbeidsstasjonen i den før-ste retning idet en første av artiklene går foran en andre av artiklene. Det første element ligger på nedstrømssiden av det andre element sett i retning av artikkelbevegelse. En overfø-ringsanordning styres av en styreanordning slik at den overfører første og andre elementer fra holdeanordningen til de første henholdsvis andre artikler etter hvert som de første og andre artikler beveges gjennom arbeidsstasjonen. I den foretrukne overføringsrekkefølge eller "tenningsrekkefølge", forårsaker

.styreanordningen at overføringsanordningen innleder overføringen av det første element til den første artikkel før innledning av

overføringen av det andre element til. den andre artikkel. Med andre ord blir elementene overført fortløpende, i en revers eller omvendt tenningsrekkefølge, idet det mest nedstrøms beliggende element er det neste element, som skal overføres. i en videre mening muliggjør imidlertid styreanordnirigen overføring av det mest nedstrøms beliggende element, og den aktuelle overførings-sekvens er avhengig av forskjellige andre faktorer, såsom artikkeladskillelse og avstanden mellom elementenes posisjoner.

Elementene, kan være hvilket som helst element som skal forbindes med en artikkel. For eksempel kan elementet være en vilkårlig del som man ønsker å påføre på, avsette på eller i, mon-tere sammen med, laminere til, etc., artikkelen. Som et eksempel kan elementet være en merkelapp eller et ark som skal klebes til artikkelen. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til anvendelse av ark- eller plateliknende elementer, og heller ikke til klebende béfestigelse mellom elementet og artikkelen. Oppfinnelsen er i stedet primært anvendelig for de arbeidsoperasjoner i hvilke gjentatt tilførsel av elementer til arbeidsstasjonen utføres lang-sommere enn ønsket, eller er den mest langsomme del av den ar-beidsoperasjon som utføres på arbeidsstasjonen. Den foreliggende oppfinnelse er anvendelig overalt hvor overføringssekvensen iføl-ge oppfinnelsen er nyttig for å øke hastigheten av den operasjon som utføres..

Tilførselsanordningen som tilfører elementene, kan være hvilken som helst anordning som er i stand til intermitterende tilførsel av elementene til posisjonene på arbeidsstasjonene. Tilførselsanordningen tilfører en gruppe av elementene samtidig til arbeidsstasjonen eller den kan tilføre elementene ikke-fort-løpende i overensstemmelse med hvilket som helst ønsket program.

For eksempel på området merkelappanbringelse kan merkelappene platemates ellerrullmates'til holdeanordningen." Dersom merkelappene rullmates, kan de være anordnet i to eller flere ved siden av hverandre anordnede rekker på en langstrakt underlagsstrimmel. Dette øker antall merkelapper pr. rull med det resultat at dødtid for merkelappapplikatoren for det formål å skifte ruller opptrer mye mindre hyppig enn med ovennevnte tidligere kjente merkelappapplikator.

Dersom det ønskes, kan elementene tilføres i grupper til holdeanordningen. Dette betyr at det bare er nødvendig med én elementtilførende operasjon pr. N elementer (hvor N er antall tilførte elementer), mens det i den kjente teknikk for merkelappanbringelse er nødvendig med en merkelapptilførende operasjon pr. merkelapp. Denne tid deler den forholdsvis langsomme merkelapp-tilførende funksjon med to eller fleire merkelappoverf ør inger med det resultat at merkelappanbringelsesoperasjonen gjøres vesentlig hurtigere.

Styreanordningen forårsaker at elementene overføres fortløpende, i stedet for samtidig, fra holdeanordningen til artiklene. Av denne grunn kan avstanden, i tilfelle av en sådan, mellom elementene på holdeanordningen være helt uavhengig av ar-tikkelstørrelse og artikkeladskillelse. For merkelappanbringelse betyr dette at densmalest mulige bære- eller underlagsstrimmel som er i stand til å bære rekkene av merkelapper i side-ved-side-forhold, kan benyttes. Det papir som benyttes i underlagsstrimmelen for hver merkelapp, kan reduseres da merkelappene i tilgrensende rekker kan ligge meget nær hverandre, dvs. ha bare et lite areal eller en liten kant av mellomliggende underlagsstrimmel, mens underlagsstrimmelen i en konvensjonell, enkelt-stående rekke av merkelapper har kanter som strekker seg på begge sider av den ene rekke av merkelapper.

Ved alltid å benytté det mest nedstrøms beliggende element som det neste element som skal anbringes, har artiklene den største avstand å vandre i løpet av den tid da elementer tilføres til holdeanordningen. Selv om artiklene kan bevege seg med høy hastighet, tilveiebringer følgelig den forholdsvis store avstand som de må bevege seg for å være i stilling for neste overførings-serie, rikelig tid for den forholdsvis langsomme elementtilfør^selsoperasjon.

Elementoverføringsoperasjonen kan styres på mange forskjellige måter, deriblant anvendelse av en eller flere artikkel-følere. Elementene kan fastholdes og overføres på mange forskjellige måter. For eksempel kan våkuumfastholdelse benyttes for å løsbart fastholde elementene, og lufttrykk, mekaniske midler etc, kan benyttes for å overføre elementene til artiklene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med forskjellige utførelseseksempler under henvis ning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivisk bilde som .viser en måte på hvilken oppfinnelsen kan anvendes på en merkelappapplikator, fig. 2 er et skjematisk bilde som viser et eksempel på hvordan merkelappene kan fastholdes i en. rekke og deretter overføres til artikler, fig. 3 - 3b er delvis skjematiske planriss som viser hvordan "tenningsrekkefølgen" eller overførings-sekvensen kan realiseres, fig. 4 er et noe skjematisk sideriss i snitt som viser hvordan oppfinnelsen kan anvendes på en lamineringsinnretning, fig. 5 viser et.riss etter linjen 5 - 5 på fig. 4, fig. 6 viser et forstørret planriss av en av artiklene etter at klebemiddel er anbragt på denne, og fig. 7 viser et elektronisk styreskjema for lamineringsinnretningen'.

Fig. 1 viser en merkelappanbringer eller applikator 11 som omfatter en støttekonstruksjon 13 i form av et hus, en til-førselsspole 15 som er passende rbterbart montert på. en støtte-konstruks jon, og en opptakerspole 17 som også er roterbart montert på støttekonstruksjonen. En forholdsvis bred underlagsstrimmel 19 av utløsningspapir eller et annet passende materiale er viklet på tilførselsspolen 15. Elementer i form av merkelapper 21a, 21b og 21c er anordnet i tre langstrakte, ved siden av hverandre beliggende rekker på underlagsstrimmelen 19. Merkelappene 21a, 21b og 21c er festet til underlagsstrimmelen 19 ved hjelp av klebemiddel.

Underlagsstrimmelen 19 strekker seg over en lederull 23, en avskallingsstav 25, en lederull.27 og mellom en drivrull 29 og en■samarbeidende klem- eller materrull 31 til opptagerspo-len 17.. Avskallingsstaven 25. og de forskjellige ruller er alle passende montert på støttekonstruksjonen 13. I den viste utfø-relse drives drivrullen 29 intermitterende for å bevege eller fremmate underlagsstrimmelen 19 fra tilførselsspolen 15 over avskallingsstaven 25 til opptakerspolen 17. Motoren og styringene for tilveiebringelse av denne intermitterende bevegelse av underlagsstrimmelen 19 er ikke vist eller ytterligere beskrevet her da de er velkjente for fagfolk på området.

Etter hvert som underlagsstrimmelen 19 beveger seg tvers over avskallingsstaven 25 fjernes tre av merkelappene 21a, 21b, 21c fra underlagsstrimmelen og anbringes på en luftgjennomtrengelig vegg 33 på en arbeidsstasjon, som i denne utførelse er en etikettieringsstasjon, idet merkelappenes klebémiddelside vender utover. Den luftgjennomtrengelige vegg 33 danner den ene vegg. av en vakuumboks 35 som er passende montert på støttekon-struks jonen 13. Det indre av vakuumboksen 35 holdes på et trykk som er mindre enn atmosfæretrykket, på hvilken som helst passende måte, for eksempel ved.hjelp av en vakuumpumpe 37 (fig-. 2), slik at den sugekraft som tilveiebringes av vakuumboksen 35, løs-bart fastholder de fjernede merkelapper 21a, 21b, 21c mot den ytre overflate av den luftgjennomtrengelige vegg 33. Den luftgjennomtrengelige vegg 33 kan være av mange forskjellige kon-struksjoner så lenge den er i stand til å.utøve . sugekraft på de fjernede merkelapper, og i den viste utførelse omfatter veggen en rekke åpninger 39 (fig. 2).

De fjernede merkelapper 21a, 21b, 21c er anordnet i en rekke på den luftgjennomtrengelige vegg 33. En transportør 41

beveger et antall artikler, omfattende artiklene . 43a, 43b og 43c, i én første retning gjennom etiketteringsstasjonen. Akseretnin-gen for rekken av fjernede merkelapper er parallell- med artiklenes bevegelsesretning, og transportøren 41 beveger artiklene forholdsvis nær de.n avdekkede klebémiddelside av de fjernede merkelapper.

Følere 4 5a, 4 5b og 4 5c reagerer på beliggenheten av respektive artikler 43a, 43b, 43c, for å tilveiebringe styresig-naler som bevirker overføringen av de fjernede merkelapper fra den luftgjennomtrengelige vegg 33 til de tilhørende artikler. Selv om merkelappoverføringsfunksjonen kan avstedkommes på mange forskjellige måter, blir den i den viste utførelse utført ved utnyttelse av en luftblåsing som vist på fig. 2. . Tre separate luftgrenrør 47a, 47b og 47c er passende montert i vakuumboksen 35. Luftgrenrørene 47a, 47b,. 47c tilfø-res trykkluft fra en passende kilde, såsom en lagringstank 49, via en ledning 51 og magnetventiler 53a, 53b og 53c.. En rekke fleksible rør 55a, 55b og 55c fører trykkluft fra respektive luftgrenrør 47a, 47b, 47c til åpningene 39.i den gjennomtrengelige vegg 33. For eksempel kan de fleksible rør 55a, 55b og 55c være anordnet som vist i søker_ens amerikanske patent nr. 3 885 705. Som vist på fig. 2, mottar noen av åpningene 3 9 ingen av de fleksible rør og er derfor tilgjengelige for over føring, av sugekraft for å fastholde de fjernede merkelapper 2.1a, 21b og 21c mot den ytre overflate av den luftgjennomtrengelige vegg 33. Denne sugekraft kan overvinnes ved hjelp av en luft-strøm fra hvilket som helst av luftgrenrørene 47a, 47b og 47c for å overføre den tilhørende merkelapp fra den luftgjennomtrengelige vegg 33. Merkelappoverføringssekvensen kan således styres ved å styre åpningen og lukningen av magnetventilene 53a, 53b og 53c.

Den foreliggende oppfinnelse sørger for en overførings-sekvens i.hvilken den merkelapp som ligger lengst mot nedstrøms-siden i artiklenes bevegelsesretning, er den neste merkelapp som skal anbringes. Dette kan avstedkommes på mange forskjellige måter ved utnyttelse av en eller flere følere og forskjellige kontroller, og' det på fig. 2 viste arrangement er bare illustrerende. Likeledes er anordningen for tilførsel av merkelapper til etiketteringsstas jonen ,• og anordningen for fastholdelse av merkelappene på etiketteringsstasjonen, bare illustrerende da disse funksjoner kan utføres ved hjelp av mange forskjellige konstruk-sjoner.

Den reverse avgivelses-.eller overføringssekvens er illustrert skjematisk på fig. 3 - 3b. Med de fjernede merkelapper 21a, 21b og 21c anordnet i en rekke som vist på fig. 1, er.

de klar for anbringelse på. de tilhørende artikler. Når trans-portøren 31 beveger artiklene 43a, 43b og 43c i retningen av pilene på fig. 1 og 3 - 3b, detekterer føleren 45a artikkelens 43a nærvær og forårsaker, slik som senere nærmere beskrevet, åpning av ventilen 53a for å tilveiebringe en luftstrøm fra luft-grenrøret 47a. Luftstrømmen fra luftgrenrøret 47a er tilstrekkelig til å overføre den mest nedstrøms beliggende merkelapp, dvs. merkelappen '21a, til den tilhørende artikkel 4 3a som vist på fig. 3. Etter, hvert som transportøren 41 fortsetter å bevege artiklene, detekterer føleren 4 5b artikkelens 4 3b nærvær og forårsaker åpning av magnetventilen 53b for å overføre den mest nedstrøms beliggende merkelapp på den gjennomtrengelige vegg 33, dvs. merkelappen 21b, til artikkelen 43b som vist på fig. 3a.

På liknende måte forårsaker føleren 45c overføring av merkelappen 21c til artikkelen 43c som vist på fig. 3b.

Når alle de fjernede merkelapper er overført til til-hørende artikler, blir underlagsstrimmelen 19 på nytt fremmatet for å tilføre tre andre fjernede merkelapper til den luftgjennomtrengelige vegg 33. Det er viktig å merke seg at en artikkel 43d, som er den neste artikkel som skal merkes, må bevege seg fra den på fig. 3 viste stilling over nesten hele lengden av den luftgjennomtrengelige vegg 33 til den høyre ende av den-luftgjennomtrengelige vegg. I løpet av denne forholdsvis lange bevegelses-tid blir den neste gruppe av merkelapper fjernet fra underlagsstrimmelen 19 og tilført til den luftgjennomtrengelige vegg 33.

I den viste utførelse må artikkelen 43d bevege seg flere ganger lengere i løpet av fremmatningsoperasjonen enn den må bevege seg

1 en konvensjonell merkelappanbringelsesoperas jon.. Denne ekstra

avstand tilveiebringer øket tid for fjerning av den andre gruppe av merkelapper fra underlagsstrimmelen 19 og tilførsel av de fjernede merkelapper til den luftgjennomtrengelige vegg 33.

Fig. 2 viser en måte for styring av magnetventilene

53a, 53b og 53c, idet det innses at disse ve~ntiler kan styres på mange forskjellige måter. I tillegg til følerne 45a, 45b og 45c omfatter styreanordningene forsinkelsesanordninger 57a, 57b, 57c, 58 og 59.

Hver av følerne 4 5a, 4 5b og 4 5c kan være hvilken som helst anordning, såsom en mikrobryter eller fotocelle, som er i stand til å detektere nærværet av en av artiklene. I den på fig.

2 viste utførelse består hver av disse følere av en fotocelle

hvor lysstrålen til denne brytes ved nærvær av en artikkel foran føleren.

Hver av forsinkelsesanordningene 57a, 57b og 57c er identiske og kan bestå av en integrert krets. Hver av forsinkelsesanordningene 57a, 57b og 57c har to inngangssignaler, dvs. et åpnesignal og et avgivelsessignal, og ett utgangssignal hvor ut-' gangssignalet styrer den tilhørende av magnetventilene 53a, 53b og 53c.

For eksempel mottar forsinkelsesanordningen 57a inngangssignaler fra føleren 45a og fra forsinkelsesanordningen 57c, idet sistnevnte signal tilføres via forsinkelsesanordningen 58

for å åpne eller gjøre funksjonsdyktig forsinkelsesanordningen 57a. Dersom det antas at forsinkelsesanordningen 57a er gjort funksjonsdyktig, vil avgivelsessignalet som tilveiebringes av

føleren 45a når artikkelen 43a beveger seg foran denne<:>føler for å avbryte lysstrålen, bringe forsinkelsesanordningen 57a til å tilveiebringe et utgangssignal, som kan opptre etter en forutbestemt kort forsihkelsestid, til magnetventilen 53a for midlerti-dig å åpne denne for å overføre merkelappen 21a. Forsinkelses-tiden velges slik at merkelappen 21a vil bli anbragt på det øns-kede sted på artikkelen.43a.

Umiddelbart etter at forsinkelsesanordningen 57a mottar både sitt åpnesignal og sitt avgivelsessignal, tilveiebringer den et åpnesignal til forsinkelsesanordningen 57b for å gjøre denne forsinkelsesanordning funksjonsdyktig. Selv om forsinkelsesanordningen 57b er gjort funksjonsdyktig, vil den reagere bare på et avgivelsessignal som mottas etter at den er gjort funksjonsdyktig, og som er et resultat av at den fremre kant av artikkelen 4 3b beveger seg foran føleren 4 5b. Med andre ord vil forsinkelsesanordningen 57b, dersom det signal som tilveiebringes av føleren 45b har høy verdi når et mellomrom mellom artikler ligger like overfor denne føler, og lav verdi når en artikkel ligger like. overfor denne føler, reagere bare på en signalendring fra høy verdi til lav verdi som inntreffer etter at forsinkelsesanordningen 57b er gjort funksjonsdyktig. Av denne grunn blir forsinkelsesanordningen 57b ikke påvirket selv om artikkelen 4 3a ligger foran føleren 45b når forsinkelsesanordningen 57b mottar sitt åpnesignal. Når føleren 45b avføler nærvær av artikkelen 4 3b, tilveiebringer følgelig forsinkelsesanordningen 57b etter en forutbestemt kort forsinkelse et utgangssignal til magnetventilen 53b for midlertid å åpne denne og overføre merkelappen 21b.

Forsinkelsesanordningen 57c blir likeledes gjort funksjonsdyktig ved hjelp av et åpnesignal fra forsinkelsesanordningen 57b som tilveiebringes umiddelbart etter at forsinkelsesanordningen 57b mottar både sitt åpnesignal fra forsinkelsesanordningen 57a og sitt avgivelsessignal fra føleren 45b.. Et signal fra føleren 4 5c som skriver seg fra nærvær av artikkelen 4 3c, forårsaker følgelig at sistnevnte blir merket.

Forsinkelsesanordningen 57a gjøres funksjonsdyktig ved hjelp av et åpnesignal fra forsinkelsesanordningen 57c som tilveiebringes umiddelbart etter at forsinkelsesanordningen mottar både sitt.åpnesignal fra forsinkelsesanordningen 57b og sitt avgivelsessignal fra føleren 45c. Åpnesignalet til forsinkelsesanordningen 57a blir imidlertid forsinket ved hjelp av en passende forsinkélsesanordning 58. Den forsinkelse som innføres av forsinkelsesanordningen 58, er av tilstrekkelig lengde til å tillate artikkelen 43c å bevege-seg forbi føleren 45a. Dette hindrer at føleren 45a avføler artiklene 43b og 43c og forårsaker at en andre merkelapp anbringes på disse.

Forsinkelsesanordningene kan være enten analoge eller digitale og kan tilveiebringes av fagfolk på området. For eksempel kan hver av disse forsinkelsesanordninger omfatte en flip-flop av D-type som er koplet for å motta åpnesignalet for å gjøre forsinkelsesanordningen funksjonsdyktig. Én eller flere passende porter, såsom en NAND-port, kan .være koplet for å motta utgangssignalet fra flip-flopen og avgivelsessignalet for å tilveiebringe et signal som kan benyttes som åpnesignal for den neste forsinkélsesanordning ' og som er passende forsinket, f.eks. ved hjelp av to enkeltforløpsgeneratorer, for å tilveiebringe det utgangssignal som benyttes til å tilveiebringe luftstrømmen for merkelappoverføringsformål.

Utgangssignalet fra forsinkelsesanordningen 57c tilfø-res også til forsinkelsesanordningen 59 som. etter, en kort forsin-kelsesperiode tilveiebringer et fremmatningssignal for å fremmate underlagsstrimmelen 19 for å tilveiebringe en ny gruppe av merkelapper på den luftgjennomtrengelige vegg 33. Den forsinkelsé som tilveiebringes av forsinkelsesanordningen 59, er av tilstrekkelig lengde til å sikre at merkelappen 21c' er blitt overført fra den luftgjennomtrengelige vegg 33 før en ny gruppe av merkelapper tilføres til den luftgjennomtrengelige vegg.

Fig. 4-7 viser et eksempel på hvordan ideene.bak oppfinnelsen kan anvendes på en lamineringsinnretning 111. Lamirie-ring.sinnretningen omfatter et antall identiske lamineringsanord-ninger 113a, 113b og 113c som er montert på hvilken som helst

passende måte, f.eks. mellom monteringsdeler 114 på en arbeidsstasjon. Deler av lamineringsinnretningene 113b og 113c som svarer til deler av lamineringsinnretningen 113a', er betegnet med tilsvarende henvisningstall idet bokstavene b henholdsvis c er utskiftet med bokstaven a. To eller flere av lamineringsinnret-

ningene 113a - 113c kan være anordnet, og de viste tre.innretnin-ger er kun illustrerende.

En.transportør 115 fører artikler 117a, 117b og 117c gjennom arbeidsstasjonen. En klebémiddelapplikator 119 av konvensjonell konstruksjon er anordnet på oppstrømssiden i forhold

til arbeidsstasjonen og anbringer et klebemiddel 121 (fig. 6) i et ringformet, rektangulært mønster på hver av artiklene 117a - 117c når disse artikler bringes til en stilling under klebemiddelåppli-katoren ved hjelp av transportøren 115. Applikatoren 119 kan for eksempel omfatte■dyser (ikke vist) som sprøyter klebemidlet på artiklene. Anbringelsen av klebemiddel ved hjelp av klebemiddel-applikatoren 119 kan styres på hvilken som helst passende måte, f.eks. ved hjelp av en .artikkelføler 123 av konvensjonell konstruksjon som tilveiebringer et signal til klebemiddelapplikato-ren 119 som indikerer nærvær av en av artiklene umiddelbart under applikatoren 119 i en stilling for mottagelse av klebemidlet 121.'

Lamineringsanordningen 113a - 113c tilfører gjentatt elementer i form av ark eller vinduer 125a,. 125b og 125c av et fleksibelt, gjennomsiktig eller gjennomskinnelig materiale til posisjoner på arbeidsstasjonen. Disse posisjoner definerer en rekke på arbeidsstasjonen, og rekkens akse strekker seg i beve-gelsesretningen for artiklene 117a - 117c gjennom arbeidsstasjonen. Arkene 125a - 125c lamineres til artiklene 117a - 117c i samme rekkefølge som beskrevet ovenfor under henvisning til ut-førelsen ifølge fig. 1-3, dvs. slik at det. mest nedstrømslig-gende ark alltid er det neste ark som skal overføres..

I utførelsen ifølge fig.. 4-7 har hver av artiklene 117a - 117c en utskjæring 124 (fig. 6) rundt hvilken klebemidlet 121 er anordnet. Hver av artiklene kan for eksempel være en beholder eller en del av en beholder for et.produkt hvor det vindu, som tilveiebringes av arkene V25a - 1.25c, tillater visuell in-speksjon av innholdet. Alternativt'kan artiklene 17a - 117c og. arkene 125a - 125c være hvilke som helst to deler som man ønsker å laminere sammen.

Arket 125a. kan tilføres til arbeidsstasjonen og lamineres til artikkelen 17a på mange forskjellige måter, og den på fig.

4 og 5 viste mekanisme er bare illustrerende. Anordningen 113a omfatter en spole 12 7a på hvilken en strimmel eller bane 129a av fleksibelt, gjennomsiktig filmmateriale er lagret. Banen 129a passerer over en drivrull 131a, en klemrull 133a og en støt-.terull 137a som alle er drivmessig sammenkoplet ved hjelp av tannhjul 138a. Drivrullen 133a drives ved hjelp av en drivmotor 134 via en banefremmatningskopling og brems 135a. Banen 129a passerer deretter over en knivrull 139a som har et i lengderet-ningen forløpende blad 141a. Knivrullen 139a drives intermitterende ved hjelp av motoren 134 og en ettomløpskopling 14 3a, og hver gang knivrullen 139a roteres, skjærer den en lengde fra strimmelen"129a på kjent måte for. å danne ett av arkene 125a. Mate- og skjæremekanismer av denne type er kjent, og av denne grunn er detaljer ved disse ikke nærmere beskrevet her.

Anordningen 113a omfatter også en roterbar trommel 145a som drives kontinuerlig ved hjelp av motoren 134 (fig. 5). Trommelen 145a har et hult indre og en omkretsvegg 149a som inneholder et stort antall åpninger 151a. Trommelens 145a indre er delvis evakuert på en eller annen konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av en vakuumpumpe 153a, for å tilveiebringe suging ved hver av åpningene 151a. Når arket 125amatesinn på omkretsveggen 179a av den roterbare.trommel.145a, fastholder følgelig sugekraf-ten arket mot omkretsveggen. •

Trommelens 145a rotasjon fører arket 125a til en stilling umiddelbart over artikkelen 117a. Trommelen fastholder også arket 125a løsbart. Trommelen 145a danner følgelig en del av tilf ørselsanordningen og den utgjør anordningen for løsbar, fastholdelse av arket til en stilling umiddelbart over transportøren 115. Overføringen av arket 125a til artikkelen 117a utføres ved hjelp.av trommelen 145a og en niprull 155a som ligger under transportøren og som normalt ikke er i kontakt med denne. For å utføre overføringen og den resulterende laminering ér midlertid niprullen 155a passende montert for vertikal bevegelse ved hjelp av lienære aktuatorer 157a slik at den kan beveges vertikalt mot og bort fra trommelen 145a. Ved bevegelse av niprullen 155a oppover blir transportøren 115, artikkelen 117a og arket 125a pres-set mellom niprullen 15 5a og trommelen 14 5a for derved på klebende måte å feste arket til artikkelen..

Anordningene 133b og 113c er identiske med laminerings anordningen 113a med hensyn til konstruksjon og virkemåte. Anordningene 113a - 113c kan styres stort sett på samme måte som beskrevet ovenfor i utførelsen ifølge fig. 1-3, bortsett fra at det. må sørges for styring av knivrullene 139a - 139c. I denne utførelse av oppfinnelsen er det også ønskelig at arkene 125a -

125c tilføres i rekkefølge til deres respektive stillinger umiddelbart over transportøren 115, i stedet for samtidig slik det ble gjort med merkelappene 21a - 21c.

Styrefunksjonene for lamineringsanordningene 1.13 - 113c kan realiseres på mange forskjellige måter, og én sådan måte er vist på fig. 7 som viser digitale, elektroniske styreanordninger for lamineringsinnretningen 111. Motoren (ikke vist) som driver transportøren 115, driver også en transportørkoder 171 som kan være en optisk koder eller hvilken som. helst annen type av anordning som tilveiebringer et digitalt utgangssignal omfattende et antall pulser hvor antall pulser representerer transportørfor-skyvning. Utgangssignalet fra koderen 171 utgjør det ene inngangssignal til hver av tre identiske styrekanaler 173a, 173b og 173c. En av styrekanalene er anordnet for hver av lamineringsanordningene 113a - 113c. En andre inngang til hver av styrekanalene 173a - 173c er tilveiebragt ved hjelp av en eneste artikkeldetak-tor 175 som kan være en fotocelle eller hvilken som helst annen nærhetsanordning som tilveiebringer signalet som reaksjon på at en av artiklene 117a - 117c ankommer til en forutbestemt posisjon i forhold til lamineringsanordningen il3a - 113c. Artikkeldetektoren 175 kan f.eks. være anordnet mellom anordningen 113c og applikatoren 119 som vist på fig. 4.

Signalet fra artikkeldetektoren 175 overføres til én styrelogikk 177.. Styrelogikken 177 er en elektronisk bryter som enten er gjort.funksjonsdyktig (lukket) eller ikke funksjonsdyk-

tig (åpen). Dersom det antas at styrelogikken 177 er gjort funksjonsdyktig på den måte som er beskrevet nedenfor ved hjelp av et åpnesignal fra styrekanalen 173, overfører den signalet fra artikkeldetektoren 175 til startinngangen til en artikkelposisjons-teller 179. Signalet fra styrelogikken 177 overføres også til åpneinngangen til styrekanalen 173b for å gjøre denne kanal funksjonsdyktig slik at den vil være operativ for den neste artikkel som avføles ved hjelp av artikkeldetektoren 175. Telleinngangen

til artikkelposisjonstelleren 179 ér koblet til koderen 171 slik at de pulser som tilveiebringes'av koderenkan telles etter at startsignalet er oppnådd.

Telleren 179 teller pulsene fra koderen 171 og tilveiebringer som sitt utgangssignal et binært tall som indikerer den tilstedeværende verdi av denne telling. Tellerens utgangssignal svarer følgelig til en forutbestemt posisjon av artikkelen 117a. Den posisjonsvalg-elektronikkrets 180 overvåker utgangssignalet fra telleren 179 og reagerer på at telleren oppnår en forutbestemt telling for tilveiebringelse av et startsignal til banefremmatningskoplingen 135a. Det samme signal benyttes også. til å nullstille telleren 179. "Startsignalet forårsaker at koplingen 13 5a innkoples slik at banen 129a fremmates.. Den telling på hvilken posisjonsvalgelektronikkretsen 180 reagerer, kan jus-teres slik at startsignalet til banefremmatningskoplingen 135a kan tilveiebringes ved en ønsket posisjon av artikkelen 117a. Posisjonsvalgelektronikkretsen 180 kan være hvilken som helst konvensjonell kretsanordning som kan avlese tellerens 179 binærtall-utgangssignal og tilveiebringe et signal som reaksjon på et spesielt binærtall-inngangssignal.

Signalet fra posisjonsvalg-elektronikkretsen i80 til-føres også til st.artinngangen til en banelen<g!.deteller 181. Telleren 181 teller deretter pulsene fra koderen 171 og tilveiebringer som sitt utgangssignal et binært tall som angir denne telling.

En avskjæringsvalg-elektronikkrets 182 reagerer på et første binærtall fra telleren 181 for å tilveiebringe et signal til

enkeltomløpskoplingen.143a, hvoretter koplingen 143a roterer knivrullen 139a.en omdreining for å avskjære arket 125a fra banen 129a* En lengdevalg-elektronikkrets 183 reagerer på en andre

høye ib telling fra telleren 181 for å tilveiebringe et stoppsig-nal til koplingen 135a, hvoretter denne kopling utkoples og frem-matningen av banen 129a stopper umiddelbart. En brems kan,benyttes i forbindelse med koplingen 135a for å sikre at banefremmat-ningen avsluttes umiddelbart etter utkopling av koplingen.

Lengdevalg-elektronikkretsen 183 sikrer at banefremmat-ningen ikke vil starte før avskjæringsoperasjonen. Signalet fra lengdevalg-elektronikkretsen 183 koples også tilbake til telleren 181 for å nullstille telleren og tilføres til startinngangen til en laminatlengdeteller 185. Dette.gjør det mulig for laminat-lengdetelleren 185 å telle pulsene fra koderen 171 og å tilveiebringe som sitt utgangssignal et binært tall som indikerer antall sådanne pulser. En startvalg-elektronikkrets 186 reagerer på et første binært tall-utgangssignal fra telleren 185 for å tilveiebringe et opp-signal til aktuatoren 157a. Dette forårsaker at aktuatorene 157a forlenges for å bevege niprullen 155a oppover for å presse transportøren 115, artikkelen 117a og arket 125a mellom trommelen 145a og niprullen 155a. Trommelens. 145a tangen-tialhastighet er fortrinnsvis lik transportørens 11'5 hastighet slik at lamineringen kan gjennomføres jevnt. En st.oppvalg-elektronikkrets 187 reagerer på et andre høyere binærtall-utgangssignal fra telleren 185 for å tilveiebringe et signal til aktuatoren 157a for å bevege niprullen 155a nedover til en stilling i hvilken den ikke påvirker transportøren 115. Signalet fra stoppvalg-elektronikkretsen 187 benyttes også til å nullstille telleren 185.

Man bør merke seg at styrekanalen 173b gjøres funksjonsdyktig umiddelbart etter at styrekanalen 173a har mottatt sitt signal fra artikkeldetektoren 175. Uten hensyn til når artikkelen 117b kan bli tilført til arbeidsstasjonen, vil følge-lig styrekanalen.173b være istand til å styre lamineringsanordningen 113b på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med' styrekanalen 173a. Det på fig. 5 viste styresystem vil således styre lamineringsanordningene 113a - 113c selv om den innbyrdes avstand mellom artiklene 117a - 117c på transportøren 115 kan være ulik, og selv om transportørhastigheten ikke er helt kon-stant. Dette oppnås ved hjelp av bare en eneste artikkeldetektor og ved hjelp av transportørkoderen som i virkeligheten benyttes til å spore eller følge posisjonen av hver av artiklene'117a - 117c gjennom arbeidsstasjonen.

Slik som i utførelsen ifølge fig. 1-3 blir artiklene .117a - 117c beveget i en sekvens eller rekke gjennom arbeidsstasjonen hvor artikkelen 117b er mellomliggende og den neste i rekken i forhold til artiklene 11.7a og 117c. Bare ett av elementene 125a - 125c anbringes på hver av artiklene. Med andre ord blir. bare den ene av anordningene 113a - 113c utvalgt av styréanord-ningen for å anbringe et element på en utvalgt artikkel. Det samme er også tilfelle med utførelsen ifølge fig. 1-3.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte ved overføring av elementer til artikler, karakterisert ved de trinn å gjentatt tilføre elementer til et antall posisjoner hvor disse posisjoner er anordnet i en sekvens.som definerer en rekke på en arbeidsstasjon, og hvor den første av de nevnte posisjoner er den neste i den nevnte sekvens i forhold til en andre av posisjonene, idet første og andre av elementene tilføres til henholdsvis første og andre posisjoner, å løsbart fastholde elementene som tilføres til respektive posisjoner, å fremmate et antall artikler, omfattende første og andre artikler i en sekvens, gjennom arbeidsstasjonen i hovedsaken fra den ene ende av den nevnte rekke til den andre ende av denne, hvor den første artikkel er den neste i sekvensen, av artikler i forhold til den andre artikkel, og hvor den første artikkel ligger foran den andre artikkel, idet den andre ende av rekken ligger nærmere den første posisjon enn den andre posisjon, .og å overføre de første og andre elementer fra de første og andre posisjoner til henholdsvis de første og andre artikler etter hvert som artiklene fremmates gjennom arbeidssatsjonen, og hindre overføring av elementer fra dé første og andre posisjoner til henholdsvis de andre og første artikler etter hvert som artiklene fremmates. gjennom arbeidsstasjonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det nevnte overf ør ingstrinn omfatter klebemiddelrriessig be-festigelse av det første element til den første artikkel.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at elementene er merkelapper. .

4. Innretning for overføring av elementer til artikler som beveges i en første retning gjennom en arbeidsstasjon, i-ioverens-stemmelse med fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en anordning for gjentatt tilførsel av elementer til et antall posisjoner, idet posisjonene definerer en rekke på arbeidsstasjonen hvor rekkens akse strekker seg i hovedsaken i den nevnte første retning, og hvor den første av posisjonene i retningen for artikkelbevegelse ligger på nedstrøms-siden i forhold til en andre av de nevnte posisjoner, en anord ning for løsbar fastholdelse av første og andre av elementene;i henholdsvis de første og andre posisjoner, en.anordning, for overføring av de første og andre elementer fra holdeanordningen til henholdsvis første og andre av artiklene etter hvert som de før- x ste og andre artikler beveges gjennom stasjonen, og en styreanordning for styring av overføringsanordningen slik at overførings-anordningen iverksetter overføring av det første element til den første artikkel før den iverksetter overføring av det andre element til den andre artikkel.

5.. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at styreanordningen omfatter føleranordninger som reagerer på beliggenheten av minst én av de første og andre artikler for å tilveiebringe et styresignal, og en anordning som reagerer på styresignalet for å innlede overføringen av minst ett av de før-ste og andre elementer.

6. Innretnigg ifølge krav 4. eller 5, karakterisert ved at den nevnte rekke inneholder N posisjoner hvor N er et tall større enn 2, idet de N posisjoner omfatter første og andre posisjoner, idet overføringsanordningen overfører elementene fra de N posisjoner til respektive av N artikler etter hvert som hver av de N artikler, beveges gjennom den nevnte stasjon, og idet styreanordningen styrer overføringsanordningen slik at overføringsanordningen fortløpende innleder overføring av elementene i de N posisjoner til de respektive N artikler, i en avgivelses-rekkefølge som begynner med den posisjon som ligger mest ned-, strøms i retningen for artikkelbevegelse, og som fortsetter i oppstrømsretningen til den mest oppstrøms beliggende posisjon.

7. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at styreanordningen hindrer overføring av elementer til de første og andre artikler i de andre henholdsvis første posisjoner..

8. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at holdeanordningen omfatter en luftgjennomtrengelig vegg og en anordning for utøvelse av sugekraft på den ene.side av den gjennomtrengelige vegg for å løsbart fastholde elementene mot den andre side av den gjennomtrengelige vegg.

9. Innretning ifølge et av kravene 4-8, karakterisert ved at styreanordningen omfatter første og andre følere, idet den første føler reagerer på at i det minste den første artikkel når en første forutbestemt beliggenhet, for å tilveiebringe et første styresignal, idet den andre føler reagerer på at den andre artikkel når en andre forutbestemt beliggenhet, for tilveiebringelse av et andre styres.ignal, og idet styreanordningen omfatter en første anordning som reagerer på. respektive av de første og andre styresignalér, for å innlede .overføring av henholdsvis de første og andre elementer.

10. Innretning ifølge et av kravene 4-9, karakterisert ved at den er en merkelappapplikator og at elementene er merkelapper.

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at overføringsanordningen omfatter en anordning for å blåse, merkelappene bort fra holdeanordningen.

12. Innretning ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at tilførselsanordningen omfatter en tilførselsspole som er tilpasset til å ha en forholdsvis bred underlagsstrimmel oppviklet på denne, idet det til underlagsstrimmelen er løsbart festet i det minste første og andre rekker av merkelapper, en opptakerspo.1 e som er tilpasset til å oppta den forholdsvis brede underlagsstrimmel, en anordning for å bevege underlagsstrimmelen fra tilførselsspolen til opptakerspolen, og en anordning som reagerer på bevegelse av underlagsstrimmelen fra tilfø rselsspolen mot opptakerspolen, for å fjerne første og andre merkelapper fra henholdsvis de første og andre rekker, og tilføre disse til holdeanordningen.

13. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at. styreanordningen omfatter en artxkkelfø ler for tilveiebringelse av et signal når en artikkel når en forutbestemt beliggenhet, og en anordning for s <p> oring av posisjonen av denne artikkel slik at overføringsanordningen forårsaker at det ene av elementene overføres til denne artikKel uten hensyn til eventuelle end-ringer i hastighet av artikkelen ved dennes bevegelse gjennom arbeidsstasjonen.

14. Innretning ifølge krav 4, kc traK terisert ved at det nevnte element omfatter et fleksibelt ark, at tilførselsanordningen omfatter en trommel og en anordning for tilførsel av arket til trommelen, idet den løsbare holdeanordning omfatter midler for utøvelse aven trykkforskjell på arket på trommelen for å løsbart, fastholde arket, på trommelen, at arket og/eller den artikkel til hvilken arket skal overføres, om fatter et klebemiddel og at overføringsanordningen omfatter midler som kan samarbeide ,med trommelen.for å presse arket mot den tilsvarende artikkel.for.å klebe arket til artikkelen.

15. Innretning•for overføring av elementer til artikler som beveges, i 'en rekke i en første retning gjennom en arbeidsstasjon, hvor en første av artiklene er den neste i rekken av artikler i forhold til en andre av artiklene, og hvor den første artikkel ligger foran den andre artikkel, k a r a k-. teris ert ved at den omfatter en første anordning for tilførsel av elementer og overføring av elementene til 'artikler i en første beliggenhet, en andre anordning for tilførsel av elementer og overføring av elementene til artikler i en andre beliggenhet, og en styreanordning- for å bringe den første anordning til å overføre i det minste ett av elementene til den første artikkel i den første beliggenhet, og for å bringe den andre anordning til å overføre i det minste et annet av elementene til.den andre artikkel i den andre beliggenhet, idet syreanordningen hindrer overføring av elementer til de første og andre artikler i de andre hhv. første beliggenheter.

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at styreanordningen gjør funksjonsdyktig de første og andre anordninger i en gjentatt rekkefølge i hvilken først den ene og deretter den.andre av de første og andre anordninger gjøres funksjonsdyktige for operasjon.

17. Innretning ifølge krav 15, karakterisert , ved at styreanordningen reagerer på beliggenheten av den første artikkel for å bringe.den første anordning til å overføre i det minste det ene av•elementene til den første artikkel, og for å. bringe den andre anordning til å gjøres funksjonsdyktig slik at den gjøres klar til å overføre i det minste det andre element til den andre artikkel.