NO772067L

NO772067L - Lamellert, av blikk best}ende legeme, s{rlig for elektriske maskiner

Info

Publication number: NO772067L
Application number: NO772067A
Authority: NO
Inventors: Kurt Baltisberger; Mihailo Starcevic; Andrej Grgic
Original assignee: Bbc Brown Boveri & Cie
Priority date: 1976-06-16
Filing date: 1977-06-13
Publication date: 1977-12-19
Also published as: DE7621081U1; DE2630023A1; BR7703848A; CH598682A5

Description

Lamellert, av blikk bestående legeme, særlig for elektriske maskiner.

Lamellerte legemer, bestående av blikk, benyttes særlig for elektriske maskiner (sjiktkransrotor, statorblikkpakke, blikk-polerj. I en lamellert rotor overfores tangensialkraften ved trykk ("Lochleibung") og friksjon, hos statoren vanligvis bare ved friksjon. Ved statorblikkpakken vil det som folge av blikk-pakkens termiske ekspansjon overfor det svalere hus oppstå et trykk, som kan fore til bolgedannelse i blikkpakken. Som mot-forholdsregel virker strekkforspenning av blikkpakken, men den-ne forspenning oppnås vanligvis bare ved friksjon. I det sveit-siske patentskrift 345 688 er det beskrevet en fremgangsmåte for fremstilling av en blikkpakke, som gjelder blikkpakkekle-bing. Slik klebing på monteringsstedet er forbundet med for-holdsvis store omkostninger. Opprommingen av hullene for boltene til sikring av kraftoverforingen ved trykk er likeledes uoko-nomisk.

Oppfinnelsen går spesielt ut på å tilveiebringe et lamellert legeme, bestående av blikk, spesielt for elektriske maskiner, hvilket legeme kan fremstilles okonomisk og med enkle midler og er i stand til å overfore tangensialkraften uten kostbare virke-midler, som f.eks. bolter i opprommede huller.

Nevnte oppgave loses ifolge oppfinnelsen ved at i det minste enkelte blikkplater er forsynt med formtilpassede elementer og/ eller hjelpemidler som oker friksjonskoeffisienten av minst en av blikkplatenes overflater.

Fordelen ved oppfinnelsen består især i at de formtilpassede elementer og/eller hjelpemidlene som oker friksjonskoeffisienten av minst en av blikkplatenes overflater vesentlig bedrer over foringen av tangensialkraften, slik at man f.eks. kan unnvære oppromming av bolthuller ved sjiktkranser og blikkpoler hhv. klebing ved blikkpakker.

Ved en utforelsesform består de formtilpassede elementer av partikler som fortrinnsvis er inneholdt i en klebestoffemulsjon. Disse partikler, som består av et hardt materiale, f.

eks. stål eller sand, og er inneholdt i en klebestoffemulsjon, f.eks. i epoksyd- eller polyesterharpiks, vil presses inn i overflaten ved sammenpressing av blikkplatene, f.eks. ved til-trekking av boltene, hvorved overforingen av tangensialkraften bedres.

Ved en annen utformning består de formtilpassede elementer av forhoyninger hhv. fordypninger på blikkplatenes overflate. Disse forskjelligartet utformede forhoyninger hhv. fordypninger griper i hverandre i de enkelte blikk-lag og sikrer den onskede innbyrdes stilling. De formtilpassede elementer kan også bestå av utpressede forhoyninger i kanten av bolthullet eller av delvis utstansede blikkpartier, som rager frem av blikkoverflaten, f.eks. tunger, takker og strimler. Ved de delvis utstansede deler som er boyd frem av blikkoverflaten, skjer kraftoverfbringen over snittflatene, hvorved strekk- og trykkrefter kan overfores. Det er fordelaktig at blikkplatene vekselvis er forsynt med de formtilpassede elementer og åpninger som svarer til disse elementer. Man kan f.eks. utelate hver annen tunge i sjiktretning og vekselvis også i lengderetning og således oppnå at en noyak-tig gjensidig tilpasning av tungene bare er nodvendig i en ret-ning.

Ved ytterligere en utformning er blikkplatene kjemisk eller mekanisk oppruet på minst en av sine to overflater. Det benyttes f.eks. ensidig eller tosidig etsede blikkplater eller blikkplater som er oppruet ved valsing eller pressing.

I tegningen er noen utforelseseksempler av oppfinnelsens gjenstand vist i forenklet gjengivelse. Fig. 1 viser et forste utforelseseksempel med innpressede partikler i snitt. Fig. 2 viser et andre utforelseseksempel med utpressede forhoyninger . Fig. 3 viser et tredje utforelseseksempel med utpressede forhoyninger i kanten av bolthullet. Fig. 4 viser et fjerde utforelseseksempel med utstansede tunger, sett ovenfra.

Fig. 5 er et snitt etter linjen V-V i fig. 4.

Fig. 6 viser et femte utforelseseksempel med utstansede strimler, sett ovenfra.

Fig.' 7 er et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6.

Fig. 8 viser et sjette utforelseseksempel med utstansede strimler og tilsvarende åpninger.

I samtlige figurer betegner 1 blikkplater. Partiklene i fig. 1 er betegnet med 2 og forhoyningene i fig. 2 med 3. I fig. 3 betegner 4 utpressede forhoyninger i kanten av bolthullet, 5 en bolt, 6 muttere og 7 underlag. I figurene 4 og 5 er tungene betegnet med 8 og i fig. 4 betegner 8' utstansede skillelinjer for tungen 8. I figurene 6-8 er strimlene betegnet med 9 og i fig. 6 betegner 9' utstansede skillelinjer for strimmelen 9. I fig. 8 er en åpning betegnet med 10.

Det forste utforelseseksempel ifolge fig. 1 viser blikkplatene 1 i snitt med harde partikler eller korn 2, som er presset inn i blikkplatenes overflater. Partiklene 2 kan også ha andre former og må ikke være. så regelmessig fordelt som vist i tegningen. Forhøyningene 3 i fig. 2 griper inn i fordypningene i nærlig-gende blikkplater 1 og sikrer den innbyrdes stilling av blikkplatene 1 i flateretningen. Fig. 3 viser bolten 5 med sine muttere 6 og underlag 7. Oppromming av bolthullet er bortfalt, fordi de vorteformet utpressede forhoyninger 4 sikrer tilstrek-kelig kraftoverfbring i blikkplatenes 1 flateretning. Tungene 8 som vist i fig. 4 og 5 er stanset ut etter skillelinjene"8' og bbyd opp av blikkplatenes 1 overflate. En annen utforelsesform er vist i fig. 6 og 7. Strimlene 9 er stanset ut og bbyd som angitt ved skillelinjene 9'. Ved de sistnevnte utforelseseksempler skjer kraftoverfbringen via snittflatene. Fig. 8 viser en konstruktiv lbsning, som omfatter strimler 9 som vist i fig. 6 og 7. Disse strimler 9 er imidlertid utelatt vekselvis ved de enkelte blikkplater 1. I fig. 8 er fbrste og tredje plate 1 forsynt med hver sin strimmel 9, den andre blikkplate har åp-ningen 10, hvor nedre strimmel 9 rager inn.

Oppfinnelsens gjenstand er selvsagt ikke begrenset til det som er vist i' tegningen. Således kan en eller begge overflater av iallfall enkelte blikkplater 1 opprues mekanisk eller kjemisk. De formtilpassede elementer 3,4,8,9 kan ha andre former enn

de gjengitte og det kan benyttes andre former for formtilpassede elementer.

Claims

1. Lamellert legeme, bestående av blikk, særlig for elektriske maskiner, karakterisert ved at i det minste enkelte blikkplater (1) er forsynt med formtilpassede elementer og/eller med hjelpemidler som oker friksjonskoeffisienten av i det minste en overflate av blikkplatene (1).

2. Lamellert legeme som angitt i krav 1, karakterisert ved at de formtilpassede elementer består av partikler (2), som fortrinnsvis er inneholdt i en klebestoff-' emulsjon.

3. Lamellert legeme som angitt i krav 1, karakterisert ved at de formtilpassede elementer består av forhoyninger (3) hhv. fordypninger e.l., som er utformet i blikkplatenes (1) overflate.

4. Lamellert legeme som angitt i krav 1, karakterisert ved at de formtilpassede elementer består av pressede forhoyninger (4) i kanten av bolthullet.

5. Lamellert legeme som angitt i krav 1, karakterisert ved at de formtilpassede elementer består av delvis utstansede deler av plikkplatene (1), som er boyd opp av blikkplatens (1) overflate, f.eks. tunger (8), pigger og strimler (9).

6. Lamellert legeme som angitt i krav 1 og et av kravene 3-5, karakterisert ved at blikkplatene (1) vekselvis er forsynt med formtilpassede elementer (3,4,8,9) og åpninger (11), som svarer til de formtilpassede elementer (3,4, 8,9).

7. Lamellert legeme som angitt i krav 1, karakterisert ved at blikkplatene (1) er mekanisk eller kjemisk oppruet i minst en av sine to overflater.