NO772253L - Innretning til plassering av en kuvette i et optisk analyseapparat - Google Patents

Description

o

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et spektrofotometrisk apparat, nærmere bestemt et system og et apparat for spektrofotometrisk sammenlikning av materialprøver med særlig god effektivitet.

Det er fordelaktig i mange biologiske, fysiologiske og kjemiske analyser å være i stand til å foreta hurtige, spek-trof otometriske sammenlikninger av væskeprøver. Et slikt til-

felle er ved oppsporing av kilden for vannforurensninger idet mange av de vanlige forurensende stoffer, såsom olje, har enestående reproduserbare fluorescens karakteristikker som lettvint måles ved hjelp av konvensjonell spektrofluorometrisk teknikk. Det mistenkte stoff svarer når det eksiteres av et lys med konstant bølgelengde med å emittere lys av en annen,

lenger bølgelengde, Ved å eksponere prøven for en lyskilde med variabel bølgelengde og tegne inn intensiteten for det emitterte lys ved en valgt bølgelengde, kan det oppnås et entydig, karakteristisk riss eller signatur for stoffet.

For positivt å påvise at to prøver har samme opprinnelse

kan det foretas en sammenlikning mellom deres signaturer. Selv om dette kan foretas ved å inntegne emisjonskarakteristikkene på hver prøve separat og deretter nøyaktig sammenlikne de res-ulterende inntegninger, er denne fremgangsmåte tidkrevende og forbundet med feil, særlig når et stort antall prøver må sammenliknes og sammenlikningen må foretas av utrent personale eller under ugunstige betingelser. Følgelig er det oppstått et behov for et spektrofluorometrisk og spektrofotometrisk apparat som effektivt sammenlikner to prøver og fremskaffer et resultat som indikerer forskjellen mellom prøvene.

Tidligere er sammenlikning av prøver i spektrofotometriske apparater blitt foretatt ved enten å anbringe prøvene som skal sammenliknes på separate steder i apparatet og alternerende lede den eksiterte lysstråle tilbake til hver prøve, eller ved å anbringe prøvene alternerende i lysstrålen. I den førstnevnte metode ble lysstrålen ledet tilbake igjen ved hjelp av mekaniske avbrytere eller speil for alternerende å lede mot den valgte av prøvene, idet lyset som emitteres fra prøvene ledes til en felles elektron-multiplikator hvorfra utgangssignalene bearbei-des elektrisk for frembringelse av differensialutgangssignalet.

Ingen av disse fremgangsmåter har vist seg å være helt tilfredsstillende. I det tilfelle hvor lysstrålen hakkes opp'

er det vanskelig å opprettholde optisk homogenitet mellom de to lysbaner idet variasjoner i plasseringen av eller karakteristikkene for ethvert element som ikke er felles for de to baner vil påvirke utgangssignalet som frembringes av apparatet.

I det tilfelle hvor kuvettenes plassering forandres fysisk

har vanskeligheten med å alternerende skifte væskeprøvenes stilling uten å utsette dem for krefter som vil påvirke deres lysemitterende eller lysoverførende egenskaper nødvendiggjort langsomme overføringstider og korte oppholdstider i strålen hvorved apparatets effektivitet og sammenlikningsmålingens nøyaktighet reduseres.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system og et apparat hvor en sammenlikning mellom to prøver oppnås ved hur-tig vertikal plassering av prøvene i en eneste lysbane, hvorved det unngås variasjoner mens det bibeholdes høy effektivitet ved målingen.

Oppfinnelsen vedrører et system for optisk analyse av første og andre stoffprøver som befinner seg i individuelle celler. Systemet omfatter en anordning for generering av en analytisk strålebunt for tilførsel til prøvene, en cellebærer for bæring av cellene vertikalt fluktende, en anordning for cellebæreren som danner en bane for frem- og tilbakebevegelse hvorved cellene individuelt eksponeres for strålebunten når cellebæreren krysser banen, samt en drivanordning for føring av cellebæreren langs banen for alternerende eksponering av cellene for strålebunten.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av et spektrofluorometer med et prøvesammenlikningssystem og -apparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk riss av spektrofluorometeret,

hvilket er nyttig for forståelsen av bruken av oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et frontoppriss, delvis.\ i snitt, av prøve-plasseringsinnretningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et tverrsnitt etter linjen 4-4 i fig. 3 av prøveplasseringsinnretningen. Fig. 5 viser et tverrsnitt etter linjen 5-5 i fig. 3 av prøveplasseringsinnretningen. Fig. 6 viser et tverrsnitt etter linjen 6-6 i fig. 3 av prøveplasseringsinnretningen. Fig. 7 viser et forstørret perspektivriss av cellebæreren som anvendes i prøveplasseringsinnretningen ifølge fig. 3-6. Fig. 8 viser et funksjonelt blokkdiagram av et spektrofotometrisk sammenlikningssystem oppbygget ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser et forenklet skjematisk diagram av en de-modulatorkrets for bruk i det spektrofotometriske sammenlikningssystem i fig. 8.

Fig. 10 viser bølgeformer som er nyttig ved forklaring

av demodulatorkretsen i fig. 9.

Under henvisning til figurene, særlig fig. 1 og 2, er oppfinnelsen vist i forbindelse med et spektrofluorometrisk prøvesammenlikningssystem som omfatter et spektrofluorometer 20 som bortsett fra dets prøveplasseringsinnretning kan ha konvensjonell form og konstruksjon.

Spektrofluorometeret 2 0 omfatter en egnet strålingskilde 21, såsom en xenonlyskilde, som leverer lys til en eksslterings-monokromator 22 av bølgelengdeavsøkingstype, hvorfra en ekssLt-eringsstrålebunt 23 ledes til en celle 24 som inneholder et kvantum væske som skal analyseres. En fluoriserende emisjons-stråle 25 fra prøven kommer til en emisjonsmonokromator 26 som også er av bølgelengdeavsøkingstypen. En emisjonsutgangsstråle 27 som inneholder en karakteristisk bølgelengde fra emisjons-strålen 25, valgt av avsøkingsmonokromatoren 26, avleveres til en strålingspåvisningsanordning i form av en elektron-multiplikator 28 som genererer et strømsignal som svarer til intensiteten av emisjonsbølgelengdekomponenten fra monokromatoren 26.

Signalet fra multiplikatoren 28 tilføres til et foto-meterapparat 30 hvor det omdannes til et spenningssignal, forsterkes og demoduleres slik at det dannes et utgangssignal som er representativt for forskjellen mellom prøvene. Dette utgangssignal tilføres til en egnet indikator, såsom en måler 31, et oscilloskop (ikke vist), et X-Y-strimmelregistreringsapparat (ikke vist) eller en digitalskriver (ikke vist).

For at brukeren skal kunne regulere ekssiterings- og emisjonsbølgelengdene, er monokromatorenes 22 og 25 raster 32

og 33 dreibare fra utsiden av apparatet. I spektrofluorometeret 20 er det sørget for mange omløpshastigheter ved hjelp av motor-drevne kammer (ikke vist) som skifter de fjærbelastete armers stilling hvorved rasterne skiftes slik at det oppnås en ønsket ekssiterings- eller emisjonsbølgelengde. Inne i monokromatorene er det anordnet konkave speil for å lede lysstrålebunten til og fra rasterne.

For å gjøre bruk av spektrofluorometeret sammen med et separat inntegnings- eller utlesningsapparat lettvintere, kan hvert av rasterne være forbundet med et potensiometer for generering av et likestrømssignal som er representativt for ras-

terets stilling og følgelig den bølgelengde som er valgt med monokromateren. Dersom signalet som dannes av emisj-onsmono-kromatoren er forbundet med et inntegningsapparats X-inngang,

og ekssiteringsmonokromatoren er innstilt på en bølgelengde for maksimal ekssitering, oppnås det en kurve som viser intensitet i forhold til bølgelengde, eller et fluorescens-emisjonsspektrum, når emisjonsmonokromatoren bringes til å

søke gjennom dens bølgelengdeområde. Dersom alternativt eks-siteringsmonokromatorens utgang er forbundet med inntegnings-apparatets X-inngang og emisjonsmonokromatoren er innstilt på en bølgelengde for maksimal fluorescens, inntegnes det en kurve som viser intensitet i forhold til bølgelengde, et fluor-escensekssiteringsspektrum, når ekssiteringsmonokromatoren søker gjennom dens bølgelengdeområde.

For å kompensere for amplitydevariasjoner og forvrengning

av ekssiteringsspektret av bølgelengder som er avhengig av emisjonen fra xenonlampen og ekssiteringsmonokromatoren, frembringes lysstrålen 23 ved hjelp av en strålespalter 34 og til-føres til en referanseelektron-multiplikator 35 med bredt om-

råde, som har en nesten flat bølgelengdegjengivelse. Utgangen fra denne multiplikator modifiseres ved hjelp av generatorer for å danne et kompensasjonssignal som kombineres med utgangssignalet fra elektron-multiplikatoren 28 for oppnåelse av et utgangssignal som er stort sett fritt for ekssiteringsspektrum-forvrengninger. Bruken av en slik kompenseringskrets er kjent

fra US-patentskrift 3.967.113.

Ifølge oppfinnelsen oppnås det et utgangssignal som er representativt for forskjellen i spektral fotofluorescerende egenskaper mellom to prøver som befinner seg i individuelle celler eller kuvetter ved hjelp av en kuvetteplasseringsinn-retning 4 0 som alternerende anbringer først den ene kuvette som inneholder en første væskeprøve og deretter en annen kuvette som inneholder en annen væskeprøve i banen for den innfallende stråle 23 fra monokromatoren '22.

Det henvises til fig. 3-6 hvor kuvetteplasseringsinnretningen 4 0 omfatter en langstrakt cellebærer 41 som stort sett har kvadratisk tverrsnitt og hvori det befinner seg.

en første kuvette 4 2 som inneholder en første prøve som skal analyseres og en andre kuvette 4 3 som inneholder en andre prøve som skal analyseres.

Som vist i fig. 7 er den første kuvette 42 anbrakt i et første kammer 44 som har to sidevegger som danner flate, vertikale flater som kuvettene er anbrakt mot. En fjærforspent tapp 4 5 rager gjennom den øvre ende av bæreren 41 og danner anlegg mot en borttakbar skål 4 6 i kuvetten for å holde kuvetten fast anbrakt i stilling. Tilsvarende er kuvetten 43 anbulakt i et kammer 48 umiddelbart under kammeret 44 i bæreren 41. Slik som kammeret 44 har kammeret 48 to vertikale sidevegger for nøy-aktig plassering av kuvetten. En fjærforspent tapp 4 9 rager gjennom den nedre ende av bæreren 41 og mot bunnen av kuvetten 43 for å holde denne fast anbrakt i stilling med dens skål 50

i anlegg mot den øvre ende av kammeret 48. De blottlagte kanter av kamrene 44 og 48 kan være utstyrt med fingerspor 51 for å gjøre fjerning av kuvettene lettvintere.

Cellebæreren 41 er blitt tvunget til å bevege seg frem og tilbake langs en vertikal bane ved hjelp av et hus 52 som omfatter en sentral kanal 53 med rektangulært tverrsnitt hvori cellebæreren 43 er anbrakt glidbart. Den frem- og tilbakegående bevegelse tilføres til cellebæreren 41 ved hjelp av et drivorgan 60 som blir drevet frem og. tilbake med en sinuskurveformet bevegelse ved hjelp av en anordning som omfatter et dreibart drevet drivhjul 61, et spor 62 på drivarmen samt en kam 63 på det dreiende hjul. Drivorganets 60 øvre ende er koplet til den nedre ende av cellebæreren 41 ved hjelp av en magnet 64 som er anbrakt på den øvre ende av drivarmen. Magneten som omfatter en sentral boring for opptakelse av en tapp 49, danner inngrep med den nedre endevegg av cellebæreren 41 slik at bæreren tvinges til å bevege seg frem og tilbake sammen med drivarmen. Men når drivarmen ikke er i bevegelse er det mulig for brukeren å fjerne cellebæreren 41 ved å trekke oppover med tilstrekkelig kraft til å overvinne den magnetiske tiltrekking som utøves av magneten 64.

Drivarmen 60 blir tvunget til å bevege seg frem og tilbake langs en vertikal akse ved hjelp av en styreblokk 65

og et egnet støtterammeverk 66. Drivhjulet 61 er anbrakt på

en aksel 67 i en drivmotor 68 som er festet til rammeverket 66 ved hjelp av en brakket 69.

Ekssiteringslysstrålen 23 bringes til å passere gjennom en smal spalte 7 0 (fig. 5) som er utformet i en plate 71 som er anbrakt på husets 52 sidevegg. Tilsvarende bringes^ emisjons-lysstrålen 25 til å passere gjennom en spalte 72 (fig. 5) som er utformet i en plate 73 som er anbrakt på huset.

For å holde kuvetten nøyaktig i stilling i cellebæreren 41 er det i huset 52 anordnet en innstillingsanordning i form av en fjærforspent tapp 74. Tappen 74 danner anlegg mot kuvet-tens blottlagte kanter og tjener således til å holde kuvettene i cellebæreren 41 og til å holde cellebæreren 41 i kanalen 53

i huset 52.

Nøyaktig innstilling av kuvetten ved bruk av ^spektrofluorometeret er nødvendig for å sikre transparens av kuvet-tesideveggene overfor ekssiterings- og emisjonslysstrålene,

noe som bare er mulig dersom strålene og sideveggene er vinkel-rett i forhold til hverandre.

I bruk blir drivhjulet 61 drevet og drivorganet 60 bringes til å bevege seg oppad og nedad når kammen 63 beveger seg i sporet 62. Dette bevirker at kuvettene 4 2 og 4 3 alternerende anbringes bak platene 71 og 73, først kuvetten 43 som vist i fig. 3, og deretter kuvetten 4 2 som vist i fig. 4. på grunn av den vertikale plassering av kuvettene og den sinuskurveformete bevegelse som bibringes av: kam- og spordrivearrangementet utgjør oppholdstiden for de respektive kuvetter bak platene en relativ stor andel av den totale syklustid, slik at det oppnås en større brukbar del av syklusen hvor målinger av prøvene kan foretas og et lavere signal-til-støyforhold i den totale måling.

I en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen føres to standardkuvetter med en total lengde på ca 4,7 cm frem og tilbake en total strekning på ca 3,8 cm med en hastighet på ca 3,3 syklus pr. sekund. Bevegelseshastigheten og -strekningen velges slik at prøvene aldri utsettes -for negativ gravitasjons-belastning og derfor aldri bevirker gravitasjon. Med et mellom-rom på ca 1,9 cm mellom aksen for drivhjulet 61 og kammen 63

er den maksimale hastighet for hjulet 61 hvor gravitasjon unngås 216 omdr./min. Dette bevirker en maksimal akselerasjon for kuvettene på ca 9,75 m/sek 2 og en frem- og tilbakebevegelse på 3,6 sykluser pr. sekund.

For å frembringe synkroniseringssignaler for ,-demodula-sjonskretsen som anvendes i forbindelse med spektrofluorometeret for demodulasjon av de tid-multiplekse prøvemålinger til et eneste differensialutgangssignal, omfatter prøveplas-seringsinnretningen 40 et par stillingstransduktorer 80 og 81 som aktiveres av en arm 82 som er anbrakt på kuvettebærer-drivarmen 60. Disse stillingstransduktorer som kan være kon-vensjonelle transduktorer av optisk type.med sin egen lyskilde for påvisning av armens 82 nærhet, fortrinnsvis regul-erbare langs aksen for frem- og tilbakebevegelsen for at det skal kunne oppnås nær overensstemmelse mellom kuvettene i stilling og nærværet av et synkroniseringssignal.

Det henvises til fig. 8 hvor utgangen fra stillings-detektoren 80, som representerer plassering av den ene kuvette 43 i lysstrålen, forsterkes ved hjelp av en forsterker 82 slik at det utvikles et A-synkroniseringssignal, og utgangen for detektoren 81, som representerer plassering av kuvetten 4 2 for måling, forsterkes i en forsterker 83 for utvikling av et B-synkroniseringssignal.

Utgangen fra elektron-multiplikatoren 28 tilføres til et forsterkertrinn 84 hvor strømmen ut fra røret omdannes til en analog spenning. Etter tilførsel til en egnet støyforkastings-krets kan analogsignalet tilføres til en kompenseringskrets 85 hvor utgangen fra referanseelektron-multiplikatoren 35, etter forsterkning i en forsterker 86, kan kombineres selektivt for kompensering av ikke-lineariteter og amplitydevariasjoner i ekssiteringskilden.

Det kompenserte analogsignal tilføres til en programmer-bar forsterker 86 som frembringer en variabel forsterknings-faktor avhengig av nærværet av A- og B-synkroniseringssignalene fra forsterkerne 82 og 83. Dette muliggjør uavhengig regulering av forsterkningen fra denne forsterker for hver avcprøvene slik at det kan oppnås enhver skalafaktorforandring som kan være nødvendiggjort av kjemiske forskjeller i prøvene.

Det forsterkningskorrigerte signal tilføres til en demodulator 87 hvor det tid-multiplekse signal omdannes til et kontinuerlig analogutgangssignal som er representativt for forskjellen i de spektrofluorometriske egenskaper mellom prøvene. Dette utgangssignal forsterkes i en forsterker 88 og tilføres

til et egnet angivelsesinstrument, såsom en måler 89 og et X-Y-inntegningsapparat 90. Når det gjelder X-Y-inntegnings-apparatet avledes et X-akseinngangssignal fra en stillings-transduktor i form av enten et potensiometer 91, som er koplet til rasteren 33 i emisjonsmonokromatoren 26, eller et potensiometer 92 som er koplet til rasteren 3 2 i ekssiteringsmonokromatoren 22, mens Y-akseinngangssignalet stammer fra forsterkeren 88.

Det henvises til fig. 9 hvor modulatoren 87 kan omfatte

en første spenningsakkumuleringskrets som omfatter en impedans 93, en kondensator 94 og et bryterorgan 95, og en andre spenningsakkumuleringskrets som omfatter en impedans 96, en kondensator 97 og et bryterorgan 98. I bruk sluttes nærværet av et A-synkroniseringssignal som angir at den nedre kuvette er i stilling, bryteren 95 av A-synkroniseringssignalet, og kondensatoren 94 bringes til å lade til det derved foreliggende spenningsnivå som utvikles av elektron-multiplikatoren 28. Når den nedre kuvette 4 3 beveges ut av målestillingen, åpnes bryteren 95 og kondensatoren 94 bibeholder den derved eksister-ende ladning til tross for etterfølgende variasjoner i spennings-nivået for det tilførte analogsignal.

Når den øvre kuvette 4 2 kommer i stilling, slutter deretter B-synkroniseringssignalet bryteren 98 hvorved kondensatoren 97 og impedansen 96 koples i serie med kondensatoren 94 og impedansen 93. Dette har den virkning at det utvikles et spenningsnivå tvers over kondensatoren 9 7 som er representativt for forskjellen mellom det tidligere tilførte A-signal som dannes av kuvetten 42. Som resultat utgjør signalnivået som tilføres til forsterkeren 88 og derved også til de forskjellige angivelsesinstrumenter som er forbundet med systemet, differensial-eller A-B-signalet som ønskes for sammenlikningsformålene.

Forholdet mellom A- og B-synkroniseringssignalene som dannes av elektron-multiplikatoren 28 er vist i fig. 10. Det fremgår der at signalet fra elektron-multiplikatoren 28 bare er konstant under den del av målesyklusen hvor den ene av kuvettene er plassert i banen for lysstrålen. For å hindre feilsignalene som dannes under overgangsdelene av hver syklus er det anbrakt detektorer 80 og 81 som er innrettet til å frembringe A- og B-utgangssignaler bare under disse deler av syklusen hvor de respektive kuvetter er i stilling for måling. For å oppnå den størst mulige måleeffektivitet er plasseringen av detektorene slik at den størst mulige del av utgangssignalet fra elektron-multiplikatoren vil bli oppfattet. For dette for-mål kan detektorene 80 og 81 være plassert slik at de mulig-gjør måling av kuvettene når disse er i bevegelse. Med standardkuvetter såsom de ovenfor beskrevne og med slag på fra eksempel ca 3,81 cm kan det tilbakelegges en strekning på ca 1,14 cm av hver kuvette hvor det frembringes en gyldig utgangsavlesning, slik at det bare blir tilbake en strekning på ca 0,76 cm hvor en gyldig avlesning ikke kan oppnås fra kuvettene. For syklusen på ca 3,81 cm kan kuvettene således bevege seg ca 2,29 cm mens de avleses. Dette sammen med den sinuskurveformete bevegelse av cellebæreren bevirker i hver syklus en aktiv måledel på ca 74% og en inaktiv overgangsdel på ca 26%.

Ifølge oppfinnelsen er det frembrakt et system og et apparat for nøyaktig og effektiv sammenlikning av spektro-fluorescens i to prøver. Ved hjelp av vertikal plassering av kuvettene og sinuskurveformet bevegelse av kuvettebæreren bevirkes det at kuvettene holder seg i avlesningsstillinger i det lengst mulige tidsrom uten at det bevirkes gravitasjon av prøvene som analyseres.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse

med en spektrofluorometeranvendelse vil det forstås at systemet kan brukes ved enhver spektrofotometrisk anvendelse hvor lys-transmisjons-, refleksjons-, emisjons- eller absorpsjonsegen-skaper for to væskeprøver må sammenliknes effektivt og nøy-aktig .

Selv om det bare er blitt beskrevet en utførelsesform

av oppfinnelsen, vil det være klart for fagfolk på området at forandringer og modifikasjoner kan foretas uten å avvike fra rammen for oppfinnelsen.F.eks. kan størrelsen og formen på

kuvettebæreren og dennes drivanordning forandres, og arrange-mentet og orienteringen av det spektrofotometriske apparat som kuvetteplasseringsinnretningen anvendes sammen med kan forandres for å tilpasses slike anvendelser.

Claims (14)

1. Optisk analyseapparat for analyse av alternerende en første og en andre materialprøve som er anbrakt i individuelle celler, omfattende en anordning for generering av en strålebunt for tilførsel til den ene av prøvene,karakterisertved at det omfatter en plasseringsinnretning for prøvene som omfatter en anordning som omfatter en cellebærer'for under-støttelse av cellene i stort sett vertikalt innbyrdes forhold, en oppstillingsahordning for cellebæreren som avgrenser en stort sett vertikal bane, hvorved den første celle er anbrakt i den innfallende strålebunt i en ende av bevegelsesbanen mens den andre celle er anbrakt i strålebunten i den andre ende av bevegelsesbanen, samt en drivanordning for frem- og tilbakebevegelse av cellebæreren langs bevegelsesbanen for alternerende plassering av den første og den andre celle i strålings-banen.

2. Analyseapparat i samsvar med krav 1, 'karakterisert vedat cellene omfatter langstrakte kuvetter som er anbrakt i cellebæreren ende mot ende over hverandre.

3. Analyseapparat i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat kuvettene har rektangulært tverrsnitt, og at cellebæreren omfatter et par komplimentert dimen-sjonerte kamre for opptakelse av kuvettene.

4. Analyseapparat i samsvar med krav 3,karakterisert vedat kamrene er åpne på to sider for å gjøre innsettelse og uttakelse av kuvettene lettvintere.

5. Analyseapparat i samsvar med krav 4, hvor apparatet er et spektrofluorometer,karakterisert vedat de åpne sider av kamrene er tilstøtende sider for å gjøre måling av emisjonene fra prøvene lettvintere.

6. Analyseapparat i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat drivanordningen bevirker sinuskurveformet bevegelse av cellebæreren langs bevegelsesbanen.

7. Analyseapparat i samsvar med krav 6,karakterisert vedat drivanordningen omfatter et drivorgan som er forbundet med cellebæreren for frem- og tilbakebevegelse langs en vertikal akse sammen med denne, og et dreibart drevet hjul som er utstyrt med en kam radialt anbrakt på dette og i inngrep med et stort sett horisontalt drivspor på drivorganet.

8. Analyseapparat i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat drivanordningen omfatter et drivorgan som er innrettet til å beveges frem og tilbake langs den vertikale akse, og at drivorganet er forbundet med cellebæreren ved hjelp av en anordning som omfatter en magnet.

9. Analyseapparat i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat cellebæreren omfatter fjær-organer for å holde cellene i stilling.

10. Analyseapparat i samsvar med et av kravene 1-9,karakterisert vedat drivanordningen omfatter en anordning hvilken som reaksjon på cellebærerens stilling langs bevegelsesbanen er innrettet til å frembringe en regulerings-virkning, som er representativ for bærerens stilling, for til-førsel til en ytre behandlingskrets.

11. System for optisk analyse av første og andre material-prøver som er anbrakt i individuelle celler,karakterisert vedat det omfatter en anordning for generering av en analytisk strålebunt for tilførsel til prøvene, en cellebærer for understøttelse av cellene i vertikal stilling i forhold til hverandre, en oppstillingsanordning for cellebæreren som avgrenser en vertikal, frem- og tilbakegående bane, idet cellene individuelt eksponeres for strålebunten når cellebæreren krysser banen, samt en drivanordning for frem-og tilbakeføring av cellebæreren langs banen for alternerende eksponering av cellene på strålebunten.

12. Analysesystem i samsvar med krav 11,karakterisert vedat drivanordningen bibringer sinuskurveformet bevegelse til cellebæreren.

13. Optisk analysesystem for analyse av en første og en andre materialprøve som er anbrakt i individuelle celler, omfattende en anordning for generering av en strålebunt for tilførsel til prøvene, en detektor for analyse av lys som mot-tas fra prøvene, en anordning for alternerende plassering av cellene i strålebunten, og en signalbehandlingsanordning for utvikling av et utgangssignal som er representativt for varia-sjon i karakteristikkene mellom prøvene,karakterisert vedat signalbehandlingsanordningen omfatter en første akkumuleringskrets som omfatter en første kondensator i serie med et første bryterorgan som er innkoplet mellom detektoren og et plan av referansepotensial, en andre akkumuleringskrets som omfatter et andre bryterorgan som er koplet i serie med en andre kondensator som er innkoplet mellom knute-punktet for den første kondensator og det første bryterorgan og referansepotensialplanet, en synkroniseringsinnretning som reagerer på cellebærerens stilling for selektivt å slutte det første bryterorgan når den første celle er i strålebunten og for selektivt å slutte det andre bryterorgan bare når den andre celle er i strålebunten, samt en utnyttelsesanordning som omfatter en forsterker som er koplet til den andre kondensator og referansepotensialplanet for utvikling av differensialutgangssignalet.

14. Analysesystem i samsvar med krav 13,karakterisert vedat den første og den andre akkumuleringskrets hver omfatter en serieimpedans.