NO772553L - Innretning for pr¦ving av i kj¦ret¦yer innebygde st¦tdempere - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for prøving av i av-fjærede kjøretøyer, særlig personbiler, innebygde støtdempere,

ved utnyttelse av svingningene av karosserideler i forhold til underlaget.

Som kjent kommer fjærer i kjøretøyer på grunn av kjøre-baneujevnheter i.svingninger som iblant ennå ikke er utdempet eller forsvunnet når den neste kjørebaneujevnhet på nytt setter fjæren hhv. de av denne fjærende opplagrede kjøretøydeler i svingninger, hvorved svingningene kan addere seg på en slik måte at føreren mister herredømmet over kjøretøyet. Av denne grunn er kjøretøyene dessuten utstyrt med støtdempere. Støtdempere har som oppgave å la de ved avlastningen av kjøretøyfjærene opptredende fjærsvingninger utdémpes raskt. Dersom kjøretøyet kjører ned i en fordypning, skjer det etter oppfangningen av den fjærede masse og spenningen av kjøretøyfjærene en'avspenning av fjærene, hvorved den fjærede masse akselereres oppover og denne aksel^e- • rerte bevegelse nå dempes av støtdemperen. ■

For bedømmelse av kvaliteten av støtdempere er det blitt utviklet registrerende prøveapparater som opptegner kjøretøyets svingninger etter at det har falt en bestemt fallhøyde. Ut fra amplituden og periodisiteten av de registrerte kurver kan det trekkes en slutning angående støtdempernes tilstand. Sådanne prøveapparater er forholdsvis kostbare innretninger, h<y>orvor mid-dels store og mindre bedrifter, særlig garasjer, som oftest nøyer seg med en primitiv kontroll av støtdemperne. Karosseriet blir da for hånd satt i svingninger ved at det trykkes ned og slippes, og ut fra svingningenes hendøingsforløp bedømmes dempningen på grunn av støtdemperne, hvilket på grunn av de subjektive komponenter er utilfredsstillende.

I søkerens US-PS 3 939 692 hhv. CH-PS 568 562 er det beskrevet en innretning for støtdemperprøving som inneholder

et apparat som skal anbringes på karosseriet i området for den støtdemper som skal prøves, og som videre omfatter et trinn for frembringelse av en fallbevegelse samt en indikator. I apparatet befinner.det seg en såkalt kastelegemeanordning som består av en oventil åpen beholder, en i denne fritt liggende kule og av en over beholderåpningen og kulen anordnet fjærkontakt. Dersom det etter overkjøring av trinnet opptrer en meget stor akselerasjon hhv. retardasjon ved den første oppslyngning eller oppvipping av karosseriet og således ved apparatet, gis kulen et oppadrettet kast slik at den formår å -lukke kontakten, hvilket indikeres ved hjelp av en signallampe i den med kontakten forbundne indikator.

Denne kjente anordning har særlig stått sin prøve for gjenkjennelse av såkalte "slående" støtdempere og av opphengnings-klaring. Med "slående" støtdempere forstår man sådanne støtdempe-re som har avstansende eller brått opphørende dempningsforløp under opptreden av slag og støt, hvilke fenomener kan ha sin årsak i utslåtte støtdempergummier, løse skruer, bøyde stempelstenger og andre defekter. På den annen side svikter innretningen når det gjelder påvisning av sådanne støtdemperdefekter som,ytrer seg i en meget stor ettergyngning av karosseriet. Sådanne sterke karosserisvingninger uten nevneverdige akselerasjoner opptrer ved svake, dårlig virkende eller virkningsløse støtdempere, og ved defekte støtdemperventiler.

Det ville riktignok være mulig å tilveiebringe et andre apparat som på den innledningsvis nevnte måte prøver svingnings-oppførselen, men denne fremgangsmåte ville- imidlertid være ura-sjonell da det foruten to apparater også måtte anordnes to indika-toranordninger, og det måtte gjennomføres to prøvetester.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en prisbillig innretning for prøving av støtdempere som i et eneste arbeidsforløp gjennomfører en slagtest og en svingningstest, og altså samtidig fastslår ovennevnte slagoppførsel og svakhetsgra-den av prøveobjektet. Dessuten skal innretningen gi informasjon om en eventuell tilstedeværende, ikke lenger fritt spillende hjulopphengning, muligvis på grunn av fastsittende lagerforinger eller klemmende støtdemper-stempelstenger. Utnyttelsen av slag-prøven og svingningsprøven skal videre skje på den måte at målin gene bearbeides i fellesskap, men imidlertid resultatmessig frem-vises adskilt. Endelig skal målingene være reproduserbare uten lokal forandring av kjøretøyet som inneholder prøveobjektet..

Ovennevnte formål oppnås ved innretningen ifølge oppfinnelsen som er kjennetegnet ved kmombinasjonen av

et løfteapparat for frembringelse av en fallbevegelse med minst ett hjul av et lokalt stasjonært kjøretøy,

minst ett på karosseridelene i støtdemperområdet i vertikal orientering anbringbart apparat som inneholder en i og for seg kjent kastelegemeanordning som består av en oventil åpen beholder, et i denne fritt liggende kastelegeme og av en over kastelegemet og av dette betjenbar elektrisk kontaktanordning,

en svingningsprøver bestående av et samvirkende lyssender/lys-mottakerpar og et i dettes strålebane anordnet element som er midlertidig passerbart av lysstrålen, idet det av detre komponenter: lyssender, lysmottaker og element, i det minste er én og høyst to som er stivt festet til det nevnte apparat,•'

og en indikatoranordning som elektrisk står i forbindelse med kontaktanordningen og med lysmottakeren.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i tilknytning til et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser de enkelte bestanddeler i et første utførelseseksempel på oppfinnelsen i skjematisk fremstilling, fig. 2 viser i perspektivisk og gjennomskåret fremstilling et apparat ifølge et andre utførelseseksempel på oppfinnelsen, fig. 3 viser et forenklet snitt gjennom apparatet i det første utførelseseksempel ifølge fig. 1, fig. 4 viser et eksempel på innretningens løfteanordning for et hjulpar, fig. 5 viser et eksempel på innretningens løf teanordning for et enke.lthjul, fig. 6 viser et forenklet riss.av en indikatoranordning for apparatene ifølge fig. 2 og 3, fig. 7 viser et forenklet blokkskjerna av kop-lingsoppbygningen for indikatoranordningen ifølge fig. 6, og fig. 8 viser et eksempel på et koplingsskjerna av indikatoranordningen ifølge blokkskjemaet på fig. 7.

På fig. 1 er de enkelte bestanddeler i et utførelsesek-sempel på innretningen forenklet fremstilt. Løfteapparatet er her fremstilt som en hydraulisk løfteanordning 2 som for hvert hjulpar tillater innstilling av valgbare løfteavstander hhv. fallveier. Videre omfatter innretningen det hensiktsmessig på en skjerm festede apparat 1, den stasjonære lyssender 3 og en indikatoranordning 4. På fig. 1 er bare vist innretningen for prøving av støtdemperen på høyre side, selv om det naturligvis i praksis dessuten er anbrakt et tilsvarende apparat 1 på den venstre skjerm, slik at en samtidig prøving av begge støtdempere per aksel er muliggjort.

Ovennevnte konfigurasjon med en lyssender 3 som befinner seg utenfor apparatet 1, skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 3. I det følgende skal først utførelseseksempelet ifølge fig. 2 beskrives, i hvilket lyssenderen er anbragt i apparatet.

Huset i det tilnærmet håndstore apparat 10 ifølge fig.

2 består av en flat, rektangulær ramme 11 og en tilsvarende, flat U-formet kappe 12 som bakfra-, kan innskyves på rammen 11. På rammens fremre vertikalside 13 er det anordnet en nedre sugeskål 14 og to øvre sugeskåler . 15, 16, idet de sistnevnte for oversik-tens skyld bare er vist strektegnet. Ved hjelp av sugeskålene 14, 16 av gummielastisk materiale kan apparatet 10 anbringes i vertikal orientering på vilkårlig formede karosserideler i området for støtdemperen. For dette formål er de øvre sugeskåler 15, 16 festet til en dreibar aksel 17 og den nedre sugeskål 14 er festet på en forskyvbar og ved hjelp av en skrue 18 festbar bøyle 19.

En . akselerasjonsmåler 20 som tjener til bestemmelse av "slående" støtdemperdefekter av den foran beskrevne natur, er utformet som kastelegemeanordning. Kastelegemeanordningen 20 består av en beholder 21 med en i denne lagret og med sin topp fra beholderen 21 oppragende kastelegeme-kule 22, to over hverandre anordnede, elektrisk isolerte metallfjærer 23, 24 som ved sin spiss danner en kontaktspalte 25, og en mot den øvre fjær 24 an-liggende stillskrue 26 av en innstillingsknapp 27 for innstilling av kontaktspaltens 25 bredde. Fjærene 23, 24 står over elektriske ledninger 28, 29 i forbindelse med indikatoranordningen 4 (se fig. 6) og er der koplet til en likespenningskilde. Videre er en signallampe 100 i indikatoranordningen 4 på senere vist måte innkoplet i strømkretsen som inneholder spenningskilden og fjærene 23, 24. Den nedre fjær 23 trykker mot kulespissen med en for-spenning, på ca. 2 - 3 g for å hindre at kulen 22 på grunn av sin treghet lukker kontaktspalten 25 ved fallbevegelsen av karosseriet hhv. apparatet 10.

Kastelegemeanordningen 20 utnytter den ved kulen 22 opptredende treghetseffekt ved den første oppslyngning eller oppvipping av karosseriet i tilknytning til fallet fra løfteanordningen. Dersom denne oppvipping forløper avstansende eller -brå - dempet henholdsvis sterkt akselerert ved den etterfølgende nedvipping, utfører kulen en vertikal, oppadrettet treghetsbevegelse og formår da å lukke kontaktspalten 25 hvilket .indikeres ved tenning av sig-nallampen 100. Bredden av den overvunne kontaktspalte 25 repre-senterer herved et mål for slag- hhv..lerasjonsintensiteten. Ved siden av innstillingsknappén 27 befinner det seg en til spal-tebreddene svarende og i støtdemperkvaliteter justert eller kali-. brert skala 31. Dersom innstillingsknappens 27 dreieretning 30

øker spaltebredden,'kan skalaen 31 f.eks. inndeles i tre felter som i retning mot urviseren betyr toleranseområdet, lett og hardt slag .

Innretningen er ifølge oppfinnelsen utformet for under den beskrevne slagprøve i.det samme arbeidsforløp å utføre en svingningsprøve og resultatmessig utnytte denne i indikatoranordningen 4. For dette formål er det i apparatet 10 dessuten anordnet en i det etterfølgende som svingningsprøver 40 betegnet innretning. Svingningsprøven beror på treghetseffekter som opptrer på svingbare elementer når apparatet 10 utfører svingningene av den karosseridel som den er festet til. Svingningsprøveren 40 består her av en i apparatet 10 stivt festet og således karosseri-svingningsutførende lysføler i hvis strålebane det som svingbart treghetsel.ement er anordnet en veggformet skjerm 41. Lyssenderen består av en som en lampe utformet lyssender 42 hvis holder 44 er fastholdt på et horisontalt underlag 45, samt av en lysmottaker 43, hensiktsmessig på halvlederbasis. Lysmottakeren 43 er her innfelt i rammens 11 bakre vertikalstøtte 46 slik at det ikke faller noe nevneverdig omgivelseslys på mottakeren 43. Om nød-vendig kan mottakeren 43 også være anbragt i et fremstikkende avskjermingsrør. Sender 42 og mottaker 43 er tilkoplet til ikke viste ledningspar som via en kabel 47 fører til indikatoranordningen 4 og der hensiktsmessig er tilkoplet til den forannevnte spenningskilde.

Strålebanen inntar i apparatet 10 en horisontal orientering parallelt med rammen 11 og står således vinkelrett på karosserisvingningen. I apparatets 10 hvilestilling faller strålebanen videre vinkelrett på den strålebaneavbrytende skjerm 41 som over og under strålens treffsted oppviser en respektiv horisontal sliss 49, 48. Skjermen 41 er svingbart opphengt for utfø-relse av en treghetssvingning i vertikal retning'. Opphéngningen består her av en ved skjermens.41 overside anbrakt, stavformet vektbjelke 50 som rager gjennom en støtte 51 i hvilken den er svingbart lagret om en horisontal aksel 51' vertikalt på strålebanen. Ved vektbjelkens 50 ende angriper en fjær 52 som er festet til underlaget eller bæreren 45. Videre er det på huset 21 anordnet et øvre og et nedre anslag 53 hhv. 54 som begrenser vektbjelkens 50 utslag ved den bakre ende. Fjæren 52 er dimensjonert slik at den i apparatets 10 hvilestilling holder bjelken 50 i likevekt hhv. horisontalstilling. Størrelsen av den svingende, trege masse blir hensiktsmessig i hovedsaken bestemt av en vekt 55 som er lagret foran skjermen 41 og er forskyvbar og festbar på bjelken 5 0..

Ved den første oppfangning av karosseriet etter fall av hjulet hhv. hjulparet fra en bestemt høyde vipper apparatet 10 først nedover. Av treghetsgrunner beskriver skjermen .41 da en oppadrettet' bevegelse i forhold til apparatet 10. Med forutsatt passende dimensjonering av alle bestanddeler i svingningsprøveren 40 kan det herved.oppnås at den nedre sliss 48 passerer strålebanen og derved utløser en puls i mottakeren 43. Ved den etter-følgende oppvipping av apparatet 10 blir omvendt skjermen 41 værende. igjen i forhold til apparatet, slik at slissene 48, 49 etter hverandre passerer lysføleren og utløser pulser. Noe tilsvarende gjelder ved de ytterligere svingninger av apparatet 10. Antall slisspasseringer fremkommer i indikatoranordningens 4 en-sifrede tellerangivelse 101. Pulstallet gir opplysning om støt-dempernes sving- og ettergyngningsoppførsel og kan kalibreres i forskjellige mykhetsgrader, f.eks. god-myk-defekt. For få pulser, f.eks. en enkeltpuls, antyder videre ikke lenger fritt spillende hjulopphengning hhv. hard fjæring. Dersom det er hensiktsmessig kan skjermen 41 også oppvise bare én eller mer enn to slisser, eller den kan ha boringer i stedet for slisser.

Utførelseseksemplet på innretningen ifølge fig. 1 og 3 skiller seg fra det foregående utførelseseksempel ved en endret utforming av svingingsprøveren. Kastelegemeinnretningen 20 og rammen 11 er imidlertid ikke forskjellig på fig. 3, slik at det er overflødig med en gjentatt beskrivning og det for disse deler be-nyttes samme henvisningstall. Svingningsprøveren omfatter ifølge fig. 1 den som en lampe utformede, stasjonære lyssender 3 som er innstillbart festet til et stativ 5. Lyssenderen 3 utsender en horisontal lysstråle 6 som under svingeprøven tjener som referan-senivå for det opp- og nedsvingende apparat 1. Lysmottakeren 70 på halvlederbasis er anordnet nedsenket i en boring 71 i apparatets 1 bakre støtte 72, idet det ved boringsinngangen hensiktsmessig er anordnet en blender 73. Senderen 3 og mottåkern 70 er over ledninger 7 elektrisk forbundet med indikatoranordningen 4. Sving-ningsprøven skjer hensiktsmessig på den måte at det kjøretøy som skal prøves, først kjøres opp på den ikke-påvirkede løfteanordning

.2. Deretter blir lyssenderen 3 på stativet 5 innjustert slik at dens lysstråle 6 er rettet mot en markering 74 over blenderen 73. Etter oppløfting av kjøretøyet og utløsning av fallbevegelsen ut-. fører apparatet 1 i forhold til lysstrålen 6 først en nedadbeve-gelse til hvilken det slutter seg en dempet svingning. Som det vil fremgå, blir det ved hver gjennomgang av blenderen 73 gjennom strålen 6 i lysmottakeren 70 frembrakt en puls som ankommer til indikatoranordningen 4 og der utnyttes og telles, idet pulstallet hensiktsmessig kan avleses i en numerisk digitalangivelse 103. Eksempelvis kan.innretningen med hensyn til løfteavstand,, markering 74 og kjøretøytype utformes og kalibreres i mykhetsgrader på en

slik måte at en tellerstilling 2-3 betyr god, 4.-5 betyr myk og 6 - 9 betyr defekt. Den foran beskrevne svingningsprøver be-stemmer altså sving- og ettergyng'ningso<pp>førselen for støtdemperne ved hjelp av fotoelektrisk avføling av karosserisvingningen uten anvendelse av en treghetseffekt på svingbare elementer. Ved siden av svingningsoppførselen kan svingningsprøveren også avsløre man-gelfullt spill i hjulopphengningen, nemlig når.f.eks. tellerstil-

lingen bare angir "1" eller når markeringen 74 etter stans av karosserisvingningen blir liggende under lysstrålen 6.

Som det vil fremgå oppviser den med en kastelegemeinn-retning 20 og en svingningsprøver 40 hhv. 3, 6, 70 utstyrte innretning ifølge oppfinnelsen den spesielle fordel at man med disse i ett arbeidsforløp på målbar måte samtidig kan kontrollere slag- og svingoppførsel for støtdemperne samt hjulopphengningen.

Fig. 4 viser et utførelseseksempel på en løfteanordning 2. for et hjulpar. Vesentlig for denne er at den hever hjulparet på stedet, altså uten samtidig fremmatning av kjøretøyet, hvorfor løfteanordningen 2 fortrinnsvis er egnet ved en prøvetest under anvendelse av innretningen ifølge fig. 1 og 3. Videre er løftean-ordningen 2 utformet for frembringelse av like og reproduserbare fallveier for vedkommende hjulpars enkelthjul. I løfteanordnin-gen 2 hviler det strektegnet antydede hjulpar 80 på to parallelle bæreskinner 81, 82. Bæreskinnene 81, 82 er ved sine to ender stivt forbundet med en respektiv hydra.ulikksylinder 83 og 84. Hydraulikksylinderne 83, 84 er ved tilførsel av trykkolje via en tilførsel 85 teleskopisk forskyvbare i forhold til stasjonære stempelsøyler 86, 87. For på begge sider å. sikre like løfteav-stander hhv. fallveier beveges bæreskinnenes 81, 82 ender i føringer. Disse føringer består for hver skinneende av en vertikal, stasjonær tannstang 88 og et på denne rullende, tannhjul 89. De på begge sider av hver bæreskinne 81, 82 anordnede tannhjul 89 er stivt forbundet med hverandre over en strektegnet an-tydet aksel 89'. Avrullingsstrekningen for et tannhjul 89 på den .ene skinneside fremkommer således tvangsmessig også på den andre skinneside, uavhengig av en mulig forekommende, uensartet trykk-tilførsel til hydraulikksylindrene 83, 84. Takket være de herav resulterende like fallveier kan det ved en sammenlikning av digi-talangivelsene i indikatoranordningen 4 straks fastslås om støt-demperne på høyre og venstre side arbeider likeverdig.

En passende løfteanordning 90 for et enkelthjul er vist på fig. 5. For at' et prøveforløp skal kunne gjentas vilkårlig under samme betingelser, er anvendelsen av denne løfteanordning mer fordelaktig enn et trinn som etter hver prøve krever en frem-skyvning av vognen. Løfteanordningen 90 omfatter en bæregaffel

91 som kan kjøres inn mot hjulet fra siden og legges mot dette

fra undersiden. Gaffelen 91 er utskiftbart festet til hydraulikk-sylinderen 92 som samvirker med stempelsøylen 93. Sylinderen 92 og søylen 93 er anordnet på en kjørbar, med håndstyrearm 94 og

hjul 95 forsynt apparatkasse 96. Under hver av gaffelarmene strekker det seg en til kassen 96 festet stillingsskinne 97 hhv.

98. Gaffelens løftebevegelse kan manøvreres ved hjelp av en på

sylinderen 92 angripende hevarm 92' eller en hydraulikkpumpe. Videre oppviser løfteanordningen 90 ikke viste midler for utløs-ning av den oppløftede bæregaffel 91. For at like fallveier skal kunne innstilles for forskjellige hjulstørrelser, er det på kassen 96 anordnet en skala 99 som tillater avlesning av avstanden mellom underlag og hjulfotpunkt. For ekstremt små hjul kan gaffelen 91 utskiftes.

På fig. 6 er vist en indikatoranordning 4 som er egnet for utnyttelse og fremvisning av signalene for begge apparater 1 og 10 ifølge fig. 3 hhv. 2. Foruten indikatorlampen 100 for slagprøven og tellerangivelsen 101 for svingningsprøven inneholder indikatoranordningen 4 en felles nullstillingsknapp- 103 for nullstilling av alle angivelsestilstander. Videre er det hensiktsmessig anordnet en bryter 102 for innkopling av lyssenderen 3 hhv. 42 etter at apparatet 1 hhv. 10 er festet på karosseriet. Da innretningen ifølge oppfinnelsen kan inneholde såvel én som to identiske apparater 1 hhv. 10 for enkeltvis eller parvis støt-demperprøving, er det i indikatoranordningen 4 anordnet en andre identisk indikatorenhet 100', 101', 102'.

Det vil innses at innretningen ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til de beskrevne utførelseseksempler, men kan modi-fiseres på forskjellige måter. Således kan kastelegemeanordningen som beholder oppvise et sylindrisk rør og som kastelegeme et i dette glidende stempel eller en stift. Dessuten er en væskesøyle tenkbar som kastelegeme, og i stedet for en elektromekanisk kontakt er'en piezoelektrisk eller induktivtvirkende kontakt anvend-bar. På fig. 1 og 3 kan lyssenderen 3 eksempelvis befinne seg i apparatet 1, mens lysmottakeren 70 er anordnet utenfor dette.

Spesielt er flere løsninger mulige for prøving av svingoppførselen

for støtdempere når denne prøving er basert på treghetsvirkninger, slik som i utførelseseksemplet ifølge fig. 2. Således kan opp-

hengningen for skjermen 41 i stedet for vektbjelken 50 utformes på annen måte, eksempelvis ved hjelp av fjærer som angriper ved skjermens 41 over- og underside. Det kan også tenkes en i form av en gynge opphengt og ikke på undersiden understøttet bjelke.

I stedet for skjermen kan det komme på tale andre elementer som i det minste midlertidig avbryter strålebanen, eksempelvis en en-sidig innspent fjær med en tunge som danner elementet.

Det er også mulig med en utforming ved hvilken avbrytel-sen av strålebanen indikeres som en puls. Innenfor oppfinnelsens ramme ligger videre en utførelse med svingbar opphengning av lyssenderen (lysmottakeren) og stiv befestigelse i huset'av det avbrytende element samt lysmottakeren (lyssenderen). Videre kan lysføleren som helhet være svingbar mens det avbrytende element er stillestående. Videre faller det innenfor oppfinnelsens område å integrere hhv. anordne enkelte eller alle komponenter i indikatoranordningen 4 i apparatet 1 hhv. 10.

I det følgende skal en passende koplingsmessig oppbyg-ning av indikatoranordningen 4 for utnyttelse av de i apparatet 1 hhv. 10 utløste signaler beskrives under henvisning til' fig. 7 og 8. Da elektronikken for et andre tilkoplingsbart apparat er identisk med elektronikken for dét første, er en beskrivelse av denne overflødig. Ifølge blokkskjemaet på fig. 7 inneholder.indikatoranordningen 4 en ikke nærmere beskrevet nettdel 160 som avgir en uståbilisert og en stabilisert likespenning Vg hhv..

De fra lysmottakeren 43, 70 inntreffende pulser ankommer til en første utnyttelseselektronikk 161 og derfra til en teller 162. Utnyttelseselektronikken 161 omformer de opptredende pulser til passende signaler for bearbeidelse i telleren 162. I en andre gren står kontaktspalten 25 over en andre utnyttelseselektronikk 163 i forbindelse med indikatorlampen 100. Utnyttelseselektronikken 163 forårsaker en vedvarende tenning av lampen 100 etter kortvarig kontaktslutning. Videre er det anordnet en tilbakestil-lingsinnretning 103 for felles nullstilling av lampen 100 og telleren 162 .

Ifølge fig. 8 og den etterfølgende bestykningsliste er lysmottakeren 4 3 hhv. 7 0 utformet som fototransistor P. Fototransistoren P er over en motstand RI koplet til den ustabiliserte spenning Vq og er på utgangssiden over en motsatnd R2 og en zenerdiode Z koplet til en transistors Tl basis. Tilsammen danner transistorene Tl, T2 en Schmitt-trigger som omfatter motstander R3 - R9 og en kondensator C. Transistoren Tl sperrer og transistoren T2 leder så lenge det ikke flyter noen fotostrøm. Om deri-mot en av slissene 48, 49 hhv. blenderen 73 på foran beskrevet måte passerer strålebanen, bringer den i fototransistoren P ut-løste positive'puls Schmitt-triggeren til omkopling og Tl leder mens T2 sperrer. De på transistorens T2 kollektor opptredende firkantsignaler med egnet flankesteilhet ankommer til telleinn-gangen C til en BCD-teller ICI.' Telleren ICI danner sammen med en dekoder IC2 og en 7-segment-indikator IC3 en ensifret teller av kjent utførelse og trenger ingen nærmere forklaring. Telleren tillater registrering av mer enn ni slisspasseringer, da desimal-punktet ved tellerstilling 8 i segmentindikatoren IC3 tennes og forblir tent som erindringsmerke mens indikatoren IC3 angir tall-rekkefølgen 8, 9, 0, 1... Dette realiseres, ved hjelp av en tyristor Thl som styres fra tellerens ICI utgang og er koplet til segmentindikatorens IC3 desimalpunktklemme 9.

Kontaktspalten 25 er i serie med spenningskilden Vq og ehmotstand R15 koplet til styreelektroden for en tyristor Th2 hvis anode er koplet til spenningen -V^ via indikatorlampen 100. Tyristoren Th2 tenner ved kortvarig kontaktslutning og opprett-holder strømmen gjennom lampen 100 ved på nytt åpnet kontaktspalte 25. Parallelt med tyristorene Thl, Th2 ligger to transis-torer T3, T4 som sperrer ved ikke-påvirket nullstillingsknapp 103 og hvis kollektorer over dioder Dl, D2 og motstander R13, R14 er koplet til en klemme P-^av nullstillingsbryteren 103 hvis andre klemme P2er koplet til spenningen V-^. Dessuten er klemmen P-^ over én diode D3 koplet til tellerens ICI nullstillingsklemme R. Den kortvarige påvirkning av nullstillingsknappen 1.0 3 nullstiller alle angivelsestilstander av lampen 100 og segmentindikatoren IC3 som følge av kortsluttede tyristorer Thl, Th2 og høy spennings-verdi på nullstillingsklemmen R.

Claims (11)

1. Innretning for prøving av i avfjærende kjøretøyer, særlig personbiler, innebygde støtdempere, ved utnyttelse av svingningene av karosserideler i forhold til underlaget,karakterisert vedkombinasjonen av - et løfteapparat (2, 90) for frembringelse av en fallbevegelse.

   ved minst ett hjul av et lokalt stasjonært kjøretøy, - minst ett på karosseridelene i støtdemperområdet i vertikal orientering anbringbart-apparat (1, 10) som inneholder en i og for seg kjent kastélegemeanordning (20) som består av en oventil åpen beholder (21), et i denne fritt liggende kastelegeme (22) og en over kastelegemet og av dette påvirkbar elektrisk kontaktanordning (23 - 25) , - en svingningsprøver bestående av et samvirkende lyssender/lys-mottakerpar (3, 70; 42, 43) og et i dettes strålebane anordnet element som er midlertidig passerbart av lysstrålen, idet det av de tre kompoennter: lyssender, lysmottaker og element i det minste er én og høyst to som er stivt festet til det nevnte apparat, - og en indikatoranordning (4) som elektrisk står i forbindelse med kontaktanordningen og med lysmottakeren.
2. 2. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved et apparat av flat byggeform på hvis ene huslengdeside det er anordnet regulerbare heftemidler (14 - .16).
3. 3. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved en kule (22) som tjener som kastelegeme og som med sin spiss rager opp fra beholderåpningen, en kontaktanordning bestående av nedre og øvre, metalliske og innbyrdes isolerte koritaktfjærer (23, 24) som danner en kontaktspalte (25), idet den nedre kontaktfjær (23) ligger an mot den oppragende kulespiss og det mot den øvre kontaktfjær (24) ligger an en innstillingsdel (26) med en dreieknapp (27) for innstilling av kontaktspaltens (25) bredde.
4. 4. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved en fra apparatet (1) stedsmessig adskilt, på underlaget opp- stilt og mot apparatet (1) innrettbar lyssender (3), en med apparatet (1) stivt forbundet lysmottaker (70), og en til apparatet (1) stivt festet blender (73) som det nevnte element mellom lyssender (3) og lysmottaker (70) (fig. 3).
5. 5. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved en stedsmessig fra apparatet adskilt lysmottaker og en med apparatet sammenbygget lyssender, samt et til apparatet stivt festet element.
6. 6. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved et på apparatet stivt festet lyssender/lysmottakerpar (42, 43) samt et svingbart fastholdt og for utførelse av en treghetssvingning innrettet element (41).
7. 7. Innretning ifølge krav 6,karakterisertved at elementet i det minste oppviser en av lysstrålen midlertidig passerbar åpning.
8. 8. Innretning ifølge krav 6,karakterisertved et i vertikal retning svingbart element med svingestillinger i hvilke det befinner seg utenfor strålebanen.
9. 9. Innretning ifølge krav 6,karakterisertved en sådan anordning av sender-mottakerparet at strålebanen for-løper horisontalt i apparatet, og en svingbar opphengning for elementét på en slik måte at dettes svingning forløper vertikalt på strålebanen.
10. 10. Innretning ifølge krav 7 og 9,karakterisert veden flat, vertikalt på strålebanen stående skjerm (41) som utgjør det nevnte element og som er festet til en i apparatet (10) svingbart understøttet vektbjelke (50) på hvilken det angri-, per et middel (52) for å holde skjermen i likevekt (fig. 2).
11. 11. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved en hydraulisk løfteanordning (2) med to parallelle bæreskinner (81, 82) for et hjulpar hvor skinnenes ender står i stiv forbindelse med en forskyvbar del av en sylinder/stempel-enhet (84, 87), og en til hver av bæreskinnenes ender tilordnet føring bestående av en stasjonær tannstang (88) og et på denne anrullende tannhjul (89) (fig. 4) . 12. • Innretning ifølge krav 1,karakterisertved en hydraulisk-pneumatisk løfteanordning (9G) for et enkelthjul med en fra, siden' og under hjulet anbringbar bæregaffel (9.1) . 13.. Innretning ifølge krav 3, 4 eller 6,karakterisert veden;indikatoranordning (4) med en.likespenningskilde og minst én signallampe (100). som er innkoplet i en likespenningskilden og kontaktspalten (25) inneholdende strømkrets, og med minst ett numerisk indikatorelement (101) som ligger i en strømkrets som inneholder likespenningskilden og lyssender/lys-mottakerparet (3, 70; 42, 4 3).