NO773183L - Retningspulsgiver. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en retningspulsgiver med en grenseverdimelder som får en spenning som skal overvåkes, tilført, 'og ved hvis utgang der ved overskridelse eller underskridelse av den

innstillbare grenseverdi foreligger henholdsvis et første og et annet definert signal.

Ved innbrudd i forsyningsspenningen og ved første gangs innkobling av forsyningsspenningen må digitale, sekvensielle koblinger, f.eks. innen styre- og reguleringsteknikk, innstilles på en begynnelsestilstand (utgangstilstand). Dette skjer i alminnelighet ved hjelp av en puls. med begrenset varighet, den såkalte retningspuls, som i tilfelle av tilbakevendende forsyningsspenning blir frembragt med en i handelen forekommende retningspulsgiver av den innledningsvis angitte art. For denne retningspulsgiver utgjør den digitale koblings forsyningsspenning inngangssignalet. Den digitale koblings forsyningsspenning kan også være retningspulsgiverens forsyningsspenning.. Ved spenningsinnbrudd skal der bare avgis en retningspuls i tilfelle av at spenningsinnbruddet allerede bringer den regelrette funksjon av deler av den digitale kobling i fare. Det er ikke ønskelig at retningspulsen blir utløst allerede ved kortvarig innbrudd i den digitale koblings forsyningsspenning eller ved leilighetsvis opptredende støy, siden retningspulsen forstyrrer forløpet f.eks. av en styreoperasjon. Den maksimale innbruddstid hvor funksjonsdyktighet av den digitale kobling må være sikret,

er konstant og blir i. alminnelighet spesifisert og garantert. Dessuten tilstreber man å få en retningspuls av konstant

varighet etter at grenseverdien er nådd, noe som er nødvendig

for å sette selv det mest langsomtvirkende lager i den digitale kobling. Da koblingen på den annen side først kan arbeide når retningspulsen ikke lenger foreligger, behøves også med hensyn til retningspulsens varighet en nøyaktig tilpasning til den digitale kobling. Oppfyllelsen av disse krav blir ved de i handelen forekommende retningspulsgivere særlig vanskelig når den digitale koblings forsyningsspenning samtidig er forsyningsspenning for retningspulsgiveren. For å oppnå stor drifts-sikkerhet av de i handelen forekommende retningspulsgivere blir disse derfor forsynt med en særskilt frembragt stabil hjelpespenning, noe som betyr en stor økonomisk påkostning.

Der foreligger således den oppgave å utforme en retningspulsgiver av den innledningsvis omtalte art på en slik måte at der ikke behøves noen særskilt hjelpespenning.

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave løst ved at den spenning som skal overvåkes, i en forsyningsdel er tilkoblet en seriekobling av en konstant-strømkilde og to kondensatorer, som er koblet parallelt med en Z-diode, at der som grenseverdimelder tjener en operasjonsforsterker hvis liketakt-inngang er forbundet med uttaket på en innstillbar spenningsdeler hvor den spenning som skal overvåkes, foreligger, mens operasjonsforsterkerens mottaktinngang er forbundet med forbindelsespunktet mellom de to kondensatorer, og at der mellom operasjonsforsterkerens liketakt-inngang og mottakt-inngang er innkoblet en seriekobling av to dioder hvis forbindelsespunkt er forbundet med uttaket på et RC-ledd, hvis motstand er forbundet med forbindelsespunktet mellom konstant-strømkilde og Z-diode.

Som konstant-strømkilde kan der benyttes en motstand, og foran seriekoblingen av konstant-strømkilde og Z-dioden kan der være innskutt en avkoblingsdiode for å unngå utladning av kondensatorene ved spenningsinnbrudd.

Ved retningspulsgiveren ifølge oppfinnelsen blir der i forsyningsdelen ut fra den spenning som skal overvåkes, frembragt en stabilisert, intern forsyningsspenning, som ér uavhengig av den nevnte spenning som skal overvåkes. Med den signalforsinkende filteranordning som utgjøres av RC-leddet, blir det sikret at grenseverdimelderen får informasjon om spenningen som skal .overvåkes,. bare . når den interne forsyningsspenning er tilstrekkelig høy. Det beskrevne nettverk har en filtervirkning som er avhengig av den interne forsyningsspenning, og som forsinker inngangssignalet for grenseverdimelderen bare i tilfelle av at den interne forsyningsspenning ikke foreligger eller er for lav for upåklagelig funksjon av retningspulsgiveren. Dermed behøves ingen særskilt hjelpespenning.

For å overholde faste tidsverdier for retningspulsens opptreden og for reaksjonsfølsomheten før, under og etter et innbrudd i spenningen er det gunstig å etterkoble grenseverdimelderens utgang mottakt-inngangen til en annen operasjonsforsterker, hvis utgang over en motstand er forbundet med mottakt-inngangen til en tredje operasjonsforsterker, som er bestykket med en kondensator, samtidig som denne annen operasjonsforsterkers utgang tjener som signalutgang. Med den motstand via hvilken den første utgang fra den annen er forbundet med mottakt-inngangen til den tredje operasjonsforsterker, kan der være parallell-koblet en serie-kobling av en motstand og en avkoblingsdiode. For tilgodegjørelse av signalene fra grenseverdimelderen og det ovenfor nærmere angitte tidstrinn er det gunstig å anordne en logisk kobling hvor utgangen fra den -grenseverdimelder hvor signalet U-^foreligger, og utgangen fra den annen operasjonsforsterker hvor signalet U^g foreligger, henholdsvis direkte og via et informasjonstrinn hvor utgangssignalet U^q foreligger,

er forbundet med inngangene til to logiske sammenknytningsledd, hvor der ved utgangen fra det første sammenknytningsledd foreligger et signal U^ 5 i samsvar med uttrykket

<U>45<=><U>15<AU>40

og der ved utgangen fra det annet sammenknytningsledd foreligger et signal U^g i samsvar med uttrykket.

<U>46 = U15A U39

samtidig som utgangene fra det første og det annet sammenknytningsledd er forbundet med henholdsvis setteinngangen og tilbakestillingsinngangen til et lager hvis utgang utgjør retnings-pulsgiverehs utgang.

I det følgende vil retningspulsgiveren ifølge oppfinnelsen bli belyst nærmere ved et eksempel under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser koblingsskjemaet for en retningspulsgiver ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser diagrammer som anskueliggjør virkemåten.

I koblingen på fig. 1 foreligger spenningen U^som skal overvåkes, ved inngangsklemmene 1 til en forsyningsdel 2. Mellom inngangsklemmene 1 ligger der en shunt bestående av en serie-kobling av en konstant-strømkilde 3 og to kondensatorer 4 og 5,

som er parallell-koblet med hver sin Z-diode 6 resp. 7. I ut-førelseseksemplet er der som konstant-strømkilde 3 anvendt en motstand. Ønskes liten tapseffekt, må der benyttes en annen

slags konstant-strømkilde. Med konstant-strømkiIden 3 og Z-diodene 6 og 7 blir der frembragt to stabile, interne forsyningsspenninger, henholdsvis Ug og U^q , som kan tas ut henholdsvis ved foirbindelses-punktet 9 mellom motstanden 3 og kondensatoren 4 og ved for-:'..:.-.-- v.-: bindelsespunktet 10. mellom de ;to:.kondensatorer 4 og 5 . Spenningen på de to Z-dioder 6 og 7 er omtrent like store. Spenningene Ug og U^q utgjør forsynings- og sammenligningsspenningene for retningspulsgiverens operasjonsforsterkere og logikk-elementer. Med de to kondensatorer 4 og 5 blir de inntegnede forsyningsspenninger Ug og U^q støttet i tilfelle av kortvarig bortfall av den ytre spenning. For å unngå lav-ohmig utladning av kondensatorene 4

og 5 over klemmene 1 til den ytre kobling i tilfelle kortvarig bortfall av spenningen som skal overvåkes, er der i utførelses-eksemplet koblet en avkoblingsdiode 8 i serie med seriekoblingen av motstanden 3 og kondensatorene 4 og 5.

Forsyningsdelen 2<:>etterfølges av en grenseverdimelder 11 hvor spenningen U^på klemmene 1 blir tilført en spenningsdeler 12 som i utførelseseksemplet er realisert med et potentiometer. Uttaket 12a på potentiometret 12 er via én motstand 13 forbundet med den ikke inverterende inngang resp. liketaktinngangen 14a til en operasjonsforsterker 14 hvis inverterte inngang resp. mottakts-inngang 14 er forbundet med uttaket 10, hvor spenningen 13^foreligger. Utgangen fra operasjonsforsterkeren 14 etterfølges av en motstand 15 og er dessuten via en motstand 16 positivt tilbake-koblet til liketaktinngangen 14a. Over spenningsdeleren 12 og motstanden 13 får liketaktinngangen 14a til operasjonsforsterkeren 14 tilført en spenning proporsjonal med måleverdien av den spenning som skal overvåkes. Alt etter om denne spenning er større eller mindre enn sammenligningsspenningen U^q, vil utgangsspenningen fra forsterkeren 14 ha fullt positivt eller fullt negativt potential (henholdsvis "H" eller "L"). Proporsjonalitets-faktoren tilsvarer spenningsdelerforholdet. Det er således mulig med spenningsdeleren 12 å innstille grenseverdien. Via den positive tilbakekobling med motstanden 16 og avkoblingen via motstanden 13 får operasjonsforsterkeren 14 kipp- og hysterese-funksjon.

I den hittil .beskrevne utformning ville grenseverdimelderen 11 ikke helt ut oppfylle de krav som stilles til den,

og ikke arbeide driftssikkert. For hvis man for første gang

eller etter lengre spenningsinnbrudd eller -bortfall kobler forsyningsspenningen, som aamtidig er den spenning som skal overvåkes, til klemmene 11, så medgår der avhengig av det kronologiske forløp av spenningsstigningen, en viss tid innen den interne forsyning over seriekoblingen ved forsyningsdelen 2 er bygget opp, koblingselementene aktivert og koblingen fullt funksjonsdyktig.

Det er absolutt tenkelig at inngangsspenningen, som via spenningsdeleren 12 tilføres grenseverdimelderen, overskrider den fastlagte grenseverdi før grenseverdimelderen blir funksjonsdyktig. Da ville man miste en viktig informasjon, nemlig at inngangsspenningen på forhånd var mindre enn grenseverdien. Men bare ut fra denne informasjon er det mulig å avlede retningspulsen. Den hittil beskrevne kobling er derfor ennu ikke funksjonsdyktig for dette tilfelle. Under de behandlede forutsetninger kan imidlertid retningspulsgiverens forsyningsspenning ikke foreligge tidligere enn inngangsspenningen. Det må derfor sørges for at operasjonsforsterkeren 14 hos grenseverdimelderen 11 mottar informasjonen om at inngangsspenningen har overskredet grenseverdien, med for-sinkelse, nemlig først når den interne forsyningsspenning ved klemmene 9 og 10 har nådd en tilstrekkelig verdi. En slik signal-forsinkelse ville være mulig med enkle filteranbrdninger som virker signalforsinkende, som f.eks. med et lavpassfilter. Med en slik filteranordning blir imidlertid også signalets form forandret - i den forbindelse kan der f.eks. henvises til et lavpass-filters frekvensgang. Grenseverdimelderen ville derfor ved anvendelse av en slik filteranordning få et forfalsket bilde av sin inngangsspenning som måleverdi-signal. I det minste korte spenningsinnbrudd ville dermed bli tolket feilaktig.

Ved retningspulsgiveren ifølge oppfinnelsen er der som

filter 17 anordnet et nettverk hvori en motstand 18 og en kondensator 19 er koblet som RC-ledd mellom forbindelsespunktet 9 og en klemme 1 hvor der foreligger nullpotential. Uttaket 20 på RC-leddet er via en diode 21 forbundet med mottaktinngangen 14b

og med forbindelsespunktet 10 hvor spenningen U^q foreligger.

Over en ytterligere diode 22 er uttaket 20 også forbundet med liketaktinngangen 14a til operasjonsforsterkeren 14. De to dioder 21 og 22 har samme polaritet. Kondensatoren 19 er ved stasjonært foreliggende forsyningsspenning Ug ladet til en spenning som er høyere enn sammenligningsspenningen U^q med en forskjell lik terskelverdien for dioden 21. Potentialet på kondensatoren 19

er altså høyere enn sammenligningsspenningen U-^q . Får inngangsspenningen ved klemmene 1 et kortvarig innbrudd, forandrer spenningene Ug og U^q seg ikke vesentlig og dermed heller ikke ladningen på kondensatoren 19. Det tilbakevendende inngangs-signal ved klemmene 1 frembringer da heller ikke noen ladnings-endring og blir altså ikke forsinket. Uteblir inngangsspenningen U^ ved klemmene 1 i lengre tid, synker spenningen Ug og U^q, og kondensatoren 19 utlader seg i samme grad som spenningen U^q synker. Når inngangsspenningen er vendt tilbake, holder den utladede kondensator 19 via dioden 2 2 potentialet ved liketaktinngangen 14a til operasjonsforsterkeren 14 en stund lavere enn sammenligningsspenningen U^q som foreligger ved mottaktinngangen 14b til operasjonsforsterkeren 14. Dermed blir kondensator-spennihgen under oppladningen av kondensatoren 19 liggende etter inngangsspenningen og dermed forsyningsspenningen i tid. Forsyningsspenningen er således oppbygget tidligere enn frigivelsen av inngangssignalet. Dermed hår filteret 17 en filtervirkning som avhenger av den interne forsyningsspenning U-^q . Bare når den interne forsynings- resp. sammenligningsspenning U^q ikke foreligger eller er for lav for upåklagelig funksjon av retningspulsgiveren, kommer den forsinkende egenskap hos filteret 17 til virkning. Men da er også signalforfalskningen uten betydning,

idet lengre spenningsbortfall, altså underskridelser av grenseverdien i en tid lengre enn et fastlagt tidsrom TN, alltid krever en retningspuls, som det allerede ble påpekt. Støtten for den interne strømforsyning ér tilpasset tidsrommet TNog dimensjonert

tilsvarende. For spenningsinnbrudd med varighet kortere enn TNforblir nettverket dermed frakoblet. En rask og uforfalsket tolkning og retningspulslevering er dermed gitt.

I grenseverdimelderen 11 er der etterkoblet utgangsmotstanden 15 en transistor 23, hvis basis dels via en motstand 24 er forbundet med en klemme 1 hvor der foreligger nullpotential, og dels via en motstand 25 er forbundet med en klemme 26. Med denne transistorkobling kan retningspulsen kontrolleres, da der ved påkobling av et signal "H" ved inngangen 26 kan simuleres et spenningsavbrudd.

Utgangsmotstanden 15 for grenseverdimelderen 11 etterfølges av et tidstrinn 2 7 hvormed der på enkel måte man skje en opp-arbeidelse av en ved utgangen for grenseverdimelderen 11 foreliggende puls m.h.t. de ovennevnte krav når det gjelder dens varighet, såvel som den varighet TNav spenningsinnbrudd hvor der ikke blir frembragt noen retningspuls. Tidstrinnet 27 som anvendes ved retningspulsgiveren ifølge oppfinnelsen, er kjent anvendt som startgiverkobling. Utgangsmotstanden 15 for grenseverdimelderen 11 er via en motstand 28 forbundet med liketaktinngangen 29a til en annen operasjonsforsterker 30. Til utgangs-siden av operasjonsforsterkeren 30 er via en motstand 31 koblet mottaktinngangen 32a til en tredje operasjonsforsterker 32 som har en kondensator 33 tilkoblet som integrator. Dessuten er utgangen fra operasjonsforsterkeren 32 via en motstand 34 forbundet med liketaktinngangen 29a til operasjonsforsterkeren 29. Videre er der parallelt med motstanden 31 koblet en seriekobling av én motstand 35 og en diode 36.. Mottaktinngangen 29b er via en motstand 37 forbundet med et forbindelsespunkt 10 og via. en motstand 38 med forsterkerens utgang. Ved hjelp av motstandene 37 og 38 blir forsterkningen på operasjonsforsterkeren 29 tilpasset slik at en svingning av startgiverkretsen forhindres. Liketaktinngangen til operasjonsforsterkeren 32 er likeldes forbundet med forbindelsespunktet 10 og dermed pådratt med spenningen U^q.

Den beskrevne kobling er riktignok kjent som startgiverkobling, skjønt utgangssignalet fra operasjonsforsterkeren 32

ved en slik startgiver blir forarbeidet videre. Med tidstrinnet på fig. 1 er utgangssignalet U^g fra operasjonsforsterkeren 29 derimot ført ut via ledningen 39. For forklaring av virkemåten av tidstrinnet 27 skal det antas at der ved utgangen fra grense-

verdimelderen 11 kobles om fra et lavt til et høyt potential ("L" resp. "H"), noe som tilsvarer at den innstillbare grenseverdi blir nådd. Dermed blir operasjonsforsterkeren 29 overstyrt positivt. Dens utgangspotential er da høyere enn potentialet i forbindelsespunktet 10. Operasjonsforsterkeren 32, som sammen med kondensatoren 33 og motstanden 31 er koblet som integrator, har en utgangsspenning som referert til U^q er proporsjonal med tids-integralet av spenningen på motstanden 31, likeledes referert til U10 * Ve<^ ^en va-'-9te forutsetning er inngangsspenningen til operasjonsforsterkeren 32 altså positiv og konstant. Dens utgangsspenning forandrer seg på grunn av integrasjonen lineært med tiden mot negative verdier. Dermed synker også potentialet ved liketaktinngangen 29a til operasjonsforsterkeren 29, og det så lenge inntil det blir lik potentialet ved mottaktinngangen 29b og - siden forholdet mellom motstandene 38 og 37 er høyt-— omtrent lik referansepotentialet i forbindelsespunktet U^q. På dette tidspunkt synker potentialet ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 29 fra en høy verdi til potentialverdien ved forbindelsespunktet 10, inngangsspenningen til operasjonsforsterkeren 32 blir 0, og utgangspotentialet fra den som integrator koblede operasjonsforsterker 32 forblir konstant. Dermed er der nådd en stabil likevektstilstand. Varigheten av det positive signalskift ved utgangen fra grenseverdimelderen 11 inntil inntreden av den stabile tilstand som indikerer signalet på ledningen 39, svarer til varigheten TH av retningspulsen. Signalet U^g som foreligger ved utgangen 39, er under tidsrommet TH positivt i forhold til potentialet i forbindelsespunktet 10. Den beskrevne prosess forløper omvendt når signalet U-^ på utgangsmotstanden 15 "for grenseverdimelderen 11 forandrer seg i negativ retning, noe som svarer til en underskridelse av den innstilte grenseverdi. I dette tilfelle blir signalet U^g, referent til U^q, negativt under tidsrommet T^, dvs. det tidsrom hvorunder et spenningsinnbrudd ennå ikke må utløse noen retningspuls. Tidsrommet T^ er kortere enn tidsrommet T^, da integrasjonsprosessen forløper raskere ved negativ integrator-inngang p.g.a. parallell-koblingen av motstanden 35 med motstanden 12; ;Utgangsledningen.39 fører til et invertertrinn 40 ved hvis utgang der foreligger et signal U4Qsom er invertert i forhold til signalet U3g. Invertertrinnet 40 er i utførelseseksemplet realisert med en fjerde operasjonsforsterker 41 som er koblet som inversjons-forsterker med motstandene 42 og 43. ;Signalet U15ved utgangen fra grenseverdigiveren 11, signalet U3g ved utgangen fra tidstrinnet 27 og signalet U4Qved utgangen fra invertertrinnet tilføres en logikk-kobling 44. Denne logikk-kobling 44 er i utførelseseksemplet realisert med en første 0G-port 45 med to negerende innganger 45a og 45b og en annen OG-port 4 6 med to innganger 46a og 46b, hvorav den ene 46a er negerende. Utgangen fra det digitale sammenknytningsledd 45 er forbundet med setteinngangen 47a til et lager 47, og utgangen fra det digitale sammenknytningsledd 46 er forbundet med tilbakestillingsinngangen resp. sletteinngangen 47b til lageret 47. Ved utgangen 47c fra lageret 47 foreligger retningspulsen U4^c, som fyller alle de innledningsvis oppregnede krav. Den negerende inngang 45a til det digitale sammenknytningsledd 45 er forbundet med utgangsmotstanden 15 for grenseverdimelderen, og den annen negerende inngang 45b er forbundet med utgangen fra invertertrinnet 40. Ved den negerende inngang til det digitale sammenknytningsledd 46 er utgangsledningen 39 fra tidstrinnet 4 7 tilkoblet, og ved den ikke inverterende inngang 4 6b er grenseverdimelderens utgangsmotstand 15 tilkoblet. Med det digitale sammenknytningsledd 45 får man et signal ved inngangen 4 7a til lageret i henhold til uttrykket: ;og med det digitale sammenknytningsledd 46 får man et signal ved inngangen 4 7b til lageret 4 7,i henhold til uttrykket: , ;Signalene U^, U3g og U4<q>betyr for logikk-koblingen 44 et logisk "H" når potentialet er høyere enn potentialet i forbindelsespunktet 10 ; (omtrent lik potentialet i forbindelsespunktet 9), og et logisk "L" når potentialet er lik eller lavere enn potentialet i forbindelsespunktet 10. Der er dermed tilordnet tilstandene av signalene U15, U3g, U4Q og<U>47cfølgende betydning: U^^er "L" ved underskridelse av den grenseverdi U-^ som e*" innstilt på spenningsdeleren 12, og U-^blir "H" når grenseverdien U-^2 n^s eller overskrides. Er signalet U-^g "L", så er der etter overskridelse av grenseverdien U, 2 forløpet en tid lenger enn tidsrommet TH, eller hvis U^q er "L", er der etter overskridelsen av grenseverdien U^2forløpet en tid lenger enn tidsrommet T^. Blir<U>40"H"'sa er ^er etter overskridelse av grenseverdien U-^forløpet en tid som er kortere enn tidsrommet TN>Hvis sluttelig ^^- jc er "H", blir der avgitt en retningspuls, mens der ikke foreligger noen retningspuls hvis ^^- jc er "L". Signalet U 45 ved det digitale sammenknytningsledd 45 blir, i samsvar med den angitte relasjon, "H" når både U,,- og U^q er "L", altså når grenseverdien U-j^ er underskredet for en tid lenger enn tidsrommet TN>Av dette signal blir lageret 47 satt, og utgangssignalet ^^- jc blir da "H", dvs. der blir avgitt en retningspuls. Uansett om den ovenfor anførte betingelse U^ er oppfylt, forblir ^^- jc "H" inntil utgangssignalet U^g fra det digitale sammenknytningsledd 46 blir "H" i samsvar med den ovenfor angitte betingelse, noe som er tilfelle for U-^lik "H"og U<->jg lik "L". Dette inntrer når grenseverdien U^ nar vært nådd eller overskredet og denne tilstand har vart lenger enn tidsrommet Ty. Lageret 47 blir da slettet, og U^7cblir "L", dvs. at retningspulsen forsvinner. -Disse signaltilstander er inntegnet i diagrammene på fig. 2, som angir forløpet av spenningen U-^ på

klemmene 1, spenningene Ug, U-^q , U-^, kondens atorspenningen U-^g og signalene U-^, U^g,<U>^g og ^^- jc som funksjon av tiden. I

tillegg er der i diagrammene stiplet inntegnet linjer for spennings-verdien Ug + ^ 21' nvor U21 betegner terskelspenningen for dioden 21, og likeledes er forløpet av potentialet Pg i forbindelsespunktet 9 inntegnet stiplet.

Som resymé kan det fastslås at de ovenfor definerte krav er oppfylt med retningspulsgiveren ifølge oppfinnelsen. Retningspulsgiverens utgangssignal blir "H" bare når inngangssignalet U^under-skrider en på forhånd gitt innstillbar grenseverdi i en tid lenger enn et definert, på forhånd bestemt tidsrom T^. Retningspulsen, altså tilstanden "H", forblir opprettholdt så lenge grenseverdien forblir underskredet, og fra det tidspunkt av da grenseverdien nås eller overskrides, forblir retningspulsen ennu i tilstanden "H" for et definert tidsrom TH for så å bli "L" inntil neste skift hos grenseverdimelderen. Denne virkemåte blir ikke endret ved at retningspulsgiverens forsyningsspenning er identisk med inngangssignalet U^. Under et lengre spenningsbortfall kan riktignok den varige "H" - signal ved utgang 47c - ikke lenger opprettholdes.

Med filteret 17 er det imidlertid sikret at utgangssignalet ^^- jc uansett kronologisk forløp av spenningsstigningen ved tilbakevendende spenning igjen blir "H", og etterat grenseverdien er nådd, ennu forblir i tilstand "H" for tidsrommet T„ri.Enn videre forblir utgangssignalet ^^- jc ved spenningsinnbrudd med varighet<y>or kortere enn TNi tilstanden "L". Har en sekvens av spenningsinnbrudd mindre tidsavstander enn svarende til summen av tidsrommene TN+ TH'klir utgangssignalet U4^cp.g.a. den integrerende virkning av de tidsbestemmende komponenter igjen "H" etter noen spenningsinnbrudd selv om hvert av dem er kortere enn T„N. Dette er imidlertid ikke uheldig, da middelverdien av forsyningsspenningen Ug ble tilsvarende mindre og en sikker drift derfor ikke lenger ville være sikret.

Claims (8)

1. Retningspulsgiver med en grenseverdimelder som får en spenning som skal overvåkes, tilført, og ved hvis utgang der ved overskridelse og ved underskridelse av en innstillbar grenseverdi foreligger henholdsvis et første og et annet definert signal,karakterisert vedat spenningen (U^) som skal overvåkes, i en forsyningsdel (2) er tilsluttet en seriekobling av en konstant-strømkilde (3) og to med hver sin Z-diode (6, 7) parallell-koblede kondensatorer (4, 5), at der som grenseverdimelder (11) tjener en operasjonsforsterker (14), hvis liketakt-inngang (14a) .er forbundet med uttaket (12a) på en innstillbar spenningsdeler (12), over hvilken spenningen som skal overvåkes, foreligger, mens operasjonsforsterkerens mottaktinngang (12b) er forbundet med forbindelsespunktet (10) mellom de to kondensatorer, og at der mellom operasjonsforsterkerens liketaktinngang og mottakt-inngang er innkoblet en seriekobling av to dioder (21 og 22), hvis forbindelsespunkt er forbundet med uttaket (20) på et RC-ledd (18, 19), hvis motstand (18) er forbundet med forbindelsespunktet (9) mellom konstant-strømkilde og kondensator.

2. Retningspulsgiver som angitt i krav 1,karakterisert vedat konstantstrømkilden (3) dannes av en motstand.

3. Retningspulsgiver som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat der er forkoblet seriekoblingen av konstant-strømkilde (3) og kondensatorer (4, 5) en avkoblingsdiode (8). .

4. Retningspulsgiver som angitt i krav 1, 2 eller .3, karakterisert vedat operasjonsforsterkerens (14) utgang via en motstand (16) er forbundet med dens liketakt-inngang (14a) .

5. Retningspulsgiver som angitt i ett av kravene 1 til 4,karakterisert vedat der er forkoblet operasjonsforsterkerens (14) liketaktinngang (14a) en motstand (13).

6. Retningspulsgiver som angitt i ett av kravene 1 til 5,karakterisert vedat der er etterkoblet grenseverdimelderens (11) liketaktinngang (29a) en annen operasjonsforsterker (29), hvis utgang via en motstand (31) er forbundet med mottaktinngangen (32a) til en tredje operasjonsforsterker (32), som er koblet som integrator med en kondensator (33) , og hvis utgang via en motstand (34) er ført tilbake til den annen operasjonsforsterkers (29) liketaktinngang (29a) , og at utgarjgen fra denne annen operasjonsforsterker (29) tjener som signalutgang (39).

7. Retningspulsgiver som angitt i krav 6karakterisert vedat der parallelt med den motstand (31) over hvilken den annen operasjonsforsterkers (29) utgang er forbundet med den tredje operasjonsforsterkers (33) mottaktinngang (33a), er koblet en seriekobling av en motstand (35) og en avkoblingsdiode (36).

8. Retningspulsgiver som angitt i krav 6 eller 7, karakteriser.;t ved at utgangen fra grenseverdimelderen (11) , hvor signalet (U^X' foreligger, og utgangen fra den annen operasjonsforsterker (29), hvor signalet (Ugg) foreligger, henholdsvis direkte og via et invertortrinn (40) ved hvis utgang signalet (U4Q) foreligger, er forbundet med inngangene til to logiske sammenknytningsledd (45, 46), slik at der ved utgangen fra første sammenknytningsledd 45 foreligger et signal (U45) i henhold til uttrykket

og ved utgangen fra annet sammenknytningsledd 46 foreligger et signal (U4g) i henhold til uttrykket

og at utgangene fra det første og det arinet sammenknytningsledd er forbundet med henholdsvis setteinngangen (47å) og tilbakestillingsinngangen (47b) til et lager (47) , hvis utgang (47c) utgjør retningspulsgiverens utgang.