NO773360L - Fremgangsmaate ved fortrengning av olje i et underjordisk reservoir - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fortrengning av olje i et underjordisk reservoar. Den er nyttig for fortrengning av en reservoarolje mot en beliggenhet fra hvilken olje produseres, for å fortrenge en restolje bort fra en brønn for å forbedre injektivitet, eller lignende.

Vandige anioniske overflateaktive systemer er kjent for å være spesielt effektive for fortrengning av olje. Et slikt anionisk overflateaktivt system er et i det vesentlige homogent vandig væskepreparat som kan omfatte en oppløsning, en mikro-emulsjon eller en micella-dispersjon av anioniske overflateaktive molekyler og/eller micella. Vannoppløselighetene og oljeoppløse-lighetene av de overflateaktive midler i et slikt system er slik at de materialer er tilbøyelige til å forbli sammen med en olje/vann-grenseflate, istedenfor å oppløses eller dispergeres fullstendig i enten vannfasen eller oljefåsene av systemet. De anioniske overflateaktive midler omfatter overflateaktive salter eller såper av organiske eller uorganiske syrer.

I henhold til foreliggende oppfinnelse fortrenges en olje i

et underjordisk reservoar ved å injisere et vandig overflateaktivt system hvori et petroleumsulfonat-overflateaktivt preparat er blandet med en type og mengde av en alkohol som 1 øker både olje-fortrengningsaktiviteten og den effektive viskositet av det overflateaktive system.

En petroleumsulfonat-overflateaktiv bestanddel velges blant dem som er i stand til å danne et aktivt vandig overflateaktivt system når det oppløses eller dispergeres i et valgt forhold, som fra ca. 2 - 10 vekt%, i en vandig væske som inneholder en over-flateaktivitetsøkende type og mengde av oppløst elektrolytt.

En fortrinnsvis oljeoppløselig alkanol velges blant dem som

er i stand til å øke den grenseflatespenningssenkende aktivitet

av en oppløsning eller dispersjon av det valgte overflateaktive middel i den valgte konsentrasjon i destillert vann til en aktivitet som er i det vesentlige lik den for det elektrolyttholdige system.

Et vandig overflateaktivt system sammensettes ved å oppløse eller dispergere valgte overflateaktive preparat i den valgte konsentrasjon i en vandig væske som inneholder betraktelig mindre enn den nevnte aktivitet søkende mengde av oppløst elektrolytt og inneholder den valgte alkanol i en mengde som øker stabiliteten av en emulsjon som kan dannes i et reagensglass ved å blande det således sammensatte overflateaktive system med oljen som skal fortrenges ved temperaturen av det underjordiske reservoar. Det således sammensatte overflateaktive system injiseres i det underjordiske reservoar for å komme i kontakt med og fortrenge oljen.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fortrenge olje i et underjordisk reservoar ved å injisere et vandig overflateaktivt system inneholdende et petroleumsulfonat-overflateaktivt middel og en alkohol, ved hvilken en forbedret metode anvendes for å korrelere typen og mengden av det overflateaktive middel og alkoholen for å øke både den oljefortrengende aktivitet og. den effektive viskositet av systemet som omfatter: å velge et petroleumsulfonat-overflateaktivt middel som er i stand til å danne et aktivt vandig overflateaktivt system når det oppløses eller dispergeres i en vandig væskeoppløsning- inneholdende en effektiv type og mengde av overflateaktivitetsøkende elekt rolytt;

å velge en fortrinnsvis oljeoppløselig alkanol som er i stand til å øke den gr.enseflatespenningssenkende aktivitet av en oppløsning eller dispersjon av den valgte type-og mengde av pet roleumsulf onat-overf lateaktivt middel i destillert vann til en aktivitet minst i det vesentlige lik den for det elektrolyttholdige overflateaktive system;

å sammensette et vandig overflateaktivt system ved å opp- ■ løse eller dispergere den valgte type og mengde av petroleumsulfonat-overflateaktivt middel i en vandig væske som inneholder mindre enn den overflateaktivitetsøkende mengde elektrolytt og som inneholder den valgte alkanol i en mengde som, i•et reagensglass, øker stabiliteten av en emulsjon av det overflateaktive

system og oljen som skal fortrenges ved temperaturen av den underjordiske jordformasjon; og

å injisere det således sammensatte overflateaktive system i

det underjordiske reservoar for å kontakte og fortrenge oljen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse har det vist seg at typiske sulfonat-overflateaktive preparater som er i stand til å danne aktive vandige overflateaktive systemer i vandige væsker inneholdende effektive typer og mengder av oppløste elektrolytter, også er i stand til å danne i det vesentlige like aktive overflateaktive systemer i destillert vann inneholdende en effektiv type og mengde av en alkanol. Slike alkanoløkede overflateaktive systemer har relativt høye effektive viskositeter, som f.eks. fra ca. 2 til 85 cP ved 75°C og 6 r/min, og inneholdende fortrinnsvis 2-10 vekt%

petroleumsulfonat-overflateaktivt middel. De foreliggende

alkanoløkede overflateaktive systemer er tilbøyelige til å fortrenge en olje i en permeabel oljeformasjon i form av en oljevegg som er i det vesentlige fri for noen innesluttet eller emulgert vandig,væske eller overflateaktivt system-bestanddeler. De er også tilbøyelige til å fortrenge eventuelt vann som er tilstede sammen med oljen i en permeabel jordformas jon i en slik grad at det overflateaktive system er upåvirket av det oppløste saltinn-hold av vannet, selv når saltinnholdet er høyt og innbefatter flerverdige kationer.

Skjønt foreliggende oppfinnelse ikke er avhengig av noen spesiell mekanisme, synes det følgende å være involvert. Hydro-carbonkjernen av et overflateaktivt aggregat eller molekyl er til-bøyelig til å være en væske eller væskelignende, men når micellet

er lite, kan bare en liten mengde olje oppløses. Når imidlertid miceUene blir større og kommer i kontakt med små dråper av olje i porene av en permeabel jordforma sjon, blir de små oljedråper absorbert i miceUene langs grenseflaten mellom olje- og vannfasene

av væskene i porene. Dette bringer grenseflatespenningen mellom det overflateaktive system og oljen til å nærme seg null og grenseflaten til å bli mindre tydelig og fasene til å bli mere blandbare med hverandre. I denne situasjon kan små oljedråper lett defor-meres, og eftersom det overflateaktive system strømmer blant de små dråper, kan de små dråper bli forlenget til fine strømmer som er i stand til å flyte igjennom halsene av porene i den underjordiske formasjon. En slik strømning bringer de større dråper

eller deler av i det vesentlige ren olje til å bevege seg for-

over og danne en oljevegg. I mellomtiden, eftersom de overflateaktive miceller absorberer mere olje, er deres oleofile kjerner tilbøyelige til å bli mere oljelignende. Eftersom miceUene blir mettet med oljen, undergår de omvandlinger, fra aggregater med polare grupper orientert utad til lamellære typer av aggregater, og til slutt til aggregater med polare grupper, orientert innad i en hydrocarbonrik omgivelse.

En slik mekanisme synes å være frembrakt når et petroleum-sulf onat -overf lateaktivt preparat blandes med en effektiv mengde av en alkohol med en slik sammensetning at de polare, og hydro-carbongruppene av de overflateaktive middel er riktig avpasset med hensyn til en balanse av elektriske krefter, geometrisk forlike-lighet og gjensidig oppløselighet. Eksempelvis er for en blanding av relativt vannoppløselige og vannuoppløselige alkylaryl-petroleumsulfonater, som f.eks. 'TRS-12B", og alkanoler inneholdende fra 6 til 12 carbonatomer (ved en temperatur av 75°C) betraktelig mere virksomme enn deres høyere eller lavere homologer. Det synes at når antallet av carbonatomer er for lavt, er alkoholen tilbøyelig til å gå inn i vannfasen, mens når carbonantallet er for høyt, er alkoholen tilbøyelig til å gå inn i hydrocarbon-kjernen av det overflateaktive micell. Bare alkoholene i det middels carbonantallområde synes å forbli i palisadelaget av miceUene, hvor de danner de store overf lateakt ive micell-

enheter. I tilfelle av amylalkohol dannes store overflateaktive enheter ved værelsetemperatur, men de som dannes ved 75°C, synes å være ustabile på grunn av den økede termiske bevegelse av mole-kylet .

Tilbøyeligheten hos de foreliggende alkoholøkede overflateaktive systemer til å fortrenge en olje i et underjordisk reservoar uten å danne noen relativt viskøse eller stabile emulsjoner (mellom noen som helst av bestanddelene av det overflateaktive system og væskene i reservoaret) er en viktig fordel. Vandige anioniske overflateaktive systemer inneholdende aktive overflate-virksomme midler som petroleumsulfonater eller blandinger av petroleumsulfonater med alkohol eller alkoxyalkohol-sulfat er danner ofte emulsjoner med olje og vann som de fortrenger i et permeabelt medium. Foreliggende overflateaktive systemer, som inneholder alkoholekspanderte miceller, er' relativt motstands- dyktige mot dannelsen av stabile eller viskøse emulsjoner. Dette er fordelaktig for å unngå en tilbøyelighet for blandinger av det overflateaktive system og formasjonsoljen å bli omgått av tørrende væsker som en fortykket vandig væske for fortrengning av olje og overflateaktivt system gjennom reservoaret.

Som kjent for fagfolk, er, i en oljefortrengningsprosess, den grenseflatespenningssenkende aktivitet særlig viktig. Et "aktivt" vandig overflatespenningsaktivt system, som anvendt her, er et i hvilket grenseflatespenningen mellom det og oljen er mindre enn ca. 0,01 dyn/cm.

Som anvendt her, betegner uttrykket "petroleumsulfonat-overflateaktivt preparat" eller "bestanddel" en.blanding, av relativt vannoppløselige og vannuoppløselige petroleumsulfonat-over - flateaktive midler og/eller deres blandinger med sulfatert alkohol-overflateaktive1 midler eller andre co-overflateaktive midler.

De av slike preparater som er valgt for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse, er de som er i stand til å danne aktive elektrolyttholdige overflateaktive systemer. En slik evne kan lett be-stemmes ved en prøvemetode. Eksempelvis foretaes visuelle iakt-tagelser av klarheten og stabiliteten av en vandig oppløsning eller dispersjon inneholdendende ca. 1% av et i det minste ca.

60% overflateaktivt overflateaktivt preparat i destillert vann. Preparater som danner tilfredsstillende oppløsninger eller disper-sjoner, underkastes en emulgering.sprøve. En rekke vandige oppløs-ninger inneholdende fra ca. 1 til '5% av det overflateaktive middel og forskjellige mengder natriumklorid fremstilles. En olje som

i det minste er ekvivalent med oljen som skal fortrenges, til-settes til disse oppløsninger i et 1 til 5 volumforhold i en i det vesentlige faststoff-fri væskebeholder, som et reagensglass. Blandingene rystes og oppvarmes til en temperatur minst, i det vesentlige ekvivalent med temperaturen ved hvilken oljen skal fortrenges i den underjordiske jordformasjon. Prøver som er tilbøye-lige til å danne noe skum uten å danne en temmelig høytstående skumsøyle (f.eks. ekvivalent med 19 mm eller mere, i 12,5 mm dia-meter reagensglass) er i alminnelighet egnet for best virkning av det overflateaktive system. I en foretrukken metode holdes prøvene, efter den første bedømmelse av emulsjonsgrad og skumningsegen-skaper, ved ca. 35°C i 24 timer, bedømt før omrøring, omrørt igjen og bedømt på ny. Temperaturen av prøvene økes til ca. 76°C og

efter omrøring bedømmes igjen både skumning og emulsjonsegenskaper.

Typisk vil et petroleumsulfonat-overflateaktivt preparat

som er et aktivt system og et potensielt godt oljegjenvinnings-middel, danne relativt stabile emulsjoner med en rekke nåtrium-kloridkonsentrasjoner. Fortrinnsvis bekreftes oljefortrengnings-evnen av preparatene som gir relativt stabile emulsjoner ved prøver på evnen til-å gjenvinne olje fra kjerner.

Som kjent for fagfolk, kan andre forsøksmetoder anvendes

for å bestemme om et gitt petroleumsulfonatpreparat er i stand til å gi et aktivt overflateaktivt system, f.eks. målinger kan gjøres av grenseflatespenningen som oppstår mellom systemet og oljen som skal fortrenges ved temperaturen ved hvilken oljen skal fortrenges, sandpakke og/eller kjerne-oljegjenvinningsprøver kan ut-føres og lignende.

Særlig egnede petroleumsulfonat-overflateaktive preparater omfatter blandinger av relativt vannoppløselige og vannuoppløse-lige alkalimetallsalter av petroleumsulfonater (som alkylaryl-sulfonater, alkylerte benzensulfonater og lignende). For anvendelse ved temperaturer under ca. 65°C kan slike blandinger innbe-fatte sulfatert-polyoxyalkylert-alkohol-overflateaktive midler. Petroleumsulfonat-overflateaktive midler er kommersielt tilgjengelige f.eks. som "Petronates" og "Pyronates" fra Witco Chemical Company; "Promor Sulfonates" fra Mobil Oil Company; og lignende. Overflateaktive sulfater av ethoxylerte primære alkoholer er tilgjengelige som "Neodols" fra Shell Chemical Company. Andre overflateaktive sulfater av ethoxylerte alkoholer er tilgjengelige som "Tergitols" fra Union Carbide, og lignende.

Alkoholene anvendt ved foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis oljeoppløselige alkanoler valgt for deres evne. til å virke på en måte i det vesentlige ekvivalent med en oppløst elektrolytt med hensyn til å øke aktiviteten av det valgte petroleumsulfonat-overflateaktive preparat. Slike alkoholer har i alminnelighet rette eller forgrenede mettede alifatiske hydrocarbonkjeder og inneholder fra ca. 6 til 12 carbonatomer. Valget av en spesiell alkohol for anvendelse med et spesielt overflateaktivt preparat kan lett gjøres ved en emulsjonsprøve av typen beskrevet ovenfor med forskjellige mengder av alkoholkonsentrasjoner anvendt istedenfor forskjellige mengder av natriumkloridkonsentrasjoner. Meget vel egnede alkoholer er hexylalkohol, nonylalkohol og 2-ethylhexanol.

Den vandige væske som anvendes ved fremstilling av de overflateaktive systemer ifølge oppfinnelsen, kan være i det,vesentlige en hvilken som helst vandig væske som er i det vesentlige elektrolyttfri, men kan om ønskes, omfatte en elektrolyttholdig vandig oppløsning som inneholder en fraksjon, som f.eks. opptil ca. 75%, av mengden av oppløst elektrolytt som er virksom til å øke aktiviteten av det valgte petroleumsulfonat-overflateaktive preparat.

Ved sammensetning av foreliggende overflateaktive systemer blir konsentrasjonen av den valgte alkohol som anvendes med den valgte mengde og type av petroleumsulfonat-overflateaktivt preparat , arrangert ved hjelp av forsøk analoge med de ovenfor beskrevne. Forskjellige konsentrasjoner av den valgte alkohol anvendes med de valgte typer og konsentrasjoner av det overflateaktive preparat i en vandig væske inneholdende mindre enn den overflatéaktivitetsmiddel-aktivitetsøkende mengde av oppløst elektrolytt. Slike preparater emulgeres (i beholdere ekvivalent med reagensglass) med oljen som skal fortrenges ved i det vesentlige temperaturen av den underjordiske formasjon hvori den skal fortrenges. Den valgte konsentrasjon av alkoholen er en som i det vesentlige optimerer stabiliteten av slike emulsjoner i den forstand at emulsjonene er tilbøyelige til å bli mindre stabile når mere eller mindre av alkoholen anvendes.

Som kjent for fagfolk, bør viskositeten av et oljefortreng-nings-overflateaktivt system være relativt høy, for å gi mobili-tetskontroll og unngå omgåelse av oljen eller emulgerte blandinger av oljen og det overf lat eakt ive system.. En slik viskositet kan fremskaffes ved å oppløse en vannoppløselig polymer i det overflateaktive system. Viskositetene av vanlig anvendte polymer-oppløsninger avtar imidlertid med økende saltkonsentrasjon. Eksempelvis har en 500 ppm oppløsning av en delvis hydrolysert polyacrylamidpolymer ("Pusher 700") i destillert vann en viskositet på 46 cP. Men i en 1 molar natriumkloridoppløsning er viskositeten av den samme mengde polymer bare 3,6 cP. I en oppløs-ning inneholdende 1.000 ppm calciumion,. avtar viskositeten til 2,5 cP. Disse verdier refererer seg til målinger ved værelse temperatur og 7,3 resiproke sekunder. Det foreliggende systems evne til å fremskaffe en viskøs oppløsning fri for polymer kan være fordelaktig ved forskjellige oljefortrengningsoperasjoner.

Vannfortykkere kan anvendes i, eller i forbindelse med, foreliggende overflateaktive systemer. Slike fortykkere kan være i det vesentlige et hvilket som helst vannoppløselig naturlig eller syntetisk polymert materiale, som en carboxymethylcellulose, et polyethylenoxyd, en hydroxyethylcellulose, et delvis hydrolysert polyacrylamid; en copolymer av acrylamid og acrylsyre; biopolymerer som polysaccharidene; eller lignende.

Det fremstilte vandige overflateaktive system blir fortrinnsvis eldet ved omtrent temperaturen for reservoaret i minst-ca. 24 timer før det injiseres i reservoaret.

En olje i et permeabelt materiale fortrenges i henhold til oppfinnelsen ved å injisere et overflateaktivt system ifølge oppfinnelsen for å kontakte og skyve oljen. Det overflateaktive system kan forutgåes eller efterfølges av i det vesentlige en hvilken som helst vandig eller oljefase-væske med hvilken den er forlikelig. Når en plugg av det overflateaktive system fortrenges gjennom et reservoar (f.eks. i en kjemisk flømningsprosess), fortrenges det fortrinnsvis av en fortykket vandig oppløsning med en viskositet som er større enn (og/eller en mobilitet som er mindre enn) den for det overflateaktive system.

Fig. 1 og 2 viser oljeutvinningskurver erholdt ved å fortrenge oljer ved en vannflømningsrest med forskjellige vandige overflateaktive systemer. I disse figurer indikerer abscissen væskeinjeksjon, Vp, og ordinaten oljemetning, % Vp. De anvendte kjerner var Berea-sandstenskjerner, 25 cm lange og 5 cm i dia-meter. Med en unntagelse ble kjernene vannflømmet til en vann-flømningsrest med 0,025 M NaCl før injisering av 1,2 porevolumer av det overflateaktive system. De overflateaktive systemer (eller .kjemiske plugger) ble fulgt av 0.025M NaCl-oppløsninger for å få de angitte mengder av injiserte væsker.

Med hensyn til forsøk 383 (figur 2) ble kjernen montert i horisontal stilling og ble vannflømmet med syntetisk D-sand/vann (SDSW) før kjemisk injeksjon. SDSW-vannet inneholdt følgende ioner i ppm: 74 barium, 1670calcium, 12 kobber, 1290 magnesium, 42900 natrium, ,30 strontium og 195 HCOg-ion. 1 forsøk 383 ut- gjorde den kjemiske plugg bare 0,1 porevolum og ble fulgt av 1,2 porevolumer av en vandig oppløsning av 1800 ppm "Kelzan"

(et polysaccharid-fermenteringsprodukt fremstilt av Xanthomonas Campestric) i 1% SDSW-vann. Viskositeten av denne polymeroppløs-ning var 52,8 cP (75°C, 6 r/min).

Preparatene av det vandige sulfonat-overflateaktive system (kjemisk plugg) og råoljene anvendt i kjerneforsøkené er oppført i tabell.1. Tabell 1 viser viskositeten av de kjemiske plugger og mengden av restolje som ble tilbake i kjernen ved slutten av oljeut vinningsprøven.

Tabell 2 viser det optimale område av alkoholkonsentrasjon for hver konsentrasjon av den petroleumsulfonat-overflateaktive bestanddel. Som nevnt ovenfor, ble disse områder bestemt hoved-sakelig ved å sammenligne emulgeringsegenskapene av overflateaktive systemer inneholdende den valgte prosent sulfonat og forskjellige prosenter av alkohol. I tabell 2 under "Separasjon"

er vist de volumprosenter av alkohol som brakte det vandige overflateaktive system til å undergå en faseseparasjon.

En alkanols evne til å gi en økning av petroleumsulfonat-overflateaktivt middel-grenseflatespenningssenkende aktivitet, ekvivalent med dem som fåes av en elektrolytt, er vist i de data som er avsatt på figur 1. I forsøk 368 ble blandingen av elektrolytter inneholdt i SDSW-vann anvendt til å øke aktiviteten av et vandig 6% pet roleumsulf onat-overf lateakt ivt middel-syst em . For-søk 375 viser at stort sett ekvivalente, men noe bedre resultater (en fjernelse av mere olje med mindre injisert overflateaktivt middel) ble erholdt med et system i hvilket elektrolytten var erstattet med 1 volum% nonylalkohol. Forsøk 371 viser at enda bedre resultater ble erholdt med et ellers ekvivalent system i hvilket elektrolytten var erstattet med 2 volum% hexylalkohol.

Dessuten viser data i tabell 1 at forsøkssystemene 371 hexylalkohol og 375 nonylalkohol, hadde relativt meget høye viskositeter (over 50 cP) sammenlignet med en viskositet på under 4 for det elektrolyttholdige system i forsøk 368- Et system med spesielt egnet høy viskositet (over 83 cP) eksemplifiseres ved forsøk 378, som (som vist i figur 1) er et meget effektivt system som fjernet i det vesentlige all gjenværende olje.

Figur 2 viser en sammenligning av systemer inneholdende octanol og dodecylalkohol, forsøk 388 og 382. I forhold til det meget effektive nonylalkoholsystem i forsøk 375, efterlater dodecylalkoholsystemet en større gjenværende olje, skjønt det utvinner alt bortsett fra ca. 6%. Dette kan tyde på at for det spesielle petroleumsulfonat som ble anvendt, ville en alkohol med lengre kjede enn dodecyl ha vært enda mindre effektiv. Amylalkohol ga ikke et aktivt system ved 75°C når så meget som 14% av alkoholen ble anvendt.'Ved værelsetemperatur kan imidlertid et aktivt system sammensettes med amylalkohol. Figur 2 viser også

den relative immunitet av foreliggende overflateaktive systemer overfor høyt saltholdig formasjonsvann. Merk at forsøk 383, under anvendelse av en kort plugg av hexylalkohol i en kjerne som inneholdt en betraktelig saltholdig lake, utvant alt unntagen 8% av den gjenværende olje.

Viskositet ene av de foreliggende alkoholøkede overflateaktive systemer er tilbøyelige til å,øke med tiden. Verdiene vist

i tabell 1, ble målt efter 2 dagers eldning ved 75°C. Ved fremstilling av foreliggende systemer er en særlig egnet metode først å blande den konsentrerte overflateaktive oppløsning (ca. 15%) og ålkanolen og derpå tilsette denne blanding til destillert vann eller relativt saltfritt vann. Anvendelsen av denne rekkefølge er. tilbøyelig til å sikre en relativt hurtig utvikling av praktisk talt den høyeste viskositet som er erholdbar med systemet.

Forsøk analoge med de ovenfor beskrevne ble utført med en typisk alkohol med forgrenet kjede, 2-ethylhexanol. To.forsøk ble utført med overflateaktive systemer som hvert inneholdt 6 vekt% TRS-12B petroleumsulfonat og 1,8 volum% 2-ethylhexanol, i destillert vann. Efter 2 dagers eldning ved 75°C var. viskositeten av disse plugger 40,5 cP ved 75°C og 6 r/min.' I et forsøk ble en 1/lO-porevolums plugg'injisert i en kjerne inneholdende SDSW-vann fulgt av 1,2 porevolumer.1800 ppm "Kelzan" i en 1%-ig oppløsning av SDSW-vann (hvilket ga en polymeroppløsningsviskositet på 60 cP

ved 75°C og 6 r/min). i begge tilfelle var oljen 27 volum% iso-octan i en Gulf Coast råolje. Kortpluggforsøket utvant alt unntatt ' ca. 6,5% av oljen, og forsøket hvor der ble anvendt en plugg-størrelse på 1,16 porevolum, utvant i det vesentlige all olje.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved fortrengning av olje i et underjordisk reservoar ved å injisere et vandig overflateaktivt system inneholdende et petroleumsulfonat-overflateaktivt middel og en alkohol, med en forbedret metode for å korrelere typen og mengden av overflateaktivt middel og alkoholen for å øke både den oljefortrengende aktivitet og den effektive viskositet av systemet, karakterisert ved at der velges et petroleum-sulf onat-overf lateaktivt middel som er i stand til å danne et aktivt vandig overflateaktivt system når det oppløses eller dispergeres i en vandig flytende oppløsning inneholdende en effektiv type og mengde av overf1ateaktivitet søkende elektrolytt; der velges en fortrinnsvis oljeoppløselig alkanol som er i stand til å øke den grenseflatespenningssenkende aktivitet av en oppløs-ning eller dispersjon av den valgte type og mengde av petroleum-sulf onat -overf lateaktivt middel i destillert vann til en aktivitet som er minst lik den for det elektrolyttholdige overflateaktivt middel-holdige system; der sammensettes et vandig overf lat eakt ivt system ved å oppløse eller dispergere den valgte type og mengde av petroleumsulfonat-overflateaktivt middel i en vandig væske som inneholder mindre enn den overflateaktiv itet søkende mengde elektrolytt og inneholder den valgte alkanol i et forhold som, i et reagensrør, øker stabiliteten av en emulsjon av det overflateaktive system og oljen som skal fortrenges ved temperaturen av den underjordiske formasjon ; o g man in j iserer det således sammensatte overf lateakt ive system i det underjordiske reservoar for å bringe det i kontakt med og fortrenge oljen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det sammensatte vandige overflateaktive system inneholder 2-10 vekt% petroleumsulfonat-overflateaktivt middel og har en effektiv viskositet på 2 - 85 cP ved 75°C og 6 r/min.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at der som petroleum-sulf onat -r.overf lateaktivt middel anvendes en blanding av relativt vannoppløselige og relativt vann-uoppløselige alkyl-aryl-petroleumsulfonater.

4- Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det sammensatte vandige overflateaktive system eldes ved ca. temperaturen for reservoaret i minst 24 timer før injisering i reservoaret.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at der anvendes en alkohol med rett eller forgrenet mettet alifatisk hydrocarbonkjede med 6- 12 carbonatomer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at der som alkanol anvendes hexanol.

7- Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at der som alkanol anvendes nonanol.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at der som alkanol anvendes 2^-ethylhexanol .