NO773841L - Vaskeevnebyggere, samt fremgangsm}te for fremstilling av slike - Google Patents

Abstract

Vaskeevnebyggere, samt fremgangsmåte for fremstilling av slike.

Description

Oppfinnelsen vedrører vaskeevnebygge.rf orbindelser for bruk i vaskemiddelblandinger, samt en fremgangsmåte for fremstilling av slike forbindelser.

I de senere år har det vært gjort mange studier ved-rørende problemer angående eutrofiering, som kan defineres som en naturlig prosess med hensyn til anrikning av vassdrag med hensyn på næringsstoffer, f.eks. fosfor og nitrogen, ved lav hastighet. Eutrofiering kan være skadelig, da den kan forår-

sake øket algevekst og algeskum som er uestetisk, har vond lukt, smaker vondt og tilstopper filtre i behandlingsanlegg.

Det har vært postulert at forskjellige menneskelige aktiviteter har akselerert prosessen. Bidragende faktorer ved eutrofieringen av innsjøer, elver og elvemunninger er naturlig avløpsvann, avløpsvæsker fra landbruket, grunnvann, utfelling, kloakk og annet avløp. Det har vært konstruert at de fosforholdige vaskeevne-byggere som er til stede i konvensjonelle vaskemiddelblandinger, kan være en faktor ved eutrofiering, og derfor kan eventuelle erstatninger som ikke inneholder fosfor, i noen grad redusere eutrofieringsproblemet. Således har fagmannen på området brukt meget tid og penger på å finne egnede materialer for å erstatte, delvis eller fullstendig, de eksisterende fosfat- . byggere i vaskemiddelblandinger.

I henhold til oppfinnelsen omfatter en yaskemiddelblanding en vaskeaktiv forbindelse og en vaskeevne-bygger med den generelle formel:

hvor R^ er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1-12 karbonatomer,

en hydroksyalkylgruppe med 1-4 karbonatomer, en karboksylgruppe (-COOM) eller en fenylgruppe; n er null eller 1; når n er 1,

1*2 og like eller forskjellige og er hydrogenatomer, metyl-grupper eller karboksymetyl-.grupper (-CI^COOM) ; når n er null, er en dobbeltbinding til stede mellom karbonatomene C' og C";

X er eh karboksylgruppe (-COOM), en sulfatgruppe (-OS03M) eller

en sulfonatgruppe (-SO^M) ; a_ er null, 1 eller 2; b er null eller 1; Z er en toverdig forbindende gruppe -.0-, -S-, -NH- eller

-NR^- hvor er en alkylgruppe eller en hydroksyalkylgruppe med 1-4 karbonatomer eller en karboksymetylgruppe (-CI^COOM), forutsatt at når Z er -0-, må a_ være null, X må være en karboksylgruppe (-C00M) , og R-^ kan ikke være et hydrogenatom når R£og

R^ er hydrogenatomer og b er null; og M er et alkalimetall, et ammonium- eller substituert ammoniumkation. De substituerte ammoniumkationer er velkjente på området og er for eksempel representert ved mprfolinium, alkylammonium, mono-, di- og tri-alkanolammonium og tetra-alkylammoniumkationer. Naturligvis, hvis intet nitrogen ønskes i vaskeevnebyggerforbindelsen, bør alkalimetallkationene brukes.

Eksempler på spesifikke vaskeevnebyggere som kan brukes i overensstemmelse med oppfinnelsen, er vist i tabell I nedenunder, uttrykt ved de substituerende grupper i formel (I) ovenfor.

Hovedmengden av vaskeevnebyggerforbindelsene i henhold

til oppfinnelsen er nye forbindelser, men noen av forbindelsene har såvidt søkeren har kjennskap til - vært foreslått tidligere, nemlig karboksymetyltioravsyre som er beskrevet i The. Journal

of Organic Chemistry, bind 2.7, sidene 3140-6 (1962), redaktører Zienty et al, karboksymetyloksymetylravsyre er beskrevet i The Chemical Abstracts, bind 49, side 4638 (f) (1955) , N-karboksy-metyl- og N,N-bis-(karboksymety1)aspartinsyrer er beskrevet i Chemical Abstracts, bind 50, side 14540e, N-j3-karboksyetylaspartin-syre er, beskrevet i Chemical Abstracts, bind 50, side 11356f, og/3-karboksymetyltio-tricarballylsyre er beskrevet i U.S.-patent-skrift nr. 2.797.231. Imidlertid er ingen av disse forbindelser foreslått som vaskeevnebygger for bruk i en vaskemiddelblanding,<x>)

Vaskemiddelblandingene omfatter i alt vesentlig en eller flere anioniske, ikke ■'-ion i ske , amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser eller blandinger av slike, i tillegg til vaskeevnebyggerne...

De syntetiske vaskeaktive forbindelser som kan brukes i blandingene i henhold til oppfinnelsen, er fortrinnsvis anioniske vaskeaktive forbindelser, som er lett tilgjengelige og relativt billige, og blandinger av disse. Disse forbindelser er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl brukes i den hensikt å omfatte alkyldelen til høyere acylradikaler. Eksempler på slike syntetiske anioniske vaskeaktive forbindelser er natrium- og kalium-alkylsulfater, spesielt slike som oppnås ved sulfatering av.de høyere (Cg-C-^g)-alkoholer som fremstilles ved reduksjon av glyceridene av talg- eller kokosnøttolje; natrium- og kalium-alkyl(Cg-C2Q)benzensulfonater, spesielt natrium-lineær-sekundær alkyl (<-:j_o-<:'15 )kenzensuJ.f onater ; natrium-alkylglyceryletersulf ater , spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg-eller kokosnøttolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøttoljefettsyre-monoglyceridsulfater og

-sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (Cg-C^g)fettsyrealkbhol-alkylenoksyd-, spesielt etylenoksyd-reaks j.onsprodukter , reaks jonsproduktene av fettsyrer, f.eks. kokosnøttfettsyrer som er forestret med isetiorisyre og

nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kaliumsalter av x) men norsk patent nr. 135 254 beskriver karboksymetyloksy-suksinat som vaskeevnebyggere.

fettsyreamider av metyltaurin; alkånmonosulfonater, f.eks. slike som stammer fra omsetning av a-olefiner (Cq-C2q) med natrium-bisulfitt og slike som stammer fra omsetning av paraffiner med SC>2 og CI2og deretter hydrolyse med en base for frembringelse

av et randomisert sulfonat; og olefinsulfonater, idet denne betegnelse brukes for å dekke det materiale som fremkommer ved omsetning av olefiner, spesielt a-olefiner, med SO^og deretter nøytralisasjon og hydrolyse av reaksjonsproduktet.

Om ønskes, kan ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser også brukes. Eksempler omfatter reaksjbnsproduktene av alkylenoksyder, vanligvis etylenoksyd, med alkyl( c§~ ci2^fenoler, generelt 5-25 EO; dvs. 5-25 enheter etylenoksyd pr. molekyl; kondensasjonsprbduktene av alifatiske (Cg-C^g)-alkoholer med etylenoksyd, generelt 6-30 EO, og produkter som fremstilles ved kondensasjon av etylenoksyd med reaksjonsprodukter av propylenoksyd og etylendiamin. Andre så-kalte ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser omfatter langkjedede tertiære aminoksyder, langkjedede tertiære fosfinoksyder og dialkylsulfoksyder.

Blandinger av vaskeaktive forbindelser, f.eks. blandede anioniske eller blandede anioniske og ikke-ioniske forbindelser, kan brukes i vaskemiddelblandingene, spesielt for å.gi dem regulerte lavtskummende egenskaper. Dette er spesielt fordel-aktig for blandinger som skal brukes i skum-intollerante auto-matiske vaskemaskiner. Blandinger av aminoksyder og etoksyierte ikke-ioniske. forbindelser kan også være fordelaktige.

Mange egnede vaskeaktive forbindelser er kommersielt tilgjengelige og er beskrevet i litteraturen, f.eks. i "Surface Active Agents and Detergents" av Schwartz, Perry og Berch.

Visse mengder av amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser kan også brukes i blandingene i henhold til oppfinnelsen/ men dette er normalt ikke ønskelig på grunn av deres relativt høye pris. Hvis det brukes noen amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser, er det generelt i små mengder i blandinger basert på de meget mer brukte anioniske eller ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser.

Mengden av dem eller de syntetiske vaskeaktive forbindelser som brukes, ligger generelt i området fra ca. 10 til 50 %, fortrinnsvis ca. 15 til 30 %, i vekt av blandingene, avhengig av de ønskede egenskaper.

Vektforholdet mellom vaskeevnebyggerforbindelsene i henhold til oppfinnelsen og de vaskeaktive forbindelser, når de brukes i tøyvaskemiddel-blandinger og oppvaskmiddelblandinger for manuell bruk, når det gjelder generelt fra ca. 1:20 til ca. 20:1, fortrinnsvis ca. 1:3 til 10:1, spesielt fra ca. 1:1

til ca". 5:1. Imidlertid, når vaskeevnebyggerne brukes i oppvaskmiddelblandinger for maskin, er forholdet mellom vaskeevne-bygger og vaskeaktiv forbindelse generelt fra ca. l0:l til ca. 50:1, da meget mindre mengder av den vaskeaktive forbindelse da vanligvis anvendes.

Vaskeevnebyggerforbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan brukes enten som de eneste vaskeevnébyggere eller, om så ønskes, kan det brukes i tilknytning til andre vaskeevnébyggere, og eksempler på disse er tetranatrium- og tetrakaliumpyrofosfat, pentanatrium- og pentakaliumtripolyfosfat, trinatrium- og tri-kaliumnitriltriacetat, eterpolykarboksylater, citrater, oksydert stivelse og cellulosederivater , spesielt slike som inneholder di-karboksylenheter, natrium-alkenyl(cio~C20^ suksinater,. natriumsulfo-fettsyrer, alkalimetallkarbonater og -ortofosfater og poly-elektrolyttbyggere, f.eks. natriumpolyakrylat og natrium-kopolyetylen/maleat.

Andre konvensjonelle materialer kan være til stede i vaskemiddelblandingene i henhold.til oppfinnelsen, f.eks. smuss-bærende midler, hydrotroper, korrosjonsinhibitorer, farvestoffer , parfyme, fyllstoffer, slipemidler, optiske hvitemidler, enzymer, skumforsterkere, skumdempere , geirmicider, anti-anløpningsmidler, kationiske vaskemidler, tøymykningsmidler, klorfrigiyende midler, oksygen-frigjørende blekemidler, f.eks. natriumperborat med eller, uten persyreforløpere, puffere og lignende. Resten av vaskemiddelblandingene er1 vann, f.eks. i området fra ca. 5 til 15 % s

i de pulveriserte vaskemiddelblandinger.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen kan

være i hvilken som helst av de vanlige fysikalske former, for slike blandinger, f.eks. pulvere, perler, flak, 'stenger, stykker, nudler, væsker, pastaer og lignende. Vaskemiddelblandingene fremstilles og anvendes på konvensjonell måte, for eksempel - når det gjelder pulveriserte vaskemiddelblandinger - kan de fremstilles ved forstøvningstørkning av vandige oppslemninger av vaskemiddelingrediensene eller ved tørr-blande-prosesser.

Ved bruk av vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen for vasking av klær bør vaskeløsningene ha en pH-

verdi på fra ca. 7 til ca. 12, fortrinnsvis fra ca. 9 til ca. 11. Nærvær av en pH-puffer i vaskemiddelblandingen er derfor vanligvis ønskelig. Eksempler på slike pH-pufre er natriumsilikat,

-karbonat og -bikarbonat.

Når pH-verdien til vaskeløsningen er under ca. 8,6, vil

noen av saltene i vaskeevnebyggerfbrbindelsene være til stede 1 den sure saltform pg noen i den normale saltform..1 denne forbindelse skal det også omtales at når vaskeevnebyggerforbindelsene i henhold til oppfinnelsen anvendes som de frie syrer eller som delvis nøytraliserte salter , har forbindelsene anvendelse i metallrengjøringsblandinger ved en pH-verdi på ca.

2 til ca. 5.

Oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for fremstilling av vaskeevnebyggerforbindelsene i henhold til oppfinnelsen. Ved denne fremgangsmåte omsettes en forbindelse som inneholder både en aktiv hydrogen-funksjon, f.eks. en -0H, -SH eller -Nl^-gruppe, og et saltdannende radikal, f.eks. en -COOH, -OS03H eller -S03H-gruppe , med en a, /3-umettet polykarboksylsyre. De to r.eaksjons-partnere er i form av et blandet jordalkalimétallsalt, fortrinnsvis kalsiumsaltet, selv om andre flerverdige salter kan brukes, f.eks. magnesium-, strontium-, barium-, sink-, jern-, mangan-

og koboltsaltene. Reaksjonen utføres i et vandig miljø med en pH-verdi på fra ca. 8 til ca. 12,5 og fortrinnsvis pH 11-12. pH-verdien til det vandige miljø bør justeres med et jordalkali-metallreagens, f.eks. kalsiumhydroksyd, strontiumhydroksyd, bariumhydroksyd og lignende, eller de tilsvarende oksyder. Om ønskes,.kan et alkalimetallhydroksyd brukes for justering av pH-verdien i miljøet, forutsatt at jordalkalimetallreagenset også

er til stede.

Det har vist seg at ved denne reaksjon, ved bruk av relativt uløselige jordalkalimetallhydroksyder , f.eks', magne siumhydr ok syd , ér den innledende pH-verdi ved romtemperatur i reaksjonsblandingen selv ved en overskuddsmengde av hydroksydet bare ca. 8 til 9. Imidlertid, ved oppvarmning av reaksjonsblandingen ved tilbakeløps-kjølingstemperaturer eller ved oppvarmning ved overatmosfæriske trykk, kan tilfredsstillende utbytter av det ønskede produkt oppnås.

Molforholdet mellom reaksjonspartnerne i prosessen, spesifikt den forbindelse som inneholder det aktive hydrogen og de saltdannende radikaler, idet følgende referert til som den aktive hydrogenforbindeIse, og den a, /3-umettede polykarboksylsyre, idet følgende referert til som den umettede syre, er fortrinnsvis fra ca. 1:1 til ca. 2:1. Konsentrasjonene av den aktive hydrogenforbindelse og den umettede syre er ikke kritisk for oppfinnelsen, selv om det foretrekkes å bruke konsen-trasjoner på fra ca. 0,5 molar til ca. 5 molar i dé blandede

saltgrupper. Det har vist seg at bruken av høyere konsentra-sjoner øker reaksjonshastigheten.

Temperaturen ved hvilken reaksjonene som skal danne vaskeevnebyggerforbindelsene kan utføres, er normalt tilbakeløps-kjølingstemperatur (100-102°C) eller under tilbakeløpskjølings-temperatur på fra f.eks. 60°C. Imidlertid, hvis reaksjonen ut-føres ved temperaturer over tilbakeløpskjølingstemperatur, dvs. fra 102° - 200°C, økes reaksjonshastigheten slik at ved visse forhøyede temperaturer kan reaksjonen fullføres i løpet av meget kort. tid.

Selv om hele reaksjonsmekanismen ikke forstås fullt ut, antas det at reaksjonen dreier seg om en intramolekylær base-katalysert reaksjon av Michael-type. Imidlertid avviker denne reaksjon fra Michael-reaksjonen ved det at denne reaksjon inne-bærer intramolekylær addisjon av en nukleofil type tvers over et a,/3-umettet system. Michael-reaks jonen er generelt en inter-molekylær reaksjon som omfatter et karbanion, og utføres vanligvis i vannfrie organiske løsningsmidler. Videre antas det at denne reaksjon omfatter alkoksydioner, merkaptidioner eller amingrupper og utføres i et vandig miljø.

Det blandede flerverdige salt antas å være avgjørende for reaksjonen ved det at det bringer og holder de reagerende tomter hos forbindelsene i tett nærhet slik at det foregår en intramolekylær addisjon. Hvis den aktive hydrogenfunksjon er hydroksyl., foregår reaksjonen faktisk ikke i varidige løsninger i det hele tatt i fravær av et flerverdig metallion, selv ved . høy pH-verdi.

Et interessant mellomprodukt som dannes under prosessen, er det flerverdige kelatsalt av reaksjonsproduktet. Dette salt kan omfatte enten to eller flere molekyler av reaksjonsproduktet og kan generelt lett isoleres fra reaksjonsblandingen på grunn . av sin lave løselighet. I noen tilfeller er det flerverdige. kelatsalt av reaks jonsproduktet meget løselig,, f. eks. når det gjelder laktoksysuksinat. I dette tilfelle, hvis det er ønskelig å isolere det flerverdige salt, anvendes standardmetoder, f.eks. utfelling, med et organisk løsningsmiddel, f.eks. etanol, metanol eller aceton. Det konvensjonelle monokelatsalt som bare omfatter ett molekyl av reaksjonsproduktet som er løselig, kan oppnås ved enten delvis eller fullstendig kation-utbytting av kelat-saltet med protoner, fulgt av nøytralisasjon med det passende flerverdige metallhydroksyd eller flérverdige metallhydroksyd og alkalimetallhydroksyd. Eksempler på de flerverdige salter er mononatrium-kalsiumlaktoksysuksinat, kalsiumhydrogenlaktoksy-suksinat og trikalsium-bis(laktoksysuksinat).

Det skal forstås at det spesielle kation som brukes ved reaksjonen, vil bestemme det spesielle flerverdige. metallkelat-salt. Det vil også være klart at kalsium-kelatsaltene finner anvendelse som dyrefor, næringsmiddel for planter eller på ethvert annet område hvor det kreves kalsium. Naturligvis kunne andre jordalkalimetallsalter og andre flerverdige salter, f.eks. zink, jern, mangan, kobolt og lignende, også dannes og brukes for de samme eller lignende formål.

Selv om alkalimetall-ammonium- og de substituerte ammoniumsalter av vaskeevnebyggerforbindelsene i henhold til oppfinnelsen er nyttige som byggere, er de også effektive som kjelstenfjernere, avfettingsmidler, "grease cutters" og rust- og flekkfjernere.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres av eksempler, hvor deler og prosenter angir vekt med mindre annet er angitt.

Eksempler 1 til 17

Generell reaksjonsmetode

En a,/3-umettet karboksylsyre (0,20 mol) oppløses i vann (200 ml). Hvis den a, /3-umettede karboksylsyre er i anhydrid-formen, omrøres blandingen i 10-15 minutter for omdannelse av anhydridet til syren. Så tilsettes 0,20-0,24 mol av den aktive

'■'■'ihydrogenforbindeIse som inneholder et saltdannende radikal, fortrinnsvis i sin syreform. Deretter tilsettes tilstrekkelig kalsiumhydroksyd til å nøytralisere alle syregrupper å bringe pH-verdien til ca. 8-12,5, som målt opprinnelig ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen kokes så under tilbakeløp fra ca. 1

til 8 timer (omdannelse til produktet følges av NMR-analyse

av en avkalket prøve av reaksjonsblandingen). Etter avkjøling av reaksjonsblandingen til 60° C tilsettes 10 % overskytende natriumkarbonat (basert på det anvendte CatOH^)/og blandingen omrøres i 10-15 minutter. Det utfelte kalsiumkarbonat filtreres, og filtratet inndampes - etter justering av pH-verdien til 8,6 med fortynnet svovelsyre eller ved anvendelse av en katione-bytte-harpiks - til tørrhet slik at man får produktet. Analyse av produktet utføres, hvis mulig, ved hjelp av NMR ved bruk av en intern standard av kaliumbiftalat og en ekstern standard.av tetrametylsilan. Produktene kan renses ytterligere om så ønskes, ved rekrystallisasjon ut fra vandig etanol eller ved utfelling fra vann med etanol. Overskudd av karbonat kan fjernes ved "først å surgjøre, fortrinnsvis med en katione-bytte-harpiks, for frigjøring av C02, og deretter å nøytralisere til den nød-vendige pH-verdi med den ønskede base for gjendannelse av saltet som lett isoleres ved filtrering av harpiksen og inndampning av filtratets

Når kalium- eller litiumsaltene ønskes , brukes de tilsvarende karbonater istedenfor natriumkarbonat. Når ammonium-éller substituert ammoniumsalter ønskes, kation-utbyttes produktet som oppnås ved fremstillingen ved bruk av et alkalimetallkarbonat, deretter med protoner, fulgt av nøytralisasjon med det passende alkaliske reagens, f.eks. ammoniumhydroksyd.

Forbindelsene i henhold til eksemplene 1 til 17 fremstilles ved bruk av den generelle metode som er beskrevet ovenfor, og viser reaksjonspartnerne, tilbakeløpskjølingstiden såvel som eventuelle spesielle reaksjonsbetingelser i tabell 2 nedenunder.

Når det gjelder forbindelsen i henhold til eksempel 7,

var imidlertid den generelle metode noe modifisert, som følger: Etter tilbakeløpskjøling filtreres reaksjonsblandingen varm for fjerning av uløselig kalsiumtaurat. Filtratet får så avkjøle seg,.hvoretter det rene kalsiumsalt av det ønskede produkt ut-felle s. Kalsiumsaltet spaltes så ved oppslemming i vann og tilsetning av 10 % overskudd av natriumkarbonat (basert på tilstede-værende kalsium). CaCO^filtreres av og løsningen surgjøres ved oppslemming med en katione-bytte-harpiks for spaltning av overskudd av karbonat. Mens ione-bytte-harpiksen fremdeles er til stede, tilsettes fortynnet natriumhydroksyd til pH-verdien til den overstående løsning er 10,5. Resten filtreres så av og filtratet inndampes og gir en rest som inneholder 88 % trinatrium-

N-(2-sulfoetyl)aspartat (NMR).

For de forbindelser hvor, i formel (I), R-^ er en substi-tuentgruppe som ikke er H, og Z er -0-, f.eks. laktoksysuksinat, kan reaksjonstiden reduseres betydelig ved at prosessen utføres ved øvre ende av det foretrukne pH-område, f.eks. ved pH 12. Eksempelvis, når det gjelder laktoksysuksinat, da reaksjonen ble kjølt ved pH 12 og kokt under tilbakeløpskjøling ved 100°C, var en reaksjonstid på 1 time tilstrekkelig.

Eksempler 18- 33

Det ble fremstilt en rekke vaskemiddelblandinger ved å blande sammen de angitte komponenter ved bruk av forskjellige vaskeevnebyggerforbindelser fra eksemplene 1 til 8, og de resulterende blandinger ble deretter testet med hensyn på vaskeevne eller renseevne i Terg-O-Tometer-testen. Detaljer med hensyn til blandingene og testresultatene er vist i tabell 3 nedenunder.

I vaskeevnetestene ble det brukt et 65 % "Dacron" poly-ester 35 % bomull-tøyprøvestykke tilsmusset med støvsugerstøv, med vann av 180 ppm hardhet-ioner (2/1 Ca /Mg ) ved pH 10 og ved 49°G, ved bruk av en. produktkonsentrasjon på 0,2 % av hele blandingen i vaskeløsningen. pH-verdien til hver vaskeløsning ble justert om nødvendig ved tilsetning av natriumhydroksyd (NaOH) eller svovelsyre. De gjennomsnittlige vaskeevneenheter (DU) til produktene er den endelige refleksjon av det vaskede stoff minus den opprinnelige refleksjon av det tilsmussede stoff (gjennomsnitt av to forsøk), idet refleksjonen ble målt med et Gardner Automatic Color Difference Meter, Model AC-3.

Disse blandinger viser nyttige vaskeevnebyggende egenskaper ved bruk av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, selv om natriumtripolyfosfat hadde tendens til å.gi overlegne resultater under de anvendte testbetingeIser. En ytterligere rekke vaskemiddelblandinger ble fremstilt av de angitte ingre-dienser i eksempel 18, med unntagelse av at hver av forbindelsene fra eksemplene 9 til 17 ble brukt som erstatning for forbindelsen i henhold til eksempel 1. Hver av disse vaskemiddelblandinger har akseptable byggeegenskaper.

Ved gjentagelse av eksemplene 18 og 19 ved bruk av i eksempel 18 en rekrystallisert prøve av trinatrium-laktoksysuksinat, var vaskeevneenhetsresultatene henholdsvis 31,1 og 31,9.

Eksempler 34- 43

Det ble fremstilt ytterligere ti vaskemiddelblandinger, og disse ble testet for bestemmelse av vaskeevnebyggeegenskapene til trinatriumlaktoksysuksinat (som anvendt i eksempel 18) med en rekke vaskeaktive forbindelser ved bruk av - for sammen-ligningen skyld - natriumtripolyfosfat-byggede blandinger med de samme vaskeaktive forbindelser. Sammensetningene og vasketest-resultatehe under de samme betingelser som for eksemplene 18 til 33 er vist i tabell 4.

Ytterligere, vaskemiddelblandinger med sammensetningene fra eksemplene 20 til 33, med unntagelse av at natrium-lineær-sek.-alkyl(C^0~C^^)benzensulfonat er erstattet av en ikke-ionisk vaskeaktiv forbindelse "Neodol" 45-11, som er et addukt av en C^-C^,.-alkohol av OXO-type med 11 mol etylenoksyd (EO), en amfotær yaskeaktiv forbindelse som er natrium-hydroksyalkyl-. (ci4~ci6)-N-metyltaurat, eller en zwitterionisk yaskeforbindelse som er kokosdimetylsulf opropylbetain., har vaskeevne-byggende egenskaper som er sammenlignbare med dem hvor den anioniske vaskeforbindelse ble brukt.

Det skal forstås at de fleste av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen danner hydrater i isolerbar form. For eksempel, når det krystalliseres ut fra en blanding av etanol og vann, danner trinatrium-laktoksysuksinat et trihydrat som viser en overgangs-topp ved 135°C ved Differential Thermal-analyse. Således , når forbindelsene nevnes i beskrivelsen og i kravene,

er det hensikten å inkludere alle hydratformer såvel som de vannfrie former til slike forbindelser, unntatt i eksemplene hvor vektene til forbindelsene er uttrykt på vannfri basis.

Det henvises til søkerens norske patent nr. 135 254,

som beskriver og krever beskyttelse for karboksymetyloksy-suksinat-vaskeevnebyggere.

Claims (1)

1. !. Vaskeevnebyggerforbindelse, karakter.!-s ert ved at den har den generelle formel:

   hvor R er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1-12 karbonatomer, en hydroksyalkylgruppe med 1-4 karbonatomer, en karboksylgruppe (-COOM) eller en fenylgruppe> n er null eller 1; når n er 1, R2 og R^ like eller forskjellige og er hydrogenatomer, metyl-grupper eller karboksymetylgrupper (-CI^ COOM); når n er null, er.en dobbeitbinding til stede mellom karbonatomene C' og C" ; X er en karboksylgruppe (-COOM), en sulfatgruppe (-OSO^ M) eller CL en sulf onatgruppe (-S03M) ;A er 0, 1 eller 2; b er 0 eller 1; Z er en toverdig forbindende gruppe -0-, -S-, -NH- eller -NR^ -, hvorR^ er en alkylgruppe eller.en hydroksyalkylgruppe med 1-4 karbonatomer eller en karboksymetylgruppe (-CH2 COOM) og M er et hydrogenatom eller et saltdannende kation; forutsatt at når Z er -0-, må a_ være 0, X må være en karboksylgruppe (-COOM)., og R^ kan ikke være et hydrogenatom når R2 og R^ er hydrogenatomer; når Z er -S- og' a. og b er. null, kan R2 ikke være et hydrogenatom eller en karboksymetylgruppe når R^ og R^ er hydrogenatomer; og. når z er -NH- eller -N (CH2COOH) - og a_ er null eller 1 og b er' null, kan R^ ikke være et hydrogenatom når R2 og R^ er hydrogenatomer. 2.V askeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at R^ er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1-12.karbonatomer, en hydroksyalkylgruppe med 1-4 karbonatomer eller en karboksylgruppe (-COOM); X.er en karboksylgruppe (-COOM) ; a_ og b er null; og Z er -0-. 3. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er karboksymetyloksymalein-syre eller et salt av denne. 4. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er laktoksyravsyre eller et salt av denne. 5. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er 2-glukonoksyravsyre eller et salt av denne. 6. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er sarkosinylravsyre eller et salt av denne. 7.V askeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-(2-sulfoetyl)aspartin-syre eller et salt av. denne. 8. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er a-karboksymetyloksy-/ 3-karboksymetylravsyre eller et salt av denne. 9. Vaskeevnebyggerf orbindelse som angitt, i krav 1, karakterisert véd at den er tartronoksyravsyre eller et salt av denne. 10. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er a-karboksymetyloksy-/ 3-metylravsyre eller et salt av denne. 11. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er (1-karboksy)undecyl-oksyravsyre eller et salt av denne. 12. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-(3-karboksypropyl)-aspartinsyre eller et salt av denne. 13. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert 1 ved at den er N-(2-hydroksyetyl)-N-karboksymetylaspartinsyre eller et salt av denne. 14.V askeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er mandeloksyravsyre eller et salt av denne. 15.V askeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at.den er N-(2-sulfatoetyl)-aspartinsyre eller et salt av denne. .16.V askeevnebyggerforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1. til 15, karakterisert ved at den er i syreform. 17. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 15, karakterisert ved at den er i form av alkalimetall-, ammonium- eller et substituert ammoniumsalt. 18. vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i krav 17, karakterisert ved at den er i natriumsaltform. 19.V askeevnebyggerforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 15, karakterisert ved at den er i form av et jordalkalimetall- eller zinksalt. 20. Vaskeevnebyggerforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 15, karakterisert ved at den er i form av det blandede natrium-kalsiumsalt. 21. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse, karakterisert ved at den har følgende generelle formel:

   hvor er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1-12 karbonatomer, en hydroksyalkylgruppe med 1-4 karbonatomer, en karboksylgruppe (-C00M) eller en fenylgruppe; n er null eller 1; når n er 1, R2 og R^ like eller forskjellige og er hydrogenatomer, metyl-grupper eller karboksymetylgrupper (-CH2C00M).; når n er null, er en. dobbeltbinding til stede mellom karbonatomene C' og c"; X er en karboksylgruppe (-COOM), en sulfatgruppe (-OS03 M) eller en sulf onatgruppe (-SO-jM) } er 0, 1 eller 2, b er 0 eller 1; Z er en toverdig forbindende gruppe -0-, -S-, -NH- eller -NR^-, hvor R^ er en alkylgruppe eller en hydroksyalkylgruppe med 1-4. karbonatomer eller en karboksymetylgruppe (-C H2 COOM) og M er et hydrogenatom eller et saltdannende kation; forutsatt at når Z er -0-, må a være 0, X må være en karboksylgruppe (-C00M), og R^ kan. ikke være et hydrogenatom når R^ og R^ er hydrogenatomer; og b er null, omfattende følgende trinn: 1) dannelse av et blandet salt av en aktiv hydrogenforbindelse og en umettet syre ved omsetning av den aktive hydro-genf orbindelse og den umettede syre i et vandig miljø . i nærvær av et hydroksyd eller oksyd av et jordalkalimetall eller zink. eller en blanding av disse ved en pH-verdi på fra ca. 8,0 til ca. 12,5, målt ved ca. 25°C; 2) oppvarmning av det blandede salt for dannelse av.en reaksjonsblanding som inneholder et zink- eller jordalkalimetall-salt av den ønskede forbindelse og 3) eventuelt behandling av reaksjonsblandingen i den hensikt å substituere hydrogenatomer, alkalimetall-, ammonium- eller substituerte ammoniumkationer for zink- eller jordalkalimetallkatio-nene i de resulterende forbindelser. 22. Fremgangsmåte .som angitt i krav 21, karakterisert ved at oppvarmningen av de blandede salter utføres ved temperaturer på fra ca. 102 til ca. 20Q°C. 23. Fremgangsmåte som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av kalsiumhydroksyd. 24. Fremgangsmåte som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av kalsiumoksyd.. r,