NO774301L - Er separering av blandinger av i hverandre uopploeselige vaesk - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for separering av blandinger av ihverandre uoppløselige væsker.

Description

Separering av væskeblandinger, spesielt blandinger av vann og oljeaktige væsker, får på grunn av miljøhensyn stadig større betydning. Man har til nå allerede et stort antall fremgangsmåter, innretninger og midler som delvis har vist seg gode, hvis behandling dog generelt er relativt omstendé-i^ig, spesielt når man vil gjøre.de fra hverandre separerte væsker gjenanvend-bare.

For separering av blandinger av olje og vann benytter man i stor grad midler som suger opp oljen som svømmer på vannet. Disse adsorbsjonsmidler er for det meste hydrofobe porøse partik-ler f.eks. pimpsten, stenmel, kieselgur eller cellulose. De holder den oppsugede olje ofte så fast at denne selv etter utpressing slett ikke eller ikke fullstendig kan vinnes tilbake. Videre har en del av disse midler den mangel at de utvikler mye støv ved ut-strøing. Videre oppviser innhenting av disse stoffer som er full-sugde med olje betydelige vanskeligheter. Man har for å redusere disse mangler også pakket inn disse adsorbsjonsmidler i slanger, nett eller puter. Riktignok lettes behandlingen ved disse forholds-regler, men regenererbarheten er fremdeles dårlig.

En logisk videreutvikling på dette området var anvendelsen av oljeoppsugende fiberflor som ikke bare er lette å behandle, men fra hvilke olje også lett kan vinnes tilbake. Man kan legge slike hydrofobe fiberflor på væskeblandingen og etter at de har sugd seg fulle med olje, fjerne oljen igjen ved trykkanvendelse eller sentrifugering. Dette kan alt etter florets kvalitet gjentas 30 - 50 ganger.

Anvendelsen av fiberflor for oppsugning av olje fra blandinger med vann tillater en kontinuerlig arbeidsmåte, slik som når man f.eks. fører et endeløst bånd av et slikt flor over et valse- system på en slik måte at det stadig dynkes med olje på et sted og føres gjennom pressvalser eller liknende på et annet sted. Oljen fanges der opp og føres til en samlebeholder (Egbers, Ehrler og Janitza, Lenz. Ber. 40 (1976) 2 66). Selv om denne fremgangsmåten betyr en forbedring overfor de tidligere nevnte fremgangsmåter har den også et antall mangler. Således må man alltid ha en innretning som beveger floret og innretninger som kan presse av oljen. Dettilsvarende forholdsmessig store omfang av slike innretninger tillater ikke anvendelse overalt, f.eks. ikke der hvor olje er kommet ut i en bekk eller en elv i et vanskelig tilgjengelig område.

Ved utpressing oppnår man videre en emulsjon av olje

og vann da det ikke er til å unngå at visse mengder vann føres inn med floret til utpressingsinnretningen. Derfor er det nødvendig med en ytterligere arbeidsgang for å separere de medførte vann-mengder fra oljen.

Levetiden og ytelsen for de oljeoppsugende flor forring-es videre sterkt på grunn av den stadige utpressing eller sentri-fuger ing .

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å frembringe en fremgangsmåte og innretninger som gjør det mulig med kontinuerlig separering av blandinger av ihverandre uoppløselige væsker, som er meget enklere å benytte og som ikke oppviser de ovenfor angitte mangler. Videre forbedres separeringskvaliteten.

Denne oppgave løses ved at man bringer en væskeblanding under påvirkning av det statiske væsketrykk og uten anvendelse av et ytterligere trykk fra en side i kontakt med en av fibrene eller filamentene bestående og kun for en av væskene gjennomtrengelig flått element hvorved en av væskene beveger seg gjennom det flatte element og at man samler og/eller avleder væskene separat.

Som slike flate elementer kan man benytte forskjellige materialer, slik som fiberflor, vevnader og sågar limt papir, forutsatt at de oppfyller den betingelse at den bare er gjennomtrengelig for en av væskene som skal separeres. Selvfølgelig må dette element også ha en fasthet og formstabilitet som tillater den ønskede bruk. Generelt er disse betingelser best oppfylt henholdsvis oppnåelige ved fiberflor. Disse flor, vevnader og liknende kan bestå av hvilke som helst fibre eller filamentgarn. Spesielt gode resultater oppnås med spesielle papir maskinflor som består av en blanding av 0 til 80 vekt-% viskosefibre, 0 til 90 vekt-% syntetfibre av hvilke minst 50 vekt-% er fibre med en høy krympeevne på minst 25%, 5 til 50 vekt-% bindefibre og 0 til 50 vekt-% cellulose, og som er fortettet ved varmebehandling av våtfloren.

Som syntetfibre er aller kjente tekstilfibre brukbare, slik som polyamider, polyestere, polyakrylnitril, polyolefiner o.s.v., hvorved det som sterkt krympende andel f.eks. anvendes slike fibre som på kjent måte oppnås ved forspinning av polymeren under høyt avtrekk fra dysen. Fortrinnsvis anvender man dog i blandingen som sterkt krympende fibre slike av en kopolyamid

av 20% AH-salt og 80% kaprolaktam. Som bindefibre kommer fremfor alt i betraktning kopolyamidfibre av 40% AH-salt og 60% kaprolaktam, hvilke i nærvær av vann blir myke henholdsvis smelter ved forholdsmessig lave temperaturer.

Fremstillingen av de foretrukne fiberflor skjer på kjent måte ved avsetning av f iberblandingen på en foudrinier^- ■■• sikt, en varmebehandling av våtfloren hvorved krympingen av

fibrene utløses og en mykning av bindefibrene opptrer slik at det oppnås et meget formstabilt flatt element hvis tykkaet og tetthet alt etter betingelsene kan varieres etter behov. En fremgangsmåte for fremstilling av slike fiberflor er beskrevet nærmere iUS-

PS 3 394 047. Fordelen ved slike papirmaskinflor i forhold til andre flatelementer er spesielt å finne deri at fibrene ligger forholdsvis tett til hverandre i det vesentlige parallelt med florplanet og at porøsiteten for dette materialet er svært regel-messig.

For gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det vesentlig at de anvendte flatelementer kun er gjennomtrengelig for en av væsken under de anvendte arbeidsbetingelser. Gjennomtrengeligheten prøves i tilknytning til DIN 53 886. Man skjærer ut fem runde prøver med en diameter på ca. 130 mm og spenner disse inn i et prøveapparat på hvilket det er anordnet et.gradiert stigerør. Deretter fyller man i væsken med en hastighet på 10 cm pr. minutt og avleser søylehøyden ved hvilken de første væskedråper trer gjennom flatelementet. Som ugjennomtrengelig for en væske anser man et materiale som ikke lar seg gjennom-trenge i løpet av et tidsrom på 2 timer ved et statisk trykk som tilsvarer det statiske trykk som vil oppstå ved praktisk gjennom-føring av fremgangsmåten. Det ble fastslått ved et stort antall forsøk at, når denne betingelse er oppfylt, ugjennomtrengelig-heten ikke endret seg, heller ikke etter meget lang tid, f.eks. opp til 1 måned.

Flatelementet er å anse som gjennomtrengelig for en væske når væsken trer gjennom det under arbeidsbetingelsene, d.v.s. under det statiske trykk som væsken utøver på flatelementet.

Ved undersøkelse om materialenes brukbarhet prøves

hver gang fem prøver og resultatene fastslås.

Generelt vil man anvende platelementer som per se er ugjennomtrengelig for en av de væsker som skal skilles, enten fordi det består av fibre som ikke fuktes av denne væske eller fordi man før anvendelse har utstyrt flatelementet med en tilsvarende egenskap. Hvis man f.eks. tilstreber gjennomtrengning av olje og tilbakeholding av vann, kan man impregnere flatelementet med handelsvanlige hydrofoberingsmidler for å forhindre enhver vanngjennomtrengning.

Overraskende er det dog også mulig å anvende flatelementer som er gjennomtrengelige for begge væsker når man prøv-er gjennomtrengeligheten som beskrevet ovenfor, men som blir ugjennomtrengelig for en av væskene når man før anvendelse dynker det med den andre væske. Gjennomtrengelighetsmålingen blir i dette tilfellet gjennomført med et på forhånd dynket element.

Man kan altså gjøre et;"itørr" tilstand både for vann og oljer gjennomtrengelig element ugjennomtrengelig for olje ved å dynke det med vann. Ved en anvendelse i lengre tid er det i dette til"-feilet dog påkrevet at materialet ikke tørker ut.

Anvendelse av den slags på forhånd behandlede flatelementer er naturligvis underkastet visse grenser i praksis, d.v.s. at de ikke er anvendbare i alle. innretninger for gjennom-føring av fremgangsmåten.

I det vesentlige vil man anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til separering av vann og andre spesielt oljeliknende væsker. Forsøk har vist at separering av blandinger av vann og mineraloljer (maskinolje, dieselolje, spindelolje) kan gjennom-føres på meget tilfredsstillende måte med gode resultater. På samme måte kan man imidlertid også separere spiseoljer, terpentinolje, svovelkullstoff, tetraklorkullstoff og silikonoljer fra vann. Videre forløper separering av glykol og benzen absolutt tilfredsstillende. Fremgangsmåten er dog ikke begrenset til separ-

ering av de nevnte væskeblandinger.

Væskeblandingene behøver ikke nødvendigvis å foreligge som sjiktdelte faser. Fremgangsmåten kan også gjennomføres hvis en av væskene er fordelt i den andre i form av fine dråper. Sep-

i

arering av slike blandinger krever dog en noe lengre tid.

For gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man anvende forskjellige innretninger som kan tilpasses det aktuelle separasjonsproblem. Disse innretninger er forskjellig konstruert, f.eks. i avhengighet av hvordan væskeblandingen foreligger og hvordan væskeblandingen kan bringes til separerings-innretningen. Enkelte konstruksjoner har dog vist seg som spesielt fordelaktige.

Ifølge oppfinnelsen består en slik innretning av et kun for den ene væske gjennomtrengelig flatelement som heller fra tilførselsstedet for væskeblandingen til oppsamlingsstedet for den ikke gjennomtrengende væske og en under flatélementet anordnet oppfangningsinnretning for væsken som trer gjennom elementet.

Fig. 1 viser en utførelsesform av en slik innretning.

Den består av en sikt 1 med et derpå lagt flatelement 2, en tilførselsledning 3 for væskeblandingen og samlebeholdere 4 henholdsvis 5 for de separerte væsker. Slik det fremgår av figuren er sikten 1 og det derpå anordnede flatelement 2 anordnet i en viss vinkel i forhold til den horisontale linje. Hellingen på-virker arbeidshastigheten og kan velges alt etter art og kon-sistens av væskeblandingen. De optimale forhold kan lett fastslås ved forsøk. Generelt velges en vinkel mellom 1 og 10° i forhold til horisontalen.

Det er selvsagt at anordningen av flatelementet også kan skje på annen måte, f.eks. ved innspenning i en ramme. Videre kan det også være hensiktsmessig i stedet for det i figuren viste flatelement å benytte et i form av en kanal av åpen eller lukket konstruksjon med en hvilken som helst tverrsnittskonstruk-sjon.

En slik utførelsesform er vist i fig. 2. Den består av et slange- eller rørformet legeme 6 som er laget av et egnet flatelement, en tilførselsledning for væskeblanding 7 og samlebeholdere henholdsvis bortføringsledninger 8 henholdsvis 9 for de separerte væsker. Innretningen arbeider på samme måte som den ovenfor beskrevne. Også her er en viss helling av røret mulig, dog kan man gi avkall på denne, da det.innenfor røret fra tilførs-elsledningen til utløpsåpningen vil innstille seg en væskegradient av seg selv. I den viste utførelsesform er rommet 10, hvorfra væskeblandingen heves ved hjelp av en pumpe 11 for tilførsel til røret et vanlig kar. Det er imidlertid selvfølgelig også mulig å gå frem på en annen måte. Innretningen er f.eks. med hell an-vendbar for fjerning av olje-vann-blandinger fra kjellere og liknende. Derved kan væskeblandingen pumpes opp og føres inn i et rør av en hydrofil, oleofob slange som er lagt ut på bakken. Vannet kan således synke ned i grunnen, mens oljen i slangen føres til en samlebeholder.

En ytterligere innretning for gjennomføring av frem-gangsmåteprinsippet ifølge oppfinnelsen og som spesielt er godt egnét som oljesperre er vist i fig. 3. Innretningen består av en rør- eller slangeformet konstruksjon 12 som er anordnet på tvers av flyteretningen for væskestrømmen og som over den hele lengde oppviser en eventuelt avbutt sliss 13, som begynner over væskeoverflaten og hvis bredde er således utmålt at den ender i det vesentlige under forurehsningsgrensen, og at slissen er lukket av et flatelement som kun er gjennomtrengelig for en av væskene, og at det videre i slangen 12 er anordnet et samlerom 15 for væske, som har trengt gjennom flatelementet.

En slik slange kan f.eks. spennes over en elv som oljesperre på en slik måte at den ligger så langt ned i vannet at det mot sperren strømmende forurenset sjikt, spesielt olje-sjikt, treffer på det oljegjennomtrengelige flatelement i slissen. Den på vannet svømmende olje samler seg således foran slangen og trenger inn i det indre av denne hvor den i slangeendene fjernes på en hvilken som helst egnet måte. Det oljefrie vann flyter videre under sperren.

Slangen kan bestå av et hvilket som helst egnet væskeu-gjennomtrengelig materiale, f.eks. av kunststoff. Slangematerialet kan også i det hele være gjennomtrengelig kun for en av væskene. For stabilisering av oljesperren i væskestrømmer anvendes svømme-legemer. og fastspenninger av kjent type, f.eks. en luftslange inni oljesperren og ankere som holder oljesperren i stilling.

Fremgangsmåter og innretninger skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler.

1) Et 1 meter langt og 40 cm bredt flor ble slik som

vist i fig. 1 spent inn i en vinkel "på 3° til horisontalen i en ramme. Under floret var det anordnet tverrstaver som støtte og disse virket, samtidig som strømningsbrytere.

Floret ble fremstilt etter kjente fremgangsmåter på

en papirmaskin av en fiberblanding bestående av 15 vekt-% viskosefibre, 25 vekt-% polyamidfibre (Nylon 6) , 25 vekt-% av en kopolyamidfiber av 20 % AH-salt'og 80% kaprolaktam (krympeevne i nærvær av vann 50%), 15 vekt-% av en kopolyamidfiber av 40% AH-salt og

60% kaprolaktam (bindefiber) under tilsetning av 20 vekt-% cellulose. Etter avsetning av fiberblandingen på foudrinier-sikten ble den fuktige flor ført gjennom en infrarød-strekning hvor den krympet under varmepåvirkning og ytterligere ble festet ved mykning av bindefibrene. Floren hadde en tykkelse på 2,2' mm og en tilsynelatende tetthet på 0,16 g/cm 3. Floren var i tørr tilstand gjennomtrengelig både for vann og for dieselolje. Til forberedelse av separeringsfremgangsmåten ble den i henhold til dette først dynket med vann. Ved bestemmelsen av gjennomtrengeligheten for den fuktige flor ble det fastslått at vann øyeblikkelig gikk igjennom, men dieselolje ble holdt tilbake i over 2 timer ved en søylehøyde på 6 cm.

På denne flor ble det pumpet ut en blanding av vann og dieselolje i et volumforhold på 1:1 med en hastighet på 5 l/minutt. Vannet trengete gjennom floren mens dieseloljen strømmet nedover på overflaten og ble fanget opp separat. Det viste seg at vannet inneholdt mindre enn 0,1% dieselolje og dieseloljen ca. 4-6 %..... vann. Ved uavbrudt drift ble skillevirkningen ikke redusert i løpet av tre dager. Det samme gjalt også etter avbrudd av driften hvis floren stadig ble holdt fuktig.

Forurensninger i olje-vann-blandingen f.eks. dispergerte faststoffer, førte til en stigning av vannandelen i oljen, men ikke til noen forhøyelse av oljeandelen i vannet, noe som i første rekke har betydning for den tilstrebede rensning av vannet.

Fremgangsmåten kan gjennomføres med tilsvarende gode resultater ved separering av vann-svovelkullstoff, vann-tetra-klormetan og vann-bensin når man anvender flor som er dynket med vann på forhånd.

2) Av en flor av samme type og sammensetning som beskrevet i eksempel 1, sydde man en 1 m lang slange med en diameter på ca. 15 cm og denne ble lagt på en horisontal metallsikt (se fig. 2) . Slangen ble først dynket.méd' vann. Deretter ble det pumpet inn en blanding av vann og dieselolje i et volumforhold på

1:1 med en hastighet på 5 1 pr. minutt. Vannet rant av fra under-siden av slangen, mens dieseloljen fløt gjennom slangen på grunn av høydegradienten til en samlebeholder. Separeringsytelsen til-svarte det som er beskrevet i eksempel 1.

Anordningen i henhold til foreliggende eksempel hadde ikke fordeler med henblikk på separeringsytelsen, men var enklere å behandle, da man for den i eksempel 1 viste anordning for en florbane trenger et.stativ og fordi det ikke er lett å omstille den i fig. 1 viste anordning til et større gjennomløp. Ved anvendelse av en slange kan mari for å oppnå høye gjennomløp anvende en større slangelengde som kan rulles ut på bakken.

Når man fremstiller slangen av en med vann dynket bomullsvevnad med en kvadratmetervekt på 10 8 g blir ved samme gjennomløp separeringsvirkningen noe dårligere, da oljen oppviser dobbelt så mye vann som ved anvendelse av en florslange som ovenfor . 3. En flor ifølge eksempel 1 ble behandlet med en emulgat-orfri parafinemulsjon med et sirkoniumsalt,"APRANAL ZA" , slik at andelen av hydrofoberingsmiddel utgjorde 5,8 vekt-%. Gjennom-trengelighetsprøvene viste at floren var fullstendig ugjennomtrengelig for vann, mens olje øyeblikkelig ble tatt opp og treng-te gjennom.

I en slange av PVC ble det over hele lengden sydd inn

en 8 cm bred strimmel av denne flor. Slangen hadde en diameter på 10 cm. Den ble ved et forsøk der en oljesperre ble simulert lagt inn i en kasse med dimensjoner 20 x 20 cm 2, som var fylt med vann til en høyde på 15 cm, og slangen ble lagt inn slik at vannspeilet omtrent befant seg i høyde med midten av florutsnittet.

(Se fig. 3). På en side av denne sperre ble det dryppet til en olje-vann-blanding, på den andre side ble det hevet av vann, så snart høyden overskred 15 cm. Oljen kunne flyte ut gjennom et hull i kassen der den ene ende av slangen munnet.

På dette tidspunkt ble det tilført en blanding av dieselolje og vann i et forhold på 1:1 på en slik måte at oljesjiktet foran oljesperren var 2 mm høyt. På denne måten strømmet det ved en vanntemperatur på 23°C 2 1 olje pr. time gjennom slangen.

Ved en tykkelse av oljesjiktet på 10 mm ble det ført bort t 1 olje pr. time og ved 20 mm sjikttykkelsé 14 1 olje pr. time. Ved en vanntemperatur på 5°C falt gjennomstrømningen til noe nær halvparten, ved 50°C steg den med 1/4.

Ved den anvendte rene olje-vann-blanding forble gjennom-løpet i forsøksvarigheten på 8 timer helt konstant, slik at det er å anta at det heller ikke ved lengre anvendelse, skulle være å frykte en forminskning av gjennomløpet. Ved et innhold av forurensninger av olje-vann-blandingen avtar dog gjennomløpet alt etter art og mengde av forurensningen mer eller mindre sterkt med tiden. Separéringskvaliteten påvirkes ikke.

Hvis man sammenlikner foreliggende fremgangsmåte i henhold til det herværende eksempel med den kjente teknikk der et oljeoppsugende flor legges på en olje-vannblanding hvoretter oljen presses ut, vil man fastslå at det i løpet av en forsøks-varighet på 8 timer kan separeres 10,ganger mere olje pr. cm<2>ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen enn ved den kjente. Separéringskvaliteten er ved denne fremgangsmåte fremragende. Hverken i vann eller i olje er det etter separeringen mulig å fastslå spor av den andre væske.

4. Eksempel 3 ble gjentatt med en flor av samme sammensetning og tetthet.:, men med tykkelse på 3,4 mm. Bortsett fra dette utgjorde andelen av hydrofoberingsmiddel 5,5 vekt-%. Under gjennomføring av forsøket på den måte at oljesjiktet over vannet utgjorde 10 mm og vanntemperaturen var 2 3° ble det separert

3,5 1 olje pr. time.

5. Man arbeidet på samme måte som i eksempel 4 under anvendelse av en flor med følgende sammensetning: 15 vekt-% viskosefibre, 20 vekt-% polyamidfibre (Nylon 6), 50 vekt-% kopolyamidfibre av 20 % AH-salt og 80 % kaprolaktam (krymping 50%), 15 vekt-% kopolyamidfibre og 40% AH-salt og 60% kaprolaktam (bindefibre).

Floret hadde en tykkelse på 2,3 mm og en tilsynelatene.'tetthet på 0,13 g/cm 3. Andelen av hydrofoberingsmiddel utgjorde 5,6%. Under de forsøksbetingelser som er angitt i eksempel 4,

ble det målt et gjennomløp av 9 1 olje pr. time.

6. Eksempel 3 ble gjennomført under anvendelse av en blanding av olje og vann i et volumforhold 1:1, hvorfra det på forhånd under sterk omrøring var fremstilt en melkeliknende emulsjon.

Helte man denne blanding foran oljesperren ble riktignok gjennom-løpet sterkt redusert, men separéringskvaliteten var ikke på-virket. 7. Eksempel 3 ble gjentatt med andre olje-vann-blandinger.

Det ble hele tiden benyttet de samme betingelser (oljesjikthøyde

10 mm, temperatur 23°C), og i alle tilfellene ble det oppnådd en

fullstendig separering av olje fra vann. Gjennomløpet var dog forskjellig. Således ble det separert pr. time:

17 1 terpentinolje

6 1 dieselolje

3 1 silikonolje

.1 1 spindelolje

0,4 1 spiseolje.

Det ligger innenfor rammen av oppfinnelsen ved valg av flor av andre typer og sammensetning å foreta en tilpasning til blandingene som skal separeres, slik at det ved siden av en fullstendig separering av væskeblandingene også oppnås et optimalt gjennomløp.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for separering av blandinger av ihverandre uoppløselige væsker ved hjelp av fiberformede flate-elementer, karakterisert ved at man fra en side. bringer væskeblandingen i kontakt med et av fibre eller filament- er bestående og kun for en av væskene gjennomtrengelig flate-element under det statiske væsketrykk uten anvendelse av et ytterligere trykk, og hvorved en av væskene trer igjennom flate-elementet og at man separat samler og/eller avleder væskene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som flatelement anvender en fiberflor.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at man som flatelement anvender en på en papirmaskin fremstilt fiberflor som består av en blanding av 0 - 80 vekt-% viskosefibre, 0 - 90 vekt-% syntetfibre av hvilke minst 50 vekt-% fibre oppviser en høy krympeevne på minst 25 %, 5 - 50 % bindefibre og 0 - 50 vekt-% cellulose og er fortettet ved varmebehandling av den våte flor.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-3, for separering av vann og i vann uoppløselige væsker, karakterisert ved at det anvendes et hydrofilt og for den andre væske ugjennomtrengelig flatelement.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at man lar væskeblandingen strømme mot en av sidene av flatelementet.

6. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1-5, karakterisert ved et for kun en av væskene gjennomtrengelig flatelement som heller fra tilløps-punktet for væskeblandingen til samlepunktet for den ikke gjennomtrengende væske, og at det under flatelementet er anordnet en oppfangningsinnretning for væsken som trenger gjennom dette.

7. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1-5, karakterisert ved at flatelementet foreligger i form av en kanal med åpen eller lukket konstruksjon og med en hvilken som helst tverrsnittsform.

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at flatelementet foreligger som slange med rundt eller ikke rundt tverrsnitt.

9. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1-5, karakterisert ved en rør eller slangeformet konstruksjon som er anordnet på tvers av flyteretningen for væskestrømmen og som over hele sin lengde oppviser en eventuell avbruddsliss som begynner over væskeoverflaten og hvis bredde er således utmålt at den ender i det vesentlige under foru-rensningsgrensen og at slissen er lukket av et flatelement som er gjennomtrengelig kun for en av væskene som skal separeres, og at det videre i slangen er anordnet et samlerom for væsken som trenger gjennom.