NO774479L - Kontinuerlige konvolutter. - Google Patents

Description

Sammenhengende konvoluttsett.

Foreliggende oppfinnelse angår konvoluttsett, og særlig konvoluttsett i sammenhengende baner.

Teknikkens stand på dette område omfatter U.S. patentene 2.722.369, 2.824.685, 3-547.343, 3-580.488 og 3.790.068.

Sammenhengende baner av konvoluttsett har lenge vært benyttet av en rekke årsaker. Det at de henger sammen i baner gjør det mulig å mate konvoluttene lett gjennom trykkverk eller liknende for påtrykning av navn og ^adresse på den som skal mot-ta konvolutten. At de henger sammen gjør detlpå,.liknende..måte enkelt å mate konvoluttenes gjennom ileggsutstyr der det innhold konvolutten skal ha innføres i selve konvoluttlommen. Stort sett faller sammenhengende konvoluttsett av den type som er nevnt ovenfor i to kategorier. Den første er den der stort sett vanlige konvolutter er festet på en hensiktsmessig måte til bærebånd som de frigjøres fra når konvolutten skal legges i posten. Den annen kategori er representert av de patenter som ble nevnt innledningsvis, og innbefatter konvoluttsett der to ark eller lag er lagt på hverandre og limt sammen på en slik måte at hver enkelt konvolutt vil få en lomme som er omgitt av en U-formet limlinje. Et lag vil være forsynt med små utstansinger for å danne konvoluttens klaff mens det annet lag i al-minnelighet vil være forsynt med en større utstansing som er i flukt med klaffen, slik at denne kan brettes over konvolutten etterat innholdet er lagt på plass i den lomme som er omgitt av den U-formede limlinje.

Sammenhengende konvoluttsett av den annen kategori

er med hell blitt anvendt, men ikke uten ulemper. F.eks. er den største bredde på det indre av konvolutten begrenset av avstanden mellom benene av den Urformede limlinje med det resultat

at en slik konvolutt krever større ytre dimensjoner når den skal omslutte innhold av samme størrelse sammenliknet med å ha dette innhold i en vanlig brettet konvolutt.

Samtidig kan utstansingene i det ene lag som gjøres for at klaffen skal kunne brettes over dette for å lukke konvolutten ikke utføres uten at man fjerner betydelige papirmengder som ikke kan anvendes på annen måte enn ved resirkulasjon. Følgen av dette er at materialomkostningene ved fremstilling av slike konvolutter er større ann om man kunne unngå:dette papiravfall.

Når slike konvolutter anvendes i hurtigarbeidende trykkverk vil dessuten fra tid til annen utstansingene som fore-tas for å danne hjørnene av klaffen kunne henge seg.-opp i mekaniske komponenter i trykkverket og føre til stans éller nedsatt arbeidshastighet slik at trykkverkets kapasitet ikke utnyttes fullt ut.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en forbedret konvoluttsats for anvendelse i sammenhengende baner. Mer bestemt er det en hensikt med oppfinnelsen å komme, frem til en slik konvoluttsats der størrelsen av det indre av hver enkelt konvolutt er øket sammenliknet med tidligere ut-førelser, slik at den totale bredde av settet kan reduseres og allikevel gi plass for innhold av samme størrelse, samtidig med at materialomkostningene reduseres, og settet vil bevege seg jevnt gjennom hurtigarbeidende trykkverk uten å henge segvopp.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen oppnås dette

i et sammenhengende konvoluttsett som omfatter et langstrakt lag av papir med .styreperforeringer ved de langsgående kanter. De enkelte konvolutter i settet er begrenset av tversgående svekningslinjer, og det finnes første limlinjer på laget nær svekningslinjene, på en side av laget. Enkeltark med en bredde som er mindre enn laget er festet til dette med den første limlinje og de langsgående kanter av laget er brettet over de langsgående kanter av enkeltarkene..Andre limlinjer fester lagets langsgående kanter til arkets langsgående kanter, og margene med styreperforeringene blit brettet omvendt bort fra arkene for å strekke seg frem til sidene av de langsgående kanter på de respektive ark. Som en følge av dette vil sidene av de enkelte konvolutter være begrenset av bretter som gir det indre av konvolutten størst mulig bredde.

I henhold til en foretrukken utførelsesform finnes

det utstansinger i laget ved begge dets langsgående kanter og de er tilknyttet svekningslinjene på de sider som vender fra de første limlinjer for å danne hjørnene av en ko.nvoluttklaf f.

Det er fordelaktig at de langsgående kanter av det ombrettede lag strekker seg tilstrekkelig langt inn på settet slik at de stort sett ligger helt over utstansingene på den tilsvarende side av settet, slik at disse ikke kan komme i kontakt med mekaniske komponenter i trykkverket og derfor ikke kan hekte seg fast i dette.

En særlig hensiktsmessig utførelsesform av anordninger som fastlegger brettelinjer banyt~es i laget nær kantene av de ark som vender fra de første limlinjer for å lette bret-

ting av konvoluttklaffene. Konvoluttklaffen er påført binde-middel.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningen, der: Fig. 1 viser et bruddstykke av et langstrakt lag som benyttes til dannelse av konvoluttsett i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser det samme som fig. 1, men gjengir ut-førelsen på et senere trinn der limlinjer og enkeltark er lagt på laget,

fig. 3 viser det samme som fig. 1 og 2, men gjengir utførelsen på et ytterligere trinn der de langsgående kanter av laget og margene med styreperforeringer er blitt brettet på en måte som skal beskrives mer i detalj i det følgende,

fig. 4 viser, i forstørret målestokk, et snitt som

er tatt omtrent ved linjen 4-4 på fig. 35og

fig. 5 viser, i perspektiv, en enkelt konvolutt som

er tatt fra konvoluttsettet i henhold til oppfinnelsen, der margene med styreperforeringene er fjernet.

En utførelsesform for et sammenhengende konvoluttsett utført i henhold til oppfinnelsen er vist på tegningene, og fig. 1 gjengir et langstrakt lag 10 av papir eller liknende. Tversgående svekningslinjer 12 strekker seg på tvers av laget

og kan være i form av perforeringer eller liknende. De tversgående svekningslinjer begrenser de enkelte konvokutter i settet,

og de enkelte konvolutter kan på kjent måte skilles fra hverandre langs linjen 12 enten manuelt eller mekanisk eller, med vanlige riveanordninger.

Laget 10 har ved sine motstående sider kanter 14 som innbefatter marger 16 med- perforeringer i form av pinnehull 18 på vanlig måte og innenforliggende festeområder 20 for det formål som skal forklares senere. Ved begge de langsgående kanter av laget 10 finnes det utstansinger 22 som støter inn-til svekningslinjene 12 på en side av disse og dermed dannes hjørnene av konvoluttens klaff 24. Man skal merke seg at utstansingene 22 innbefatter alle festeområdene 20 fra hver side av klaffen 24 og strekker seg innad et stykke som omtrent svarer til eller er noe mindre enn bredden av hvert festeområde 20.

Svekningslinjer 26 som er betydelig sterkere enn svekningslinjene 12 strekker seg på tvers av laget 10 mellom utstansingene 22 for. å danne brettelinjer slik at klaffen 24 lett kan brettes over den tilhørende enkeltkonvolutt.

Det skal nu vises til fig. 2,og under opplegget av det sammenhengende konvoluttsett blir den øvre kant av hver av klaffene 24 forsynt med et klebemiddel 28 .som senere kan fuktes og som tørkes med hensiktsmessige midler. Etterat klebemidlet 28 er tørket, blir det nær hver svekningslinje 12 og på den side av denne som vender fra utstansingene 22 påført en tversgående limlinje 3o som strekker seg mellom.de langsgående kanter 14 av laget 10. Umiddelbart etter påføring av limlinjene 30 blir enkeltark 32 festet til laget 10. Som vist på fig. 2 vil de nedre kanter 34 av enkeltarkene bli klebet til limlinjene 30.

Man ser også på fig. 2 at bredden av enkeltarkene 32, det vil si avstanden mellom de langsgående kanter 36, er mindre enn bredden av laget 10 og vil normalt være lik eller akkurat såvidt mindre enn avstanden mellom de langsgående kanter 14

av laget 10.

Man vil også se at lengden av hvert enkelt ark 32 er tilnærmet lik eller såvidt mindre enn avstanden mellom svekningslinjene 12 og 26, slik at klaffen 24 kan brettes over den øvre kant 38 av arket 32.

Etterat arkene 32 er festet til laget 10, påføres langsgående limlinjer 40 på festeområdene 20.

Etterat limlinjene 40 er påført festeområdene 20,

blir - som vist på fig. 3 og 4 - margkantene 14 brettet inn slik at limlinjene 40 blir liggende over de langsgående kanter 36 av arkene 32, og disse partier bindes til hverandre av:..limlinjene 40. På denne måte vil bretter 42 danne de motstående sidekanter av enkeltkonvoluttene i settet, og man vil se at det ikke finnes lim i konvoluttlommen ved disse kanter, slik at den innvendige bredde av konvoluttlommen kan utnyttes fullt ut til det innhold konvolutten skal ha.

Etterat festeområdene 20 er festet til de langsgående kanter 36 av arkene 32 med limlinjene 40, vil resten av de langsgående kanter 40, nemlig margene 16 med styreperforeringene, bli brettet motsatt om linjene 44 som kan være svekningslinjer om det ønskes, hvorved margene 16 med styreperforeringene vil vende utad og ligge på siden av den tilsvarende brett 42, slik at man får klar adgang til matehullene 18 i perforeringene for fremmatning av det sammenhengende konvoluttsett.

Som man vil se av fig. 3 er bredden av margen 16 med styreperforeringene og bredden av festeområdene 20 for hver langsgående kant 14 slik at margen 16 med styreperforeringene stort sett dekker utstansingene 22 på en side av konvolutten,

og kantene av utstansingene 22 kan derved ikke henge seg opp i mekaniske komponenter i det trykkverk konvoluttsettet mates gjennom.

Etter trykking av konvoluttene kan margene 16 med styreperforeringene fjernes fra settet langs linjene 44 med passende anordninger. Enkeltkonvoluttene som danner det sammenhengende sett, kan så skilles fra hverandre langs sveknings-linj ene 12, f.eks. med en riveanordning, og fylles og deretter, som vist på fig. 5, vil klaffen 24 etterat klebemidlet 28 er fuktet, brettes om svekningslinjen 26 for å lukke konvolutten.

Av det foregående vil man se at et konvoluttsett ut-ført i henhold til oppfinnelsen, gir maksimal innvendig bredde slik at man enten kan øke bredden av det materiale konvolutten skal inneholder eller redusere bredden av det utgangsmateriale som benyttes til dannelse av de konvolutter som skal omslutte et innhold med gitt bredde. Samtidig vil man se at da en side av en konvolutt består av enkeltark, f.eks. arket 32, er det ikke behov for at en.;utstarising. i ét lag skal være i flukt med klaffen 24, og man unngår derfor det avfall som ellers ville være resultat av slike utstansinger.

Det skal påpekes at på grunn av at utstansingene 22

er helt dekket på en side av konvoluttsettet ved hjelp av margene med styreperforeringene.er muligheten for at konvoluttsettet hekter seg fast i et hurtigarbeidende trykkverk redusert til et minimum og/eller eliminert.

Sluttelig kan konvoluttsettet som er utført i henhold til oppfinnelsen, brettes i sik-sakform i motsetning til å være viklet opp i ruller slik disse er i mange tidligere kjente utførelser, og derved bibeholdes de fordeler som er knyttet til brettede formularer når det gjelder oppbevaring, forsendelse og behandling.

Claims (2)

1. Sammenhengende konvoluttsett, karakterisert ved at det omfatter et langstrakt lag av papir som ved langsgående kanter har marger med styreperforeringer, der enkeltkonvolutter i settet begrenses av tversgående svekningslinjer som strekker seg på tvers av dette, utstansinger i laget ved begge langsgående kanter og i tilknytning til svekningslinjene ved en side av disse for å danne hjørnene av konvoluttens klaff, første limlinjer på det nevnte lag ved svekningslinjene og på den side av disse som vender fra utstansingene, enkeltark med bredder som er mindre ein laget og lengder som er mindre enn avstanden mellom svekningslinjene, hvilke ark er festet til det nevnte lag ved hjelp av de første limlinjer, idet de langsgående kanter av laget er brettet over de langsgående kanter av enkeltarkene, andre limlinjer som binder lagets langsgående kanter til arkenes langsgående kanter, hvilke marger med styreperforeringer er brettet tilbake bort fra arkene for å strekke seg til sidene av de langsgående kanter av de respektive ark.

2. Sammenhengende konvoluttsett som angitt i krav 1, karakterisert ved at de langsgående kanter av det ombrettede lag strekker seg tilstrekkelig langt inn til stort sett å dekke utstansingene på den tilstøtende side av konvoluttsettet. J>. Sammenhengende konvoluttsett som angitt i krav 1, karakterisert ved anordninger som danner brettelinjer i laget nær ved de kanter av arkene som vender fra de første limlinjer for å lette bretting av konvolutt-klaf f ene og ved at konvoluttklaffene er påført klebemiddel.