NO780126L - Telefonkonferanseapparat. - Google Patents

Description

Telefonapparat.

Oppfinnelsen angår et telefonapparat for anvendelse

i et konferanserom, omfattende et hus.

Vanlige konferansetelefonanordninger har visse

ulemper som skyldes utformingen av apparatet. Mange har høyt-taleren montert slik at den påvirker mikrofonen og dette skaper anvendelsesproblemer fordi den som taler taler til høyt^-taleren som representerer den andre part i samtalen i stedet for til mikrofonen. Dette kan redusere nivået og kvaliteten av talesignalene. I visse anordninger er mikrofonen ikke rundstrålende slik at forskjellige signalnivåer og kvalitet oppnås for forskjellige deltagere som taler i et rom. Høyt-taleren og/eller mikrofonen kan også ha en slik fremtredende plassering at den skaper en viss reaksjon hos den som taler.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et slikt apparat som er rundstrålende og som gir god akustisk avspillelse mellom høyttaler og mikrofon og et estetisk utseende som ikke virker påtrengende for deltagerne i konferansen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en høyttaler er montert ved den øvre ende og mikrofonen ved den nedre ende av huset på samme akse og rettet fra hverandre, slik at den perifere avstand fra høyttalerens sentrum til mikrofonens sentrum på utsiden av huset er ca. 38 cm, at en skråflate strekker seg oppover og utover fra mikrofonen til omkretsen av huset i en vinkel på ca. 30° + 5° i forhold til et plan vinkelrett på deres felles akse, og at organer understøtter huset med forsiden av mikrofonen i en avstand på ca. 1,27 cm _+ 0,13 cm fra en flate vinkelrett på den felles akse, idet mikrofonen er av den art som bare er følsom for luftbåren lyd og ufølsom for mekaniske vibrasjoner.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-7.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et aksialt snitt gjennom et telefonapparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et enderiss i retningen av pilen A på fig. 1 hvor platen er fjernet.

Fig. 3 viser apparatet på fig. 1 sett ovenfra.

Fig, 4 viser et sideriss av høyttaleren på fig., 1 hvor det med strekede linjer er antydet betjeningsorganer. Fig. 5 viser i perspektiv en alternativ utførelses--form av et apparat.ifølge oppfinnelsen.

Det på fig. 1-4 viste apparat har et hus 10 som er langstrakt i vertikalretningen og har kvadratisk tverrsnitt vinkelrett•på den vertikale akse. Dimensjonene av det kvadratiske tverrsnitt er tilstrekkelig til å romme en høyt-taler 10 i toppflaten som har en åpning 13 over høyttaleren 11. Høyttaleren arbeider i et lukket kammer 14 som neden-til er lukket med et membran 15.

Ved membranet 15 er anordnet et mikrofonhus 16 med en nedover rettet åpning 17 som opptar mikrofonen 18 som er rettet nedover. Mikrofonhuset har en skråflate 19 som strekker seg utover og oppover mot ytterveggen av huset 10. Skråflatens 19 helning i forhold til horisontalplanet er meget viktig.

Apparatet kan anbringes på en horisontal flate med mikrofonen i meget liten avstand fra denne flate. Således kan ben 20 anvendes for' å understøtte apparatet med ønsket klaring mellom mikrofonen og støtteflaten. Arten av støtte-flate kan imidlertid påvirke mikrofonen. Hvis apparatet anbringes på en hard flate som f.eks. en bordplate av tre, vil mikrofonen være effektiv. Hvis den imidlertid anbringes på en teppe- eller tekstilbelagt flate, kan følsomheten for mikrofonen reduseres særlig for høye frekvenser. For å gjøre apparatet uavhengig av støtteflaten, kan en hard plate 21 anbringes f.eks. festet til benene 20. Anordningen av platen 21 gjør apparatet egnet for enhver anbringelse f.eks. på gulv, på et bord, på en vegg eller i taket. Hverken føl- somheten eller den rundstrålende virkning blir derved påvirket.

Størrelsen av høyttaleren kan variere, men det har

vist seg at en høyttaler med et diameter på ca. 15,25 cm gir god lydvirkning og akseptabel kvalitet. "Med en mindre høyt-taler tapes basstoner og den avgitte lydeffekt blir mindre.

Forskjellige parametre må tas i betraktning ved apparatets utforming. Det må være tilstrekkelig akustisk atskillelse mellom høyttaleren 11 og mikrofonen 18. Det har vist seg at dette kan oppnås ved å gjøre den minste perifere avstand mellom høyttalerens og mikrofonens sentrum dvs. avstanden som er antydet med den strekprikkede linje. 35 på fig. 1, ca. 38 cm. Denne avstand kan minskes noe men det ønskede nivå

for den akustiske atskillelse begynner å minske ved en avstand som er vesentlig mindre enn 38 cm. Avstanden mellom forsiden eller inngangen til mikrofonen og støtteflaten dvs. avstanden a på fig. 1, skal være ca. 1,27 cm og vinkelen a mellom skråflaten 19 og støtteflaten på fig. 1 skal være ca. 30°.

Den fysiske atskillelse mellom høyttaler og mikrofon

er naturligvis en funksjon av husets bredde og høyde. Det er mulig å utføre huset høyt og.smalt eller kort og bredt. Det er ikke noe hinder for å øke avstanden, men dette er et spørsmål om estetisk utseende og om å virke påtrengende for omgivelsene slik at det er visse begrensninger. Hvis apparat-

et f.eks. skal stå på et bord ved en konferanse og deltagerne sitter rundt bordet,er det ønskelig at huset ikke innvirker på øyekontakten mellom deltagerne. Hvis den videre gjøres alt for smal, kreves en viss lokal økning av høyttaleren.

Monteringen av høyttaler og mikrofon på en felles vertikal akse er fordelaktig fordi den akustiske atskillelse blir symmetrisk rundt huset. En annen viktig egenskap er også at høyttaleren er rettet oppover og blir rundstrålende og at mikrofonen er rettet nedover og er rundstrålende. Dette eliminerer kravet til flere høyttalere og/eller flere mikro-foner eller anvendelse av retningsfølsomme komponenter slik som ved andre kjente typer av konferanseapparater.

Ved en mikrofon som er rettet nedover mot en hard overflate og montert i et plan, opptrer sterke resonanser ved inngangen til mikrofonen med den følge at det opptrer stående bølger. Ved å gjøre flaten som omgir" mikrofonen hell- ende, unngås slike resonanser. Dette innebærer at selve apparatet ikke forsterker resonansene i det rom i hvilket apparatet anvendes, hvilket gir en hovedsaklig likeformet frekvenskurve for mikrofonen. Flatens .helning kan variere med et optimum på ca. 30°. Denne vinkel kan varieres _+ 5° Skråflaten 19 er fortrinnsvis plan, men kan være krum hvilket imidlertid medfører visse ikke ønskede frekvensuregelmessig-heter..

Den vertikale avstand mellom mikrofoninngangen og den flate som ligger foran mikrofonen og som eventuelt ut-gjøres av platen 21 eller hvis en slik plate ikke anvendes, et bord eller lignende hvilket er betydningsfullt. En avstand på ca. 1,27 cm _+ 10% gir akseptable resultater, men effektiviteten på mikrofonen minsker hurtig når avstanden går ut over disse grenser idet mikrofonens frekvenskarakteristikk i alt for stor grad blir ujevn.

Den fysiske avstand mellom høyttaler og mikrofon er fortrinnsvis 38 cm. En minskning øker den akustiske tilbakekopling fra høyttaler til mikrofon. Denne avstand er vesentlig fordi lave frekvenser, f.eks. under 1000 Hz lar seg av-bøye rundt en hindring. Med økende frekvens vil øket ret-ningskarakteristikk for høyttaleren såvel som husets skygge-virkning i mikrofonområdet komplettere økningen av mikrofonens følsomhet med frekvensen i likhet med det som er tilfelle ved telefonmikrofoner. Således oppnås en vesentlig mere konstant verdi for den akustiske atskillelse og den akustiske stabilitet for apparatet uavhengig av frekvensen. Avstanden kan økes, men de ovenfor nevnte hensyn til estetisk og ikke påtrengende utforming må tas med i bildet.

Selv om fig. 1 og 2 viser en høyttaler som er åpen oventil kan denne åpning normalt dekkes med et gitter eller et nett for å unngå skade på høyttaleren.

Anvendelse av en mikrofon som er følsom for luft-båret lyd og ufølsom for mekaniske vibrasjoner medfører at høyttaler og mikrofon kan anordnes i et felles hus. En slik mikrofon er en elektretmikrofon fordi denne er ufølsom for mekaniske vibrasjoner. Dette gir en enkel og økonomisk løsning av problemet med akustisk tilbakekopling i fast

. materiale gjennom huset.

Med en utførelse hovedsaklig av den art som er vist på tegningene og en foretrukket fysisk karakteristikk som angitt ovenfor, får man en akustisk atskillelse som overskrider 20 dB. Dette gir stabil akustisk virkning for apparatet med koplingstap som ikke overskrider 50 dB, Dette gjør virkningen av taleomkopling nærmest umerkelig,

Ved lange abonnentsløyfer forekommer en stor dempning mot de høye frekvenser i telefonfrekvensområdet over 1000 Hz. En resonator 26 kan anordnes ved mikrofonens åpning for å forsterke de høye frekvenser i frekvensområdet og gir derfor en klarere lyd, en bedre oppfattelse av talen og bedre mulig-heter for talegjenkjennelse. Resonatoren 26 utgjøres av en plan skive med en periferiflens, og skiven er forsynt med åpninger 27 i det midtre parti. Åpningene kan være slisser, hull eller ha annen form.

Apparatet kan anvendes på forskjellig måte. Således kan den koples sammen med ■ et vanlig høyttalertelefonapparat og utnytte kretsene i dette. Den kan utnyttes som et kombi-nert konferanseapparat og et apparat for anvendelse i sin alminnelighet, fordi hver enhet kan ha sin egen krets i huset og de atskilte enheter kan være sammenkoplet. Enheten nærmest den som taler på et bestemt tidspunkt, tilkoples mikrofon-stilling mens de andre enheter,kan befinne seg i høyttaler-stilling. slik at hver og en kan høre det som sies.

Forskjellige reguleringsorganer kan anordnes f.eks. volum- og/eller toneregulator. Enheten kan være direkte inn-koplet i et telefonanlegg uten et mellomliggende høyttaler-telef onapparat . I dette tilfellet er høyttalertelefonens kretser montert i huset som antydet med de strekprikkede linjer 28 på fig. 1-4. Nummervelger 29 kan være anordnet på en side av huset sammen med forskjellige reguleringsknapper 30 og 31.

Selv om det ovenfor beskrevne apparat er vist med kvadratisk tverrsnitt sett ovenfra og nedenfra,, kan også andre tverrsnittsformer anvendes. Således kan sylindriske hus eller flerkantede hus såsom heksagoner eller oktagoner anvendes. Fig. 5 viser i perspektiv et sylindrisk hus 35• I dette spesielle tilfellet strekker ytterveggen av huset seg ned til understøttelsesflaten og omgir mikrofonhuset. Mikro fonen omgis av en skråflate som beskrevet'ved utførelsen på fig. 1-4, dvs. at den er konisk. En perforert del 36 av huset 35 omgir mikrofondelen av huset.

Claims (7)

1. Telefonapparat for'anvendelse i et konferanserom, omfattende et hus, karakterisert ved at en høyttaler (11) er montert ved den øvre ende.og en mikrofon (l8) ved den nedre ende av huset (10,35) på samme akse og rettet fra hverandre, slik at den perifere avstand fra høyt-talerens sentrum til mikrofonens sentrum på utsiden av huset er ca. 38 cm, at en skråflate (19) strekker seg oppover og utover fra mikrofonen til omkretsen av huset i en vinkel på ca.

30° _+ 5° i forhold til et plan vinkelrett på deres felles akse, og at organer (20,36) understøtter huset med forsiden av mikrofonen i en avstand på ca. 1,27 cm _+ 0,13 cm fra en flate vinkelrett på den felles akse, idet mikrofonen er av den art som bare er følsom for luftbåren lyd og ufølsom for mekaniske vibrasj oner.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at flaten er en plate (21) som er forbundet med huset (10) og en overflate av platen vender mot mikrofonen (18).

3. Apparat ifølge krav 2, kara'kterisert ved at huset har en yttervegg (35) som strekker seg ned til platen (21) og som er forsynt med åpninger (36) i det om-råde som omgir mikrofonen (18).

4. Apparat ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved en resonator som er anordnet ved inngangen til mikrofonen (18) for å heve de høye frekvenser i mikrofonens frekvensbånd.

5. Apparat ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at elektriske reguleringsorganer (21,31) er anordnet i huset (10).

6. Apparat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at elektriske kretsorganer (28,29) er anordnet i huset (10).

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at de elektriske kretsorganer (28,29) omfatter telefon-kretsorganer (28) og en nummervelger (29).