NO780877L - Anordning til utlegning av en neddykket roerledning - Google Patents

Description

Anordning til utlegning av en neddykket rørledning.

Likedan som hovedpatentet gjelder det foreliggende tilleggs-patent anbringelse av rørledninger som skal plaseres neddykket på bunnen av et hav eller annen vannmasse; og går ut på en anordning til å motvirke tverrforskyvninger av ledningen under utlegningen, forårsaket av tverrstrømmer.

I henhold til hovedpatentet avstøtter man til dette formål ledningen på bunnen på passende fordelte steder. Avstøttingen av ledningen på bunnen ville selvsagt kunne skje direkte, altså ved direkte anlegg av fordelte partier av ledningen på bunnen. Imidlertid blir ledningen med de utførelsesformer som er beskrevet i hovedpatentets fremstilling* avstøttet på bunnen via organer som rager ned under ledningen mot bunnen og kan deformeres i vertikalplanet gjennom ledningens akse. Disse organer holder ledningen i en viss høyde over bunnen og må ha en viss stivhet loddrett på det nevnte vertikalplan for å sikre ledningen mot tverrforskyvningene.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse benyttes organer til

å meddele passende fordelte partier av ledningen en påtagelig negativ flyteevne (altså en påtagelig resulterende vekt), slik at de vil få støtte på bunnen av havet resp. vannmassen og meddele resten av ledningen en flyteevne som er positiv/ 0 eller svakt negativ for at den skal sveve fritt i vannet eller hvile på bunnen uten støtte mellom de nevnte partier.

Ved en utførelsesform har ledningen i seg selv eller takket være en fordelt vektbelastning en påtakelig negativ flyteevne og blir mellom de ovennevnte partier lettet med flottører. Ved en annen utførelsesform har ledningen i seg selv eller takket være en fordelt anbragt oppdriftsanordning en flyteevne som er positiv, 0 eller svakt negativ, mens de ovennevnte partier av ledningen tynges for å få støtte på bunnen.

Den følgende beskrivelse, hvor der henvises til tegningen som anskueliggjør utførelseseksempler, vil gjøre det godt for-ståelig hvorledes oppfinnelsen kan bringes til utførelse. Fig. 1 er et skjematisk sideriss av en ledning under utlegningen på bunnen av havet.

Fig. 2 er et skjematisk tilsvarende grunnriss.

Fig. 3 gjengir en del av ledningsstykket på fig. 1 i

større målestokk.

Fig. 4 er et riss i likhet med fig. 3 og anskueliggjør en annen utførelse.

Fig. 1 og 2 viser utlegning av en neddykket rørledning

som er bestemt til å tjene som oljeledning ;ved den kjente metode som består i å trekke ut fra en strand mot åpen sjø en ledning med suksessivt tiltagende lengde, idet ledningen settes sammen av seksjoner som fra først av er lagret på land,og der stadig på stranden til den allerede neddykkede del av ledningen suksessivt føyes nye seksjoner. På fig. 1 og 2 sees et stykke av ledningen 1 som man på denne måte trekker ut mot åpen sjø, idet der ved hjelp av en ikke vist slepebåt utøves en trekkraft i retningen for pilen F ved den ene ende av ledningen. Organer som vil bli beskrevet senere under henvisning til fig. 3 og 4,er anordnet for å meddele partier 2 og 3 av ledningen 1 i passende avstander fra hverandre en klart negativ flyteevne (altså en påtagelig resulterende vekt), slik at de legger seg på havbunnen 4, mens resten av ledningen får en positiv flyteevne, så den svever fritt i vannet som vist ved 5, 6 og 7.

Friksjonen av de førstnevnte ledningspartier 2, 3 på bunnen 4 er mindre sterk enn den man ville måtte overvinne for å trekke ledningen frem hvis den hvilte på bunnen i hele sin lengde, og anlegget av partiene 2, 3 mot bunnen motsetter seg en avdrift forårsaket av en tverrstrøm. Under slepningen sleper de suksessive partier2,3 på bunnen, idet de følger traséen for det første av disse partier, selv om denne trasé går i bølger (jfr. fig. 2) i på tilsvarende måte som bagasjetraller på jernbane-stasjoner følger motortrallens trasé. De suksessive ledningspartier som sleper på bunnen 4, graver således i denne en fure som de får støtte i, og som ytterligere bidrar til effektivt å avholde ledningen fra å forskyve seg på tvers under virkningen av strømmer.

I utførelsesformen på fig. 3 er ledningen 1 fylt med vann under utlegningen, slik at den i seg selv har en klart negativ flyteevne og til og med en ganske betydelig resulterende vekt som holder ledningspartiene 2 i anlegg mot bunnen.Lednings-partiene 6 holdes svevende av flottører 8,fastholdt til ledningen med belter 9 av metallbånd. Til disse flottører er festet den ene enden av kjeder 10, som sleper på bunnen 4 og dermed holder disse ledningspartier litt ovenfor bunnen i likhet med slepetau for fly. Slike slepetau er beskrevet i detalj i søkerens norske patent-søknad nr. 75 3321 av 1. oktober 1975. Likedan som ifølge denne patentsøknad er beltene 9 utrustet med (ikke viste) pyrotekniske bruddorganer som gjør det mulig å løse dem fra ledningen når an-bringelsen av denne er avsluttet. Ledningspartiene 5, 6 7 legger seg da på bunnen, og man henter inn flottørene. Når man så er-statter vannet i ledningen med olje, vil den resulterende vekt av ledningen minke litt, men dens flyteevne forblir negativ, så den blir liggende i stilling på bunnen 4.

I utførelsesformen på fig. 4 holdes ledningen fylt med luft under utlegningen, så den i seg selv har en positiv flyteevne, og

ledningspartiene 2 belastes med en utvendig kledning 11 av tyngende materiale som betong, som meddeler dem en positiv resulterende vekt så de legger seg på bunnen 4. Derimot vil ledningspartiet 6, takket være sin positive flyteevne, holde seg svevende i vannet ovenfor

bunnen 4. Når utlegningen av ledningen er avsluttet, fyller man den med olje, så dens flyteevne blir negativ, og partiene 6 legger seg på bunnen 4.

De partier av ledningen som holdes svevende, vil kunne ut-o

rustes med slepetau, ogs^L i utførelsesformen på fig. 4.

Forøvrig sier det seg selv at de beskrevne utførelseformer bare utgjør eksempler, og at det er mulig å modifisere dem,særlig ved erstatning med ekvivalente teknikker/uten derved å overskride oppfinnelsens ramme. Spesielt er det ikke nødvendig at de ikke tyngede ledningspartier 5, 6, 7 er klart adskilt fra bunnen, idet man ikke ville øke motstanden mot fremtrekning meget ved å la dem ligge flatt langs bunnen eller hvile på den uten støtte. På den annen side ville man kunne la ledningen være fast forbundet med en eller flere hjelpeslanger som festes parallelt med den, f.eks. som ved den anordning som er beskrevet i søkernes norske patentsøknad nr. 76 1835 av 28. mai 1976, eller være omgitt av et hjelperør som ved anordningen ifølge søkernes norske patentsøknad 76 1834 av 28. mai 1976, idet hjelperøret eller -rørene kunne fylles med et fluidum med høy tetthet for å danne en fordelt vektbelastning i utførelsesformen på fig. 3, eller også en gass eller en væske for å danne en fordelt oppdriftsanordning i utførelsesformen på fig. 4.

Heller ikke ville man overskride oppfinnelsens ramme ved å erstatte den tunge kledning 11 på fig. 4 med en annen form for vektbelastning, f.eks. tyngende masser festet på ledningspartiene 2, 3.

Likeledes kunne man uten å overskride oppfinnelsens ramme under ledningspartiene 2 og 3 feste tunge masser forsynt med plog-skjær egnet til å trenge ned i grunnen for ytterligere å bidra til effektivt å avholde ledningen fra tverrforskyvninger under virkningen av strømmer. Slike tunge masser er særlig beskrevet i hovedpatentet.

Claims (4)

1. Anordning til anbringelse av en rørledning bestemt til å neddykkes på bunnen av et hav eller annen vannmasse, omfattende, som ifølge hovedpatentets krav 1, organer til å avstøtte ledningen på bunnen på steder i passende avstander, karakterisert ved at disse organer er anordnet for å meddele passende fordelte partier av ledningen en klart negativ flyteevne (dvs. en påtagelig positiv oppdrift), så de får støtte på bunnen, og meddele resten av ledningen en flyteevne som er positiv, null eller svakt negativ, foråt den skal sveve fritt i vannet eller hvile på bunnen uten støtte mellom de nevnte partier.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ledningen i seg selv eller takket være en fordelt vektbelastning har en klart negativ flyteevne og lettes av en anordning av flottører mellom disse partier.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakteriser 1± ved at ledningen i seg selv eller takket være en fordelt oppdriftsanordning har en flyteevne som er positiv, null eller svakt negativ, og at de nevnte ledningspartier er vektbelastet for å få støtte på bunnen.

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de partier av ledningen som har positiv flyteevne, holdes litt ovenfor bunnen ved hjelp av en slepetau-anordning.