NO780928L - Fremgangsmaate og innretning for kutting av roer og liknende - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning for kutting av

rør og lignende .

Oppfinnelsen angår eksplosivinnretninger benyttet

for kutting av metall o.l., og spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte og apparatur for eksplosiv kutting av bor-kraver på ønsket sted nede i et borehull.

Ved boring av olje- og gassbrønner blir borstrengen noen ganger ødelagt slik at den kiler seg fast eller låses fast i borehullet kanskje flere hundre meter under overflaten. Forsøk på å trekke opp eller befri borstrengen fører noen ganger til at man mister, vesentlige deler av eller også hele. borstammen.

I mange slike tilfeller har det vært praksis, når boreriggens størrelse og type tillot det, å senke ned et egnet skjæreverktøy i borstrengen ned til det område hvor denne var ødelagt og der kutte eller rive borstrengen fra hverandre, fortrinnsvis ved en krave, for i det minste å befri den øvre del av strengen. Når borerøret har stor diameter har det i noen tilfeller vært gjort forsøk på å kutte strengen på et bestemt sted ved hjelp av en eksplosiv ladning. Når man har operert med borerør med relativt liten diameter har det vist seg vanskelig å nedsenke en tilstrekkelig mengde eksplosiv til det ødelagte område for derved å frigjøre den øvre del av borstrengen fra den nedre, ødelagte del. Dette gjelder særlig når man forsøker å kutte borstrengen ved en borkrave, idet disse koblingselementer i borstrengen har vesentlig større veggtykkelse enn tykkelsen av borerørseksjonene.

I enkelte tilfeller har det vist seg vanskelig å nå ned med så stoj: mengde eksplosiv som er nødvendig gjennom rørets relativt lille innerdiameter, idet bøyninger eller vinkel-kriekk i rørstrengen, som ofte forekommer under boring, hindrer nedføringen. Selv når større mengder eksplosiv kan benyttes, får m,an ofte sjokkbølger ved detoneringen som er så kraftige, og som sprer seg så langt at den omgivende konstruksjon skades på uønsket måte.

I andre tilfeller, under boring av olje- og gassbrønner ka,n der forekomme utblåsninger hvor borevæske tapes på utblåsnings- . stedet inntil plugging kan skje ved cementering av hullet.

Enkelte ganger er det mulig å perforere borkraven ved utblåsnings-stedet og presse inn en tilstrekkelig mengde cement gjennom borkraven til å stanse utblåsningen. Enkelte ganger er det imidler-tid ikke mulig å presse en tilstrekkelig mengde cement gjennom perforeringene i borkraven og inn det ringformede hulrom for å stanse utblåsningen. I slike tilfeller ville det være ønskelig

å kutte eller rive borkraven fra hverandre i tilstrekkelig grad

for å tillate innføring av en tilstrekkelig mengde cement gjennom kraven for plugging av hullet.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og innretning for effektivt og etter valg å kutte et tykkvegget rør

på et ønsket sted. Det anvendte verktøy kan anbringes i et rør med relativt liten innvendig diameter og uavhengig av om røret

er rett, bøyet eller noe knekket.

Rørkuttéinnretningen ifølge oppfinnelsen består generelt av et hus, kappe eller sylinder som inneholder et par eksplosiv-ladninger innlagt på linje langs husets akse. Huset har slike dimensjoner i tverrgående retning at det lett kan inn-føres i et rør eller en ledning som skal kappes på et valgt' sted. Eksplosiv-ladningene er forsynt med tilstøtende endepartier mot midten av det omgivende hus, og disse endepartier danner mellom

seg et luftgap eller mellomrom. En liten del av de nevnte endepartier av de to ladninger kan være i kontakt med hverandre, forutsatt at luftgapét eller spalten mellom hoveddelene av de to ladninger bibeholdes. De to ladningers endepartier har fortrinnsvis konisk form og står i kontakt med hverandre ved de koniske partiers spiss. Det er anordnet anordninger for avsetning eller detonering av ladningene i disses fjernestliggende (distale) ender, således at detoneringsbølgene forplantes aksialt i huset og støter sammen eller kolliderer der hvor de to ladningers motstående ender danner det nevnte mellomrom.

Ved bruk. av innretningen ifølge oppfinnelsen for kutting av en borstreng nede .i et borehull, plaseres huset som inneholder de på den angitte måte anordnede aksplosivladninger i enden av en egnet kabelnedføring som er forsynt med elektriske ledere for detonering av ladningene ved tilkobling til en strøm-kilde på overflaten. Apparatet senkes deretter ned langs kabelen til den ønskede dybde i borstrengen. De to ladninger detoneres ved samtidig tenning i de fjernestliggende ender av ladningene.

En fordel med rørkutteinnretningen ifølge oppfinnelsen er at det kan benyttes en relativt liten mengde eksplosiv for selektiv kutting av relativt tykke rør på et nøyaktig valgt punkt,i et hull under overflaten, under full kontroll fra overflaten .

En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kompakt kutteinnretning for adskillelse av borkraver, som på

enkel måte kan senkes ned gjennom en borstreng uten fastkiling på grunn av bøyninger eller knekk eller andre avvikelser fra lineæritet over borstrengens lengde.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en rørkutteinnretning som konsentrerer og selektivt retter kraften fra eksplosjonen av en relativt liten mengde høyeksplosiv på en slik måte at et tykt rør, som f.eks. en borkrave, kan. kuttes rent på et valgt sted.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at kutteinnretningen konsentrerer og innretter kraften fra detonering av. eksplosiv-ladningene på en slik måte at en tykk borkrave kan gjennomkuttes rent i et tverrgående plan uten at kraftén som utvikles under kuttingen i særlig grad ødelegger eller påvirker uheldig den omliggende formasjon rundt borehullet.

I det følgende vil oppfinnelsen bli forklart nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en innretning, som innbefatter de nevnte trekk ved. oppfinnelsen, fig. 2a er et vertikalt snitt etter den aksiale midtlinje av den nedre del av kutteverktøyet, omfattende en borkravekutter utført ifølge oppfinnelsen, fig. 2b er et vertikalt:, snitt etter den aksiale midtlinje av den øvre den av kutte-verktøyet på fig. ,2a, idet figuren danner en vertikal fortsettelse av innretningen på fig. 2a, fig. 3 er et grunnriss av en eksplosiv ladning med form som en rettavkortet kjegle, av den type som benyttes i kutteinnretningen på flg. 2a og 2b, fig. 4 er et snitt etter linjen 4 - 4 på fig. 3, fig. 5 er et grunnriss av en konisk eksplosiv ladning av den type som benyttes i kutteinnretningen, fig. 6 er snitt etter linjen 6 - 6 på fig. 5, og fig. 7 er et koblingsdiagram som viser hvorledes feng-hettene som benyttes i kutteinnretningen er Innbyrde forbundet eiektri.sl

Det skal først henvises til fig. 1, hvor fremgangsmåtens

og innretningens prinsipielle sider er vist skjematisk.

Et av de viktigste anvendelsesområder for innretningen ifølge oppfinnelsen er i borehull hvor man ønsker å kutte en borstreng. ved å kutte gjennom en borkrave.. På fig. 1 omfatter borstrengen 10 borstamme- eller borerør-seksjoner 12 og- 14 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en relativt tykk borkrave 16, på kjent måte. Borstrengen befinner seg naturligvis i et borehull (ikke vist). I de fleste tilfeller befinner borkraven 16 seg på betydelig avstand under overflaten, nær det sted hvor borstrengen er 'ødelagt eller sperret, eller hvor man ønsker å sprøyte inn cement via en kuttet borkrave.

Borkrave-kutteinnretningen ifølge oppfinnelsen er generelt betegnet med 18 og er anbragt i hullet ved å senke innretningen ned gjennom de seriekoblede borerørseksjoner langs en kabel eller wire. Ifølge en foretrukken utførelse er kabel-systemet forsynt meden kabelplugg ved den nedre ende, til hvilket innretningen ifølge oppfinnelsen kan festes, og omfatter videre egnede elektriske ledere for føring av en elektrisk strøm fra overflaten til den nedre ende av kabelen og gjennom kabelpluggen ti 1 elektriske tennanordninger som utgjør en del av en foretrukken utførelse av borkrave-kutteren ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er vist elektriske ledere 20 og 22 som er forbundet med et par tennanordninger 26 og 28. Tennanordningéne 26 og 28 er anordnet sentralt i forsterker- eller overførings-la,dninger 30 og 32, som er plasert i de respektive distale ender av et par aksialt adskilte, sylindriske hylser eller hus 34 og 36. Husene eller hylsene 34 og 36.er innbyrdes forbundet på avstand

fra hverandre langs en aksial linje ved hjelp av en kobling 38

som danner en teleskophylse over de nærmestliggende (proksimale) mot hverandre vendende ender av husene. Alternativt kan husene 34 og 36 være forbundet gjennom en enhetlig sylinder hvor den

sylindriske vegg av husene løper kontinuerlig mellom områdene for plaseringen av forsterkerladningene 30 og 32, hvorved koblingen 38 elimineres.

En første høyeksplosiv hovedladning 40 er anbragt inne i huset 34 inntil forsterkerladningen 30 og oppfyller største-delen av huset.- Den høyeksplosive ladning 40 avsluttes ved den ende som ligger inntil koblingen 38 i form av et konisk endeparti 42 som peker mot huset 36. En konisk kappe 43'av stivt materiale kan anbringes over ladningens endeparti 42. På samme måte er en annen hovedladning 44 anordnet inntil forsterkerladningen 32 i huset 36 og fyller mesteparten av dette. Hovedlad-ningen 44 avsluttes ved den ende som ligger inntil koblingen 38

i form av et konisk endeparti 46 anbragt inne i en stiv konisk kappe 4 7 som fortrinnsvis ligger an mot spissen av kappen 43

over endepartiet 42 av hoved-eksplosivladningen 40.

Det vil ses at kontaktpunktet mellom de koniske endepartier 42 og 46 av hovedladningene 40 og 44 befinner seg umiddel-. bart overfor og sentralt i koblingen 38 og kan sies å ligge i et tverrgående plan gjennom denne kobling og den konsentrisk plaserte borkrave 16. Kontaktpunktet mellom eksplosivladningenes 40 og 44 endepartier 42 og 46 ligger således i et plan loddrett

på borstrengens akse, såvel som på den felles akse for husene

34 og 36.

Ved bruk av den skjematisk viste innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, blir innretningen 18' nedsenket i enden av en kabel eller wire som tidligere beskrevet, slik at den anbringes rett overfor borkraven 16 som skal kuttes. De sammenstøtende koniske ender 42 og 46 av hoved-eksplosivladningene 40 og 44 befinner seg da i et tverrgående plan gjennom borkraven. Med innretningen i stilling blir tenn-ladningene 26 og 28 avfyrt elektrisk ved slutning av den elektriske krets via en egnet bryter på overflaten. Man kan benytte enten likestrøm eller vekselstrøm. Etter tenning vil forsterkerladningene 30 og 32 omkring tennsatsene 26 og 28 eksplodere og i sin tur avfyre hovedladningene 40 og 44. Det vil ses at eksplosjonen av hovedladningene 40 og 44 settes igang i ladningenes distale eller fjerntliggende ender, eller på ajmen måte i punkter som ligger like langt fra de respektive koniske ender 42 og-46.

Ved detonering av hovedladningene 40 og 44 vil eksplosjonsbølgene kollidere i området ved ladningene koniske endepartier og der danne en sone med meget høyt trykk rundt konusene i det midtre parti av kutteinnretningen. Dette høytrykk blir fokusert i en plan bølge som virker perpendikulært på forplantningsretningen for de opprinnelige eksplosjonsbølger. Den plane bølge som virker på tvers gjennom innretningen utøver et meget høyt trykk som sprenger bort eller kutter koblingen 38

idet bølgen ved slag mot innerveggen av borkraven 16 utøver et større trykk på kraven enn flytegrensen for det stål kraven er

fremstilt av. Rørkutteinnrethingen ifølge oppfinnelsen er

særlig egnet og fordelaktig ved sin evne til å kutte igjennom rør med veggtykkelse over ca. 5 cm og å kutte rør som karakteri-seres ved et forhold mellom den ytre og den indre diameter på over 2.

Fig. 2a og 2b viser i snitt et nedsenket kutteverktøy ifølge oppfinnelsen, I form av en foretrukken utførelse. Kravekutteren er generelt betegnet med 50 og er vist på fig. 2a. Den øvre del av en overgangsdel 52 og et kabelhode 54 som overgangsdelen er forbundet med er vist på fig. 2b.

Kravekutteren 50 omfatter et langstrakt sylindrisk

rør 56. Den nedre ende av røret 56 er lukket med en plugg 58

som er sikret i røret med settskruer 60 og tettet mot røret ved hjelp av O-ringer 62. Pluggen 58 er forsynt med en sentral eller aksial utsparing 64 som rager inn i pluggen fra dennes øyre ende og kommuniserer med en tverrgående kanal 66 som strekker seg radialt i pluggen fra yttersiden. En periferisk, aksialtløpehde renne eller spor 68 er. uttatt langs pluggens 58 ytterside, parallelt med utsparingen 64 og strekker seg fra oversiden av pluggen til et forbindelsespunkt med den radiale ka,na,l 66. Oversiden av pluggen 58. hvor den sentrale boring 64

har sin åpning, er fortrinnsvis utformet med et konisk rett* avskåret fremspringende midtparti som passer inn i en tilsvarende rett avskåret konisk forsenkning i høyeksplosiv-ladninger, som beskrevet senere.

Ved den øvre ende' av røret 56 er dette lukket, med en. tetningsplugg 72. Tetningspluggen 72 holdes fast i røret 56

ved hjelp av settskruer 74, og er forseglet mot røret ved hjelp av O-ringer 76. En omkretsflens 78 rundt den øvre del av pluggen 72 ligger an mot den ytre omkrets av det øvre endeparti av røret 56. Over flensen 78 rager et utvendig gjenget halsparti 80 av pluggen 72 ,inn i en innvendig gjenget hylse eller et støpsel

81 i den nedre ende av overgangen 52.

Den nedre ende av tetningspluggen 72 er på'lignende måte utformet som en sentralt plasert rett-avskåret konisk utragende del 82 som rager nedad inn i røret 56, på samme måte. som den utragende del 70 ved den øvre ende av pluggen 58. En aksial eller sentral boring 84 strekker seg inn i pluggen 72 fra konus-toppen eller det nedre parti av den utragende del 82 og står i forbindelse med en langstrakt aksial boring 86 som strekker seg gjennom endepluggen i hele dens lengde fra oversiden. En tverrgående kanal 88 strekker seg radialt innad fra en side av pluggen 72 inn i og står i forbindelse med den aksiale boring 86 på et sted umiddelbart over den aksiale boring 84. Den tverrgående kanal 88 går igjen over i et spor 90 som løper i aksial retning-langs pluggens 72 ytre omkrets og ender i pluggens nedre ende.

For tenning av høyeksp1osiv1adningene er et par elektriske ledninger 94 og 96 (se fig. 2b) ført inn gjennom en aksial boring 98 i oyergangsdelen 52 og gjennom den aksiale boring 86 i endepluggen 72 til forbindelsespunktet mellom den tverrgående kanal 88 og den aksiale boring 86. På dette sted går lederen 94 og en annen elektrisk leder 100 gjennom den tverrgående kanal og strekker seg nedad gjennom sporet 90 langs siden .av røret 56 til dettes nedre ende. Her føres lederne 94 og 100 i sporet 68 i pluggen 58 og videre gjennom den tverrgående kanal 66 inn i pluggens aksiale boring 64. Lederen 96 er ved sin nedre ende forbundet med en tennsats 106 som befinner seg i boringen 84 med sin nedre ende i flukt med den nedre ende av den rettavskårne utragende kjegledel 82. På lignende måte er den nedre ende avlederne 94 og 100 forbundet med tennsatsen 108 i boringen 64 og har sin øvre ende i flukt med den øvre'ende av den rettavskårne koniske utragende del 70 ved den øvre ende. av pluggen 58. En kort leder 109 er innkoblet'mellom tennsatsen 106 og lederen 100, således at tennelementene er koblet i serie, somvist på fig. 7.

For avslutning av den elektriske krets som er nødvendig for elektrisk avfyring av eksplosivene. 106 og 108, er lederne 94

og 96 deler av en elektrisk krets som strekker seg til jord-overflaten, hvor et batteri eller en dynamo med bryter kan energisere og slutte kretsen. Selv om oppbygningen av apparatur som letter nedsenkning av lederne 94 og 96 er velkjent på området, skjer dette ved den viste utførelse i følge■ oppfinne 1sen ved sammenkobling av lederne på passende måte med den nedre ende av en kabelplugg som henger i den nedre ende av en vanlig wirestreng. Overgangsdelen 52 har en. innvendig gjenget mottagersylinder 110 utformet i den øvre ende i forbindelse med den åpne øvre ende av den aksiale boring 112 i overgangsde len. Boringen 112 står i sin tur i forbindelse med den aksiale boring 98 som strekker seg gjennom overgangsdelen til pluggen 72. Mottagersylinderen 110 skrus da inn over skruedelen 114 som er -anordnet i den nedre ende av kabelpluggen 54.

Den nedre ende av skruen 114 støter an mot den øvre

ende av en fjærskål 116 som er utformet av dielektrisk eller' elektrisk ikke-ledende materiale og er opplagret i boringen 112.-Lederen 96 strekker seg rundt yttersiden av fjærskålen 116 og er jordet til metallveggen i overgangsdelen 52. En liten åpning 118 er uttatt i bunnen av fjærskålen 116 og tillater gjennom-

føring av lederen 94 i fjærskålen. Inne i fjærskåleh 116 er isolasjonen fjernet fra endepartiet av lederen 94 og den blott-lagte leder er forbundet med en skruefjær 120.

Fjæren 120 presser en kontaktplate 122 oppover til kontakt med et kontakthode 124 festet til den nedre ende av et fleksibeltelektrisk lederorgan 126 som utgjør en del av kabelpluggen 54. Lederorganet 126 befinner seg i et rør 128 som er fremstilt av isolasjonsmateriale, og dette rør er i -sin tur om-gitt av en flettet kappe 130 av vanlig type. Hele kabelpluggen 54 er således av vanlig oppbygning og er festet til den nedre ende av en wirestreng (ikke vist).

Den kraft som kreves for avkutting av en borkrave

eller en annen rørformet del på et valgt stedynår borkraven omgir kutteinnretningen SO^blir utviklet ved detonering av de eksplosive ladninger i røret 56 .mellom pluggen 58 og pluggen

.72. Disse eksplosiv-ladninger vil generelt bli betegnet som

en øvre eksplosiv ladning 134 og en nedre eksplosiv ladning 136. Det skal påpekes at selv om deler av de to ladninger og det omgivende rør 56 er skåret bort, og for■oversiktens skyld ikke er vist på fig. 2a, er den øvre og den nedre ladning 134 og 136 fortrinnsvis hovedsakelig identiske hva angår form og,størrelse for å utvikle hovedsakelig like eksplosivkrefter når de avfyres.

Hver av ladningene 134 og 136 består av en rekke koniske fyllpatroner 138 og en konisk spissladning 140.. Utformningen av disse fyllpatroner er vist spesielt på fig. 3 - 6.

Av fig. 3 og 4, som viser en av patronene 138, frem-går det at.patronene har et legeme av egnet høyeksplosivt.materiale utformet med en stort sett sylindrisk omkrets 142 som er avskåret av et par hovedsakelig parallelle, aksialt adskilte plane endeflater 114 og 146. Mellom endeflatene 144 og 146 på den ene side av patronen 138 er der tatt ut en periferisk renne eller et spor 148 som strekker seg parallelt med rørets 56 akse for fremføring av de elektriske ledere 94 og 100 for forbindelse av disse med den nedre' tennsats 108 (se fig. 2a). Et hulrom 150

av form som en rettavkortet kjegle er uttatt i den plane ende-' flate 146 i hver patron 138, og en- tilsvarende utragende del 152 er utformet på og rager ut fra den plane endeflate 144.

Det vil ses, i forbinde Ise .med fig. 2a, at patronene 138 derved kan stables i hverandre i røret 56yidet den nedre patron i den nedre ladning 136 opptar den utragende koniske del 70 ved den øvre ende av pluggen 58, og den øvre patron i den øvre ladning 134 opptar den nedadragende koniske utragende del 82 utformet

i den nedre ende av pluggen 72.

Ved de proksimale eller sentralt anbragte ender av respektive den øvre og den nedre ladning 134 og 136, er disse ladninger forsynt med ehkonisk spisspatron 140. Utformningen av disse spisspatroner 140 er vist i detalj på fig. 5 og 6. Hver av patronene 140 erkarakterisert vedat de har en sylindrisk

156

ytre omkretsflate 154 hvori der er uttatt et spor/langs den ene

gide, hvilket, spor strekker seg parallelt med rørets.56 akse. Sporet 156 strekker seg fra den plane endef1ate■158 som avgrenser et hulrom 160 med form som en rettavkortet kjegle til en stort sett konisk flate 162 på den motsatte side av patronen i forhold til endeflaten .158. Flaten 162 av den koniske patron 140 har fortrinnsvis parabolsk tverrsnittsform.

Av fig. 2a vil det fremgå at de koniske patroner 140 i den nedre ende av den øvre ladning 134 og i den øvre ende av den nedre ladning 136 vender mot hverandre med spissen av de koniske flater 162 umiddelbart overfor hverandre. Ifølge en foretrukken utførelse av oppfinnelsen er en.hul metallkappe' 164 anbragt over de respektive parabolsk.e endeflater 162 av den koniske spisspatron 140, og metallkappene ligger an mot hverandre i et punkt som ligger på rørets 56 akse.Kappene 164 er fortrinnsvis fremstilt av tynn kobberplate. Det vil ses at det beskrevne system av høyeksp1osiv-1adninger i den øvre ladning 134 og den nedre ladning 136 er slik at der finnes et luftgap eller -spalte 166- mellom hoveddelene, av begge høyeksplosiv-ladninger, og at denne luftspalte omgir de parabolisk utformede hovedsakelig koniske flater 142 ved de mot hverandre vendende side av spisspatronen 140.

De typer av høyeksplosivt materiale som benyttes i ladningene 134 og 136, og spesielt både i de konisk rett. avskårne patroner 138 og spi ssptronene 140,, kan variere sterkt. Eksempler på egnede høyeksplosiver er beskrevet i US-PS nr. 3 865 436

(1975). Eksplosivene■ RDX ( cyclotrimethylen-trinitramin, hexa-hydro-1, 3 , 5-trinitro-5-triazin , cyclonit, hexogen ,. T4) og COMP B (cyclotol) foretrekkes.

Typisk vil røret eller huset som eksplosivene befinner seg i ha en ytterdiameter på fra 38 - 63 mm. Eksplosivenes samlede lengde vil være fra ca. 250 - 500 mm, idet de nevnte dimensjoner naturligvis avhenger av borstammens diameter og borkravens tykkelse.

Ved drift av kutteapparaturen ifølge fig. 2-6, slutter en bryter på overflaten kretsen som strekker seg ned', gjennom hullet via wirens kabelplugg 54 og overgangsde len 52 til tennsatsene 106 og 108. Som tidligere nevnt, kan der benyttes enten likestrøm eller vek se1strømfor elektrisk tenning av tennsatsene. Når tennsatsene 106 og 108 er: antent vil detonering

. av ladningene 134 og 136. settes igang samtidig. Når detoneringen av disse ladninger forplanter seg utvikles ekspiosjonsbølger som løper mot midten av røret 56, hvor bølgene kolliderer i det område hvor metallkappene 164 omkringspisspatronene140 ligger an mot hverandre. Det utvikles en sone med ekstremt høyt trykk

i dette område, og trykksonen fokuseres ut i en plan sjokkbølge perpendikulært på forplantningsretningen for de opprinnelige kolliderende de tonasjonsbølger. Det utvikles et voldsomt trykk . inne i røret 56 på dette sted i retning på tvers av røret og perpendikuært på dettes akse. Dette trykk vil hurtig rive opp røret 56 og treffe innerveggen av den omgivende borkrave på

den tidligere beskrevne måte. Trykket er tilstrekkelig høyt til at det overstiger flytegrensen for stålet i borkraven og man oppnår derved avrivning eller kutting av borkraven.

Claims (25)

1. Innretning for kutting av stive rør i et tverr gående plan,, karakterisert ved to omhyllede eksplosivladninger anbragt på linje langs rørets lengdeakse, og hvor hver ladning har en distal og en proksimal ende, hvor de proksimale ender for hver ladning er i kontakt med hverandre■ og avgrenser en spalte som adskiller resten av ladningene, samt anordninger i ladningenes distale ender for' samtidig tenning i de nevnte distale ender.

2. Innretning ifølge kravl, karakterisert ved at omhyllingen av ek sp losiviadningene er et rørformet hus.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at tennelementene består av. et par elektriske tennsatser eller fenghetter.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved anordninger knyttet til de nevnte ladninger, som forenkler anbringelse av ladningene i røret ved tyngdekraften.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at. minst én av ladningene er oppbygget av et antall eksplosive patroner som er stablet i hverandre.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at ladningenes proksimale ender har parabolsk form, og at disse parabolsk■utformede endeflater ligger i tangential kontakt med hverandre.

7. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at hver av ladningene sammen med det nevnte hus avgrenser en kana], for gjennomføring av en elektrisk ledning, og den nevnte tenn-anordning er forbundet med de respektive ladningers distale ender, samt en elektrisk krets omfattende elektriske ledere som strekker seg gjennom de nevnte kanaler og er forbundet med tennsatsene.

8. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at i det minste én av ladningene omfatter flere eksplosiv- patroner som er stable.t i hverandre.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at ladningene omhylles av et rørformet hus.

10. Innretning ifølge krav 6 , karakterisert ved at begge ladninger er oppbygget av flere eksplosiv-patroner som er stablet i. hverandreJ^en konisk eksplosiv-patron i kontakt med en av de nevnte stablede patroner og med en parabolsk flate som danner en av de nevnte proksimale.ender.

11. Innretning ifølge krav 10, kara k' teri se r t ved at en metallkappe er anbragt på den parabolske flate og har tilsvarende komplementær parabolsk form.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at eksplosiv-ladningen er omhyllet av et rørformet hus.

13. Kutteinnretning for kutting av en borkrave som befinner seg i et borehull, karakterisert ved et rør-formet hus, en anordning forbundet med husets ene ende for nedsenkning av huset i en borstamme, en første eksplosiv-ladning i huset, med en første ende og en stort sett konveks annen ende, en annen eksplosivladning i huset, beliggende aksialt på linje med den første, og med en første ende og en hovedsakelig konveks annen ende i kontakt med den første ladnings konvekse annen ende, en første tennsats i den første ladnings første ende og en annen tennsats i den annen ladnings første ende.

14. Kutteinnretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den annen ende av hver av eksplosiv-ladningene er forsynt med en metallhette med konveks overflate og hettenes konvekse overflater ligger i kontakt med hverandre og avgrenser en spalte rundt kontaktområdet i huset.

15. Innretning ifølge- krav 13, karakterisert ved at nedsenkningso^ganene omfatter en streng eller wire.

16. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter elektriske ledninger forbundet med tennsatsene for elektrisk tenning av disse, samt ledninger som går gjennom nedsénkningsorganene for slutning og styring av kretsen, fra. overflaten.

17. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at begge ladninger omfatter en konisk eksplosivpatron i den proksimale ende av.1adningen, som forøvrig er oppbygget av en serie eksplosivpatroner stablet i hverandre i huset, således at en stablepatron er i kontakt med bunnen av den koniske spisspatron.

18. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at de nevnte stablbare patroner har sylindrisk omkretsflate svarende til husets innvendige diameter,, et par adskilte, parallelle plane endeflater, en utsparing i den ene endeflate og en komplementært utformet utragende del på den annen endeflate for inngrep i nabopatronens utsparing.

19. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at begge de koniske spisspatroner omfatter en avgrensende, parabolsk flate som danner ladningens konvekse ende og en utsparing på motstående side .av spisspatronen.

20. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved plugger som lukker det rørformede hus' motstående ender, og som er forsynt med et utragende'parti som passer inn i utsparingen i den nærmeste stablepatron, samt er forsynt med en aksial boring for opptagelse av en tennsats.

21. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at første og andre eksplosivladning er forsynt med spor som løper inntil huset, parallelt med dettes akse, for opptagelse av, elektriske ledninger strukket fra nedsenkningsinnretningen til tennsatsene.

22. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at stablepatronene på utsiden er forsynt med spor som sammen med det omgivende hus danner en kanal for opptagelse av elektriske ledninger strukket fra nedsenkningsinnretningen til tennsatsene.

23 . Rørkutte.innretning, karakterisert ved et rørformet hus med en øvre og en- nedre ende, en første eksplosiv-ladning i den øvre del av huset og med avslutning i en konveks, ende midt i huset, en annen eksplosiv-ladning i den nedre del av huset med avslutning i en konveks ende midt i huset, et eksplosiv-fritt rom i,midten av huset, nær de nevnte konvekse ender, samt anordninger for detonering av begge ladninger på steder som befinner seg i huset, på aksial avstand fra dettes midtparti.

24. Framgangsmåte for kutting av.rør loddrett på rør-aksen, karakterisert ved at man tilveiebringer to eksplosiv-ladninger i form av langstrakte.legemer med konveks avslutning i den ene ende, anbringer dé to ladninger i et om-sluttende hus passende til rørets innvendige diameter, på rekke, etter hverandre og med dé konvekse ender i tangential kontakt, anbringer huset i røret, slik' at kontaktpunktet for ladningenes ender ligger i kutteplanetyog bevirker samtidig tenning av ladningene i punkter som ligger tilnærmet' like langs fra de' konvekse sammen støtende endepartier...

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at eksplosiv-ladningene er bygget opp av en serie av separate ek sp1osivpatroner i en stabel, hvor nabopatroner er stablet i hverandre ved hjelp av utsparinger og tilsvarende fremspring.