NO781828L - Reservoar. - Google Patents

Description

Reservoar.

Oppfinnelsen vedrører et reservoar for opptak av en gass eller en væske etter behov, med en anordning for innføring av trykkgass på en slik måte at væske drives ut fra reservoaret. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved bruk av et slikt reservoar.

Primært men ikke utelukkende er et slikt reservoar beregnet for undervannsbruk, mer særskilt som oppdriftstanker for undervannskonstruksjoner, men oppfinnelsen er også anvend-bar for reservoarer for lagringsformål, enten under eller over jorden eller et vann-nivå, men mer særskilt for undervanns- og underjordisk lagring. Reservoaret ifølge oppfinnelsen kan også benyttes som en ballasttank eller en tank som etter behov kan brukes for ballastering, for tilveiebringelse av oppdrift og/ eller for lagring.

Slike reservoarer, særlig for underjordisk eller undervannsbruk, er ofte ikke eller bare vanskelig tilgjengelige slik at det er vanskelig å inspisere deler derav, såsom ventiler og tetninger, og å utføre reperasjoner, utbyttinger eller be-tjeninger av slike komponenter, og det er også vanskelig å kon-trollere og reparere reservoaret selv i tilfellet av lekkasjer.

Foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å ut-føre et reservoar av den foran beskrevne type med et så lite antall ømtålelige komponenter som mulig, under hensyntagen til at personell vil ha små sjanser til å nå frem til reservoaret eller at det må byttes ut, f.eks. bli bragt opp til en vannoverflate, og man tar også sikte på å muliggjøre en lett betjening av de ulike komponenter, fylling og tømming av reservoaret etc, helt eller delvis ved hjelp av fjernstyring.

Under hensyntagen til dette er et reservoar av den innledningsvis nevnte type ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at anordningen for innføring av gass i reservoaret innbefatter en tilførselsledning med to åpninger, en nær bunnen av reservoaret og en nær toppen, med en omkoplingsanordning for omstilling fra en åpning til den andre for innføring av gass.

Omkoplingsanordningen innbefatter fortrinnsvis et legeme som kan beveges gjennom gasstilførselsledningen til et punkt nær bunnen av reservoaret for derved å lukke åpningen for innmatning av 'gass til reservoarets bunn. Ved normal drift føres gassen inn gjennom gasstilførselsledningen og går inn i reservoaret gjennom åpningen nær bunnen, og omkoplingsanordningen kan således falle helt bort ved normal drift.

Fordelaktig kan tilførselsledningen ha en gren som strekker seg ifra bunnen av reservoaret og opp til toppen av reservoaret, hvilken gren er åpen i toppen, hvorved gassen vil kunne gå inn i reservoaret fra tilførselsledningen gjennom begge åpninger når det nevnte legemet er fjernet fra det nevnte punkt nær bunnen,

Oppfinnelsen vedrører også reservoarer hvor mer enn et reservoar er plassert over hverandre.

Oppfinnelsen vedrører også en spesiell utførelse av reservoaret nær uttaksåpningen for den væske som skal drives fra reservoaret ved hjelp av trykkgassen, og fordelaktig er utløps-åpningen utført slik at den gir forbindelse med et rør som virker som et føringsrør for et legeme som kan beveges derigjennom, montert på et tynnere rør, hvilket legeme kan fastgjøres til innsiden av føringsrøret for å gi en avtettet forbindelse mellom et fjerntliggende punkt og reservoaret gjennom det tynne rør og sifongrøret.

Fremgangsmåten ved bruk av et slikt reservoar er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at omkoplingsanordningen i gasstilførselsledningen plasseres for anvendelse av åpningen nær toppen, og at væske deretter tillates å strømme inn i reservoaret og skyve gassen ut gjennom gasstilførselsledningen helt til vaeskenivået i tanken når en ønsket høyde.

Ifølge en annen utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen føres et fluidum for lagring i eller for rengjøring eller belegging av veggene i reservoaret inn i reservoaret.

Det er i og for seg kjent å benytte oppdriftstanker

i en underyannskonstruksjon, hvilke tanker er en åpning i bunnen

og en anordning for innføring av trykkgass, f.eks. luft, for derved å drive vannet ut. En risiko ved alle driftstanker er at ved lekkasje eller ved oppløsning av luft i vannet vil vannet gradvis stige i tanken. Ifølge oppfinnelsen oppnår man dette i så stor grad som mulig og de anordninger som benyttes for å mot-virke eller korrigere en slik tendens er meget enkle og pålite-lige .

Det er også kjent å benytte slike oppdriftstanker i f.eks. en marin stigerørskohstruksjon for boring eller produksjon av mineraler, idet oppdriftstankene da anordnes over hverandre over en betydelig høyde av stigerørkonstruksjonen.

Når oppfinnelsen anvendes kan de ulike komponenter, såsom ventiler, tetninger, lukkestempler etc. være av i og for seg kjente typer. Det er kjent slike komponenter f.eks. fra olje-og naturgass-utvinningsteknikk og -produksjon. For å unngå en detaljert beskrivelse av slike komponenter skal det her vises til kjente kataloger og annen litteratur vedrørende ulike typer av slike komponenter, f.eks. Composite Catalogue of Oil Field Equipment Services, utgitt av World Oil, Gulf Publishing Company, Houston, USA, eksempelvis utgave 1976/77, sidene 600, 2876, 2877 og 3962.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Tegningene er skjematiske. Fig. 1 viser et vertikalt snitt gjennom en undervannskonstruksjon med flere reservoarer for ballastering og/eller oppdrift, hvilke reservoarer er anordnet over hverandre, idet utfør-elsen uten større endringer også kan benyttes for andre formål. Fig, 2 viser et utsnitt av det innsirklede området som er merket med II i fig, 1, Fig. 3 viser et såkalt tetningsanker for bruk i et reservoar ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser et tetningsstempel, og

Fig. 5 viser et snitt gjennom en annen utførelse av de deler som er vist i fig. 2.

Reservoaret 1 i fig. 1 er oventil og nedentil be^-grenset av andre reservoarer 1 og sammen danner reservoarene en del av en undervannskonstruksjon, I dette tilfellet er reservoarene i hovedsaken tenkt benyttet som oppdriftstanker, men de kan også benyttes som ballasttanker.

Vannet kan drives ut av hver tank ved tilføring av trykkluft gjennom en tilførselsledning 2, og hver tank 1 kan ha en eller flere slike ledninger. I fig. 1 er ledningen 2 utført som et lederør med åpninger 20 og avgreninger eller penser 21. Røret 2 leder således ikke selv luften, men er beregnet til å ta opp en mindre ledning eller slange 18. Denne skal beskrives nærmere nedenfor.

I hver tank 1 er det en brønn 3, 4. Gjennom en åpning 5 for vann nær bunnen av brønnpartiet 4 kan et fluidum gå inn i et sifongrør 6 med en utløpstilknytning 7. Sifongrøret 6 og brønnavsnittene 3 og 4 har til formål å tilveiebringe bare et lite overflateareal av vann som har kontakt med luften, uavhengig av forskjeller i. nivå og trykkdifferanser i vannet utenfor tanken, f.eks. som følge av bølger. Derved reduseres oppløsningen av luft i vann, slik at man ikke behøver å tilføre så mye gass til tanken. Lufttilførselsledningen 2 er ved 8 åpen ut i brønnpartiet 3.

En av fordelene med en slik tank er at lekkasje eller et trykkfall i gasstilførselsledningen 2 eller i ledningen 18 ikke medfører noen fare for at tanken skal fylles med vann, hvilket eventuelt ville bevirke sammenbrudd eller synking av konstruksjonen. Et slikt tilfelle ville man ha dersom slangen åpnet ut mot toppen av tanken. Med en slik utførelse er det ikke nødvendig med noen ventil nær tanken.

Dersom det også er ønskelig å kunne fylle tanken

med vann, d.v.s. eksempelvis å kunne benytte tanken som en ballasttank, så må det anordnes en gassutstrømningsåpning nær toppen av tanken. En av hensiktene med oppfinnelsen er å mulig-gjøre dette på en sikker måte, slik at man unngår uønsket fylling av tanken med vann, samtidig som man unngår bruk av ventiler. For dette formål er tilførselsledningen 2 ved sin nedre ende ved 8 tilknyttet et kne 9 som går videre i jen «.slange eller ledning 10. Ledningen 10 strekker seg opp til like under toppen av tanken. Kneet ligger i brønnpartiet 3 i bunnen av tanken, idet åpningen 8 er plassert litt lavere enn åpningen 5 i sifongrøret 6 i brønn-partiet 4.

Når det er ønskelig å fylle tanken 1 med væske,

idet tanken på forhånd er fylt med gass, kan et tetningsanker 22 eller 14 (fig. 2 og 3) senkes ned gjennom ledningen 2 helt til tetningsankeret overspenner åpningen 8 og således danner et

tetningsstempel. Når således ledningen 2 eller ledningen 18 til-knyttes et område med lavere trykk vil luften i tanken kunne strømme ut av tanken, idet vannet går inn i tanken gjennom sifongrøret 6.

Utløpsforbindelsene 7 til et antall på hverandre anordnede tanker 1 er tilknyttet en eller flere felles ledninger 12 som strekker seg vertikalt langs utsiden av tankene og har åpninger 13 slik at ledningene har forbindelse med det omgivende vann. Vanligvis er ledningene 12 tomme, d.v.s. frie for de komponenter som er vist inne i ledningen 12 i fig. 1. Det betyr at luften som tilføres gjennom ledningen 2 eller ledningen 18 kan skyve vannet ut fra tankene gjennom sifongrørene 6, forbindelsene 7, ledningen 12 og åpningene 13.

Anordningen av tetningsstemplet 14 eller 22 ved åpningen 8 i ledningene 2, 9 og 10 vil, dersom ledningen 2 eller ledningen 18 er åpen mot et område med tilstrekkelig lavt trykk, f.eks. til en omgivende atmosfære over vannflaten, tillate at vann strømmer inn i motsatt retning gjennom komponentene 13, 12, 7, 6, hvorved luften skyves ut gjennom komponentene 11, 10, 9,

14 og 2 eller 18 og ut av tanken.

Dersom man ønsker å benytte tanken eksempelvis for lagring av en verdifull væske eller å behandle tankveggen med et materiale i væskeform eller som en suspensjon i en væske eller på annen måte tilføres og påføres, f.eks. som et rense-middel, et flytende belegg eller et materiale som skal tette mindre lekkasjer, så er det mulig å innføre en tynnere ledning eller slagne 15 i ledningen 12, eksempelvis fra vannflaten. Ledningen 15 kan strekke seg over en eller flere åpninger 13

og avsluttes ved sin nedre ende ved en av forbindelsene 7 med et tetningsanker eller tetningsstempel 16 som kan forbindes med

ledningen 12 på en tett måte. Tetningsstemplet, hvorav en utfør-else skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. 4, avtetter ledningen 15 nedad og har en sideåpning 17 som gir forbindelse med utløpsforbindelsen 7 i den hosliggende tank. Det vil således være mulig å sirkulere en væske gjennom tanken fra et skip eller en plattform på vannoverflaten, eller å lagre en slik væske i tanken og fjerne den senere. Det kan her f.eks. dreie seg om olje for lagring eller en beleggvæske for behandling av den indre vegg i tanken, hvilken væske om så ønskes kan

pumpes gjennom og inn og ut av tanken, også frem og tilbake,

for behandling av tankveggen. Med en gass så som f.eks. nitro-gen vil det være mulig å skyve væsken ut fra tanken dersom man vil unngå bruk av oksygen.

Hvis en vanskelig tilgjengelig tank oppviser en alvorlig lekkasje, vil det være mulig ved hjelp av de beskrevne anordninger å fylle tanken med et oppskumbart plastmateriale som skummer opp inne i tanken, eller det vil også være mulig å fylle tanken med små skumpellets. Hver tank 1 kan ha sin egen ledning 2 som strenger seg ubrudt f.eks. fra en tilførsels-ledning for trykkluft nær vannflaten og til åpningen 8 i'den nedre enden av tanken, men i fig. 1 er det vist at ledningen 2 kan være felles for et antall på hverandre anordnede tanker 1

og kan ha avbrudd eller åpninger 2 0 og forgreninger eller penser 21. Ledningen 18 som innføres i ledningen 2 kan gå lett forbi åpningene 20 og kan også passere en pens 21. Pensen kan eksempelvis bringes til virkning ved at det innføres en førings-del for styring av ledningen 18 enten rett frem eller til siden, idet føringsdelen innføres før ledningen 18 innføres. Med stip-lede linjer er det i fig. 1 vist at ledningen 2 kan lukkes over hele sin lengde slik at man kan føre trykkluft eller et annet fluidum direkte i ledningen 2. Dersom ledningen 2 er kontinuerlig på denne antydede måte, så bør man ikke ha en komponent så som f.eks. tetningsstemplet som er vist i fig. 2 og 3 i ledningen dersom åpningen 8 benyttes for innføring av gass. Det er bare når man må stenge åpningen 18 for derved å kunne bruke åpningen 11 ved toppen av ledningen 10 i tankens øvre del at et tetningsstempel må innføres og bringes til tettende kontakt med ledningen 2 ved åpningen 8, slik det skal beskrives mer detaljert nedenfor under henvisning til fig. 2. Dersom en innvendig ledning 18 skal benyttes så kan denne forankres like over åpningen 8 i rør-et 2, slik det er vist ved 14' i fig. 1 når åpningen skal benyttes for innføring av luft, eller festes til knegrenen 9. som vist i fig. 1, når man skal benytte åpningen 11 på toppen av ledningen 10.

I fig. 2 benyttes det en tetningsstempelhylse 22 som spenner over åpningen 8 mellom ledningene 2 og 9. I det viste ut-førelseseksempel er røret 2 beregnet for føring av trykkgass, uten bruk av det indre rør 18. Hylsen 22 har et gjennomgående løp 23 slik at gass eller væske kan strømme igjennom. En øvre, innoverrettet flens 2 4 tjener til sammenkopling med en innret-ning hvormed tetningsstemplet kan beveges f.eks. fra et punkt nær vannflaten og ned gjennom ledningen 2. Hylsen 22 har utven-dige tetningsringer 25, f.eks. 0-ringer som er lagt inn i spor i hylsen og tetter mot ledningene 2 og 9, eksempelvis i separate, nøyaktig maskinerte hylser 2 6 som er innfestet i ledningene. Innerdiameteren til hylsen 26 i ledningen 9 er eksempelvis litt mindre enn innerdiameteren til hylsen 2 6 i ledningen 2 og de korresponderende ytterpartier av hylsen 22 er tilpasset til dette, slik at altså også tetningsringene 25 i ledningen 2 har en litt større diameter enn de som er i ledningen 9. Dette gir en mulighet for lett innføring og fjerning av hylsen 22.

Fig. 3 viser en mulig utførelse av tetningsankeret 14 for ledningen 18 i fig. 1. Tetningsankeret kan etter behov forankres i munningen av ledningen 2 ved åpningen 8 eller i munningen av ledningen 9 for derved å overspenne åpningen 8. Den fleksible ledning 18 bærer en lang hylse 27. Rundt den øvre del av denne hylsen er det anordnet klemkjever 28. Under disse er det en begrensningsflens 29 for en presskonus 30 og under denne igjen er det en forankring- og tetningsring 31. Ved hjelp av kjente anordninger som gir en bajonettliknende forbindelse vil man ved en dreiebevegelse av røret 18 kunne bringe kjeven 2 8 til kontakt med veggen i den omgivende ledning når komponentene i fig. 3 har den innbyrdes stilling som er vist, og tetningsankeret er ført inn i ledningen 2 til ønsket sted. Utøver man en trekk-kraft på ledningen 18 så vil kjeven 2 8 klemme seg fast i kontakt med veggen. Presskonusen 30 beveges oppover og inn i kjevene og bevirker derfor en enda sterkere klemkraft mot den omgivende ledning. En videre oppadrettet bevegelse av

røret 18 vil ikke kunne bevirke en ytterligere bevegelse av kon-usen 30 oppover. Dette betyr at ringen 31 vil presse mot gummi-tetnings- og forankringsringen 32 mot den nedre flaten på konus-en 30. Ringen 32 vil derved komprimeres å få større diameter slik at den klemmer seg tettende mot veggen i.i.ledningen 2 eller 9. En nedadrettet bevegelse av røret 18 med etterfølgende rotasjonsbevegelse av røret vil muliggjøre en løsgjøring og fjerning av konstruksjonen, også med utgangspunkt i et betjen-ingssted ved f,eks. vannflaten.

Det er vanligvis nødvendig at det utøves en oppad rettet kraft i røret 18, og at denne kraft opprettholdes under tetningen og forankringen. Det er imidlertid også kjent liknende konstruksjoner hvor det er nødvendig å utøve en kontinuerlig nedadrettet trykk-kraft på forankringsanordningen for å opprettholde forankringen og tetningen, idet denne trekk-kraft f.eks. utøves av vekten til ledningen, og det er også kjent liknende konstruksjoner hvor man ikke behøver å opprettholde en strekk'eller trykk-kraft for å opprettholde forankringen. Eksempelvis kan man påvirke konstruksjonen ved en dreiebevegelse av en komponent ved hjelp av bajonettliknende låseanordninger. Slike konstruksjoner er kjent fra den innledningsvis nevnte komponent-katalog.

Den nedre enden av hylsen 2 7 kan utføres kortere, eller rørenden 9 i fig. 2 kan gjøres lengre dersom eksempelvis hylsens 27 lengde skulle by på vanskeligheter.

Fig. 4 viser litt forenklet en forankringsanordning hvormed man kan tette og overspenne en åpning i en ledning. Forankringsanordningen kan f.eks. benyttes som en anordning 16

i fig. 1 og være tilknyttet ledningen 15 som er ført inn i ledningen 12.

En hylse 33 er festet til ledningen 15. Hylsen kan være lukket eller åpen i sin nedre ende, avhengig av forholdene. Rundt hylsen er det aksialt glidbart anordnet to enderinger 34

og 35 og mellom disse og i kontakt med en respektiv av ringene er det anordnet et gummitetningslegeme 36 henholdsvis 37. Mellom disse tetningslegemer er det anordnet en hylse 38. Disse komponenter holdes aksialt i riktig avstand, f.eks. ved at legemene 36 og.37 er limt fast eller vulkanisert til metalldelene 34, 35 og 38, d.v.s. de deler hvormed de har kontakt. Hylsen 33 kan dessuten ha en hvile og stillingsanordning som ikke er vist,

men som er kjent som sådan, og som benyttes for å tillate en rela-tiv, bevegelse av hylsen 33 over en ønsket strekning i forhold til komponentene 34 til 38 og for å holde dem i de ønskede still-inger.

Hylsen 33 har radielle boringer 39,40,41 og 42 og hylsen 38 har radielle boringer 17. Hele konstruksjonen kan senkes ned i en ledning 12, idet de enkelte komponenter da har en stilling slik at hylsen 33 befinner seg i en nedre stilling i forhold til delene 34 til 38, d.v.s. en stilling som er lavere enn den som er vist, slik at boringene 39 og 42 åpner mot de respektive legemer 36 og 37. Det vil nå være mulig å innføre et trykkfluidum, f.eks. luft gjennom røret 15 og hylsen 33. Luften strømmer ut gjennom boringene 39 og 42 og bevirker en ekspansjon av tetningslegemene 36 og 37 slik at disse legger seg an mot innerveggen i ledningen 12 for tettende samvirke med denne. Åpningene 40 og 41 er i en slik stilling at de er lukket av hylsen 38. Beveges så ledningen 15 med hylsen 33 oppover, til den stilling som er vist i fig. 4, så vil boringene 39 og 42 lukkes som vist og boringene 40 og 41 vil være åpne, slik at det indre av ledningen 15 er tilknyttet åpningene 17 i hylsen 38 og dermed er tilknyttet forbindelsen 7 til sifongrøret 6 i det ønskede reservoar (fig. 1). Ved å bevege ledningen 15 nedover og tillate trykket og avlastes fra det indre av ledningen, vil tetningsringene 36 og 37 trekke seg sammen, åpningene 40 og 41 lukkes og hele konstruksjonen kan så tas opp gjennom ledningen 12. Dersom etter en lengre periode trykket i tetningsringene 36 og 37 avtar, kan man foreta en oppblåsing ved å bevege ledningen 15 og hylsen 33 nedover, idet man opprettholder trykket for ekspandering av ringene 36 og 37.

Hylsen 33 kan være åpen i sin nedre ende og kan

etter behov samvirke med et annet legeme, f.eks. en liknende konstruksjon for en nedenforliggende tank 1 eller et antall på hverandre anordnede tanker. Det kan også være anordnet organer for åpning av en tank 1 mot det indre av ledningen 15, samtidig som man lukker andre, samt for omkopling fra en tank til en annen ved ulike vertikale bevegelser av slangen 15 med hylsen 33 og tilsvarende konstruksjoner av samme type som befinner seg ved de respektive forbindelser 7 for de ulike tanker, idet åpningene 39 til 52 åpnes og lukkes ved ulike aksiale bevegelser.

Fig. 5 viser en annen utførelse av det med sirkelen II i fig. 1 antydede område. I dette tilfellet har ledningen 2 for tilføring av trykkgass ved sin nedre ende to grenrør 10 og 43. 10 er en ledning som går på en tett måte gjennom tankveggen og strekker seg oppover i tanken og er åpen like under tank-toppen. Grenrøret 43 går også gjennom tankveggen, men munner fritt ut i tanken som antydet ved 44. Ledningen 2 er ved sin nedre ende avsluttet med en avsmalnet sylindrisk del 45 hvor det i den nedre enden er anordnet et konisk sete 46. Et legeme 47 kan bevege seg opp og ned gjennom ledningen 2 ifra f.eks. vannoverflaten ved hjelp av i og for seg kjente gripeanordninger som tar tak under hodet 48 på legemet. På et tykkere sylindrisk parti 49 er det anordnet to O-ringer 50. Disse er beregnet for tettende inn-pasning i sylinderen 45, på begge sider av grenrøret 43. Det sylindriske parti 49 har et konisk endeparti 51 beregnet for samvirke med det koniske setet 46.

Dersom dette legemet føres til den stilling som er vist i fig. 5, så vil man bare ha en åpning mellom det indre av ledningen 2 og ledningen 10 som fører til toppen av tanken. Løfter man legemet 47 så kan både ledningen 10 og røret 43 settes i forbindelse med ledningen 2, slik at man således får forbindelse mellom ledningen 2 og tanken både på et høyt og et lavt nivå. Dette kan brukes for samme formål som beskrevet foran i forbindelse med fig. 2 og 3.

Ledningens 2 nedre ende kan være lukket eller kan være tilknyttet en ytterligere ledning som strekker seg ned til en annen tank på et lavere nivå. Diameteren til de ulike deler kan utføres slik at i dette tilfellet et smalejre legeme tilsvarende legemet 4 7 kan senkes ned til den nevnte underligg-ende tank og der utføre samme funksjon, I så tilfelle kan det évehtuelt være en boring gjennom legemet 47, hvilken boring gir forbindelse mellom den øvre del av legemet 2 og en nedenforliggende tank.

Den foran beskrevne oppfinnelse kan naturligvis vir-keliggjøres på mange måter og i. forbindelse med flere tanktyper og tankan<y>endelser og de viste og beskrevne utførelseseksempler må bare betraktes som sådanne.

Claims (11)

1. Reservoar for opptak av en gass eller en væske etter behov, med en anordning for innfød ing av trykkgass i reservoaret på en slik måte at væsken kan drives ut fra reservoaret, karakterisert ved at anordningen for innføring av gassen i reservoaret innbefatter en tilførselsledning med to åpning^ er, en nær bunnen av reservoaret og en nær- toppen ay reservoaret, med en omkoplingsanordning for kopling fra den ene åpning til den andre for innføring av gass.

2. Reservoar ifølge krav 1, karakterisert ved at omkoplingsanordningen innbefatter et legeme som kan beveges gjennom gasstilførselsledningen nær bunnen av reservoaret for derved å lukke åpningen for innføring av gass til bunnen av reservoaret.

3. Reservoar ifølge krav 2, karakterisert ved at tilførselsledningen har en gren som strekker seg inn i reservoaret fra bunnen av dette og opp til toppen hvor grenen er åpen, idet gassen fritt kan gå inn i reservoaret fra til-førselsledningen gjennom begge åpninger når det nevnte legeme fjernes fra det nevnte punkt nær bunnen.

4. Reservoar ifølge krav 2, karakterisert ved at tilførselsledningen har en åpning nær bunnen av reservoaret mellom den delen som går inn i reservoaret og en del som strekker seg opp fra bunnen av reservoaret og til toppen av reservoaret, og at det nevnte legemet er et tetningsstempel som er beregnet til å overspenne åpningen for dermed å lukke inn-gangsåpningen for gass til reservoaret, hvilken tilgangsåpning dannes av den nevnte åpning i ledningen.

5. Reservoar ifølge et av kravene 2-4, karakterisert ved at det bevegbare legemet er montert på en fleksibel gasstilførselsledning som kan beveges gjennom en ytre ledning.

6. Reservoar ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at utløpsåpningen for væsken som skal drives ut fra reservoaret ved hjelp av trykkgassen har forbindelse med et rør som virker som et føringsrør for et legeme som kan beveges derigjennom montert på et tynnere rør, hvilket legeme kan fastgjøres til innsiden av føringsrøret for derved å gi en avtettet forbindelse mellom et fjerntliggende punkt og reservoaret gjennom det tynne rør og_ sifongrøret.

7. Reservoar innbefattende et antall reservoarer anordnet over hverandre og i samsvar med krav 6, karakterisert ved at et føringsrør strekker seg vertikalt langs reservoarene med forbindelse til reservoarene i de enkelte nivåer, idet legemet som kan fastgjøres i føringsrøret kan fastgjøres deri i hvert av de nevnte nivåer for derved å avtette det indre av reservoaret mot nedenforliggende deler av føringsrøret.

8. Reservoar ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at utløpet for væsken fra reservoaret dannes av et sifongrør, hvis ene nedre åpne ende åpner ut mot reservoaret og hvis andre ende åpner mot utsiden av reservoaret.

9. Reservoar ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er i form av en oppdrifts-og/eller ballasttank for en marin konstruksjon i forbindelse med det omgivende vann nær bunnen.

10. Fremgangsmåte ved benyttelse av et reservoar ifølge krav 2 og ett eller flere av kravene 3 til 9, karakterisert ved at omkoplingsanordningen i gasstilførselsled-ningen plasseres for benyttelse av den nevnte åpning nær toppen, og at væsken tillates å strømme inn i reservoaret og skyve gass ut fra reservoaret gjennom gasstilførselsledningen, helt til væskenivået i tanken når et ønsket nivå.

11. Fremgangsmåte ved bruk av et reservoar ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at et fluidum for lagring i eller for. rengjøring eller belegging av veggene i reservoaret innføres i reservoaret.