NO782492L - Fremgangsmaate for fremstilling av foretrete cykloalkanoler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører nye foretrede cykloalkanoler, spesielt slike med formel I

hvori X-^ betyr oksygen, svovel eller metylen

X2betyr oksygen'eller svovel

A betyr en eventuelt substituert fenylrest og

n er et helt tall fra 1 til og med 10,

samt fremgangsmåter til deres fremstilling som også farmasøytiske preparater inneholdende disse forbindelser og deres anvendelse, fortrinnsvis i form av farmasøytiske preparater.

De i forbindelse med foreliggende beskrivelse med

"lavere" betegnede rester og forbindelser inneholder fortrinnsvis til og med 7 og i første rekke til og med 4 C-atomer.

En substituert fenylrest A er en mono-, di- eller polysubstituert fenylrest. Som substituenter skal det spesielt nevnes: halogen til innbefattende atomnummer 35, laverealkyl, laverealkoksy eller trifluormetyl.

De generelle begreper kan ha følgende betydning:

laverealkyl er f.eks. n-propyl, isopropyl, n-butyl,

isobutyl, sek.-butyl, tert.-butyl, n-pentyl, isopentyl, n-hexyl, isohexyl eller n-heptyl, men fremfor alt metyl eller etyl.

Laverealkoksy er f.eks. n-propoksy, isopropoksy eller n-butyloksy, spesielt imidlertid metoksy eller etoksy.

Halogen betyr fluor eller brom, fortrinnsvis imidlertid 'klor.

Fortrinnsvis ■ står X2 og hydroksygruppen i trans-stilling til hverandre.

De. nye forbindelser har verdifulle farmakologiske egenskaper. Således bevirker dé en senkning av lipidinnholdet i serum, som det f.eks. er vist på hannrotte som iløpet av 3 dager hver gang får en dose fra 10 til 200 mg/kg.av prøvestoffet og på fjerde dag får to slike doser og deretter bestemmelse av kolesterol- og triglycerid-konsentrasjonen i serumet. De kan således anvendes som hypolipidaemika til behandling av lipidstoff-skifteforstyrrelser.

De kan også tjene som mellomprodukter, spesielt ved fremstilling av cyklopropankarboksylsyreestere, som egner seg

til bekjempelse av forskjellige dyriske og plante-skadedyr, spesielt til bekjempelse av representanter fra orden Akarina av familiene: Ixodidae, Argasidae, Tetranychidae, Dermanyssidae, samt av insekter av familien: Acrididae, Blattidae, Gryllidae, Gryllotalpidae, Tettigoniidae, Cimicidae, Pyrrhocoridae, Redu-viidae, Aphididae, Delphacidae, Diaphididae, Pseudococcidae, Chrysomilidae^, Coccinellidae, Bruchidae, Scarabaida, Dermestidae, Tenebrionidae, Curculionidae, Tincidae, Noctuidae, Lymantriidae, Pyralidae, Galleridae, Culicidae, Tipulidae, Stomoxydåe, Muscidae, Calliphoridae, Trypertidae eller Pulicidae.

Oppfinnelsen vedrører spesielt forbindelser med formel

(II)

hvori R betyr hydrogen eller klor og n betyr de hele tall 3, 4 eller 5..

I første rekke vedrører oppfinnelsen 1-(4-fenoksy-fenoksy)cyklopentan-2-ol.

Oppfinnelsen vedører også fortrinnsvis forbindelsene med formel: hvori R betyr hydrogen eller klor og n betyr de hele tall 3, 4 eller 5, eller også forbindelser med formel

hvori R betyr hydrogen eller klor og n betyr de hele tall 3, 4 eller 5.

Oppfinnelsen vedrører helt spesielt dé i eksemplene

omtalte nye forbindelser.

De nye forbindelser fåes på i og for seg kjent måte;

således kan f.eks. en forbindelse med formel (IV)

eller et salt herav omsettes med en forbindelse med formel (V)

hvori betyr en fri eller reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe, og Y2 betyr en eventuelt beskyttet hydroksylgruppe, eller og Y2betyr sammen en epoksygruppe eller en karbonyl-^ dioksygruppe med formel -0C(0)0- og i dannede forbindelser avspaltes en eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgruppe, og hvis ønsket oppdeles en ifølge fremgangsmåten dannet isomerblanding i de enkelte isomere.

Salter av forbindelser med formel IV er iførste rekke metall-, spesielt alkalimetall-, f.eks. natrium- eller kalium-salter, som vanligvis fremstilles in situ.

En reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe er spesielt en slik som er forestret med sterk-, syre, som en sterk uorganisk eller organisk syre. Som sterke uorganiske syrer skal det spesielt nevnes halogenhydrogensyrer, som klor- eller brom-hydrogensyre eller svovelsyre, og som organiske syrer i første rekke sulfonsyrer, som eventuelt med halogen, laverealkyl eller laverealkoksy substituert benzensulfonsyre, f.eks. p-toluensul-fonsyre eller p-metoksybenzensulfonsyre, eller en alkansulfonsyre f.eks. metan- eller etansulfonsyre.

En beskyttet hydroksygruppe er spesielt en forestret hydroksygruppe, f.eks. en acyloksygruppe, som en laverealkanoyl-oksy-, f.eks. acetoksy- eller en benzoyloksygruppe eller en foretret hydroksygruppe, f.eks. en tetrahydropyranyloksy- eller en aralkoksygruppe, som benzyloksygruppen.

Reaksjonen foretas på i og for seg kjent måte. Derved arbeider man fortrinnsvis i nærvær av en base, spesielt en uorganiske base som et alkali- eller jordalkali-hydroksyd, -karbonat eller -hydrid, f.eks. natrium- eller kaliumhyroksyd, -hydrid eller -karbonat, eller en organisk base, som piperidin, pyridin, kinolin eller en.trilaverealkylamin, f.eks. trimetylamin, trietylamin eller dimetylisopropylamin. Reaksjonen kan imidlertid også gjennomføres i nærvær av et karbodiimid, som dicyklohexyl-karbodiimid i nærvær av kobberklorid. Derved kan det arbeides i et inert oppløsningsmiddel, som aceton eller dimetylsulfoksyd. Reaksjonen kan imidlertid også foregå i et høyre kokende oppløs-ningsmiddel, som xylen, toluen eller kinolin ved forhøyet tempe-ratur, f.eks. 80-200°C eller i fravær av et oppløsningsmiddel.

En beskyttet hydroksygruppe lar seg frigjøre på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hydrolyse eller hydrogenolyse.

De utgangsstoffer som anvendes til denne reaksjon er kjent eller lar seg fremstille på en i og for seg kjent måte.

De nye forbindelser lar seg imidlertid også oppnå

når det i en forbindelse med formel (VI)

ketogruppen på i og for seg kjent måte reduseres til karbinol-gruppen, og hvis ønskelig oppdeles en ved fremgangsmåten dannet isomerblanding i de enkelte isomere.

Reduksjonen lar seg gjennomføre på vanlig måte, f.eks. med i.katalytisk aktivert hydrogen, f.eks. i nærvær av Raney-nikkel eller en palladiumkatalysator som Pd/C eller med metallhydrider som natriumborhydrid, litiumaluminiumhydrid eller diboran i nærvær av ét inert oppløsningsmiddel, som vann, alkoholer, f.eks. metanol eller etanol, eller etere, som dietyletere eller tetrahydrofuran.

Det ved denne.fremgansgmåte anvendte utgangsmateriale fåes på i og for seg kjente måte, f.eks. ved omsetning av et keto-cykloalkanol eller en reaksjonsdyktig ester herav med en forbindelse med formel IV på ovennevnte måte, eller ved omsetning av en forbindelse med formel IV med en reaksjonsdyktig ester av et 3-hydroksy-cykloalken og etterfølgende oksydasjon av dobbelt-bindingen, f.eks. med kvikksølv-II-nitrat eller acetat i vann, eller en persyre som pereddiksyre. Det således dannede utgangsmateriale med formel (VI) lar seg,hvis ønsket, redusere uten isolering.

De nye forbindelser kan foreligge som isomerblandinger som racemater eller diastereoisomerblandingef, eller i form av de rene isomere, som de optisk aktive komponenter. Oppdelingen av dannede isomerblandinger i de individuelle isomere kan foregå etter kjente metoder. Diastereoisomerblandinger lar seg f.eks.

på grunn av fysikalsk-kjemiske forskjeller, som ved oppløselighet, f.eks. oppdele ved fraksjonert krystallisering eller destillering, eller ved kromatografi i de enkelte isomere.

Racemater kan man f.eks. oppdele i de optisk aktive atipoder ved forestring av alkohol-racemater med en optisk aktiv syre, f.eks. optisk aktiv kamfersulfonsyre, oppdeling av den således dannede ester-diastereoisomerblanding og forsåpning av esteren, eller ved forestring av alkohol-racematet med en dikar-boksylsyre, idet bare en karboksylgruppe forestres, dannelsen av et salt av den således dannede monoester-syreracemat med en egnet optisk aktiv base, f.eks. optisk aktiv brucin, a-fenyletylamin eller efedrin, oppspaltning av den således oppnåelige salt-diastereoisomerblanding og forsåpning av det dannede estersalt. Derved isolerer man fortrinnsvis den isomer som har de farmakologisk mest verdifulle egenskaper.

Ovennevnte fremgangsmåte gjennomføres etter i og for seg kjente metoder i fravær eller fortrinnsvis i nærvær av for-tynnings- og oppløsningsmidler, hvis nødvendig under avkjøling eller oppvarming, under forhøyet trykk og/eller i en inertgass-, som nitrogenatmosfære.

Oppfinnelsen vedrører også de utførelsesformer av fremgangsmåten, hvor man går ut fra en på et eller annet trinn av fremgangsmåten som mellomprodukt dannet forbindelse og gjennomfører de manglende fremgangsmåtetrinn eller avbryter fremgangsmåten på et eller annet trinn, eller danner et utgangsstoff under reaksjonsbetingelsene eller anvender de i form av et reaksjonsdyktig derivat eller salt. Derved går man fortrinnsvis ut fra slike utgangsstoffer som i henhold til fremgangsmåten fører til de ovenfor som spesielt verdifulle angitte forbindelser.

Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske preparater som inneholder forbindelse med formel I. Ved de farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen dreier det seg om slike til enteral som oral eller rektal, samt parenterål'administrering på varmblodsdyr, og som inneholder det farmakologisk virksomme stoff alene eller sammen med et farmasøytisk anvendbart bæremateriale. Doseringen av det virksomme stoff avhenger.av varmblodstypen, alderen og den individuelle tilstand, samt av applikasjonsmåten.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan f.eks. foreligge i dosisenheter, som dragéer, tabletter, kapsler, suppositorier eller ampuller, og fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av vanlig blande-, granulerings-, dragérings-, oppløsnings- eller lyofiliseringsfremgangsmåter. Farmasøytiske preparater spesielt til oral anvendelse kan fåes idet man kombinerer det virksomme stoff med faste bærestoffer, eventuelt granulerer en dannet blanding, og forarbeider blandingen resp. granulatet hvis ønskelig eller nødvendig etter tilsetning av egnede hjelpestoffer, til tabletter eller dragé-kjerner.

Egnede bærestoffer er spesielt fyllstoffer som sukker, f.eks. laktose, saccarose, mannit eller sorbit, cellulosepreparater og/eller"kalsiumfosfat, f.eks. trikalsiumfosfat eller kal-siumhydrogenfosfat, videre bindemidler som stivelsesklister under anvendelse f.eks. av mais-, hvete-, ris- eller potetstivelse, gelatiner, tragant, metylcellulose, hydroksypropyl-metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon og/eller hvis ønskelig sprengmidler, som ovennevnte stivelser, videre karboksymetylstivelse, tverrnettdannet polyvinylpyrrolidon, agar, alginsyre eller et salt herav, som natriumalginat. Hjelpemidler er i første rekke flyteregulerings- og smøremidler, f.eks.' kiselsyre, talkum, stearinsyre eller salter herav, som magnesium-eller kalsiumstearat og/eller polyetylenglykol. Dragékjerner utstyres méd egnede eventuelt mavesaft-resistente overtrekk, idet man bl.a. anvender konsentrerte sukkeroppløsninger, som eventuelt inneholder arabisk gummi, talkum, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol og/eller titandioksyd, -oppløsningsmidler i egnede organiske oppløsningsmidler eller oppløsningsmiddelblandinger eller for fremstilling av mavesaft-resistente overtrekk, oppløsninger av egnede cellulosepreparater, som acetylcelluloseftalat :. eller hydroksypropylmetylcelluloseftalat. Tablettene eller dragéover-trekkene kan tilsettes farvestoffer eller pigmenter, f.eks. til identifisering eller til karakterisering av forskjellige virksomme stoffdoser.

De farmasøytiske preparater inneholder fra ca. 0,1% til 100%, spesielt fra ca. 1% til ca.'50% av det aktive stoff. Enkeltdosen for et varmblodsdyr av ca. 70 kg vekt utgjør mellom 0,1 og 0,75 g, dagsdosen mellom 0,2 og 1 g.

Oppfinnelsen vedrører også nye cyklopropankarboksylsyreestere med formel (VII)

hvori

A, X-jy X2 .og n har ovennevnte betydning og , R2 , R3 og R^ hver betyr hydrogen, metyl eller klor, samt deres fremstilling og deres anvendelse i skadedyrsbekjempelse.

På grunn av deres virkning foreligger forbindelser med formel VII, hvori A betyr fenyl, X-^og X2betyr oksygen. Videre foretrukket er forbindelser med formel VII, hvori R-^, R2, R3og R^enten betyr hydrogen eller metyl. Å fremheve er videre forbindelser med formel VII, hvori R^og R2betyr klor og R3og<R>4betyr metyl.

Som allerede nevnt ovenfor egner disse estere seg ut-merket til bekjempelse av de forskjelligste dyriske og plante-skadedyr.

Forbindelser med formel VII fremstilles etter i og for seg kjente metoder, f.eks. som følger:

Hal betyr halogen, spesielt klor eller brom.

Som basiske syreakseptorer kommer f.eks. på tale tertiære aminer, som trialkylaminer, f.eks. etyl-diisopropylamin, pyridin, dialkylaniliner, videre uorganiske baser, som hydrider, hydroksyder, alkoksyder og karbonater av alkali- og jordalkali-metaller.

Fremgangsmåten gjennomføres vanligvis ved en tempera-tur fra ca. 10°C til 100°C med syrehalogenider for det meste ved 0°C til 30°C og med syreanhydrider for det meste ved 7 0°C til 100°C, ved normalt trykk og i et inert oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel. Som oppløsnings- eller fortynningsmiddel egner det seg f.eks. benzen, toluen, xylen; parafinhydrokarboner som hexan eller heptan; etere som diétyletere, tetrahydrofuran, dioksan, dimetoksyetan; videre estere som eddiksyreetylester.

Den insektiside virkning lar seg ved tilsetning av andre insektisider og/eller akarisider vesentlig u.tyide og til-passe de gitte omstendigheter.

Som tilsetninger egner det seg f.eks.:

- organiske fosforforbindelser,

- nitrofenoler og derivater,

- formamidiner, urinstoff, karbamater,

- krysantemumsyre-derivater eller

- klorerte hydrokarbonrester.

Forbindelsene med formel VII kan anvendes alene eller sammen med egnede bærere og/eller tilsetningsstoffer. Egnede bære-og tilsetningsstoffer kan være faste eller flytende, tilsvarer de i formuleringsteknikken vanlige stoffer som f.eks.. naturlige eller regenererte stoffer, oppløsnings-, dispergerings-, fukte-, klebe-, fortyknings-, binde- og/eller gjødningsmidler. Til applikasjon kan forbindelsene med formel VII forarbeides med forstøvningsmidler, emulsjonskonsentrater, granulater, disper-sjoner, sprays, til oppløsninger eller oppslemninger i vanlige formuleringer, som hører til vanlig fagkunnskap i applikasjons-teknikken.

Fremstillingen av midlene ifølge oppfinnelsen foregår på i og for seg kjent måte ved god sammenblanding og/eller sammenmaling av de virksomme stoffer med formel VII med de egnede bærestoffer, eventuelt under tilsetning av overfor de virksomme stoffer inerte dispergerings- eller oppløsningsmidler. De virksomme stoffer kan foreligge og anvendes i følgende opp-arbeidelse sformer;

Faste

Opparbeidelsesformer: Forstøvningsmidler, strømidler,

granulater (omhyllingsgranulater, impregneringsgranulater og homogen-granulater); Flytende

Opparbeidelsesformer:

a) i vann dispergerbare virksomme stoffkon-

sentrater: sprøytepulvere (wettable powder),

pastaer, emulsjoner;

b) oppløsninger.

Innholdet av virksomme stoffer i de ovennevnte

midler ligger mellom 0,1 til 95 vekt%.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av noen eksem-pler, hvori temperaturen er angitt i Celsiusgrader.

Eksempel 1

En blanding av 52,0 g 4-hydroksy-difenyleter og 23,5 g 1,2-epoksycyklopentan oppvarmes til 150°. Til denne smelte settes iløpet av 25 minutter 6,7 g 90%-ig kaliumhydroksyd-pulver og det hele omrøres i en time ved 13 0°. Etter avkjøling opptar man reaksjonsblandingen i eter:hexan (1:1) og vasker den organiske løsning 4 ganger med 10%-ig kaliumhydroksydoppløsning og tre ganger med mettet koksaltoppløsning. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og inndampes på rotasjonsfordamper ved nedsatt -trykk. Man destillerer råproduktet og får 2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklopentan-l-ol som farveløs olje med kokepunkt Kpn nrn

O 20 U,UU-L 181-185 og brytningsindeks n D = 1,5812.

På analog måte får man 2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklohexan-l-ol, som etter omkrystallisering fra' héxah smelter ved 62-65° og 2-(4-benzylfenoksy)-cyklohexan-l-ol som etter omkrystallisering fra isopropanol smelter ved 78-80°.

Eksempel 2

Analogt Eks. 1 får man når det gåes ut fra de tilsvarende utgangsstoffer,

2-(4-fenylmerkaptofenoksy)-cyklopentan-l-ol som farve-20

løs olje med brytningsindeks n^ = 1,6217,

2-(4-benzylfenoksy)-cyklopentan-l-ol som olje med 20

brytningsindeks nD = 1.5794

2-/4-(4-klor-fenoksy)-fenoksy_/-cyklopentan-l-ol med smp. = 53-55°,

2-/4-(4-klor-fenoksy)-f enoksy_7-cyklohexan-l-ol med smp. 82-83°,

2-(4-fenylmerkaptofenoksy)-cyklohexan-l-ol med smp.79-81 , 2-/4-(2,4-diklor-fenoksy)-fenoksy_/-cyklohexan-l-ol

med smp. 84-86°,

2-/4-(2,4-diklor-fenoksy)-fenoksy_7_cyklopentan-l-ol 20

som olje med brytningsindeks nD = 1.5946

2-/4-(2-metyl-fenoksy)-fenoks^/-cyklohexan-l-ol med

smp. 73-75°,

2-/4-(4-klor-fenylmerkapto)-fenoksy_/ -cyklohexan-l-ol

med smp. 90-92°,

2-(4-fenoksy-fenylmerkapto)-cyklohexan-l-ol som olje

20

med brytningsindeks n^ = 1,6051,

2-(4-fenoksy-fenylmerkapto)-cyklopentan-l-ol som olje 20

med brytningsindeks nQ = 1,6101

2-/4-(2-metyl-fenoksy)-fenoksy_/-cyklopentan-l-ol som 20

olje med brytningsindeks nQ = 1.5757 eller

2-/4-(4-klor-fenylmerkapto)-fenoksy_/-cyklopentan-l-

• 20

ol som olje med brytningsindeks nQ = 1.6212.

Eksempel 3

Til en oppløsning av 8,04 g 2-(4-fenoksyfenoksy)-cyklopentan-l-on i 60 ml metanol har man ved værelsetemperatur en oppløsning av 3,78 g natriumborhydrid i 10 ml vann. Reaksjonsblandingen omrøres enda 15 timer ved værelsetemperatur og inndampes deretter under nedsatt trykk. Man heller residuet på isvann og ekstraherer med eter. Den organiske fase vaskes to ganger med mettet kokesaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes på rotasjonsfordamper. Fraksjonert destillering av residuet gir 2-(4-fenoksyfenoksy)-cyklopentan-l-ol som farveløs olje med KpQ 0Q1 181-185°.

Utgangsmaterialet får man f.eks."som følger:

Til en oppløsning av 18,6 g' 4-fenoksyfenol i 80 ml aceton has 15,2 g vannfri kaliumkarbonat og reaksjonsblandingen kokes en time under' tilbakeløp. Man tildrypper deretter 17,3 g 2-brom-cyklopentanon og koker i 20 timer under tilbakeløp.

Man avkjøler reaksjonsblandingen, filtrerer og inndamper filtratet på rotasjonsfordamper. Man opptar den dannede olje i eter, vasker oppløsningen fire ganger med 10%-ig kaliumhydroksydoppløsning og to ganger med mettet koksaltoppløsning, tørker over natriumsulfat og inndamper på rotasjonsfordamper. Det dannede rå 2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklopentan-l-on anvendes uten videre rensing for ovennevnte omsetning.

Eksempel 4

Analogt Eks. 3 får man idet det gåes ut fra tilsvarende utgangsstoffer 2-(4-fenoksyfenoksy)-cyklohexan-l-on med smp. 103-105°, som reduseres som nevnt ovenfor til tilsvarende 2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklohexan-l-ol med smp. 62-65°.

Eksempel 5

Til en oppløsning av 18,6 g 4-fenoksyfenol i 120 ml dimetylsulfoksyd has under isavkjøling 6,7 g 90%-ig kaliumhydrok-sydpulver og det hele omrøres en k time ved værelsetemperatur. Man tilsetter deretter 16,3 g 2-acetoksy-cyklopentylklorid iløpet av 20 minutter, omrører deretter reaksjonsblandingen ved 50°C i ca. 18 timer. Man heller på isvann, ekstraherer med eter, vasker den organiske fase igjen med vann og en gang med mettet kokesalt-

i

oppløsning, tørker over natriumsulfat og inndamper. Det dannede l-acetoksy-2-(4-fenoksyfenoksy)-cyklopentan foreligger etter fraksjonert destillering som farveløs olje med en brytningsindeks på n2° = 1,5560.

Til en oppløsning av 6,24 g l-acetoksy-2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklopentan i 50 ml etanol drypper man ved værelsetemperatur en oppløsning av 1,68 g kaliumhydroksyd oppløst i 20 ml vann, koker deretter'3 timer under tilbakeløp og inndamper etter avkjøling på rotasjonsfordamper til 1/3 av det opprinnelige volum. Man heller residuet på isvann, ekstraherer med eter, vasker den organiske fase tre ganger med mettet kokesaltoppløsning, tørker over natriumsulfat og inndamper på rotasjonsfordamper. Destillering av residuet gir 2-(4-fenoksyfenoksy)-cyklopentan-l-ol som farveløs olje med KpQ QQ1 181-185°.

Eksempel 6

Til en blandinge av 15,9 g kvikksølv(II)acetat,

35 ml vann og 5 0 ml tetrahydrofuran drypper man iløpet av en time en oppløsning av 12,6 g 3-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklopent-l-en i 25 ml tetrahydrofuran og omrører ca. 15 timer ved værelsetemperatur. Deretter tildrypper man 5 0 ml 3N-natronlut iløpet av halvannen time, og deretter iløpet av en time 50 ml av en 0,5N-oppløsning av natriumborhydrid i 3N-natronlut. Man omrører reaksjonsblandingen 2 timer ved værelsetemperatur og frafiltrerer utfelt kvikksølv. Man heller filtratet på isvann, ekstraherer med eter, vasker den organiske'fase med mettet kokesaltoppløsning,. tørker den over natriumsulfat og inndamper på rotasjonsfordamper. Ved fraksjonert destillering av residuet.får man 2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklopentan-l-bl som farveløs olje med Kpg 181-185°.

Det i dette eksempel anvendte utgangsmateriale lar seg fremstille f.eks. som følger: Til en oppløsning av 18,6 g 4-fenoksyfenol i 80 ml aceton har man 15,2 g vannfri kaliumkarbonat og koker reaksjonsblandingen.en time under tilbakeløp. Man tildrypper 15,7 g cyklo-pent-2-enylbromid, koker ytterligere 16 timer under tilbakeløp, avkjøler, filtrerer og inndamper filtratet på rotasjonsfordamper. Den dannede olje opptas i eter, den organiske fase vaskes fire ganger med 10%-ig kaliumhydroksydoppløsning og to ganger med mettet kokesaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes på rotasjonsfordamper. Den dannede 3-(4-fenoksyfenoksy)-cyklo-penten kan anvendes uten ytterligere rensing.

Eksempel 7

Man omrører en blanding av 18,6 g 4-fenoksyfenol, 12,8 g 1,2-karbonyldioksycyklopentan og 4,6 g trietylammoniumjodid

i 7' timer ved 150°. Etter avkjøling tas reaksjonsblandingen

opp i kloroform, den dannede oppløsning vaskes med vann og en gang med mettet kokesaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes på rotasjonsfordamper. Ved fraksjonert destillering av residuet får man 2-(4-fenoksyfenoksy)-cyklopéntan-l-ol som farveløs olje med Kp^ 181-185°.

Eksempel 8

Fremstilling av forbindelser med formel:

Til en oppløsning av 28,3 g 2-(4-fenoksy)-fenoksy-cyklohexanol i 150 ml vannfri benzen tilsetter man 12,1 g trietylamin og tildrypper deretter under omrøring iløpet av en time ved 15-20° 11,5 g cyklopropankarboksylsyreklorid. Reaksjonsblandingen videreomrøres 24 timer ved værelsetemperatur, nøytralvaskes deretter i rekkefølge og gjentatt med vann, fortynnet saltsyre, 10%-ig natriumkarbonatoppløsning og endelig med mettet kokesaltoppløs-ning. Den organiske fase adskilles, tørkes over natriumsulfat og befris i vakuum for oppløsningsmiddel. Det oljeaktige residu vidererenses kromatografisk på kiselgel (elueringsmiddel: metyl-acetat-Hexan 1:4).

Man får forbindelsen med formel IV med en refraksjon på n^ = 1.-5542.

På analog måte fremstilles følgende forbindelser:

Claims (17)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av foretrede cykloalkanoler med formel:

hvori X-^ betyr oksygen, svovel eller metylen, X2 betyr oksygen eller svovel, A betyr en eventuelt substitusert fenylrest og n betyr et helt tall fra 1 til og med 10, karakterisert ved ata) en forbindelse med formel:

eller et salt herav, omsettes med en forbindelse med formel:

hvori Y-^ betyr en fri eller reaks jonsdyktig forestret hydroksy gruppe og Y 2 betyr en eventuelt beskyttet hydroksygruppe eller Y^ og Y2 sammen betyr en epoksygruppe eller en karboksyldioksy- ' gruppe med formel -0C(0)0- og i en dannet forbindelse avspaltes en eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgruppe ellerb) i en forbindelse med formel :

reduseres ketogruppen på i og for seg kjent måte til karbinol-gruppen, og hvisø nskelig oppdeles en dannet isomerblanding i de enkelte isomere.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles foretrede cykloalkanoler med formel

hvori R betyr hydrogen eller klor og n betyr de hele tall 3, 4 eller 5.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 2-(4-fenoksy-fenoksy)-cyklo-pentan-l-ol.

4. Fremgangsmåte ifølge krav ^ karakterisert ved at det fremstilles 2-/4-(4-klor-fenoksy)-fenoksy_/-cyklopentan-l-ol.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 2-/4-(4-klor-fenoksy)-fenoks^/ -cyklohexan-lol.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles foretrede cykloalkanoler med formel:

hvori R betyr hydrogen eller klor og n de hele tall 3, 4 eller 5.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved ' at det fremstilles 2-(4-fenylmerkaptofenoksy)-cyklopentan-l-ol.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 2-(4-fenylmerkaptofenoksy)-cyklohexan-l-ol.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det,fremstilles 2-/4-(4-klor-fenylmerkapto)-fenoksy_/-cyklopentan-l-ol.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 2-/4-(4-klor-fenylmerkapto)-fenoksy_/ - cyklohexan-l-ol.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles foretrede cykloalkanoler med formel:

hvori R betyr hydrogen eller klor og n betyr de hele tall 3, 4 eller 5.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 2-(4-benzylfenoksy)-cyklo-penten-l-ol.

13. Fremgangsmåte ifølge krav l,karakteri sert ved at det fremstilles 2-(4-benzylfenoksy)-cyklohexan-l-ol.

14.. Cyklopropankarboksylsyreestere med formel:

hvori X-^ betyr oksygen, svovel eller metylen, X2 betyr oksygen eller svovel, A betyr en eventuelt substituert fenylrest, n betyr et helt tall fra 1 til og med 10 og R-^, R2 , R^ og R^ betyr hver hydrogen, metyl eller klor.

15. Cyklopropankarboksylsyreestere med den i krav 14 angitte formel (VII) , hvori A betyr fenyl, X^ og X2 betyr oksygen ' og n, R-^ , R2 , R^ og' R^ har den i krav 17 angitte betydning.

16. Cyklopropankarboksylsyreestere med den i krav 14 angitte formel (VII) , hvori A betyr fenyl, X-^ og X2 betyr oksygen, R-^ , <R>2 , <R>^ og R^ betyr enten hydrogen eller metyl og n har ovennevnte betydning.

17. Anvendelse av de i krav 14-16 angitte cyklopropankarboksylsyreestere som insektisider.