NO782501L - Tenningsanordning. - Google Patents

Abstract

Tenningsanordning

Description

Denne oppfinnelse vedrører et apparat for frembringelse

av tenngnister for en forbrenningsmotor.

Det er velkjent at de elektriske gnistene som mates

til tennpluggene en forbrenningsmotor konvensjonelt frembringes ved hjelp av en tennspole som har sin høyspennings sekundærvikling forbundet til motorens tennplugger gjennom en fordeler,

og sin lavspennings primærvikling forbundet med en lavspennings-kilde, vanligvis et 12 volts batteri eller en vekselstrømsdynamo drevet av motoren. En motordrevet koplingsinnretning, vanligvis en mekanisk kontaktbryter, frembringer avbrytelser i strømmen som flyter i spolens primærvikling, og følgelig blir det frembrakt høyspenningspulser i spolens sékundærvikling, hvilke blir til-

ført tennpluggene.

I den senere tid er det blitt foreslått å øke energien

i gnistene som tilføres tennpluggene ved å kople en kondensator til primaerviklingen på spolen, lade kondensatoren til en spenning som er meget høyere enn den konvensjonelle 12 volts forsynings-spenningen fra motorens batteri og dynamo, og utlade kondensatoren gjennom tennspolens primærvikling hver gang det kreves en gnist. Med et slikt arrangement blir den totale gnistenergien for hver tenning av eri sylinder i motoren øket betydelig i forhold til det konvensjonelle gnisttenningsapparatet, men varigheten av gnistene som frembringes av arrangementet, er meget mindre enn for de gnistene som frembringes av det konvensjonelle apparatet. Slike korte gnister kan vise seg ufordelaktige ved visse motorer og under visse arbeidsbetingelser, spesielt, men ikke bare, ved racermotorer med stor kapasitet, for eksempel 12-sylinders V-motorer.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et apparat for frembringelse av tenngnister for en forbrenningsmotor som gjør bruk av den forannevnte kondensator-utladning, men som besørger elektriske pulser for frembringelse av tenngnister med øket varighet i forhold til varigheten ved

det tidligere forslaget.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen blir det tilveiebrakt et apparat for frembringelse av tenngnister for en forbrenningsmotor, omfattende en tennspole med primær- og sekundær-viklinger, en kondensator innkoplet i elektrisk krets med primærviklingen,.spenningsfrembringende midler for mottakelse av en matespenning og ladning av kondensatoren til en spenning som er større enn matespenningen, koplingsanordninger som er anordnet for å bringe kondensatoren til å utlade en strøm gjennom primærviklingen i tennspolen, idet apparatet er anordnet slik at utladningsstrømmen fra kondensatoren oscillerer i den nevnte kretsen, og med styrekretsmidler anordnet til å operere koplingsanordningene til å frembringe utladningsstrømmen på en slik måte at mer enn en oscillasjon av strømmen passerer gjennom primærviklingen for derved å indusere i. -sekundærviklingen mer enn en periode av en oscillerende spenning for frembringelse av motorens tenngnist. De spenningsfrembringende midlene omfatter fortrinnsvis en likestrøm-omformer for fra den lavspennings matekilden, vanligvis 12 volt for ét batteri eller en dynamo, å frembringe en høy ladespenning for kondensatoren, typisk på 200 volt.

Koplingsanordningene omfatter fortrinnsvis en tyristor, og styrekretsmidlene reagerer på operasjonen til en kontaktbryter som kan være av den konvensjonelle mekaniske typen eller av de nyere utviklede typer som opereres ved hjelp av en foto-celle eller magnetisk. Styrekretsen er anordnet for å trigge tyristoren til ledende tilstand hver gang det kreves en gnist,

og til å holde tyristoren i ledende tilstand lenger enn en oscillasjon av utladningsstrømmen fra kondensatoren, for derved å frembringe i sekundærviklingen en oscillerende spenning på mer enn en periode. Den oscillerende spenningen kan anordnes for å fortsette over hovedsakelig hele den virksomme arbeidsperioden for hver sylinder i motoren for derved å tilveiebringe forbedret forbrenning av brennstoff/luft-blandingen sammenlignet med de kortere gnister som frembringes i henhold til det tidligere forslaget .

Styrekretsmidlene kan hensiktsmessig anordnes for å redusere varigheten av tyristorens ledende tilstand etter hvert som motorens hastighet øker , for å forhindre at gnistens varighet strekker seg fra arbeidsperioden for en sylinder og inn i arbeidsperioden for en annen sylinder.

En særlig foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter en tennspole med primær- og sekundær-viklinger, en kondensator forbundet i elektrisk krets med primærviklingen, spenningsfrembringende midler for mottakelse av en matespenning og anordnet for å lade kondensatoren til en spenning som er større enn matespenningen, en tyristor innkoplet i kretsen og anordnet slik at når den utløses til ledende tilstand, utlades kondensatoren oscillerende gjennom tyristoren og sekundærviklingen, idet styrekretsmidlene er anordnet for å tilføre tyristorens styre-elektrode et utløsningssignal som holder tyristoren ledende for en periode som er tilstrekkelig til at flere oscillasjoner av kondensatorens utladningsstrøm passerer gjennom primærviklingen, samt sperremidler for å forhindre de spenningsfrembringende midler fra å lade kondensatoren under dennes utladning fremkalt av tyristorens utløsning.

Når kondensatoren utlades ved utløsning av tyristoren, oppstår det en oscillerende strøm i kretsen, og størrelsen på strømspissene avtar med suksessive oscillasjoner av denne. Den spesielt foretrukne utførelsesformen av apparatet i henhold til oppfinnelsen, innbefatter midler for å forhindre drift av de spenningsfrembringende midlene under kondensatorens utladning,

noe som har den fordel at hovedsakelig hele den lagrede energien i kondensatoren tillates å strømme gjennom primærviklingen for i sekundærviklingen å frembringe en spenning for tilveiebringelse av tenngnisten. Uten de forannevnte sperremidler ville utløsnings-pulsen som tilføres tyristoren måtte avsluttes før spissene til den oscillerende kondensatorutladningsstrømmen blir mindre enn den strømmen som tilføres kondensatoren fra de spenningsfrembringende midler under kondensatorutladningen, ellers ville tyristoren bli holdt permanent i ledende tilstand ,og dermed forhindre kondensatoren fra å bli gjenoppladet for ytterligere operasjoner av apparatet. Sperremidlene tillater således tyristoren å bli holdt i ledende tilstand over en lenger periode enn det ellers ville vært mulig.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av utførelsesformer av denne, som er illustrerende eksempler med henvisninger til de vedføyde teg-ninger , der : Figur 1 er et kretsskjerna over et apparat i henhold til oppfinnelsen;

Figur 2 illustrerer bølgeformen for en gnist fremkalt

av apparatet i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med gnist-bølgeformer fra det ovennevnte tidligere kjente apparat; og

Figur 3 illustrerer en modifikasjon av kretsen på figur 1.

Det henvises nå til figur 1 der apparatet omfatter en konvensjonell tennspole 1 med en primærvikling la og en sekundærvikling lb koplet gjennom en konvensjonell fordeler 2 til tennplugger 3 i motoren. Primærviklingen la er koplet i serie med en kondensator Cl og en koplingstyristor SCR, som sammen utgjør en avstemt svingekrets når tyristoren SCR er ledende.

Kondensatoren Cl blir oppladet til en spenning på typisk 200 volt ved hjelp, av en likestrøm-omformer 4 vist i den prikkede rammen. Omformeren 4 blir matet med en likespenning av typisk 12 volt fra en inngangsklemme 5, som under bruk er koplet til motorens batteri- og dynamosystem (ikke vist).

Tyristoren SCR blir trigget ved hjelp av en styrekrets 6, som reagerer på en kontaktbryter (ikke vist) av enten den konvensjonelle typen eller av fotocelletypen.

Likestrøm-omformeren 4 skal nå betraktes mer detaljert. Den omfatter en opp-transformator 7 med primærviklinger 8a, 8b

og en sekundærvikling 9. Primærviklingene 8 er koplet i et transistormottaktoscillatorarrangement som omfatter to sett transistorer TRI, TR2 og TR3, TR4 koplet som komplementære Darlingtonpar, idet hvert par mater strøm til en av spolene 8a, 8b. En oppfangningsspole 8c er koplet for å besørge positiv tilbakekopling til transistorene, og et diode-arrangement Dl

til D4 er tilveiebrakt for å forspenne transistorene til ledning, idet diodene er anordnet slik at når et av Darlingtonparene koples på, blir det andre slått av, og omvendt. Likestrømsfor-spenning blir matet til transistorparene gjennom en forspennings-strømbane 4A som omfatter en spenningsfallmotstand R. Under drift av oscillatoren 'blir strøm matet gjennom spolene 8a, 8b i rekkefølge og i motsatte retninger ved en frekvens som er en funksjon av induktansen til spolene Li, L2, verdiene av en motstand Ri og en kondensator C2, og induktansen i primærspolene 8a, 8b, for dermed å indusere en opptransformert veksel-spenning i sekundærspolen 9. Utgangen fra spolen 9 blir tilført en brolikeretter 10 og deretter et glattingsarrangement omfattende, motstander R2, R3 og en kondensator C3. Under bruk tilveiebringer derfor likestrøm-omformeren 4 en opptransformert likespenning på typisk 200 volt til kondensatoren Cl.

Styrekretsen 6 for koplingstyristoren SCRvil nå bli beskrevet mer detaljert. Styrekretsen har en 7,5 volt stabilisert spenningsskinne 11 som er tilveiebrakt fra 12 volt,mateklemmen over en motstand R4 og en Zenerdiode ZD. Kontaktbryteren til motoren (ikke vist) er koplet mellom en klemme 12 forbundet til forsyningsskinnen 11 og en klemme 13 som er koplet til basis i en transistor TR5 i emitterfølgekopling. Transistoren TR5 er forsynt med en sorspenningsmotstandskjede omfattende motstander R5, R6, og R7. En glattekrets omfattende en kondensator C4 og

en diode D5 er tilveiebrakt for å fjerne uønskede koplings-transienter frambrakt av kontaktbryteren. Utgangen fra transistoren TR5 omfatter således en serie pulser hvis frekvens er en funksjon av motorhastigheten, idet fasen til pulsene indikerer den ønskede tidsmessige innstilling av gnistene som skal frembringes av tennpluggene.

Utgangen fra transistoren TR5 blir ført over to signal-baner. Den første banen omfatter en kondensator C5. Den elektriske ladningen i hver puls blir avgitt til kondensatoren C5 som så utlades mellom pulsene gjennom seriemotstander R8 , R9, motstand RIO og kollektoremitterbanen til en transistor TR6. En drivtransistor TR7 har sin basiselektrode koplet til forbindelsespunktet mellom seriemotstandene R8, R9 og er anordnet for, når den er ledende,

å tilføre et koplingsdrivsignal til styre-elektroden på tyristoren

SCR.

Transistoren TR7 vil bli koplet av når kondensatoren CS

er utladet til en spenning som er tilstrekkelig til å tillate en passende forspenning over motstanden R9, og derfor blir tyristoren SCR slått på•som respons på hver puls i pulstoget fra kontaktbryteren og for et tidsrom som er avhengig av utladningstiden for kondensatoren C5. Denne utladningstiden er anordnet for å minske med øket motorhastighet.

For å oppnå dette blir pulstoget fra transistoren TR5 ført over en andre signalbane omfattende en differansiator be-stående av en kondensator C6 og en motstand Ril, en diodepumpe-krets med en diode D6, en motstand R12 og en kondensator C7 ,

samt forspenningsmotstander R13, Rl4. Disse komponentene differensierer effektivt pulstoget fra transistor TR5 og frembringer en likespenning med.en størrelse avhengig av frekvensen av pulsene, dvs. motorhastigheten. Denne spenningen blir til-ført basis i transistoren TR6 for å minske dens kollektor-emitterimpedans med økende motorhastighet, og dermed økes

hastigheten på utladningen av kondensator C5 med økende motorhastighet. Resultatet er at den tiden tyristoren SCR er slått på, blir minsket med øket motorhastighet for å forhindre at høyspenningssignalet som frembringes i sekundærviklingen lb i spolen for en spesiell sylindertenning, strekker seg tidsmessig inn i tidsrommet som er passende for tenning av en annen sylinder.

Som før nevnt utgjør kondensatoren Cl og viklingen la

i tennspolen en avstemt krets, slik at når tyristoren SCR ut-, løses, utlades kondensatoren Cl på oscillerende måte. Styrekretsen er anordnet for å holde tyristoren ledende i en periode som svarer til hovedsakelig hele arbeidsperioden for en sylinder, og i løpet av den perioden induserer den oscillerende strømmen i primærviklingen la og kondensatoren Cl, flere perioder av et høyspenningssignal i sekundærviklingen, hvilket signal har oscillasjonsfrekvensen til strømmen som flyter gjennom primærviklingen. Det har vist seg at dette høyspenningssignalet (typisk i størrelsesorden 3 500 volt) tilveiebringer en forbedret forbrenning i sylinderne fordi gnistene fra tennplugger strekker seg hovedsakelig over hele den perioden som forbrenning kan finne sted i, og dermed maksimaliseres sannsynligheten for full-stendig forbrenning av drivstoff-luft-blandingen som tilføres motoren.

For å tillate at hovedsakelig hele den ladningen som er etablert på kondensatoren Cl, forsvinner gjennom primærviklingen la. i spolen, omfatter apparatet sperremidler som skal beskrives nedenfor for å spørre likestrøm-omformeren 4 i perioder når tyristoren SCR er trigget til ledende tilstand, slik at ladnings-strømmen som tilføres kondensatoren Cl stoppes mens den blir utladet. Nå skal det bemerkes at utladningsstrømmen fra kondensatoren vil ha en oscillerende bølgeform der toppstørrelsen svekkes "med tiden på eksponensiell måte.. Når utløsningspulsen som til-føres styre-elektroderi på tyristoren SCR, ender for å avslutte den ledende tilstanden til tyristoren, er det meget viktig på grunn av de velkjente arbeidskarakteristikkene til tyristoren, at strømmen som flyter gjennom tyristoren, blir minsket under et forutbestemt nivå for at tyristoren skal vende tilbake til ikke-ledende tilstandi, Uten sperremidlene ville det bli satt en grense på den periode der tyristoren kunne trigges ledende ved hjelp av en puls fra styrekretsen 4, fordi etter at tyristoren er blitt utløst og på et tidspunkt da kondensatoren Cl er blitt delvis utladet, ville summen av ladestrømmen fra omformeren 4 og den hendøende oscillerende utladningsstrømmen nå et nivå som ikke lenger ville passere under den terskelverdien som kreves for å kople tyristoren SCR av.

I henhold til den foreliggende utførelsesformen er

det imidlertid tilveiebrakt sperremidler for effektivt å slå av ladestrømmen til kondensatoren Cl fra omformeren 4 mens kondensatoren blir utladet, noe som tillater at utløsningspulsene som tilføres tyristoren SCR fra kretsen 4, kan gjøres lengre enn ellers mulig og likevel sikre at tyristoren vil bli slått av ved slutten av utløsningspulsen. Sperremidlene tillater således tyristoren SCR å bli slått på for en periode som tillater hovedsakelig hele den oscillerende strømmen som frembringes ved utladning av kondensatoren Cl, å bli brukt til å frembringe tenngnisten.

Sperremidlene i den foreliggende utførelsesformen er et iboende trekk ved det spesielle arrangement av omformeren 4 vist på figur 1. Som før nevnt blir frekvensen av oscillasjonen til transistorene TR1-TR4 delvis bestemt av induktansen til primærspolene 8a, 8b. Når tyristoren er i en ikke-ledende tilstand,

er induktansen som oppvises av primær spolene 8a, 8b, en funksjon av selvinduktansen til primærspolene og også den gjensidige induktansen for primær- og sekundærspolene 8 og 9. Når imidlertid tyristoren SCR blir utløst til ledende tilstand, blir endene av sekundærspolen 9 kortsluttet. Transformatoren 7 er anordnet slik at ved kortslutning av sekundærspolen 9, blir den gjensidige induktansen til spolene 8, 9 redusert betydelig ved at fluks fra primærspolen kan lekke ut av transformatoren. Som et resultat blir den induktans som oppvises for transistoroscillatoren av spolene 8a, 8b, redusert betydelig når tyristoren SCR blir ut-løst, noe som forårsaker at oscillatorens oscillasjonsfrekvens øker betydelig. Transformatoren 7 er imidlertid meget lite effektiv ved den høyere frekvensen, og resultatet er at nesten ingen ladestrøm blir indusert i sekundærspolen 9 mens tyristoren SCR er ledende. Virkemåten til transformatoren 7 og transistoroscillatoren når tyristoren SCR er i sin ledende tilstand, kan altså forstås uttrykt ved lekkasje-induktansen til transformatoren. Lekkasjeinduktansen er den del av fluksen som frembringes av en spole og som ikke skjærer de andre, og kan betraktes som en liten induktor i serie med hovedviklingen. Når sekundær - spolen 9 er kortsluttet, arbeider omformeren ved en frekvens og et effektnivå som bestemmes av verdein på denne lekkasje-induktansen. Lekkasje-induktansen blir fortrinnsvis øket ved å

vikle sekundærspolen på en spoleform først, fulgt av en forholds-vis stor adskillelse mellom viklingene på omkring 0,64 mm, noe som også tilveiebringer primær/sekundær-isolasjon, fulgt av primærspolen som blir viklet "bifilar" for å sikre god balanse. Dette sikrer at når sekundærviklingen kortsluttes , er utgangs-strømmen typisk mindre enn 20 mA. Så snart tyristoren SCR vender tilbake til sin ikke-ledende tilstand, blir kortslutningen fjernet og likestrømsomformeren 4 arbeider normalt og lader opp kondensatoren Cl til den neste gnisten.

Et annet eksempel på apparatet er vist på figur 3, som har en sperreanordning av en annen form. Mesteparten av kretsen er den samme som vist på figur 1, og like deler er merket med like henvisningstall. Bare de deler av kretsen som adskiller seg fra den på figur 1, vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Kretsen på figur 3 innbefatter en ytterligere spenningsfallmotstand R13 koplet i likestrømsforsyningsbanen 4A, og en shuntbane 14 for forspenningen er koplet til banen 4A mellom motstandene R, Rl3. Banen 14 er koplet til den positive siden av tyristoren SCR og innbefatter en diode D7 anordnet for å forhindre ladningsstrømmen fra likeretteren 10 fra å passere til transistoroscillatoren. Når tyristoren SCR blir koplet om til

, sin ledende tilstand, tilveiebringer banen 14 en bane med lav impedans til jord gjennom tyristoren SCR for forspenningen til transistoreneTR1-TR4 i oscillatoren, og forspenningsstrømmen flyter fortrinnsvis til jord gjennom shuntbanen 14 i stedet for til transistorene, noe som'resulterer i at transistorene blir slått av. Oscillatoren blir derfor slått av mens tyristoren SCR er i sin ledende tilstand for å forhindre ladning av kondensatoren Cl mens den blir utladet.

Forlengelsen av høyfrekvenssignalet tilveiebrakt av de beskrevne eksempler på apparatet i henhold til oppfinnelsen sammenliknet, med tidligere kjente utførelsesformer, fremgår klart av figur 2. Alle kurvene på figur 2 illustrerer utgangsspénningen utviklet over sekundærviklingen i tennspolen når en gnist frembringes. Figur 2A illustrerer utgangen fra et konvensjonelt kontaktbrytersystem, figur 2B illustrerer det tidligere fore-slåtte kapasitive utladningssystem, og figur 2C illustrerer utgangsbølgeformen for det beskrevne eksempel av den foreliggende oppfinnelse. De virksomme gnistfrembringelsesperiodene er illustrert med skraverte linjer på tegningen. Det vil fremgå

at gnistperioden for den kapasitive utladningsperioderi på.figur

2B er meget kortere enn det tidligere systemet på figur 2A, men har en mye raskere stigetid. Man legger videre merke til at det beskrevne apparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, frembringer ikke bare den kortere stigeperioden, men tilveiebringer også en betydelig forlenget gnistfrembringelses-periode.

Oppfinneren har funnet at apparatet i henhold til oppfinnelsen sørger for en mye mer effektiv bruk av ladningen som er etablert på den lagrede kondensatoren sammenliknet med tidligere kjente forslag, ved å la ladningen forsvinne over hele arbeidsperioden for en sylinder.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen er blitt beskrevet ved hjelp av et eksempel med en mekanisk kontaktbryter , men det vil være klart for fagfolk på området at et foto-elektrisk eller liknende ikke-mekanisk kontaktbrytersystem, kan tilkoples klemmene 12, 13. Mange andre modifikasjoner og variasjoner av den foreliggende oppfinnelse kan gjøres av fagfolk på området, hvilke faller innenfor den rammen for oppfinnelsen som fremgår av kravene.

Claims (10)

1. Apparat for frembringelse av tenngnister for en forbrenningsmotor, omfattende en tennspole med primær- og sekundærviklinger, en kondensator forbundet i elektrisk krets med primærviklingen, spenningsfrembringende midler for mottakelse av en matespenning og ladning av kondensatoren til en spenning som er større enn matespenningen, koplingsmidler anordnet for å utlade kondensatoren gjennom tennspolens primærvikling, idet apparatet er anordnet slik at utladningsstrømmen fra kondensatoren oscillerer i kretsen, og styrekretsmidler anordnet for å operere koplingsmidlene til å frembringe utladningsstrømmen på en slik måte at mer enn en oscillasjon av strømmen passerer gjennom primærviklingen, for derved å indusere i sekundærviklingen mer enn en periode av en oscillerende spenning for frembringelse av tenngnister til motoren.

2. Apparat for frembringelse av tenngnister for en for-brenningsmaskin, omfattende en tennspole med primær- og sekundær-viklinger , en kondensator koplet i elektrisk krets med primærviklingen, spenningsfrembringende midler som mottar en mate spenning og er anordnet for å lade opp kondensatoren til en spenning som er høyere enn matespenningen, en tyristor forbundet i kretsen og anordnet slik at når den utløses til ledende tilstand, utlades kondensatoren på oscillerende måte gjennom tyristoren og sekundærviklingen, og styrekretsmidler anordnet for å kople til styre-elektroden på tyristoren et utløsningssignal som gjør tyristoren ledende i en periode som er tilstrekkelig for å la flere oscillasjoner av kondensator-ut ladningsstrømmen passere gjennom primærviklingen, samt midler for å forhindre de spenningsfrembringende midlene fra å lade kondensatoren under dennes utladning frembrakt ved utløsningen av tyristoren.

3. Apparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at de spenningsfrembringende midlene omfatter en transistoroscillator for frembringelse av en oscillerende strøm fra en inngangslikestrøm, en opp-transformator med en primærvikling koplet for å motta nevnte vekselstrøm og med en sekundærvikling koplet til en likeretter for frembringelse av en likerettet strøm, idet kondensatoren er koplet for å bli oppladet av den likerettede strømmen.

4. Apparat i henhold til krav 3, karakterisert ved at oscillasjonsfrekvensen til transistoroscillatoren er en invers funksjon av induktansen til transformatorens primær-spole, og ved at sekundærspolen til transformatoren er koplet slik at ved utløsning av tyristoren, blir spolen kortsluttet, idet transformatoren er slik konstruert at den gjensidige induktansen til primær- og sekundærspolene reduseres betydelig ved kortslutningen av sekundærspolen for å øke oscillasjonsfrekvensen til transistoroscillatoren.på en slik måte at den elektriske energien som overføres fra primærspolen til sekundærspolen minskes, hvorved de spenningsfrembringende midler sperres under utløsningen av tyristoren.

5. Apparat i henhold til krav 3, karakterisert ved at oscillatoren omfatter en forspenningsstrømkilde anordnet for å forsyne transistorene i oscillatoren med likestrøm for å forspenne transistorene, og midler for å sperre tilførselen av forspenningsstrømmen til transistorene som respons på utløs-ningen av tyristoren, hvorved oscillatoren forhindres fra å virke under utløsningen av tyristoren.

6. Apparat i henhold til krav 4 eller 5, karakterisert ved at transistoroscillatoren omfatter et første og annet komplementært Darlingtonpar av transistorer som hvert er koplet til en respektiv del av primærspolen, idet en oppfangningsspole er koplet for å tilveiebringe positiv tilbakekopling fra primærspolen til transistorene.

7. Apparat i henhold til krav 6, karakterisert ved midler som utgjør en forspenningsbane for transistorene, og en shunt-strømbane som strekker seg fra forspenningsbanen til kretsen som omfatter tyristoren, idet arrangementet er slik at ved utløsning av tyristoren, flyter forspenningsstrømmen for--trinnsvis gjennom shuntbanen heller enn til. transistorene for å hindre drift av oscillatoren under utløsning av tyristoren.

8. Apparat i henhold til noen av kravene 3 til 5, karakterisert ved at det til likeretteren er koplet en glattekrets for utglatting av transienter i den likerettede strømmen.

9. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at styrekretsmidlene omfatter en inngang for mottakelse av elektriske inngangspulser med en frekvens som indikerer motorhastigheten og en fase som indikerer den tidsmessige innstilling av tenngnistene,.og midler som reagerer på de elektriske pulsene og er anordnet for å tilveiebringe utløsningspulser for tyristoren på en slik måte at varigheten av utløsningspulsene avtar med en økning i frekvensen for inngangspulsene.

10. Apparat i henhold til krav 1 installert på en forbrenningsmotor .