NO783732L - Belysningsarmatur (saerlig undervanns). - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en lampe eller lykt som kan brukes i alle omgivelser, men spesielt under hyperbariske forhold, f.eks. under vann. Oppfinnelsen vedrører særlig en lykt eller lampe som inneholder selvenergiserende lyskilde, hensiktsmessig en såkalt betalykt.

En betalykt omfatter en tett, gjennomsiktig eller lysgjennomskinnelig.omhylling eller et hylster som er forsynt med et indre belegg av fosfor og som inneholder tritiumgass som sender ut betastråling; Betautstrålingen fra tritiumgassen aktiverer fosforbelegget, slik at dette .sender ut synlig lys. En lyskilde av denne art krever ikke noen ytre energitilførsel og kan konstru-eres for lang brukstid opp til 20 år. ' Lyskilden kan imidlertid f.eks. ikke brukes under vann uten at den må utstyres med et hus eller en innkapsling som sikrer tilstrekkelig beskyttelse mot omgivelsene under'Vann og som er innrettet til montering når nødven-dig.

I samsvar med et trekk av denne oppfinnelse er det tilveiebragt en lampe eller lykt som omfatter i det minste en selvenergiserende lyskilde og et i det minste delvis lysgjennomslippende hus som inneholder nevnte selvenergiserende lyskilde og oppfinnelsen utmerker seg ved at huset er av materiale og utførelse som tåler hyperbariske trykk påført utenfra.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en lampe eller lykt som utmerker seg ved at et parti av huset har en forsenkning i en av sidene og at en selvenergiserende lyskilde er anbragt i nevnte forsenkning, og et husdekselparti som er festet til nevnte side for tett forsegling av lyskilden mellom huspartiet og dekselpartiet.

Lyktehuset kan være utstyrt med et lysreflekterende innlegg. Et separat innlegg kan være anordnet for hver lyskilde hvis det er flere enn en, men fortrinnsvis er en enhetsinnsats anordnet i lyktehuset.

Innsatsen er fortrinnsvis utformet slik at mekanisk hold er tilveiebragt for lyskilden, og særlig hvis lyskilden er i det vesentlige av sylindrisk form, kan innsatsen ha i det vesentlige V-formet tverrsnitt. Huset er hensiktsmessig for det meste utført av akrylharpiks som fortrinnsvis er normalisert under fremstillin-gen og etterbehandlet etter at materialet er omformet til lyktehus. Lyktehuset kan være permanent forseglet ved sveising, fortrinnsvis ved ultralyd, eller ved hjelp av klebemidler som binder sammen de"forskjellige komponenter som er sammenklebet etter at lyskilden er montert på plass.

Lyskilden eller hver lyskilde er fortrinnsvis anbragt i en forsenkning i huset som er formet for å sikre best mulig lys-fordeling med hensyn til transmisjon, refleksjon og refraksjon i en enkelt foretrukken retning. Lyskildene er montert i forsenk-ningene ved hjelp av støtsikre elementer og huset er -fordelaktig utstyrt med støtdempende festeinnretninger.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en lykt som utmerker seg ved en selvenergiserende lyskilde, en forseglet todels kapsel av plast som inneholder lyskilden festet deri, og et todels hus for kapselen, hvor huset omfatter en første del innrettet for innsetning av kapselen og en annen . del innrettet for å danne lokk for den første del.

Lyskilden kan være et betalys eller en annen selvenergiserende lyskilde som fortrinnsvis er innkapslet i akrylharpiks eller epoksyharpiksmateriale. Kapselen kan være formet ved sammen-setning av to'formede komponenter for innelukking av lyskilden.

Den innkapslede lyskilde kan være innelukket i monte-ringsanordningen ved sentrifugalstøpning eller ved støpning under

■ trykk.

Denne lyskilde finner særlig anvendelse under vann, men kan også brukes i andre omgivelser.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. -1 er et perspektivriss av en utførelse av oppfinnelsen med delene tatt fra hverandre, fig. 2 viser i mindre måle-stokk et tverrsnitt av lykten ifølge fig. 1, fig. 3 viser et snitt langs linjen B-B på fig. 4, fig. 4 er et frontriss av lykten ifølge fig. 1, og fig. 5 viser et snitt langs, linjen A-A på fig. 4. Fig. 6 er et grunnriss av et lyktehus for en annen ut- førelse, fig. 7 viser et snitt langs linjen A-A på fig. 6, fig. 8 er et perspektivriss av en lysreflekterende innsats, for lykten på fig. 6, fig. 9 er et perspektivriss av en frontplate for lykten

på fig. 6, og fig. 10 viser et tverrsnitt langs linjen A-A på fig. 6 og viser innsatsen og frontplaten montert i lyktehuset.

Fig. 11 er et snitt gjennom en tredje utførelse av oppfinnelsen, fig. 12 et oppriss av en lyskilde for en innkapslet lampe av en fjerde utførelse, fig. 13 viser kapselen for lyskilden ifølge flg. 12, fig. 14 viser et snitt gjennom en innkapslet lampe ifølge fig. 12 montert på plass, og fig. 15 viser en alternativ montering av en innkapslet lyskilde. På fig. 16 ,17 og 18 er optisk anordning av lyskilden i et lampehus illustrert, og fig. 19 er et sideriss av en lampe med monteringsinnretninger.

Lampelykten som er vist på fig. 1 til -5 omfatter en underdel 1 i form av en stort sett rektangulær- blokk med fire uttagninger 2 i blokkens toppflate, samt en overdel 4 i form av en plate som passer til den med uttagninger formede toppflate av underdelen 1. Betegnelsene overdel og underdel har bare sin riktig-het når det gjelder den stilling som fig. 1 viser. Materialet i lyktehusdelene 1 og 4 er fordelaktig støpt termoplastisk akrylharpiks, f.eks. kjent under varemerket "Oroglas" og de to deler er sammenklebet ved hjelp av passende klebemidler eller cement.Materialet har god dimensjonal stabilitet og er ytterst motstands-'dyktig overfor vann, også sjøvann, og kan lett fremstilles i rik-tige tykkelser for oppnåelse av god motstandsevne mot støt. Materialet har gode optiske egenskaper og kan fremstilles gjennomsiktig, lysgjennomskinnelig eller farvet.

En selvenergiserende lyskilde 5 i form av en avlang sylinder er med klaring anbragt i hver av uttagningene 2 og hver lyskilde er fortrinnsvis et betalys, dvs. et glassrør eller plast-rør som inneholder tritiumgass. Betastråling, som er elektron-stråling ved lavt energinivå og som emitteres fra tritiumgassen, aktiverer et fosforbelegg på innersiden av hvert rør og tvinger belegget til kontinuerlig å emittere lys. Lys av denne type er sikkert, ikke brann- eller strålefarlig og kan motstå vibrasjon. Disse lyskilder påvirkes heller ikke av olje, sjøvann eller de fleste korrosive materialer. Lysrørene 5 er anbragt i forsenk-ningene 2 og festet ved hjelp av støtdempende hetter (ikke vist) ved endene. Lysrørene er således beskyttet mot støt som huset kan utsettes for.

Som det fremgår av tverrsnittet på fig. 2 har hver uttagning 2 et tverrsnitt i form av en likesidet trekant når over-delen 4 er anbragt på underdelen, slik at sideveggene vil reflektere lyset oppover.

Huset 1,4 er understøttet av en støtdempende strimmel 10, fortrinnsvis av prekrympet neopren av den type som har åpne celler,som bedre opptar støtpåkjenninger, og strimmelen 10 under-støttes av en bæreplate 12 av rustfritt stål. Både strimmelen 10 og platen 12 har samme rektangulære form som husets underdel 1. To bolter 15 strekker seg fra bæreplaten 12 gjennom strimmelen 10 og lyktehusdelene 1 og 4 og delene holdes sammen ved hjelp av nevnte bolter og muttere 16 og skiver 18 som er anbragt ved bolte-nes frie ender. Det finnes forsenkede hull i delene 1 og 4 for boltmutterne 16 slik at disse ikke rager over lyktehusets toppflate.

Et fullstendig lyktehus fremstilles som modul på en en-kel måte ved at delene 1 og 4 formes som ønskelig fra normalisert støpt termoplastisk plate av akrylharpiks, dvs. en plate som først er oppvarmet til 180°C og deretter nedkjølt for spenningsav-lastning. De to deler 1,4 forsynes med boringer og senkehull og poleres deretter slik at de blir optisk klare. En anløpningspro-sess følger deretter for å sikre mekanisk opphevelse av spenninger som oppstår under fremstillingsprosessen og også for å beskytte den optiske klarhet av huset mot eventuell tendens til sprekking eller krakelering s-om følge av innesperring av damp fra sement-midlet som ble benyttet til sammenklebing av de to lyktehusdelér. Anløpningen kan utføres ved oppvarming til men ikke utover 80°C. Lysrørene 5 festes deretter sammen med støtdemperputene i uttagningene 2 med en minimumklaring på 1,25 mm. De to lyktehusdelér legges så sammen og skjøtes sammen ved hjelp av sement, hensiktsmessig et sement som er kjent under varemerket "Tensil 7". Semen-teringen .utføres under trykk for å utelukke luften fra anleggsfla-tene mellom delene 1 og. 4.

En fullstendig lykteenhet eller lyktemodul kan festes permanent f.eks. på en konstruksjon for behandling av en under-vannsledning eller i et overtrykkskammer eller en dykkerklokke og fastgjøringen kan skje ved fastsveising av bæreplaten 12. Lyktemo-.dulen kan også anbringes på rørledninger e.l. ved at det benyttes klemmeflenser med hull som boltene 15 (tilstrekkelig forlenget)

kan strekke seg gjennom.

Fig. 6 til 10 viser en lykt med et stort sett rektangu-lært lyktehus 22 av gummi med hardhet ' 85° Shore. Huset har fire V-formede uttagninger eller forsenkninger 24 med en vinkel på 70 til 80, fortrinnsvis 78° målt i tverrsnitt og anordnet for innsetning av en stort sett sylindrisk betalyskilde 25. Oventil har huset 22 et periferisk spor 26, slik at det er dannet en kantflens 28 på utsiden av sporet.

En lysreflekterende innsats 30 (fig. 8) omfatter fire avdelinger 32 som passer inn i uttagningene 24 i huset 22. Avde-lingene 32 er utført i en toppflate 34 og har en periferisk flens 36 som kan settes inn i sporet 26 i huset 22. Når innsatsen 30 er anbragt i bunnpartiet av huset 22, vil innsatsens frie overflate reflektere lyset fra lysrørene 25 oppover. Huset 22 er lukket med en frontplate 38 av klar akrylplast som er forsynt med flenser og utformet slik at den passer til toppen av innsatsen 30 og sammen med denne er ført inn i sporet 26, slik at begge holdes på plass av flensen 28. Platens hoveddel er da i flukt med oversiden av flensen 28 og dermed med toppflaten av huset 22. Innsatsen 30 og frontplaten 38 tvinges inn i sporet 26 ved at flensen 28 bøyes opp.

Selv om huset 22 er vist med flere monteringssteder for lysrørene 25, er det klart at huset kan utføres med flere eller færre lyskilder. Det er også å forstå at støtdempende materiale er benyttet ved monteringen av lysrørene 25 i innsatsens 30 avdelinger 32 .

Frontplaten 38 og/eller innsatsen 30 kan være forseglet under flensen 28 i sporet 26, slik at det oppnås effektiv sikring mot inntrengning av vann eller andre substanser fra omgivelsene som lysrørene 25 skal beskyttes mot eller for å sikre sistnevnte mot utilbørlig høyt trykk.

Fig. 11 viser en modifisert utførelse av en lykt.hvor fire betalysstoffrør 25 er anordnet i kanaler i et hus 40 av akryl. En endehette 42 er anordnet ved hver ende av hver kanal, og hver hette 4 2 har en uttagning som inneholder en støtdemperpute 44. Hvert par rør 25 er adskilt i aksialretningen ved hjelp av

en lett kloss 46 med en støtdemperpute 58 for ettergivende montering av lysrørene 2 5 men da er anordnet mellom støtdemper-putene 44 og 48.

De skjøre lysrørene 25 er derfor tilstrekkelig beskyttet

■i huset 40 som er et eksplosjonssikkert hus.

Lyktehuset kan også oppføres slik at trekkene fra anord-ningen på fig. 11 kan kombineres med disse som fremgår av fig. 1 til 10.

Fig. 12 til 14 viser enda en utførelse i samsvar med oppfinnelsen, hvor et betalys 50 tjener som lyskilde i lykten.. Betalyset 50 består i dette tilfelle av en sirkulær skive 52 med en stort sett konisk spiss 54 som rager aksialt ut av skivens un-derside. Lyskilden 50 skal monteres fast, men normalt er lykten ikke istand til å motstå de temperaturer og trykk som følger med den støpeprosess som benyttes for tilveiebringelse, av monteringen. Derfor omfatter monteringen et preinnkapslingstrinn. Fig. 13 viser kapseldeler 56 og 58 for innkapsling av lyskilden 50. Kapsel-deléne 56 og 5 8 er fremstilt av akrylplast formet av en akrylplate ved hjelp av en stempelstanse. Den øvre kapseldel 56 er utformet som en flosshatt og innrettet til å legges over skiven 52. Den

nedre kapsel 58 har en konisk forsenkning 60 for innsetning av røret 54 og dessuten et ringformet anleggsparti 62 rundt nedsenk-ningen 60 som støtter lyskildens 50 skivedel 52. Etter at lyskilden er anordnet i kapselen, sementeres kapseldelene sammen langs sine ringformede omkretsflenser.

Fig. 14 viser den innkapslede lyskilde etter at denne er anbragt i et legeme 6 4 fremstilt ved rundstøpning av kapselen. Akrylinnkapslingen av lyskilden 50 beskytter kilden mot skade under støpeprosessen. Monteringen av lykten fullføres ved påset-ning av et lokk 66 av gjennomsiktig materiale som festes til hoveddelen 64, f.eks. ved hjelp av ultralydsveising.

Formen som lyktedelen 64 er fremstilt i er utført slik at formdelen■64 er utstyrt med en gjenget festetapp 68 som kan skrues i en tilsvarende gjenget fatning eller fastklemmes på en plate ved hjelp av en klemring e.l.

Selv om lyskildens 50 øvre del 52 er vist i form av en skive, kan den også ha form av en halvkule. I et slikt tilfelle, vil kapseldelen 56 og lokket 66 være -utformet tilsvarende.

Fig. 15 viser en alternativ utførelse av en holder 70 for en innkapslet lyskilde, f.eks. lyskilden 50 på fig. 12 og 13. Holderen 70 har to deler av en epoksyharpiks, nemlig en bunndel 72 og en lokkdel 74.Bunndelen 72 har en sylindrisk beholder 76

med yttergjenger ved sin frie ytre ende 78, mens den ved sin mot-satte ende har en gjenget festetapp 80. Lokkdelen 74 er koppfor-met og har en bunn 84 og en sylindrisk vegg 82 og det innerste

parti 86 av veggens 82 innerside er gjenget for samvirkning med det gjengede endeparti 78 av kapseldelen 72.

Lyskilden anbringes i. beholderen 76 i kapseldelen 72 og lyskilden har fortrinnsvis en spiss som plasseres i en forsenkning 88 i beholderen. Deretter skrus lokkdelen 74 på plass. Det ringformede mellomrom mellom delens 74 vegg 82 og ytterflaten av beholderen 76 fylles med sement, fortrinnsvis "Tensil 7" for tilveiebringelse av en sikker vannfast tetning for lyskilden.

Fig. 16 til 18 illustrerer lysutsendelsen i lykter iføl-ge oppfinnelsen, og forklaringen skjer i forbindelse med den lykt-konstruksjon som er vist på fig. 10.

Hver lyskilde 25 sender ut■kuleskallformede lysbølger med samme størrelse over hele omkretsen og lengden. For å oppnå maksimal lysrefleksjon har det vist seg å være særlig fordelaktig at sidene i innsatsens uttagning som inneholder lyskilden, danner en vinkel med hverandre på 78°. Fig. 16 viser en lyskilde 90 i et reflekterende spor 92, og de to primære virtuelle lyskildebil-der 90a og 90b. ' De primære virtuelle bilder 90a,90b fremstiller'selv sekundære virtuelle bilder 90c hhv. 90d som vist på fig. 17. De reflekterende flater av sporet 92 er vist med prikkstrekede linjer for å lette forståelsen av frembringelsen av de sekundære bilder.

Fig. 16 viser lysstrålebanene som sendes av lyskilden 90 fra sporet 92, og fig. 18 viser økningen av lysuttaket som skyldes refleksjonen fra sporets eller forsenkningens flater. Ved plasse-ring av lyskilden i liten avstand fra sporets overflate oppnås

større refleksjon enn om det var anlegg mellom dem. Derfor viser fig. 19•avstandsholdere 94 bestående av to O-ringer 96 trukket over kildens 90 sylindriske vegg nær veggens ende. O-ringene 96 er i avstand fra hverandre på ca. 3 mm og mellomrommet mot bunnen av kilden 90 inneholder lim, sement eller annet klebemiddel. Lyskilden 90 plasseres i sporet 92 og frontplaten anbringes på plass. Frontplaten berører O-ringene 96 og presser dem til anlegg med sporets sidevegger, slik at lyskilden holdes fast mellom veggene og platen. Denne monteringsmåte kan også benyttes ved de andre utførelser, som forklart ovenfor.

Foruten at lyktehuset ifølge oppfinnelsen sikrer lykten

mot overtrykk, er den fortrinnsvis også eksplosjonssikker.

Lykter utført i samsvar med oppfinnelsen kan også benyttes som et nødslys, markeringslys på dykkerverktøy og utstyr, retningsvisere, på ventiler, på undervannsbeninntrengningsindika-torer, identifikasjonsmarkører for - føringsstolper o.l.

Oppfinnelsen kan bringes til utførelse på forskjellige måter dog slik at lykten kan brukes under vann like lenge som den ' selvenergiserende lyskilde forblir aktiv.

Lyktehuset kan inneholde en eller et passende antall selvenergiserende lyskilder med hvilken som helst konfigurasjon og kan formes på forskjellige måter hensiktsmessig tilpasset bru-ken.

Lysreflektorene for lyktene som er beskrevet ovenfor, utgjøres av V-formede uttagninger/og som det fremgår av fig. 17, oppnås dermed det inntrykk at det her finnes fem adskilte lyskilder. Ved noen anvendelser er det imidlertid fordelaktig å ha en kildemed diffust lys, f.eks. hvor det stort sett gjennomsiktige lokk er forsynt med overtrykk med en eller annen informasjon. I slike tilfelle er reflektoren utført parabelformet eller kurve-formet på annen måte.

Claims (28)

1. Lykt eller lampe omfattende i det minste en selvenergiserende lyskilde og et i det minste delvis lysgjennomslippende hus hvori nevnte lyskilde er montert, karakterisert ved at huset '(1,4) er av.materiale og konstruksjon som bevirker at det kan motstå ytre hyperbariske trykk.

2. Lykt ifølge krav 1, karakterisert ved at huset har en hoveddel (1) som har en uttagning (2) ved sin ene flate, og hvor en selvenergiserende lyskilde (5) er anbragt i nevnte uttagning, samt en lokkdel (4) som er festet til nevnte flate for avtetning av lyskilden mellom husets hoveddel og lokkdel.

3. Lykt ifølge krav 2, karakterisert ved at hoveddelen (1) er i form av en i det vesentlige rektangulær.blokk med uttagningen (2) i sin ene hovedflate og at lokkdelen (4) er en i det vesentlige rektangulær plate som er tett festet til hoveddelen (1), slik at den strekker seg over det meste av nevnte hovedflate.

4. Lykt ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at hoveddelen (-2 2) har en overhengende, periferisk flens (28) og at lokkdelen (38) er ført innunder flensen (28).

5. Lykt ifølge krav 2,3 eller 4, karakterisert ved at husdelene (1,4; 22,38) er av akrylharpiks.

6. Lykt ifølge et av kravene 2 til 5, karakterisert ved at hoveddelen (1,22) og lokkdelen (4,38) er sveiset sammen.

7. Lykt ifølge et av kravene 2 til 5, karakterisert ved at hoveddelen (1,22) og lokkdelen (4,38) er sementert sammen.

8. Lykt ifølge et av kravene 2 til 7, karakterisert ved at en lysreflekterende innsats (30) er anbragt mellom husets deler (22,38) for økning av lysemisjonen fra lykten.

9. Lykt ifølge krav 8, karakterisert ved at innsatsen (30) er innrettet til å innføres i uttagningen (24).

10. Lykt ifølge et av kravene 2 til 9, karakterisert ved innretninger (94) mellom husdelene innrettet til å virke som støtdemperholdere for lyskilden.

11. Lykt ifølge krav 3, karakterisert ved at lyskilden (5) er i form av en avlang sylinder og at uttagningen (2) er avlang og har i det vesentlige V-formet eller trekantformet tverrsnitt..

12. Lykt ifølge krav ll, karakterisert ved at i det minste en O-ring (96) omgir lyskilden (90) slik at det er klaring mellom lyskilden og uttagningens sider.

13. Lykt ifølge krav 12, karakterisert ved at lyskilden (90) er skilt fra uttagningens (2) sidevegger ved hjelp av fire O-ringer (96) som er anordnet parvis i avstand fra hverandre ved hver ende av lyskilden (90), og hvor mellomrommet mellom hvert par O-ringer inneholder et klebemiddel som fastholder lys kilden i uttagningen.

14. Lykt ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at husets lokk (4) og hoveddel (1) er innrettet til å sammen-presse O-ringen (96) for å holde lyskilden (90) fast på plass.

15. Lykt ifølge et av kravene 11 til 14, karakterisert ved at uttagningens (2) sider er anordnet på skrå til hverandre med en vinkel på mellom 70 og 80°.

16. Lykt ifølge krav 15, karakterisert ved at vinkelen er 78°.

17. Lykt ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er fire lyskilder (5) som hver er anordnet i et spor av uttagningen (2).

18. Lykt eller lampe, karakterisert ved at den omfatter en selvenergiserende lyskilde (52), en forseglet av to deler bestående kapsel (56,58) av plastmateriale, med lyskilden (52) festet i kapselen, og et av to deler bestående hus (72,74) for kapselen, hvor huset omfatter en første del (72) innrettet for anbringelse av kapselen og en annen del (74) innrettet for anbringelse av et lokk for den første del.

19. Lykt ifølge krav 18, karakterisert ved at kapselen (56,58) er av akrylplast eller epoksyh.arpiks.

20. Lykt ifølge krav 18 eller 19, karakterisert ved at de to deler (56,58) av kapselen er sementert sammen.

21. Lykt ifølge krav 18,19 eller 20, karakteri-, sert ved at de to deler (72,74) av huset er sementert sammen.

22. Lykt ifølge et av kravene 18 til 21, karakterisert ved at de to deler av huset (72,74) er forbundet med hverandre ved skruer eller bolter (78,86).

23. Lykt ifølge et av kravene 18 til 20, karakterisert ved at de to deler av huset (72,74) er sveiset sammen.

24. Lykt ifølge et av kravene 18 til 23, karakterisert ved gjengebindeinnretninger (80) for montering av lykten anbragt på en av husdelene.

25. Lykt ifølge et av kravene 18 til 24, karakterisert ved at lyskilden (52) er i det vesentlige skiveformet.

26. Lykt ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ' ved at lyskilden (5,52) omfatter et betalys .

27. Fremgangsmåte til fremstilling av en lykt ifølge et •eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at et todels hus (1,4) formes av normalisert, støpt, termoplastisk akrylharpiksplate med en forsenkning eller uttagning (2) .for inn-føring av en selvenergiserende lyskilde (5) i det minste i en av husdelene, polering av en av husdelene (1,4) til optisk klarhet, anløpning av husdelene og fastgjøring av husdelene (1,4) i hverandre med en selvenergiserende lyskilde (5) anbragt med tett pas-ning i uttagningen (2) .

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at de to husdeler (1,4) sementeres sammen under trykk.