NO790041L

NO790041L - Kuletank for fortettet naturgass o.l. og fremgangsmaate til fremstilling av en slik tank

Info

Publication number: NO790041L
Application number: NO790041A
Authority: NO
Inventors: Frank Robert Baysinger
Original assignee: Kaiser Aluminium Chem Corp
Priority date: 1978-01-09
Filing date: 1979-01-05
Publication date: 1979-07-10
Also published as: JPS5495010A; DE2855353A1; GB2011987A; ES476642A1; SE7900147L; NL7900122A; US4181235A

Abstract

"Kuletank for fortettet naturgass o.l. og fremgangsmåte til fremstilling av en slik tank"

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører transport og/eller lagring av fortettet gass og/eller gass under trykk i kuleformede styrtegodstanker. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av en kuletank av metall for lagring av fortettet gass og/eller gass under trykk og den konstruksjon som fremkommer ved fremgangsmåten, idet metallavskjærtapene reduseres til et minimum og sveisearbeidet reduseres.

Det verdensomspennende behov for energi i form av naturgass såvel som for rimelige og effektive midler for lagring og transport av denne gass i form av fortettet gass (LNG - "Liquefied Natural Gas") fra et sted til et annet blir mer og mer utpreget. Under transport og lagring i fortettet form oppbevares naturgassen vanligvis i forholdsvis store tanker og ved en temperatur på ca. - 126°C ved tilnærmet atmosfæretrykk. Dette har på sin side gjort det nødvendig at transport- og lagringstankene er av en spesielt kraftig, tykk platekonstruksjon, spesielt tanker konstruert enten av dyre aluminiumslegeringer eller rustfritt stål og nikkel/stål-legeringer.

Avhengig av tankstørrelsen og -kapasiteten kan aluminium-platematerialet som benyttes, variere f.eks. mellom en tykkelse på ca.

50 mm ved ekvatorbeltet og polområdene av tanken og noe mindre enn

25 mm ved visse tanktverrsnitt mellom polområdene og ekvatorbeltet. Av det ovenstående er det innlysende at betydelige reduksjoner

i mengden av metall som benyttes for tankseksjonene, og de sveiselengder som benyttes ved sammensveising av tankseksjonene i større tanker, kan medføre en betydelig kostnadsreduksjon ved den samlede sluttfabrikasjon av tanken.

De forskjellige problemer som har sammenheng med fremstillingen av LNG-tanker, innbefattet kuleformede LNG-tanker, og fordelene ved disse tanker er omtalt meget detaljert i en publisert avhandling som ble presentert av William du Barry Thomas og andre for

The Society of Naval Architects and Marine Engineers 11. og

12. november 19 71. Tittelen på denne avhandling er "LNG Carriers - The current State of the Art". De spesielle problemer ved fremstilling og installasjon av kuleformede LNG-tanker i transport-fartøyer er omtalt i en offentliggjort avhandling som ble presentert av P. Takis Veliotis ved det årlige møtet i The Society of Naval Architects and Marine Engineers i New York City, New York 11.-12. november 1977. Avhandlingens tittel er "A Solution to the Series Production of Aluminium LNG Spheres".

Den sistnevnte artikkel skildrer den fremstillingsteknikk som er innført og for tiden benyttes av General Dynamics Corporation of Quincy, Massachusetts, i forbindelse med deres fremstilling av kule-LNG-tanker og deres montering ombord på havgående transportfartøyer, innbefattet den nåværende standard praksis med å orientere de langstrakte plater med buede endekanter som utgjør hovedpartiet av halvkulene i kuletanken, på en slik måte at deres lange akser strekker seg langs lengdegradlinjer eller vertikale kuletanklinjer. På grunn av denne plateorientering langs lengdegradlinjer og det forhold at en gitt plate vanligvis bør være tykkere og tyngre nær kulens ekvator og noe tynnere i områdene mellom polpartiene og ekvator, vil de enkelte plater normalt ha en avtagende tykkelse, idet det tykkeste parti av platen blir plassert nærmere ekvator. Den nevnte plateorientering og den forskjellen i tykkelse har medført tap av en betydelig mengde metall som vrak pga. den trimming og tilskjæring som er nødvendig for å sammenpasse flate-delene til hverandre i den nødvendige rekkefølge og de vertikale stillinger av en gitt kuletank, såvel som betydelige sveiser omkostninger på monteringsstedet.

I en bestrebelse på å redusere kostnadene har der vært gjort forsøk på å systematisere flyten i arbeidet og sammensveisingen av platene til hverandre ved LNG-kuletankfremstilling. Dette er anskueliggjort f.eks. i US-PS 3 921 555. I det der beskrevne system blir imidlertid de platedeler som benyttes i de halvkuleformede partier av kulen, fremdeles stort sett anordnet med sine lengde-kanter langs lengdegradlinjer eller vertikale kulelinjer. I et slikt system er det fremdeles nødvendig med et stort antall forskjellige platedeler og omfattende platetrimmeoperasjoner

sammen med betydelig sveisearbeid.

Andre forsøk på å redusere vrakgods har innbefattet fremstillingen av kuler ved bruk av metoder med utvidede terninger, dvs. ved bruk av kulesegmenter som har en stort sett kvadratisk form. Skjønt metoden med utvidede terninger har hatt en viss suksess i forbindelse med fremstillingen av små kuletanker med diametre på ca. 10 m og mindre, er den ikke gjennomførbar i forbindelse med fremstillingen av store kuletanker, som den foreliggende oppfinnelse er spesielt egnet for, pga. at de meget store kvadratiske metallplater som er nødvendige for slike tanker, ikke er tilgjengelige i handelen og er vanskelige å fremstille.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av kule-LNG-tanker fra metallplatedeler, idet mesteparten av de platedeler som utgjør tanken, orienteres selektivt på en forbedret måte, samt mot den tank som fremstilles ved den nevnte fremgangsmåte. Mer spesielt har den foreliggende oppfinnelse å gjøre med fremstilling av hoved-seksjonene eller -delene av de halvkuleformede segmenter for en kule-LNG-tank fra på forhånd formede, buede, langstrakte, firesidede platedeler med buede sidekanter og endekanter og varierende lengder, men hovedsakelig med samme buede breddeutstrekning langs den lille akse målt ved midtpunktet av delens store akse. For ytterligere kostnadsreduksjon bør denne buede breddeutstrekning ved en . foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen tilnærmet svare til bredden av platedelene i den flate eller opprinnelige valsede eller fremstilte tilstand. Før sammenstilling til en kule blir de på forhånd formede firesidede platedeler med varierende lengde først sammenstilt og fastsveiset til en flerhet av individuelle og generelt sfæriske triangulære sektorer av hovedsakelig samme form og størrelse. Platedelene i en gitt sektor blir deretter plassert slik i forhold til hverandre i den ferdige tank at midtpunktene for de store akser i sektorens platedeler alle er anordnet i et hovedsakelig parallelt forhold til hverandre og tankens ekvator.

I den fullførte kuletank er de triangulære sektorer også fortrinnsvis selektivt orientert geodetisk i forhold til hverandre på motsatte sider av kulens ekvator, eller, når de plasseres på motsatte sider av et ekvatorbelte, også fremstilt av langstrakte buede platedeler. Ved denne orientering vil de lengre kanter eller sidekanter av hver sektorplate bli plassert langs en breddegrad og parallelt med kulens ekvator, og minst noen av de buede ende- og sidekanter av platedelene i de forskjellige triangulære sektorer vil bli anordnet på linje med de felles buer for de kryssende storsirkler trukket eller projisert langs overflaten av den kule som er dannet av platedelene som utgjør de enkelte sektorer og ekvatorbeltet, når dette brukes.

Ved sammenstillingen av kuletanken blir der benyttet spesialkonstruerte, buede poltoppdeler eller kalotter, og når spesielle buede platedeler benyttes i tankens ekvatorbelte, blir disse beltedeler fortrinnsvis fremstilt fra buede firesidede platedeler med fortrinnsvis den samme buede breddeutstrekning langs den lille akse målt på tvers ved midtpunktet av delens store akse i likhet med platedelene i de forskjellige triangulære sektorer. I de til-feller hvor kule-LNG-tanken fremstilles for installasjon ombord på

et havgående fartøy, kan der i ekvatorbeltekonstruksjonen inkor-poreres en ekvatorring med spesiell, men kjent form. Denne ring er bygget opp av buede segmenter, og avhengig av ringens dimensjoner og andre faktorer, f.eks. størrelsen av den tank som ringen skal inngå i, kan eller kan den ikke nødvendiggjøre endringer i de endelige dimensjoner av de tilstøtende ekvatorbelte-platedeler.

Skjønt der kan fremstilles enkle landlager-kuler som ikke

har noe ekvatorbelte, og der kan benyttes et stort antall forskjellige teknikker og operasjonsrekkefølger ved fremstilling og sammenstilling av komponenter ved utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, •. vil oppfinnelsen bli beskrevet med spesiell tilknytning til en skips-tanksammenstilling som benytter et ekvatorbelte og -ring. Fortrinnsvis blir sammenstillingen av ekvatorbeltet og ring-komponentene utført i én operasjon, mens sammenstillingene av de triangulære sektorkomponenter for topp- og bunnhalvkulene sammen med de forskjellige polkalotter for disse innbefatter andre adskilte sammenstillingsoperasjoner. De ferdiggjorte tankhalvkuler, ekvatorbeltet og et utvendig ekvatorbelteskjørt som brukes for festing og forankring av sluttkulen til et transportfartøy, samles sammen og sammenstilles tiil den endelige tankkonstruksjon i en slutt-sammenstillingsstasjon.

Den spesielle sammenstilling av de enkelte kuleformede tank-komponenter, herunder spesielt hovedhalvkulesegmentene på den måte som vil bli beskrevet i det følgende, innebærer en rekke fordeler. Disse fordeler innbefatter en vesentlig og markert reduksjon av avskjærmetalltap, sveising av hovedandelen av komponenter i et lukket og værbeskyttet miljø som ikke er i kontakt med støv, vind og fuktighet, en betydelig reduksjon av sveiselengden og kostnader i denne forbindelse (fordi færre stykker blir sveiset),

en merkbar reduksjon i vertikal sveising samtidig som mengden av fyllmateriale pr. sveiseovergang kan økes tilsvarende for ytterligere reduksjon av såvel antall sveisetimer som er nødvendige

for hver jobb, som kostnadene, og sluttelig en reduksjon av kule-

deformasjonsproblemer pga. sveisekrympning fordi der kreves mindre sveiselengder og mesteparten av sveisingen finner sted i en stilling som innen faget er kjent som flatsveise-stilling.

Et annet fordelaktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse innebærer en mer effektiv styring av kulekomponentenes tykkelse og dermed styring av kuletankkostnadene. Som nevnt ovenfor har kule-komponentene forskjellige tykkelser avhengig av deres individuelle plassering på kulen, idet de platedeler som utgjør ekvatorbeltet og polkappene eller -kalottene, vanligvis har en større tykkelse enn de mellomliggende platedeler. Fordi de mellomliggende platedeler tjener bl.a. som tykkelsesovergangsdeler mellom ekvator og pol,

har det tidligere vært vanlig å bruke mellomliggende plater som opprinnelig ikke har en jevn tykkelse langs sin utstrekning, men derimot en avtagende tykkelse, idet de tykkere partier av slike plater er plassert nærmere ekvator av styrkemessige grunner. Metallplater med avtagende tykkelse er imidlertid vanskelig å fremstille nøyaktig. Ved bruk av det foreslåtte plateorienteringssystem innbefattet plassering av de halvkuleplateformede plater på den breddegradorienterte måte som vil bli beskrevet, bibeholdes hovedsakelig alle tykkelse/styrke-forholdene og -fordelene, samtidig som behovet for komplekse og intrikat konstruerte avsmalnende plater som sådan unngås.

I forbindelse med den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen blir den geodetiske metode som er beskrevet i US-PS 2 682 235, med fordel benyttet ved anordningen av de firesidede platedeler i ekvator- og halvkulepartiene av tanken. I denne forbindelse skal det bemerkes at uttrykket "geodetisk" er ment å vedrøre storsirkler på en kule eller buer av slike sirkler. Således innebærer uttrykket geodetisk linje slik dette benyttes i beskrivelse og krav, en linje som er en storsirkel eller en bue av denne.

En foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen innebærer

at de viktigste breddegradorienterte storsirkelbuer av kuletanken vil falle sammen med og passe til skjøtene mellom de lengre sider av de buede platedeler som utgjør de tilstøtende triangulære sektorer og ekvatorbeltet når det sistnevnte blir brukt. Således vil breddegradsorienterte storsirkelbuer som ligger ved siden av hverandre, normalt være adskilt eller anordnet på en avstand fra hverandre lik en buet strekning hovedsakelig svarende til de buede bréddeutstrekninger langs de små akser av metallsektorplatene målt på tvers ved midtpunktet av platenes buede store akser fordi denne midtpunktbreddeutstrekning som angitt ovenfor, er

hovedsakelig den samme for alle slike sektorplatedeler.

Fordi den normale mengde av kuletankmateriale og antall sammenstillingstrinn er blitt vesentlig eller betydelig redusert ved fremgangsmåten og konstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan man kort sagt regne med at kuletanker som er ferdig fremstilt og sammenstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse, koster meget mindre enn like kuletanker som er av samme dimensjonog konstruert i henhold til foreliggende kjent teknikk.

Den foreliggende oppfinnelse innebærer en forbedring i forhold til de forskjellige metoder for fremstilling av kuletanker og installasjon i transportfartøyer som er vist i f.eks. US-PS 3 841 269, 3 839 981, 4 013 030, 3 828 709, 3 841 253, 3 712 257, 3 770 158 og 3 680 323, foruten den ovennevnte metode med utvidede terninger, den i US-PS 3 921 555 beskrevne metode og kulefrem-stillingsteknikkene som er omtalt i artikkelen av P. Takis Veliotis.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et fremstillingsprosess-flytskjerna som skjematisk anskueliggjør de hovedtrinn som fremstillingen og sammenstillingen av de forskjellige komponenter i en kuletank som fremstilles i henhold til den foreliggende oppfinnelse, omfatter, herunder spesielt de trinn og stasjoner som benyttes for sammenstilling av de halvkuleformede deler av tanken. Fig. 2 viser den stort sett flate form av en typisk langstrakt firesidet platedel som siden blir dobbelt-krummet, og som for nærværende blir benyttet og plassert på langs (i .meridian retning) under fremstillingen av den nedre halvkuleformede del av en standard kuletank, idet de forholdsvis store mengder av avskjær som fås som følge av trimming, avkapping og sammenpasning som er nødvendig for å integrere delen i tankens konstruksjon er vist i omriss. Fig. 2A viser den generelle flate form av de langstrakte senere dobbeltkrummede og på tvers (i breddegradretning) anordnede firesidete platedeler i henhold til den foreliggende oppfinnelse som brukes under fremstillingen av først og fremst halvkuledelene av en kuletank med de samme totale grunndimensjoner som de som ble fremstilt fra platedelene på fig. 2, og viser i omriss den forholdsvis lille mengde av avfallstap ved de forskjellige hjørner som følge av den kapping, trimming og tilpasning som er nødvendig for å integrere platedelen i en tankkonstruksjon. Fig. 3 er et skjematisk perspektivriss av en typisk stadion-lignende jigg-sammenstilling eller stativ til bruk for sammensetning av bunnhalvkulen av en kuletank fremstilt i henhold til oppfinnelsen med bunnpollokket eller -kalotten for tanken anbragt i stilling på de vanlige nivelleringsstolper. Fig. 4 er et ytterligere skjematisk perspektivriss av bunnhalvkule-sammenstillingsstasjonen på fig. 1 og 3 og anskuelig-gjør en sammensatt eller sammenstilt nedre tankhalvkule anbragt for å motta en ekvator-belteseksjon. Fig. 4A er et tverrsnitt tatt gjennom de deler som er inn-sirklet av sirkelen 4a på fig. 4. Fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av en ytterligere bunnhalvkule-sammenstillingsstasjon hvor ekvatorbeltet, et feste-skjørt og en topphalvkule alle er festet til bunn-halvkulen. Fig. 5A er i større målestokk et avbrutt perspektivriss av en typisk ekvatorring for en kuletank i området for sirkelen 5A på fig. 5. Fig. 6 er et noe skjematisk perspektivriss av kule-sammenstillingsstasjonen på fig. 1 og 5 og anskueliggjør topphalvkulen idet denne senkes på plass og til inngrep med bunnhalvkulen og ekvatorbeltet for tanken under fremstilling. Fig. 7 og 7A anskueliggjør typiske kuletanker fremstilt ved bruk av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor de enkelte topp- og bunnhalvkuler omfatter sekskanter som er sammensatt av symmetriske triangulære seksjoner, idet fig. 7 er et sideriss, delvis i snitt, sett fra linjen 7-7 på fig. 7A. Fig. 7B anskueliggjør den type av sveiseskjørt som kan benyttes for å sammenholde de platedeler som inngår i kulen på fig.

7 og 7A.

Fig. 8 og 8A anskueliggjør en modifisert kule og viser hvordan halvkulene i tanken kan fremstilles slik fra metallplater at de danner oktogonale mønstre, idet fig. 8 er et riss sett fra linjen 8-8 på fig.-BA.

Fig. 8B viser den type av sveiseskjøt som kan benyttes til

å forbinde de platedeler som inngår i kulene på fig. 8 og 8A.

Fig. 9 er et perspektivriss av en fullført skipstank med skjørt og et løfteorgan for dette og viser hvordan tanken kan løftes ombord i et fartøy.

Fig. 10 viser i større målestokk et snitt etter linjen

10-10 på fig. 9.

Som vist på tegningen og spesielt på fig. 2A har de enkelte langstrakte krumme og breddegradsorienterte metallplatedeler 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse forskjellige lengder og tykkelser i forhold til hverandre, men hovedsakelig den samme breddeutstrekning målt langs lengden av de små akser Y og ved midtpunktet av de store akser X- Det skal også forstås at de ovennevnte samme utstrekninger av de små og store akser hovedsakelig bibeholdes når de samme akser bøyes i henhold til den sammensatte krumning som de slutt-pressede platedeler som blir brukt i de ferdigstillede tanker, inntar. Platene 10 som kan være fremstilt av en passende aluminiumslegering, blir dobbeltkrummet i passende presser og sveiset sammen til halvkuleformede og keglestubblignende triangulære sektorer 12 ved en kulesektor-sveisestasjon W på fig. 1. Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen bør den ovennevnte platebreddedimensjon svare ganske nøyaktig til den opprinnelige utvalsede flate platebredde av alle platedelene for å gjøre metallbruket så effektivt som mulig og redusere skraptapet til et minimum. Denne platebredde vil selvfølgelig bli beregnet i henhold til de totale dimensjoner for kuletanken som skal fremstilles, og det ønskede mellomrom mellom bredde-storsirkelbuene for den ferdige tank. Selv om de halvkuleformede formasjoner vil bli omtalt mer spesielt i forbindelse med de heksagonale konstruksjoner eller mønstre på fig. 7 og 7A og de oktagonale mønstre for halvkulene av kulen på fig. 8 og 8A, så skal det forstås at andre polygonale mønstre kan benyttes avhengig av den spesielle halvkuletankkonstruksjon som er ønsket.

Videre skal det gjøres oppmerksom på at store halvkuler oppbygget av oktagonale sektorer gir betydelig innsparing av skrap fordi slike sektorer mellom annet kan gjøre bruk av metallplater med dimensjoner som er lett tilgjengelige på markedet. Således er der på fig. 2 og 2A vist henholdsvis en aluminiumsplate i henhold til tidligere teknikk og en plate i henhold til den foreliggende oppfinnelse som med materialbesparende fordeler kan brukes i fremstillingen av hovedhalvkuledelene i en kule-LNG-tank med et oktagonalt halvkulesektormønster som vist på fig. 8 og 8A og en halvkulediameter av størrelsesorden ca. 36 m. Denne samme tank har platetykkelser i størrelsesorden ca. 5 0 mm ved ekvator og polpartiene og platetykkelser som varierer mellom 25 og 50 mm mellom ekvator og polpartiene. For en kule med den ovennevnte diameter ville en enkelt tidligere kjent sluttbøyet metallhalvkuleplate ifølge fig. 2 i sin opprinnelige flate tilstand ha en bredde på ca. 3910 mm ved toppen og en bredde på ca. 2362 mm ved bunnen og en avtagende bredde langs hovedaksen eller platelengden som er av størrelsesorden ca. 5810 mm. I motsetning til dette har platen på fig. 2A en beregnet opprinnelig flat og senere buet hovedakse X av en lengde i størrelsesorden ca. 19610 mm og en opprinnelig flat og senere bøyet liten akse Y, dvs. en breddeutstrekning av størrelses-orden 3910 mm når målingen finner sted på tvers av midtpunktet av den. opprinnelig flate og senere bøyde store akse X, og en forholdsvis jevn tykkelse mellom de to endekanter 13. Den lengre plate på fig. 2A utgjør også en mer effektiv overflatedekning pr. plate og færre plater pr. kule sammenlignet med platen på fig. 2.

Den store mengde av avskjær eller skrap pr. individuell

plate som fremkommer ved bruken av de tidligere kjente i lengderetningen orienterte kuleformede plater sammenlignet med det som fremkommer ved bruken av de i lengderetningen orienterte plater på fig. 2A, er illustrert grafisk ved en sammenligning av platene på fig. 2 og 2A. Fig. 2A viser at hver plate 10 som blir benyttet 1 en triangulær sektor 12 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vil ha den samme relative lille mengde av avskjærtap ved de fire hjørner og større jevnhet med hensyn til bredden uansett lengden sammenlignet med platen på fig. 2. Bredden av denne samme plate 10 målt langs den korte akse Y og ved midtpunktet av den lange akse X vil også forbli hovedsakelig konstant under kapping og trimming, osv. Når avskjærmaterialet pr. plate multipliseres med antallet av halvkuleformede plater som brukes pr. kule, så ville det være innlysende at bruken av platen på fig. 2A ifølge den foreliggende oppfinnelse innebærer en vesentlig innsparing av avskjær. I tilfellet av en kuletank med den oktagonale konstruksjon som er vist på fig. 8 og 8A, og den ovenfor angitte diameter på ca. 36 m er det anslått at bruken av den foreliggende oppfinnelse og platene på fig. 2A vil redusere avskjærtapene til omtrent det halve.

Som vist på fig. 1 kan de mange metallplatedeler 10 i en sektor 12 først bli sammensveiset til par langs en hel sektorside, f.eks. ved hjelp av en av de kjente dobbelte U-sveiser på fig. 8B

og ved hjelp av kjent MIG-sveiseutstyr som beskrevet i den ovennevnte artikkel av P. Takis Veliotis. Deretter blir hvert par av sektorplater reversert som en enhet på sveisejiggen eller stativet 2 og deretter sveiset på den annen side ved hjelp av den annen sveis av dobbeltsveisen på fig. 7B. Etter at flere plater er sammensveiset til par blir parene sveiset sammen og til en ytterligere plate.

Det skal selvsagt forstås at side- og endekantene 11 resp.

13 av de enkelte plater 10 i henhold til vanlig praksis vil være riktig tilskåret, trimmet og avfaset før sammensetningen dg sveisingen av sektoren for å skaffe de ønskede skrå overflater i nærheten av sveiseområdene før sveiseoperasjonen, og også vil være tilbakeført (back-routed) i de samme områder under sveise-operas jonen i overensstemmelse med normal sveiseprosedyre.

Under sammensveisingen av de enkelte firesidede platedeler

10 til triangulære sektorer 12 vil platedelene normalt bli plassert slik at den lengste og tykkeste plate 10 vil bli plassert ved bunnen av den respektive sektor 12, slik at den til slutt vil bli plassert nærmest ekvatorpartiet av den ferdiggjorte tank. Det skal i denne forbindelse legges merke til at selv om bredden av alle platedelene 10 når denne måles ved midtpunktet av platenes store akse,er som tidligere angitt hovedsakelig den samme, vil de enkelte plater normalt ha forskjellig utvalsningstykkelser avhengig av den spesielle plassering de har på kulen. Hver platedel som sådan kan og vil imidlertid normalt ha en hovedsakelig jevn tykkelse fra den ene endekant 13 til den annen.

Den ovennevnte sektorplatesammenstilling er i samsvar med

den fremgangsmåte å bruke de tykkere plater ved ekvator- og polområdene av kulen pga. styrkemessige krav og de tynnere platedeler der i mellom. Dessuten er de mellomliggende plater i bunn-eller den nedre halvkuleformede del av kulen noe tykkere enn motsvarende plater i toppdelen, og de kan alle være tykkere enn den tykkeste bunnplate i en gitt sektor i den øvre halvkule av tanken.

På fig. 7 og 7A kan således f.eks. den nederste plate P<1>

i en sektor 12 i toppsonen Z' av kulen på fig. 7 med visse forhånds-gitte totaldimensjoner ha en hovedsakelig jevn tykkelse på ca.

"5 OA

31 mm, platen P en jevn tykkelse på ca. 31 mm, platene P og P en jevn tykkelse på ca. 22 mm og platen P^ en jevn tykkelse på ca. 22 mm.

I motsetning til dette kan den øverste plate Q' i den motsvarende sektor 12 i den nedre halvkuleformede sone Z 2 av kulen på fig. 7 og 7A ha en jevn tykkelse på ca. 43 mm, platen Q 2 en jevn tykkelse på ca. 43 mm, platen Q en jevn tykkelse på ca. 42 mm, platen Q 4 en jevn tykkelse på ca. 42 mm og platen Q 5 en jevn tykkelse på ca. 43 mm. De samme tykkelser som angitt ovenfor gjelder for alle tilsvarende til halvkuleform og breddegradsorientert anordnede plater i kulen på fig. 7 og 7A. Dette arrangement skaffer en hovedsakelig generell jevnhet i tykkelse for et gitt lag eller nivå av plater i de øvre og nedre halvkuleformede deler av tanken, selv om motsvarende plater på motsatte halvkulenivåer eller partier av kuletanken kan ha forskjellige tykkelser i forhold til hverandre. Platene kan også bli svakt skråavfaset langs de ytre sidekanter før sammenstilling for å skaffe riktig tilpasning med hensyn til tykkelsen dersom dette er påkrevet ifølge de forskjellige involverte forskrifts- eller konstruksjonsinstitusjoner.

Samtidig med dannelsen av kulesektorene 12 og for oppnåelse

av en jevn flyt i arbeidet kan en sekundær sveiseoperasjon finne sted ved sveisestasjonen W<*>. Ved sveisestasjonen W1 blir forskjellige buede plater 16, som også er fremstilt av en passende aluminiumslegering og tidligere tilskåret og presseformet til passende dimensjoner og krumninger, sammenstilt og sveiset til det som er betegnet som et polygonalt pollokk eller -kalott 14, idet der fremstilles en kalott for hvert polområde på kulen. De enkelte plater 16 som utgjør en kalott 14 vil vanligvis ha en større tykkelse enn de plater som er plassert mellom ekvatorpartiet og polpartiene pga.

den påkjenning de førstnevnte plater utsettes for i den ferdige tank som de er en del av. Kalottene 14 kan ha forskjellige sammensatte buede konfigurasjoner. For eksempel kan de utføres med seks, åtte eller fem sider avhengig av det fremstilte antall av kulesektorer som skal benyttes for tankhalvkulene. Således kan kalotten for kulen S på fig. 7 og 7A utgjøre buede flater med seks sider når kulen S er satt sammen av seksdelte halvkulepartier 18 og 19. I alle tilfelle uansett den spesielle flersidede konfigurasjon eller sektoranordning som benyttes, blir kalottplatene 16 sammensveiset ved hjelp av passende holdeorganer på den måte som er vist på fig. 1 etter at kantene på forhånd har blitt avfaset og sammenstilt, osv. Den samme MIG-sveisernetode som er beskrevet i forbindelse med de enkelte plater 10 som utgjør en kulesektor 12, kan også benyttes ved sveising av kalottplatene.

Som vist på fig. 1, så er det i forbindelse med en foretrukken sammenstillingsfremgangsmåte for den foreliggende oppfinnelse meningen at de forhåndsformede og dobbeltkrummede deler 17 av aluminiumslegering som benyttes i ekvatorbeltet 20, blir sammensveiset ved en ytterligere sveisestasjon W", samtidig som de andre sveise- og tanksammenstillingsoperasjoner finner sted. I det tilfelle hvor ekvatorbeltet 2 skal innbefatte en mellomliggende ekvatorring 21 av aluminiumslegering for det formål å forankre eller fastspenne kulen S ombord på et skip slik dette er spesielt vist på fig. 1,

5 og 5A vil de forskjellige arbeidsstykke-holdejigger og feste-organer ved sveisestasjonen W" bli riktig innstilt for å fastholde og sveise en slik ring til de tilstøtende platedeler 17. Platedelene 17 og ringen 21 kan bli sveiset til hverandre ved hjelp av de samme dobbelte MIG-sveiser som er tidligere omtalt i forbindelse med

fig. 7B og 8B. Ringen 21 kan ha form av den ring som er vist på

fig. 5A og 10, eller ha form av en ring med to ben, slik dette er vist i US-PS 3 841 269 avhengig av den nøyaktige type kuletånk-installasjon og stål/aluminium-overgangsskjøtfester som skal benyttes for å holde kulene på plass ombord på skip.

Etter at de forskjellige kulesektorer 12 sammen med de to polkalotter 14 og ekvatorbeltet 20 er blitt fremstilt i henhold til den fremgangsmåte som er omtalt ovenfor, blir disse komponenter av kulen S deretter slik innrettet at de kan settes sammen ved det som kan kalles en bunnhalvkule-sammenstillingsstasjon A og topphalvkule-sammenstillingsstasjon B.

Sveisingen av de forskjellige enkelte plateelementer 10, 16, 17 og 21 på den måte og etter de mønstre som er beskrevet for å danne hovedkomponentene for kulen S, dvs. sektorer 12, beltet 20 og kalotter 14, innebærer det forhold at en slik sveising hovedsakelig kan finne sted mens de enkelte plateelementer inntar en hovedsakelig vesentlig flat sveisestilling. Denne flate oppstilling av platene tillater en lettere sammenstilling og sammensveising av platedelene 10, 16, 17 og ringen 21 til deres enkelte kulekomponenter og selve sveisene er mindre utsatt for mangler pga. den sveiseprosess som benyttes. Videre er mekanisk utstyr og arbeidsstykke-holdere for flatsveising forholdsvis ukompliserte sammenlignet med det mekaniske utstyr som må benyttes i forbindelse med sammensveising av plater og kulesegmenter i de vertikale stillinger på monteringsstedet.

Idet der på nytt henvises til tegningen og spesielt til

fig. 1, 3 og 4, så vil det ses at de moduler eller komponenter som utgjør bunnhalvkulen 18, dvs. sektorene 12 og bunnkalotten 14,

allé bringes sammen for slutt-sammenstilling ved bunnhalvkule-sammenstillingsstasjonen A. Generelt innbefatter denne stasjon en flerhet av radialt anordnede støtteben eller støtter 24. Støttene 24 er forbundet med en passende utformet bunnkalottplate 26 båret av nivilleringspillarer eller andre ikke viste organer ved hjelp av horisontale støtteforlengelser eller avstivere 28. Støttene 24

er forsterket ved hjelp av skråbånd 29 og forbundet ved sine øvre ender til et ringfeste 30 for understøttelse av dette. Bunnhalvkule-sammenstillingsstasjonen A innbefatter andre kjente ikke viste forsterkende hjørnebeslag og platedeler, osv. Som vist på fig. 4A

er ringfestet 30 i sammenstillingsstasjonen A utført med en flerhet av passende C-klemmer 31 som kommer til inngrep med endeplaten av en kulesektor 12 og en pneumatisk eller hydraulisk drevet sektor-støtteplate 33. Klemmene 31 og platene 33 kan plasseres på 60<o>,s

avstand langs ringfestet 30.

Bunnkalottplaten eller -støtten 26 er utført med den riktige krumning for å motta bunnpolkalotten og har en generelt sekskantet form fordi den tjener som polkappe for kulen S på fig. 7 og 7A. Med den nedre kalott 14 på plass kan de forskjellige sektorer 12 av bunnhalvkulen 18 sammenstilles. Ved bruk av den standard MIG-sveiseteknikk som er beskrevet ovenfor, blir sektorene 12 varig sammensveiset med hverandre i bunnhalvkule-sammenstillingsstasjonen A langs de langsgående sømmer eller skjøter J som strekker seg langs de langsgående storsirkelbuer som danner omrisset av den seksdelte halvkule, og ved ytterligere forlengelse krysser polpartiet av den nedre halvkule og de breddegradsorienterte skjøter J' anordnet langs sirkelbuer mellom kalotten 14, dvs. mellom sektorene 12 og platene 10 i disse.

I forbindelse med en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er det tenkt at samtidig med at de buede korte endekanter 13 hos motstående firesidede plater 10 blir sammenstilt kant mot kant og sammensveiset ved hjelp av dobbeltsveisene på fig. 7B og 8B, samtidig som de stilles på linje med sirkelbuene som utgjøres av storsirkelbuene som er dannet ved sveisesømmene J, vil også de buede lengre endekanter 11 av platedelene 10 hos tilstøtende kulesektorer 12 også bli bragt i riktig stilling i forhold til hverandre slik at de vil bli stilt på linje med sirkelbuene som er dannet ved sveiseskjøtene J<*>som på geodetisk måte skjærer sveisebuene J dannet ved de tilstøtende endekanter 13 av de enkelte triangulære eller avsmalnende kulesegmenter eller sektorer 12.

Etter at de mange likedannede kulesektorer 12 for bunn-halvkulen 8 er blitt sammensveiset til hverandre og til bunnkalotten 14 langs sveisesømmer J og J', er bunnhalvkulen 18 klar for montering og sammenføyning til ekvatorbeltet 20. Den øvre halvdel av ekvatorbeltet 20 er fordelaktig innbefattet i sammenstillingen av bunnen av topphalvkulen 19, mens bunnhalvdelen av beltet 20 utgjør en del av toppen av bunnhalvkulen 18.

Slik det fremgår av fig. 8 og 8A, går en utførelsesform for oppfinnelsen ut på at endekantene av. platedelene 17 i ekvatorbeltet 20 og ringen 17 når sistnevnte blir benyttet, vil bli sammenstilt, sammensveiset og deretter orientert og sveiset i forhold til de enkelte platedeler 10 i topp- og bunnhalvkulesektorene 12, slik at de forskjellige endekanter av alle plate- og ringdeler i beitet 20 vil bli stilt på linje med og danne videreføringer av de forskjellige fellesskjøter J som sammenfaller med vertikale langs gående storsirkelbuer som danner omrisset av den seksdelte halv-kuledel i kulen S. Som vist på fig. 1 og 5 kan ekvatorbeltet 20 etter at det er sammenstilt i sveisestasjonen W", bli transportert ved hjelp av en heiseanordning H til kulesammenstillingsstasjonen C vist på fig. 1, 5 og 6. Beltet 20 kan da monteres sammen med den nedre halvkule 18 sammen med den øvre halvkule 19 som tidligere er transportert til stasjonen C ved hjelp av en ikke vist heiseanordning for slutt-sveising til den nedre halvkule 18.

I likhet med stasjonen A omfatter sammenstillingsstasjonen

C vertikale støtteben 24', horisontale avstivere 28', et ikke vist bæreorgan for poldelen eller kalotten og en støttering 30'. I motsetning til stasjon A innbefatter stasjon C også radiale avstiver-forlengelser 31', idet bare to av disse' er vist på figuren, og idet disse tjener som støtter for det skjørt 42 som skal festes til bunnhalvkulen 18.

På samme tid som et sett eller en serie av kulesektorer 12 føyes til den nedre halvkule 18 sammen med ekvatorbeltet 20

ved kulesammenstillingsstasjonen A, blir også en ytterligere serie med kulesektorer 12 underkastet sammenstilling ved topphalvkule-sammenstillingsstasjonen B som er forsynt med passende sveisejigger og holdeorganer. Jiggene eller holdeorganene er skjematisk vist på fig. 1 og kan generelt omfatte en hattformet konstruksjon 36 forsynt med en ytre omkrets-sektorstøttering 36 som bunnkantene av de opp-reiste kulesektorer 12 er innrettet til å hvile mot når de sammensveises. Ringen 36 fastholdes til et oppreist ringformet rammeverk 40 ved hjelp av radiale eiker 36. Rammeverket 40 kan på vanlig måte utstyres med en sektorbærende og -innrettende jigg og holdeelementer (ikke vist) for mottagning av de enkelte kulesegmenter 12 i den periode da disse segmenter nøyaktig sammenstilles og sammensveises for dannelse av den øvre halvkule 19 i kulen S. Etter sammenstillingen blir den øvre halvsirkel 19 tilpasset for overføring ved hjelp av et ikke vist heiseorgan til kule-sammenstillingsstasjonen C. Dette vil imidlertid vanligvis finne sted bare etter at ferrometall-festeskjørtet 42 for kulen S, som brukes til sluttmontering og -forankring av kulen S i et transportfartøy, er blitt festet til ekvatorringen 21 på den måte som er skjematisk vist på fig. 1.

Skjørtet 42 som bæres på avstiverforlengelsene 31<*>i

stasjon C, blir fremstilt fra en flerhet av buede ferrometall-plateelementer 44 av passende tykkelse, metallblanding, osv., som er sveiset sammen med hverandre såvel som til overgangspartiet 45 av aluminium-ekvatorringen 21. Skjørtet 42 er forsterket ved hjelp av

vertikale plater eller skinnedeler 46 såvel som sirkelformede forsterkningsringer 48, 50 og 52. Den øverste ring 48 er forsynt med løfteringer eller øyne 53 som bolter, kroker eller lignende på den seletøylignende heiseanordning 58 vist på fig. 9, kan komme til inngrep med når den ferdiggjorte kule til slutt heises ombord og senkes på plass på et LNG-transportfartøy.

En kort omtale av den funksjon skjørtet 42 har, torde nå

være berettiget. Som omtalt ovenfor er den kryogene tank og de forskjellige segmenter og plater som utgjør ekvatorbeltet, de enkelte kulesegmenter og polkalottene, alle fordelaktig fremstilt fra passende aluminiumslegeringer, f.eks. av den type som er nevnt i' artikkelen av P. Takis Veliotis, og som ifølge Aluminum Association of America betegnes Alloy nr. 5083-0. Grunnen for dette er at aluminium er et metall som sammen med rustfritt stål og spesielle nikkellegerte stålarter kan motstå og lagre kryogene stoffer ved en meget lav temperatur uten å bli utsatt for skjørhetsbrudd,

slik tilfellet er med vanlig stål. De fleste fartøyer er imidlertid laget av stål. Således må ekvatorringen av aluminiumlegering for beltet 20 ha en spesiell type overgangsseksjon eller -del,

dvs. et seksjonsben 45 tildannet i ett med resten av ringen 21 for forbindelse og integrering av aluminiumkulen med stål- eller ferrometallskroget i transportfartøyet. Denne integrering blir passende utført på den måte at seksjonsbenet 45 sveises til stål-platen 44 i skjørtet 42 på den måte som er vist på fig. 10. Som en følge av dette blir stålet eller ferrometallet i skipets skrog ikke bragt i direkte berøring med den kryogene væske og unngår derfor å bli utsatt for skjørhet pga. de lave kryogene temperaturer.

Etter at skjørtet 42 er blitt oppbygget som beskrevet og fastsveist på kjent måte til overgangspartiet av ringen 21 i kule-sammenstillingsstas jonen C, kan den øvre halvkule festes til de øvre platedeler 17 som utgjør ekvatorbeltet 20 på den måte som er vist skjematisk på fig. 1 og 6.

Ved noen installasjoner, slik det er skjematisk vist på fig. 6, kan midtsøylen eller tårnet 54 som i kuletanker ombord på skip tjener til å romme styringen av røropplegget, adkomststiger, osv. , være delvis installert i kule-sammenstillingsstasjonen C før den øvre halvkule 19 festes til toppen av ekvatorbeltet 20 for full-førelse av tankkonstruksjonen. Samtidig kan lokket 56 for tårnet 54 være blitt festet til den øvre polkalott 14 mens topphalvkulen fremstilles ved topphalvkule-sammenstillingsstasjonen B. Den type sveise-skjøter som kan benyttes for å feste den øvre halvkule 19 til platene i ekvatorbeltet, kan være de samme dobbeltsveiser som beskrevet ovenfor. Etter sammenstilling av den øvre halvkule 19 til ekvatorbeltet 20 er kuletanken ferdig og klar til hydraulisk og/eller pneumatisk sluttest for lekkasjer og transport til kaien og endelig ombordheising og installasjon på et LNG-transportfartøy.

Av det ovenstående vil det nå forstås at bruken av plater

av forskjellige lengder og tykkelser, men av hovedsakelig den samme opprinnelige flate og påfølgende endelige buede breddeutstrekning målt ved midtpunktet av den opprinnelig flate og deretter endelige buede store akse av platedelene i en vesentlig del av tankkonstruksjonen, vil i vesentlig grad forenkle beregningen av den totale konstruksjon av kuletanken, innbefattet dimensjonering, størrelse, plassering og antall av alle komponenter som skal brukes. Man kan nå ta hensyn til og dra den fulle fordel av den geodetiske plassering og orientering av platene langs de kryssende storsirkelbuer. Bruken av en métallplate av aluminiumlegering som opprinnelig har bare en bredde for i det minste en overveiende del. av de halv-kulekomponenter som inngår i en gitt kule, innebærer også at flate-valseoperasjonene kan forenkles fordi de samme generelle bredde-dimensjoner kan utnyttes effektivt og fullt ut.

Der er ovenfor beskrevet fordelaktige utførelsesformer for oppfinnelsen. Forskjellige endringer og modifikasjoner kan gjøres med disse uten å avvike fra oppfinnelsens idé og ramme, slik dette er definert i de vedføyde krav.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en kuletank for fortettet naturgass og lignende, karakterisert ved at den omfatter trinnene: at der utvelges en flerhet av på forhånd formede firesidete platedeler med sammensatt krumning og varierende lengde, idet hver platedel er anordnet med buede side- og endekanter og hovedsakelig den samme buede breddeutstrekning langs den lille akse målt på tvers ved midtpunktet av delens store akse, at platedelene monteres selektivt og skjøtes permanent til en flerhet av enkelte og hovedsakelig sfæriske triangulære sektorer av samme oppbygning og størrelse med platedelene av hver sektor anordnet slik i forhold til hverandre at alle midtpunktene av de store akser i platedelene i en vilkårlig sektor er plassert i et parallelt forhold til hverandre, at de sfæriske sektorer under sammenstillingen av disse til en endelig tankkonstruksjon blir selektivt og geodetisk plassert slik i forhold til hverandre at sidekantene av hver sektorplatedel blir anordnet langs breddegrader og parallelt med kuletankens ekvatorlinje og minst visse endekanter av sektorenes platedeler blir anordnet på linje med de felles buer av visse kryssende storsirkler projisert langs overflaten av dem kuleflate som er dannet ved de platedeler som utgjør de enkelte sfæriske sektorer, og at de sfæriske sektorer deretter skjøtes permanent til hverandre under bibehold av den geodetiske oppbygning av tankens komponenter.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at sidekantene av tilstøtende sektorplatedeler bringes på linje med de felles buer for breddegradsorienterte sirkler.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der i en sfærisk sektor brukes platedeler som har forskjellig tykkelser i forhold til hverandre, og at disse platedeler anordnes slik at når sektorene bygges sammen til den ferdige tank, vil de sektorplatedeler som har størst tykkelse være plassert nærmest tankens ekvator.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at motsatte endekanter av par av tilstøtende sektorplatedeler bringes på linje med den felles bue for en lengdegrads-orientert sirkel som strekker seg langs overflaten av kuletanken.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at sidekantene av tilstøtende sektorplatedeler bringes på linje med de felles buer av breddegradsorienterte sirkler, og at de tilstøtende endekanter av tilgrensende sektorplatedeler bringes på linje med de felles buer av lengdegradorienterte storsirkler projisert langs kuletankens overflate.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der fremstilles og fastsveises polkalotter av sammensatt krumning til de sfæriske sektorer i området hvor sektorene konvergerer mot polene.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der sammenstilles en ytterligere flerhet av platedeler med valgt sammensatt krumning til et ekvatorbelte, og at de til-støtende platedeler av sektorene fastsveises permanent til beltets platedeler.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de på forhånd formede firesidede platedeler sammenstilles og sammenskjøtes til keglestubbformede sfæriske tilnærmet triangulære sektorer.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at hoveddelen av hver av halvkulene i tanken tildannes fra en flerhet av enkelte sfæriske sektorer.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at der som hoveddel av hver halvkule benyttes kjeglestubbformede sfæriske triangulære sektorer.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at breddegradorienterte sirkler blir anordnet ved siden av hverandre på en buet avstand svarende til den buede breddeutstrekning langs den lille akse av en sektorplatedel målt ved midtpunktet av delens store akse.

12. Fremgangsmåte som angitt 1 krav 1, karakterisert ved at der benyttes platedeler som har forskjellig tykkelse i forhold til hverandre, idet de sfæriske sektorer under sammenstillingen av tanken orienteres slik at platedeler av hovedsakelig samme tykkelse plasseres på samme nivå av tanken.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en gitt platedel i en sfærisk sektor har en forholdsvis jevn tykkelse fra den ene endekant til den annen, men forskjellig tykkelse i forhold til andre platedeler i den samme sektor.

14. Fremgangsmåte til fremstilling av en kuletank for fortettet naturgass og lignende, karakterisert ved at den omfatter trinnene: at der utvelges en første flerhet av på forhånd formede firesidete platedeler med valgt krumning og lengder, at platedelene sammenstilles og fastholdes permanent til i det minste en del av et ekvatorbelte for tanken, at der utvelges en annen flerhet av på forhånd formede firesidete platedeler av sammensatt krumning og varierende lengder, idet hver platedel er anordnet med buede side- og endekanter og hovedsakelig den samme buede breddeutstrekning langs den lille akse målt på tvers ved midtpunktet av delens store akse, at de andre platedeler monteres selektivt og skjøtes permanent til en flerhet av enkelte og hovedsakelig sfæriske triangulære sektorer av samme oppbygning og størrelse, idet platedelene av hver sektor er anordnet slik i forhold til hverandre at alle midtpunktene av de store akser i platedelene i en vilkårlig sektor er plassert i et parallelt forhold til hverandre og tankens ekvator, at de triangulære sektorer under sammenstillingen av disse til den endelige tankkonstruksjon blir selektivt og geodetisk plassert slik i forhold til ekvatorbeltet og til hverandre at sidekantene av hver sektorplatedel vil bli anordnet langs en breddegrad og parallelt med tankens ekvator og visse side- og endekanter av sektorenes platedeler vil bli anordnet på linje med de felles buer av visse kryssende breddegrad- og lengdegradsorienterte storsirkler projisert langs overflaten av den kule som er dannet ved platedelene som utgjør ekvatorbeltet og de triangulære sektorer, og at de triangulære sektorer deretter skjøtes permanent til hverandre og ekvatorbeltet under bibehold av den geodetiske oppbygning av tankens komponenter.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at der i de sfæriske triangulære sektorer benyttes platedeler med forskjellig relativ tykkelse, og at platene orienteres slik i sektorene at når sektorene installeres i den ferdige tank, vil de platedeler som har størst tykkelse, bli plassert i nærheten av ekvatorbeltet.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at der fremstilles og festes polkalotter med sammensatt krumning til de sfæriske sektorer i de områder hvor sektorene konvergerer mot polene.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at endekantene av platedelene i et par av tilstøtende sektorer anordnes kant mot kant for å danne en felles langsgående storsirkelbue mellom sektorene.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at sidekantene av platedelene i et par av tilstøtende sektorer anordnes slik i forhold til hverandre at de danner felles breddegradsorienterte sirkelbuer på tankens overflate.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at den annen flerhet av forhåndsformede firesidede platedeler sammenstilles og skjøtes til enkelte kjeglestubbformede sfæriske triangulære sektorer.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at minst størstedelen ay hver av halvkulene av tanken tildannes av en flerhet av enkeltsektorer.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at projiserte breddegradsorienterte sirkelbuer på ethvert punkt langs sine utstrekninger ligger på en innbyrdes avstand svarende til en buet avstand hovedsakelig lik den buede breddeutstrekning langs den lille akse av en sektorplatedel målt ved midtpunktet av platedelens buede store akse.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at der under sammenstillingen av ekvatorbeltet innlemmes en ekvatorring i dette.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at der velges forhåndsformede aluminiumplatedeler for sektorene og ekvatorbeltet og en overgangsdel for ekvatorringen til bruk under monteringen av tanken i et fartøy som har et skrog av ferrometall.

24. Kuletank for fortettet naturgass og lignende, karakterisert ved at den omfatter i kombinasjon: et ekvatorbelte tildannet av en flerhet av langstrakte dobbeltkrummedé platedeler med buede sidekanter og endekanter og halvkuleformede segmenter festet til motsatte sider av beltet, idet hvert segment på sin side er sammensatt av en flerhet av hovedsakelig likedannede sfæriske triangulære polygoner, idet hvert polygon er sammensatt av langstrakte firesidete platedeler med sammensatt krumning med buede side- og endekanter og varierende lengde, idet de lengste platedeler i et polygon er plassert nærmest ekvatorbeltet, og idet midtpunktene av storeaksene av platedelene i et gitt polygon er plassert i hovedsakelig parallelt forhold til hverandre og ekvatorbeltet og den buede breddeutstrekning langs den lille akse for hver polygon-platedel målt ved midtpunktet av delens krumme store akse er hovedsakelig den samme, samtidig som i det minste side- og endekantene av visse polygone platedeler er plassert langs de felles buer av visse kryssende bredde- og lengdeorienterte storsirkler projisert langs kuletankens overflate.

25. Tank som angitt i krav 24, karakterisert ved at bredden av hver av platedelene i ekvatorbeltet målt ved midtpunktet av de enkelte delers store akse er hovedsakelig den samme.

26. Tank som angitt i krav 24, karakterisert ved at endekantene av platedelene i ekvatorbeltet danner for-lengelser av buene av visse lengdeorienterte storsirkler.

27. Tank som angitt i krav 24, karakterisert ved at en enkel platedel i et polygon har en hovedsakelig jevn tykkelse langs sin utstrekning, men en forskjellig tykkelse i forhold til en annen platedel i polygonet.

28. Tank som angitt i krav 24, karakterisert ved at de enkelte platedeler i et gitt polygon har en hovedsakelig jevn tykkelse langs sin lengdeutstrekning, men en forskjellig tykkelse i forhold til minst en annen platedel i samme polygon og den tykkeste platedel i polygonet er plassert nærmest ekvatorbeltet.

29. Tank som angitt i krav 24, karakterisert ved at en platedel i et polygon som er tynnere enn den tykkeste del, er plassert nærmest et polområde av kuletanken.

30. Tank som angitt i krav 24., karakterisert ved at hver av de enkelte platedeler i et polygon har en hovedsakelig jevn tykkelse langs lengdeutstrekningen.

31. Tank som angitt i krav 30, karakterisert ved at sidekantene av platedelene i et polygon er parallelle med ekvatorbeltet.

32. Tank som angitt i krav 24, karakterisert ved at ekvatorbeltet også innbefatter en ekvatorring utført med en overgangsseksjon og et skjørt festet til denne.

33. Kuletank for fortettet naturgass og lignende, karakterisert ved at hoved-halvkuledelene av kulen er tildannet av en flerhet av langstrakte firesidete platedeler med sammensatt krumning og varierende lengde, idet hver platedel har samme buede breddeutstrekning langs den lille akse målt ved midtpunktet av delens store akse, og idet platedelene er geodetisk anordnet og sammensveiset i en flerhet av likedannede sfæriske triangulære polygoner på motsatte sider av tankens ekvator med den lengste plate i hvert polygon plassert i nærheten av tankens ekvator og midtpunktene av storeaksene av platedelene i et gitt polygon plassert i hovedsakelig parallelt forhold til hverandre og tankens ekvator.

34. Tank som angitt i krav 33, karakterisert ved at de enkelte platedeler i et polygon har en hovedsakelig jevn tykkelse langs sin lengdeutstrekning, men en forskjellig tykkelse i forhold til en,annen platedel i polygonet.

35. Tank som angitt i krav 33, karakterisert ved organer som er plassert i området'for tankens ekvatorfelt og tjener til fastholdelse av tanken til et fartøy.

36. Tank som angitt i krav 33, karakterisert ved at den innbefatter polkalotter festet til polygonene i de områder hvor disse konvergerer mot polene.

37. Tank som angitt i krav 33, karakterisert ved at de tilstøtende endekanter av platedelene i et par tilgrensende polygoner danner en skjøt som utgjør en felles bue for en lengdeorientert storsirkel.

38. Tank som angitt i krav 33, karakterisert ved at de sidekanter av platedelene i tilstøtende polygoner som er plassert på det samme nivå av tanken, danner skjøter som utgjør felles buer av breddeorienterte sirkler.

39. Tank som angitt i krav 33, karakterisert ved at tilstøtende endekanter av platedeler i et par tilgrensende polygoner danner en skjøt som utgjør en felles bue av en lengde-storsirkel, mens sidekantene av platedelene av de samme tilgrensende polygoner plassert på det samme nivå av tanken danner skjøter som utgjør felles buer av breddesirkler.

40. Tank som angitt i krav 39, karakterisert ved at den innbefatter polkalotter av nevnte polygoner i de områder hvor polygonene konvergerer mot polene.