NO790672L - Forskalingsbaerer for stoeping av betongbjelkelag - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en forskalingsbærer for støping av betongbjelkelag, nærmere bestemt en bærer av den art som angis i innledningen til patentkrav 1.

Ved større bygninger,som forretnings- og industribygg og

høye boligblokker, oppføres skjelettet eller rammeverket i stor utstrekning i armert betong. Bjelkelag og bærende innervegger støpes i betong, og bjelkelagene støpes sammen med veggene til en sammenhengende konstruksjon med oppad åprte, romdannende celler, som danner et bærende rammeverk. Mellom de bærende betongveggene innbygges ikke-bærende mellomvegger av prefabrikkerte elementer eller lettbetong. Til slutt utstyres konstruksjonen med en fasade oppbygget av prefabrikkerte fasadeelementer. Moderne byggeteknikk er basert på mekanisert materialhåndtering og mastkranene har en dominerende betydning. Betongstøpeteknikken baserer seg mer og mer på bruk av ferdige forskalingselementer som kan benyttes mange ganger, for støping, av vegger og bjelkelag.

Kryssarmerte bjelkelag støpes etasjevis, d.v.s. etter hvert som veggene blir ferdigstøpt. For støpingen benyttes en forskalingsbærer, som består av en rektangulær stålkonstruksjon med to langsgående bjelker, som er påsveiset et antall tverrbjelker plassert i innbyrdes like avstander, f.eks. 600 mm. Forskalingsbæreren tjener til å bære en trefiberplate e.l., som bjelkelaget skal støpes på.

Forskalingsbæreren bæres av et understell som består av et fagverk forsynt med ben, som hviler på hjul, slik at understellet kan kjøres i stilling. Dessuten er benene utstyrt med vertikale skruespindler for oppløfting av understellet inntil hjulene henger fritt og hele understellet står støtt på golvet.

Forskalingsbærerens bredde bestemmes av avstanden mellom veggene~ og dens lengde kan endres etter behov. Vanligvis velges en lengde av f.eks. 4-6 m, idet to eller flere forskalingsbærere kan skjøtes sammen med kortsidene og de langsgående bjelkenes ender mot hverandre.

Ved forskalingsbærerens montering for støping løftes den

ved hjelp av en gaffelløfteanordning, som manøvreres av kran-føreren, inn på plass mellom de ferdigstøpte veggene av rammeverket, nivelleres i ønsket takhøyde og tettes mot veggene med passende tetningsorganer. Når betongen etter armering og støping er størknet, fjernes tetningsorganene, og understellet med forskalingsbæreren senkes ned på sine hjul og kan kjøres bort.

Den betongstøpeteknikk, som her er beskrevet i korthet, med-fører en vesentlig rasjonalisering som resulterer i omkostnings-besparelser, og har kommet i ålment bruk. Tross dette er støpe-teknikken beheftet med tungtveiende ulemper. Forskalingsbærerne består ofte av helsveiste konstruksjoner som produsenten selger eller leier ut til entreprenøren. Nesten uten unntak kreves det forskalingsbærere med forskjellige bredder for ulike bygningsobjekter. For større bygningsobjekter kan det kreves mange forskalingsbærere med innbyrdes avvikende bredde. I ett tilfelle kan f.eks. bredden være 3.36 m, i et annet tilfelle 3.60 m. Hvis det på byggeplassen bare finnes 3.60 m brede forskalingsbærere, og det blir aktuelt å nytte 3.36 m brede forskalingsbærere, hend-er det derfor gang på gang at man med skjærebrennere kapper alle tverrbjelkene til 3.36 m. Hver gang en slik forskalingsbærer er kappet, må bærerens tverrbjelker enten iskjøtes med skjøtstykker eller kappes ytterligere for å tilpasse seg etter det aktuelle behovet. Dette er meget arbeidskrevende og er beregnet å koste omtrent halvparten av en ny forskalingsbærer. Dessuten oppstår et stort materialspill som ytterligere øker omkostningene.

I samsvar med oppfinnelsen er det nå skaffet en forskalingsbærer med innstillbar bredde, slik at det blir mulig med én og samme forskalingsbærer å støne bjelkelag med bredden som kan endres innenfor et forholdsvis stort område.

Forskalingsbæreren ifølge oppfinnelsen omfatter en rektangulær stålkonstruksjon med to langsgående bærebjelker og et antall tverrbjelker, som er fastsveiset på bærebjelkene og plassert parallelt i avstand fra hverandre, for bæring av en plan forskalingsplate, idet forskalingsbæreren erkarakterisert vedat hver av tverrbjelkene ved minst den ene enden er forsynt med en i lengderetningen forskyvbar arm, som er glidbart lagret i tverrbjelken på en slik måte at dens overside ligger i samme plan som et geometrisk plan som tangerer samtlige av tverrbjelkens øvre flater, og at armen kan føres utenfor tverrbjelkens ende for å støtte under forskalingsplaten.

En foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen utmerker

seg ved at hver tverrbjelke består av to U-profiler som er plassert i innbyrdes avstand med stegene vendt mot hverandre og med utadvendte flenser, hvilke U-profiler er fastsveiset på de langsgående bærebjelkene, og at det ved hver ende av hver av tverrbjelkene i mellomrommet mellom U-profilenes steg er anordnet en forlengelsesarm, som er forskyvbar med glidepasning i tverrbjelkens lengderetning og som har form av et firkantrør, idet firkantrørets lengde tilsvarer høyst halvparten av tverrbjelkens lengde, dets bredde tilsvarer stort sett avstanden mellom U-profilenes steg, og dets høyde er stort sett like stor som U-profilenes høyde.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under henvis-ning til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk en forskalingsbærer ifølge oppfinnelsen i perspektiv.

Fig. 2 viser enden av en tverrbjelke, og

fig. 3 viser en forlengelsesarm beregnet for innføring i en tverrbjelke.

Forskalingsbæreren i fig. 1 omfatter en rektangulær stålkonstruksjon med to langsgående I-bjelker 1,2 og et antall tverrbjelker 3, som er fastsveiset på bærebjelkene og plassert parallelt i avstand fra hverandre, for bæring av en plan forskalingsplate, som i fig. 1 er antydet med en stiplet ramme 4. Som vist i fig. 2 består tverrbjelken av to U-profiler 5,6, som er anordnet parallelt og med stegene 7,8 vendt mot hverandre. Ved hver ende av hver av tverrbjelkene 3 er anordnet en forlengelsesarm 9, som med glidepasning er forskyvbar i tverrbjelkens lengderetning. Forlengelsesarmen 9 har form av et firkantrør. For at de to forlengelsesarmene i en tverrbjelke skal kunne holdes helt inntrukket, må lengden av hver forlengelsesarm 9 være høyst halvparten av tverrbjelkens 3 lengde. Forlengelsesarmens bredde tilsvarer stort sett avstanden mellom bjelkestegene, idet det er tatt hensyn til armens glidbarhet. Forlengelsesarmens høyde skal være lik tverrbjelkens høyde for å ligge i plan med dennes øvre flenser.

Den tverrbjelke 3, som benyttes ved den foretrukne utfør-elsesformen for oppfinnelsen, vises mer detaljert i fig. 2. I hver U-profils 5,6 steg 7,8 er, for å redusere vekten, utformet et antall hull 10,11, som er jevnt fordelt i lengderetningen. Flensene 12,13 er bøyd inn mot hverandre under dannelse av motstående smale kantflenser 14,15 som øker bjelkens bøynings-fasthet.

Over ytterendene av U-profilenes 5,6 underflenser er fastsveiset et flattjern 16 for styring av forlengelsesarmen 9.

I fig. 3 vises en forlengelsesarm 9 i form av et firkant-rør med rektangulært tverrsnitt. Røret er ved den ende, som vender inn mot forskalingsbærerens akse, forsynt med tre hullpar 17, 18, 19 (av hvilke bare de fremre er vist på figuren), som går gjennom begge de vertikale veggene. Disse er anordnet i en slik avstand fra hverandre at det alltid finnes et hullpar innenfor et hullpar 10,11 i tverrbjelken, uansett hvilken uttrekksstilling røret inntar i tverrbjelken.1 Derved kan det stikkes en låsebolt gjennom røret og låse dette i ønsket uttrekksstilling, idet det benyttes skiver eller brikker som dekker de aktuelle hullene 10,11 i tverrbjelken.

Det er også fordelaktig å fastsveise et flattjern 20 på undersiden av firkantrørets indre ende. Bredden av flattjernet 20 er større enn avstanden mellom U-profilene, idet flattjernet 20 ved rørets 9 uttrekking i sin fulle lengde stoppes av flattjernet 16 på tverrbjelkens 3 ytre ende og hindres fra å falle ut.

I fig. 3 er antydet hvorledes hullene 17, 18, 19 kan være anordnet i forhold til hullene 11 i tverrbjelken. På den viste måten er det mulig å innstille forlengelsesrøret 9 uttrekkslengde med en nøyaktighet av ca. 1 mm.

Med bare to forskalingsbærere av den typen som er foreslått ifølge oppfinnelsen er det mulig å dekke alle forskalingsbærer-bredder mellom f.eks. 1,5 og 4,3m. Den minste forskalingsbærer-typen vil da ha en minste bredde av 1,5 m med utvidelsesmulighet til ca. 2,5 m bredde, og den største bæreren vil ha en minimums-bredde av ca. 2.5 m med utvidelsesmulighet til ca. 4,3 m. Bredderf utenfor dette område forekommer nesten aldri.

Claims (3)

1. Forskalingsbærer med innstillbar bredde for støning av betongbjelkelag, hvor bæreren omfatter en rektangulær stålkonstruksjon med to langsgående bærebjelker (1,2) og et antall tverrbjelker (3), som er fastsveiset på bærebjelkene og plassert parallelt i avstand fra hverandre, for bæring av en plan forskalingsplate (4), karakterisert ved at hver av tverrbjelkene (3) ved minst den ene enden er.forsynt med en i dens lengderetning forskyvbare arm (9), som er glidbart lagret i tverrbjelken på en slik måte at dens overside ligger i samme plan som et geometrisk plan som tangerer samtlige av tverrbjelkens øvre flater, og at armen.(9) kan føres utenfor tverrbjelkens ende for å støtte under fO rskalingsplaten.

2. Forskalingsbærer i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver tverrbjelke (3) består av to U-profiler (5,6), som er plassert i innbyrdes avstand med stegene vendt mot hverandre og med flensene (12, 13) rettet utad, hvilke U-profiler er fastsveiset på de langsgående bærebjelkene, og at det ved hver ende av hver av tverrbjelkene, i mellomrommet mellom U-profilenes steg er anordnet en' forlengelsesarm (9), som er forskyvbar med glidepasning i tverrbjelkens lengderetning og som har form av et firkantrør, idet firkantrørets lengde tilsvarer høyst halvparten av tverrbjelkens lengde, dets bredde tilsvarer stort sett avstanden mellom U-profilenes steg, og dets høyde er stort sett like stor som U-profilenes høyde.

3. Forskalingsbærer i samsvar med krav 2, karakterisert ved at hvert firkantrør (9) på undersiden av det ende-parti, som rager inn i mellomrommet mellom U-profilene (5,6), er forsynt med en påsveiset plate (20) med større bredde enn avstanden mellom U-profilstegene, og at et flattjern (16) er sveiset over ytterendene av U-profilenes nedre flenser (13) som styring for firkantrøret (9) og stopporgan for inngrep med platen (20) på firkantrøret.