NO791167L - Metalisk roerlegeme med forbindelsesdeler - Google Patents

Description

Metallisk rbrlegeme med overgangsstykkdel.

Oppfinnelsen omhandler et metallisk rbrlegeme med en ved eller i nærheten av en av sine ender forbundet med rordelen ved sveisesom, til rbraksen bærende parallelle boringer, flerdeligeog flensaktige forbindelsésstykker til'kokaksial forbindelse med et andre rorlegeme. Rorlegemet kan'tjene til transport av flytende, kornformede eller gass-formede medier likeledes som til overforing av krefter og til omhylling av anordningsdeler, f.eks. til beskyttelse mot slag og stbt og angripende medier. Rordelen kan ved eller- i nærheten av sine begge ender' være forsynt med henholdsvis en flerdelig overgangsstykkdel.

Det er kjent metalliske rbrlegemer, hvis overgangs-stykke består av stbpt material', som harmonerer med verkstof-fet til rordelen til rorlegemet og er sveisbart med dette.

Enten er overgangsstykket formet som stotter med en indre diameter, som tilsvarer den ytre diameteren til rordelen ved den enden som skal forbindes eller overgangsstykket er formet og de enkelte delene er forbundet med rordelen ved langsgående sveisesbmmer. De kjente metalliske rbrlegemer til sistnevnte type har en komplisert oppbygning, spesielt dens forbindelsésstykker og trenger en komplisert spongivende bearbeidelse og en kostbar forbindelse med rordelen til rorlegemet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger oppgaven å frem-bringe et rbrlegeme av ovenfornevnte type som er fremstill-bart med lave fremstillingskostnader. Videre skal rorlegemet ifblge oppfinnelsen være istand til å oppta henholdsvis over-fore hbye bbyekrefter og store torsjonskrefter ved sine for- bindelsessteder med et tilliggende legeme-. Også skal ved an-vendelsen av materialer med lav elastisitetsmodul såvel for rordelen som også forbindelsesdelen til rorlegemet ifolge oppfinnelsen for således å forhindre forstyrrende egensvinginger.

Til lbsning av denne oppgaven benytter oppfinnelsen et metallisk rbrlegeme av den typen som beskrevet i inn-ledningen, ved hvilket ifolge oppfinnelsen rordelen og delene til forbindelsesstykket består av ubearbeidede avsnitt av ekstruderte profiler og sveisesbmmene til befestigelse av delene til forbindelsesstykkene med rordelen er anordnet i avstand til rbromkretsen i rbrlegemets langsgående retning.. Begrepet ubearbeidet refererer til utformingen - av delene til forbindelsesstykket og rordelen til etter forbindelsen av delene med hverandre ved sveising, hvilket ikke utelukker frontsidig bearbeidelse av roret og overgangsstykkdelene etter sammensveisingen, for f.eks. å oppnå en plan front-.side til legemet.

I en videre utfbring av oppfinnelsen tilsvarer lengden av delen til forbindelsesstykket minst den halve diameteren til rordelen eller minst den femdoble veggtykkelsen til rordelen. Da delene til forbindelsesstykket til rorlegemet ved dets begge ender består av ekstrudert profilmaterial, kan hver gang tilsvarende oppgaven til rorlegemet lengden til forbindelsesdelen bli valgt.

Fortrinnsvis er rordelen, forsynt med akseparallelle ribber ved dens ytre sider, som danner en jevn sveisekant ved eller i nærheten av dens ytre kant. Herved kan ribbene være anordnet ved den ytre siden til rorlegemet parvis symmetrisk om dens langsgående akse, hvor også ribbene kan være stjerne- eller stråleformet radialt til rorlegemet utoverrettet. Anordningen til de forestående beskrevne ribber tjener dertil å sette sveisesbmmen med den ved rordelen til rorlegemet anordnede ribbe og overgangsstykkdelen ikke umiddelbart ved omkretsen til rordelen, på grunn av at innvirk-ningen av syeisevarmen kan ha ugunstig innvirkning på rordelen.

I en videre utfbrelsesform'av oppfinnelsen er det anordnet ved rordelen mellom ribbene til anbringelse av langs gående sveisesommer videre ribber i rorlegemet tangensialt

til retningen med underlagsflaten eller til hverandre med

gavleformede flater. Disse flatene kan også være bueformet utformet. De tjener dertil å tilby og holde overgangsstykkdelene for og under sveisingen av rordelsunderlaget.

I en videre utfdrelsesform til oppfinnelsen er overgangsstykkdelene utformet som sylindriske med anleggs- eller

■stbttesteg forsynte profildeler. Disse anleggs- eller stbttestegene eller en del av de samme er likeledes forsynt med sveisekanter, som tilsvarer sveisekantene til ribbene ved den ytre omkretsen til rordelen slik at en sveises.bm mellom sveisekantene til anleggs- eller stbttestegene og sveisekantene til ribbene i parallell til rbrlegemets langsgående akse liggende retning er mulig.

Overgangsstykkdelene har videre flere til rbraksen akseparallelle boringer som danner sylindriske avsnitt, hvorved mellom to sylindriske avsnitt er anordnet en jevn flate eller gavlformede flater. Disse flatene er som de tilsvarende motflatene utformet og anordnet til. overgangsstykkdelen.

I en videre fordelaktig■utforming av oppfinnelsen bærer den midtre jevne flaten eller de gavlformede flatene • til overgangsstykkdelen en i sin langsgående midt forlbpende sliss, hvis kanter kan bli ytterligere sveiset ved en videre sveisesbm med den jevne eller gavlf ormige'- ribben ved den ytre omkretsen til rordelen.

I en videre utforming av oppfinnelsen ligger ved underlaget til den midtre jevne flaten eller den gavlformede flaten til overgangsstykkdelen hvor sveisekantene har render til anleggs- eller stbttesteget henholdsvis stegene ved sveisekanten til den ytre randen til rordelribbene ved dannelse av en sveisefuge.

I en videre utfbrelse av oppfinnelsen har overgangsstykkdelene et omtrentlig M-formet tverrsnitt. For å holde stillingen til overgangsstykkdelen ved omkretsen til rordelen foran og under sveisingen bærer de sideanordnede anleggs- eller stbttesteg til overgangsstykkdelen ved omkretsen til rorlegemet eller ved dennes utoverragende ribber tilliggende parallellsteg. Omvendt kan også dé utoverragende ribbene til overgangsstykkeleddet være forsynt med slike steg.

På tegningene er fig. 1-4 utfbrelseseksempler som viser ene halvdelen til en ende til rorlegemet- ifolge oppfinnelsen i et perspektivisk snitt, på fig. 5 er vist hele rorenden til en ytterligere utforelsesform,, hvorved delene

på fig. 1 - 5 i det vesentlige har de samme henvisningstall for samme deler med betegnelsen a til d. Den andre halvdelen til samme rorende på fig. 1 - 4 er utformet på samme måte som vist.

Ved alle utforelsesformene på fig. 1-5 består

det metalliske rorlegemet ifolge oppfinnelsen av en rordel 1 og flere ensartede deler 2 ved eller i nærheten av minst én ende til rordelen 1, som danner overgangsstykkdelen til en koaksialen tilliggende rbrlegeme. Rordelen 1 består av ekstrudert profilmaterial, fortrinnsvis av aluminium, og kan være rund eller ha et flerkantet.tverrsnitt som vist på fig.

1 og 2.

Ved utforelsesformen ifolge fig. 1 og 2 har begge til hverandre parallelle sidevegger 3, 4 til rordelen 1 utoverragende awinkler 5, 6 som danner parallelt til den langsgående aksen til rordelen.1 liggende sveisekanter 7.

Ved utforelsesformen ifolge fig. 1-består overgangsstykkdelen av to symmetriske ved den ytre sidén til rordelen anordnede overgangsstykkdeler, hvorved hver av ekstrudert profil dannet overgangsstykkdel 2 har to sylindriske deler 8, 9, som hver danner en gjennomgående boring 10. Med disse sylindriske delene er hvert forbundet et steg 11, 12, ved hvilken undre kant er dannet sveisekanten 13, som sammen med sveisekanten 7 til awinklingen 5 henholdsvis 6 lar det oppstå en sveisefuge, som er parallell til de sylindriske delene 8, 9 og dermed ligger i avstand til den langsgående av ekstrudert profilmateriale bestående rordel 1.

Fra de sylindriske delene 8, 9 strekker seg videre et steg 14 mot en underlagsdel 15, forbinder begge stegene 14 ved rordelen 1 med hverandre og i sin langsgående midte bærer en sliss 16. Veggene til slissen 16 kan være forbundet med en

sveisesom med veggen 17"til rbdelen 1.

Ved utforelsesformen Ifolge fig. 2 er en av begge av ekstrudert profilmaterial bestående overgangsstykkdeler 2a til ehrorende vist, ved hvilken en kan se den vindskjeve delen 8a, 9a som danner boringen 10a. Mellom begge delen 8a, 9a strekker seg igjen en jevn del 15a, som har en sliss 16a

i sin langsgående midte. Fra delene 8y, 9y med sin hellende ytre- og indre side utgår stegene lia, 12a, hvis frie render danner sveisekanten 7a til sveisesommen Sch. Ved utfbrelses-formen ifolge fig. 2 er rordelen la formet ensartet som rordelen 1 på fig. 1, bare overgangsstykkdelene 2 hhv. 2a har forskjellig form.

For å sikre noyaktig stilling til overgangstykk-delene 2 ovenfor rordelen 1 på fig. 1-4, har stegene 11 og 12 mot hverandre rettede ribber 18, hvis frie kant utenifra ligger an mot veggene 3, 4, henholdsvis de runde veggene til rordelen slik at hvert overgangsstykkdel 2 ved to på den ene side parvis ovenfor hverandre liggende ribber og på den andre siden underlagsdelen 15 får en noyaktig stilling ovenfor veggene 3, 4, henholdsvis de runde veggene til rordelen 1.

Lengden til overgangstykkdelen 2 på fig. 1-5

kan bli valgt tilsvarende rorlegemet ifolge oppfinnelsen til den oppgaven som skal bli lost. Ved sin lengde blir ikke bare boyfastheten til forbindelsen og rordelen .1, men også torsjonsmotstanden til rordelen 1 blir tilsvarende påvirket.

Ved utforelsesformen ifolge fig. 3 og 4 er det valgt en rund rordel lb og lc. Disse har ved to diametralt overfor hverandre liggende steder til sin ytterside hver én ribbe 20 med en jevn ytre flate 21, på hvilken den rette delen 15 hhv. 15c til overgangsstykkdelen 2b, 2c, har under-lag, hvorved den i slissen 16b hhv. 16c foreslåtte forbind-elsessveisesbm ikke er anbragt umiddelbart ved den ytre omkretsen 22 til rordelen lb, lc, men mye mer er avstanden til sveisesommen ved veggen til slissene 16b hhv. 16c fra inner-veggen 23 til rordelen storre enn tykkelsen til rordelen lb, hhv. lc. Også den ytre siden til rordelen lb, lc har utoverrettede awinklinger 5b, 5c og 6b, 6c, som danner sveisekantene 7b,'7c, ved hvilken sveisesommen Sch er anbragt. Utform ingen.av overgangsstykkdelen 2b, 2c tilsvarer forovrig den til overgangsstykkdelen 2, 2a på fig. 1 og 2.

Ved utforelsesformen ifolge fig. 5 er seks ensartede overgangstykkdeler 2d anordnet ved omkretsen til den

runde rordelen ld. Oppdelingen av ribben 20d ved omkretsen . til rordelen ld tilsvarer antallet til de overgangsstykkdelene 2d som anvendes.

Rordelen ld har videre ved den ytre omkretsen igjen utoverragende ribber 24, 25 mellom hvilke kan strekke seg parvis en forsterkning 26 til rordelen 1. De utoverrettede ribber 24, 25 danner■igjen sveisekanten 27 som forloper parallelt til den langsgående akse til rordelen ld og til sylinderdelene 8d, 9d til overgangsstykkdelene 2d. Stegene lid, 12d til hver- overgangsstykkdel 2d bærer en awinklet ribbe 28 som ligger an mot den ytre siden til rordelen ld henholdsvis foten til ribben 24, 25•og felles med den midlere underdelen 15d med sitt langsgående hull l6d bestemmer stillingen til overgangsstykkdelen 2d ovenfor ribbene 24, 25 for sveisesommen Sch blir anbragt. Også av fig. 5 fremgår det at sveisesommen Sch likeledes som sveisesommen ved den parallelle veggen til slissen l6d er anbragt i avstand fra den ytre siden 30 til rordelen ld slik at sveisevarmen ikke er istand til å påvirke rortverrsnittet.

Antallet til rorforbindelser ved enden til rordelen

1 - ld avhenger likeens av dens lengde som av oppgaven som skal loses med rorlegemet ifolge oppfinnelsen.

Etter forbindelsen til overgangsstykkdelene 2 - 2d med rbrdelene 1 - ld kan de felles frontflatene til disse delene blir planslipte slik at frontveggene får en felles rettvinklet stilling til den .'" langsgående aksen til de rbrdelene 1 - ld som skal forbindes med hverandre. Da sveisesbmmene er lagt parallelt til den langsgående aksen til rbrdelene, er dens anbringelse svært enkel og omkostningsspar-ende idet overgangsstykkdelene 2 -' 2d er blitt festet til rbrdelene 1-- ld og avkuttet.i lengder av en ekstrudert profil. Denne festingen kan f.eks. bli utfort ved hjelp av klemmer eller tvinger, som etter anbringelsen av sveisesommen blir lost igjen henholdsvis blir delene anbragt i tilsvarende holdeanordninger og sveisesommen blir påbragt parallelt til rbrdelene 1 - ld av bevegelige sveiseaggregater, hvorved flere parallelle sveisesbmmer kan bli påfbrt samtidig.

Forbindelsen av to frontsidige mot hverandre støt-ende rbrdeler med sine overgangsstykkdeler skjer ved skruer, som blir stukket gjennom likaksige boringer 10 til overgangs-stykkene ved hver rbrdelende og forsynt med skruemuttere.

Som "ubearbeidede" deler av ekstruderte profiler gjelder ifolge det foregående uformede, dvs. hverken spon-lbse -eller sponfjernende formet og kun kuttet til den bnskede lengde, rettvinklet, skrått eller buet og tilpasset ved snittflatene til den ekstruderte profil, i hvilken fordypninger eller slisser 16 - l6d er stanset. Begrepet. "ubearbeidet" er derfor også å forstå som "uformet".

Claims (13)

1. Metallisk rbrlegeme forbundet med en rordel ved hjelp av sveisesbmmer, til rbraksen parallelle boringer bærende flerdelige flensaktige overgangsstykker til koaksial forbindelse med et andre rbrlegeme, karakterisert ved at rordelen (1 - ld) og delene (2 - 2d) til overgangsstykket består av ubearbeidede deler av ekstruderte profiler og sveisesbmmene til festing av delene til overgangsstykket med rordelen er anordnet i avstand,fra rbromkretsen i rbrlegemets lengderetning.

2. Rbrlegeme ifolge krav 1, karakterisert ved at lengdende' til overgangsstykkdelene (2 - 2d) tilsvarer minst den halve diameteren til rordelen (1 - ld) eller minst den femdoble veggtykkelsen til rordelen (1 - ld).

3. Rbrlegeme ifolge krav 1 og 2, karakterisert ved at rordelen (1 - ld) ved sin ytre side er forsynt med akseparallelle ribber (5 - 5c, 6 - 6c, 24, 25), som ved eller i nærheten av dens ytre kant danner en jevn til rbrlegements langsgående akse parallell sveisekant (7 - 7c, 27).

4. Rbrlegeme ifolge krav 1-3, karakterisert ved at ribbene (5 -.5c, 6 - 6c, 24, 25) til den ytre siden til rordelen er anordnet' parvis symmetrisk om dennes langsgående akse.

5. Rorlegeme ifolge krav 1-4, karakterisert ved at ribbene (5 - 5c, 6 - 6c, 24, 25) er utoverrettet stjerne- eller stråleformet radialt fra rordelen (1 - ld).

6. Rorlegeme ifolge krav 1-3, karakterisert ved at mellom ribbene (5 - 5c, 6 - 6c, 24, 25) til anbringelse av langsgående sveisesbmmer er anordnet videre ribber (20 - 2d) med til rorlegemet tangensiale opplagringsflater (21, 21d) eller til hverandre gavlformede flater.

7. Rbrlegeme ifolge krav 1-6, karakterisert ved at overgangsstykkdelene (2 - 2d) er utformet med anleggs-.eller stbttesteg (11 - lid, 12 - 12d) anordnede profildeler.

8. Rbrlegeme ifolge krav 1^7 , karakterisert ved at anleggs- eller stbttestegene (11 - lid,

12 - 12d) eller en del av den samme er forsynt med sveisekanter (13, 13a) som forlbper parallelt til rbrlegemets leng-deakse.

9. Rbrlegeme ifolge krav 1-8, karakterisert ved at overgangstykkdelen (2 - 2d) har flere til rbraksen akseparallelle boringer som danner sylindriske deler (8 - 8d, 9 - 9d) og som er forsynt med en midlere, mellom to sylindriske deler liggende jevn eller gavleformig del (15 - 15d).

10. Rbrlegeme ifolge krav 9, karakterisert ved at den midlere jevne eller gavlformige delen (15 - 15d) til overgangsstykkdelen (2 - 2d) bærer en i sin langsgående midte forlbpende sliss (16 - l6d).

11. Rbrlegeme ifolge krav 1-10, karakterisert ved at ved opplagring av den midlere delen (15 - 15d) til overgangsstykkdelen hvis sveisekant oppvisende rand til anleggs- eller stbttesteg hhv.-stegene (11 - lid, 12 - 12d) ligger an mot sveisekanten (7 - 7c, 27). til den ytre randen til rbrdelribbene (5 - 5c, 6 - 6c, 24, 25) under dannelse av en sveisefuge.

12. Rorlegeme ifolge krav 1-11, karakterisert ved at overgangsstykkdelen (2 - 2d) har et omtrentlig M-formet tverrsnitt.

13. Rbrlegeme ifolge krav 1 - 12, karakterisert ved at dens sideveis anleggs- eller stbttesteg (11 - lid, 12 - 12d) til overgangsstykkdelen (2 - 2d) bærer ved omkretsen til rordelen (2 - 2d) eller ved dens utoverragende ribber (5 - 5c, 6 - 6c, 24, 25) anliggende parallellsteg (18 - 18c, 28).