NO791401L - Ventil. - Google Patents

Abstract

Ventil.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ventil for regulering av strømning mellom et område utenfor et rørformet organ og et område inne i et rørformet organ.

Glideventiler, såsom vist på sidene 3966 og 3967 i 1974-75-utgaven av "Composite catalog of oilfield equipment and services" er blitt anvendt for regulering av strømning gjennom sideporter. Men det er utøvet motstand mot aksial bevegelse av glideventil-spindelen av friksjonskrefter mellom pakninger og hus. Når det gjelder noen installasjoner som er utstyrt med sideporter kan friksjonsmotstanden mot aksial bevegelse av glideventil-spindelen ikke tolereres. Det er behov for en meget mer lett-bevegelig ventilspindel.

Rørformete pakninger, som f.eks. er kjent fra US-patent-skrifter 3.215.208, 3.036.639 og 2.988.148 er blitt anvendt for tetning av et ringformet rom mellom konsentriske rør og hindring av langsgående fluidumstrømning gjennom det ringformete rom. De rørformete pakninger må trykkes sammen og utvides for inngrep med det ytre rør før de effektivt tetter igjen det ringformete rom.

Koppformete pakningselementer, som f.eks. er kjent fra US-patentskrift 2.988.148 er også blitt anvendt for tetning

av det ringformete rom mellom konsentriske rør. Et koppformet pakningselement kan funksjonere som en tilbakeslagsventil som tillater strømning gjennom det ringformete rom i en retning og hindrer langsgående strømning gjennom det ringformete rom i den annen retning. Men et koppformet pakningselement vil hur-

tig miste dets tetningsegenskaper dersom det anvendes som en glideventil.

Fra US-patentskrift 2.642.889 og fra side 3917 i "Composite catalog of oil field equipment and services", 1970-71-utgaven er det kjent en ventil som har et koppformet paknings element som skal funksjonere som en, tilbakeslagsventil og hindre tilbakestrømning gjennom en sideport, og et rørformet pakningselement som er radialt utvidbart for hindring av strømning gjennom sideporten. Utvidelse av det rørformete pakningselement styres ved regulering av trykket i en avgrenset fluidummengde i forhold til trykket for fluidet som pakningselementet tetter mot. Jo høyere trykket som det rørformete pakningselement må tette mot, desto svakere er tetningen. Dersom trykket som det rør-formete pakningselement tetter er større enn trykket for det avgrensete fluidum, brytes tetningen og fluidumstrømning tillates gjennom sideporten.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en ventil som er innrettet til å regulere strømning gjennom sideporter og som omfatter et eneste tetningselement som kan funksjonere som en glidetetning.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en ventil som er innrettet til å regulere strømning gjennom sideporter og som omfatter et tetningselement som reduserer dets tetnings-og friksjonsinngrep under bevegelse av elementet mot dets åpne stilling, slik at ventilen kan åpnes lettvintere enn det hittil har vært mulig for glideventiler.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en ventil hvor en bærer for ventiltetningen kan avkortes ved utøvelse av en forholdsvis liten kraft for medvirkning til utvidelse av tetningen til tettsluttende inngrep med ventiltetningsflaten.

Det kjennetegnende ved oppfinnelsen er angitt i de etter-følgende krav.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori like henvisningstall angir like deler og hvori: Fig. 1 viser et skjematisk riss av en brønninstallasjon som er utstyrt med en ventil ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et oppriss, delvis i snitt av en ventil ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et utsnitt av et forstørret oppriss, delvis

i snitt av ventilen i fig. 2 med ventilen i stengt stilling.

Fig. 4 viser et tilsvarende riss som .fig. 3, med ventilen

i åpen stilling.

Fig. 5 viser et utsnitt av ventilen i fig. 2-4 med de innbyrdes stillinger for visse komponenter fremhevet. Fig. 6 viser et tilsvarende riss som fig. 3 av en annen utførelsesform av ventilen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig. 5.

Fig. 8 viser et snitt etter linjen 8-8 i fig. 5.

I visse installasjoner er sideporter utstyrt med ventiler for regulering av strømning mellom det indre og det ytre av et rørformet organ.

En slik installasjon er en brønn som er vist skjematisk

1 fig. 1. Brønnen er foret med et vanlig foringsrør 10. Gjennom foringsrøret løper det et produksjonsrør 12. Fluidumstrømning fra en produserende formasjon (ikke vist) er avgrenset til boringen i produksjonsrøret 12 ved tiltetning av et ringformet rom 14 mellom foringsrøret 10 og produksjonsrøret 12 ved hjelp av et pakningselement 16. En sikkerhetsventil 18 under overflaten er anordnet i produksjonsrøret 12 og regulerer strøm-ning gjennom boringen i produksjonsrøret på et sted i brønnen under overflaten. Sikkerhetsventilen 18 styres på sin side fra overflaten ved å føre styrefluidum til den gjennom en styre-ledning 20. På overflaten bevirker betjening av en manifold 22 at styrevæsken settes under trykk og avlastes for trykket og pumpes inn i styreledningen 20. Overflatestrømning gjennom produksjonsrøret 12 reguleres ved hjelp av overflateventiler 2 4 og 26.

En sirkulasjonsanordning 28 regulerer fluidumstrømning mellom det ringformete rom og boringen i produksjonsrøret. Sirkulasjonsanordningen 28 er anordnet i produksjonsrøret 12 hvor som helst det erønskelig med regulert strømning mellom det ringformete rom 14 og boringen i produksjonsrøret.

Et detaljert riss av sirkulasjonsanordningen 28 ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 2. Sirkulasjonsanordningen 28 omfatter et rørformet hus 30, en ventilspindel 32 og et rør-formet tetningselement 34. Ventilkomponentene i sirkulasjonsanordningen 28 samvirker slik at det oppnås fordeler som hittil ikke har vært oppnåelige med sideportventiler. I den første ventil av ventilspindelen 32 reguleres strømning gjennom ventilen avhengig av en trykkgradient. Når ventilen funksjonerer slik at den hindrer fluidumstrømning er kraften som tvinger

det rørformete tetningselement 34 til dettes effektive tetningsstilling proporsjonal med trykket som ventilen avtetter. Under bevegelse av ventilspindelen 32 fra dennes første stilling

mot dens andre stilling, selv om ventilspindelen 32 er i dens første stilling, befinner tetningselementet 34 seg i dets effektive tetningsstilling, og selv om trykket som ventilen tetter mot forblir konstant, reduseres kraften som tvinger det rør-formete tetningselement i tettsluttende inngrep umiddelbart. Ventilspindelen 32 beveges av den grunn til dens andre stilling mye mer lettvint enn det hittil har vært mulig for glideventil-organer. Det rørformete tetningselement 34 er elastisk og van-ligvis krympet på ventilspindelen 32 og ute av tettsluttende inngrep. Men det rørformete tetningselement 34 kan tvinges fjærende til en utvidet stilling når ventilspindelen 32 er i dens første stilling. Når ventilspindelen 32 beveger seg en minimal strekning fra dens første stilling mot dens andre strekning trekker det rørformete tetningselement seg igjen sammen på ventilspindelen 32 og utøver deretter ingen glide-friksjonsmotstand mot ytterligere bevegelse av ventilspindelen 32.

Fig. 3 og 4 viser utsnitt av forstørrete riss av sirkulasjonsanordningen 28 i fig. 2.

Det rørformete hus 3 0 avgrenser to områder. Fluidumstrøm-ning mellom disse to områder reguleres ved hjelp av ventilen. For den viste anvendelse av ventilen i en sirkulasjonsanordning er det ene område det ringformete rom 14. Det andre område er en langsgående boring 3 6 gjennom det rørformete hus 30. Boringen 36 kommuniserer med boringen gjennom produksjons-røret 12. Det rørformete hus 30 omfatter en tetningsflate 38 som det rørformete tetningselement 34 er innrettet til å

danne anlegg mot. Avhengig av den konsentriske forbindelse mellom det rørformete hus 30, ventilspindelen 32 og det rør-formete tetningselement 3 4 vender tetningsflaten 38 mot det ene av områdene 14 og 36. I den viste sirkulasjonsanordning 28 vender tetningsflaten 38 i det rørformete hus 30 mot det indre område 36. En sideport 4 0 munner ut i tetningsflaten 38, løper sideveis gjennom det rørformete hus 3 0 og løper mellom de to områder 14 og 36. Fluidumstrømning mellom de to områder 14 og 36 reguleres i sirkulasjonsanordningen 28 ved regulering av strømning gjennom sideporten 40. Det viste rørformete hus 30 er dannet av rørformete seksjoner 30a, 30b og 30c som er forbundet med hverandre.

Ventilspindelen 32 bærer det rørformete tetningselement 34, løper langs tetningsflaten 38 og er bevegelig i forhold til det rørformete hus 30 mellom en første stilling (se fig. 2 og 3) og en andre stilling (se fig. 4). I den første stilling av ventilspindelen 32 er det rørformete tetningselement 34 bevegelig til tettsluttende inngrep med tetningsflaten 38. Når ventilspindelen 32 er i dens andre stilling påvirker det rørformete tetningselement 34 ikke strømning gjennom sideporten 40.

Ventilspindelen 32 er rørformet og omfatter en innvendig boring 4 2 som flukter med og som står i fluidumkommunikasjon

med boringen 36 som løper gjennom det rørformete hus 30. For å utføre forskjellige operasjoner i brønnen kan brønnutstyr føres gjennom en langsgående boring 36 i det rørformete hus 30 og ventilspindelens 32 innvendige boring 42. En stort sett uhindret strømningsbane mellom det ytre, ringformete område 40 og et indre område 36 oppnås når ventilspindelen 32 er i dens andre stilling ved anordning av en sideåpning 44 i ventilspindelen 32. Åpningen 44 flukter fortrinnsvis i lengderetningen med sideporten 40 når ventilspindelen 32 er i dens andre stilling. Men det ringformete tverrsnittsareal mellom ventilspindelen 32 og huset 30 er større enn strømningsarealet for porten 40 og/eller åpningen 44, slik at den langsgående flukting mellom porten 4 0 og åpningen 4 4 er unødvendig.

Det rørformete tetningselement 34 kan utvides til tettsluttende kontakt med tetningsflaten 38 for å hindre fluidum-strømning gjennom sideporten 40 når ventilspindelen 32 befinner seg i dens første stilling, og trekker seg hurtig bort fra tetningsflaten 38 under bevegelse av ventilspindelen fra dens første stilling mot dens andre stilling for reduksjon av friksjonsmotstand mot bevegelse av ventilspindelen 32. Ventilspindelen 32 bærer det rørformete tetningselement 34. Det rørformete tetningselements ender 34a og 34b er armert for å hindre at de presses bort fra ventilspindelen 32 og er anbrakt tettsluttende om ventilspindelen 32. Med andre ord hindres fluidumstrømning mellom enten enden 34a eller 34b på det rørformete tetningselement 34 og ventilspindelen 32. Midtpartiet av det rørformete tetningselement 34 utvider seg radialt utad til tettsluttende inngrep med tetningsflaten 38 for å hindre strømning gjennom porten 40. Fortrinnsvis er det rørformete tetningselement innrettet til å trekke seg sammen radialt bort fra tetningsflaten 38. Når. det er slapt er det rørformete tetningselement 34 atskilt fra tetningsflaten 38. Det rørformete tetningselements 34 tilbøyelighet til å innta en slapp form radialt atskilt fra tetningsflaten 38 reduserer friksjonskrefter mellom det rør-formete tetningselement 34 og huset 30 under bevegelse av ventilspindelen 32 fra dennes første stilling mot dens andre stilling og beskytter det rørformete tetningselements 34 utvendige flate under slik bevegelse av ventilspindelen 32. Når ventilspindelen 32 er i sin første stilling, spenner det rørformete tetningselement 34 over sideporten 40 på langs. Det rørformete tetningselements ene side 34a befinner seg på den ene side (f.eks.

på langs over) av porten 40, mens det rørformete tetningselements 34 annen ende 34b befinner seg på den annen side (f.eks.

på langs under) av porten 40. Når ventilspindelen 32 befinner seg i sin andre stilling er det rørformete tetningselement atskilt i lengderetningen fra porten 4 0 og påvirker ikke strøm-ning gjennom porten 40. Det rørformete tetningselement 34 kan være et vilkårlig fleksibelt, armert materiale som har elastiske egenskaper og delvis tilbakegang fra en radialt utvidet stilling til en normal slapp stilling. Mellom det rørformete tetningselement 34 og ventilspindelen 32 er det utformet et trykkreagerende organ. Det trykkreagerende organ er effektivt bare når ventilspindelen er i sin første stilling. Når trykkgradienten mellom det ytre område 14 og det indre område 36

antar en minimal verdi, utvider det trykkreagerende organ det rørformete tetningselement 34 til tettsluttende inngrep med tetningsflaten 38. Så lenge trykkgradienten forblir over den minimale verdi og så lenge ventilspindelen 32 forblir i sin første stilling, vil det trykkreagerende organ bibeholde det rørformete tetningselement 34 i utvidet stilling. Det rør-formete tetningselement 34 danner tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38, og strømning gjennom sideporten 40 hindres.

Det rørformete tetningselement 34 omfatter et munningsorgan 48 som løper sideveis gjennom tetningselementet stort sett ved dettes midtpunkt for å slippe fluidum inn i det trykkreagerende organ fra det ene, ytre trykkområde 14. Når ventilspindelen 32 er i sin første stilling flukter munningsorganet 48 stort sett på langs med porten 40.

Når der er en trykkforskjell mellom det ene ringformete område 14 og det andre indre område 36 strømmer fluidum fra det ringformete rom 14 til boringen 36 gjennom porten 40. Når ventilspindelen 32 er i sin andre stilling, er det ringformete strømningsareal mellom huset 30 og ventilspindelen 32 større enn strømningsarealet gjennom porten 40. Men når ventilspindelen 32 er i sin første stilling er det ringformete strømningsareal mellom det rørformete tetningselements 34 utvendige flate 46

og tetningsflaten 38 i huset 30 mindre enn strømningsarealet gjennom porten 40. Av den grunn vil ethvert fluidum som strømmer rundt det rørformete tetningselements 34 utvendige flate 46 øke trykkgradienten mellom det avfølte fluidumtrykk i det ringformete område 14 og det avfølte fluidumtrykk i det indre område 36. Når ventilspindelen 32 er i sin første stilling er det avfølte fluidumtrykk i det ringformete område 14 effektivt inne i det trykkreagerende organ på grunn av at munningsorganet 48 slipper frem fluidum som strømmer gjennom porten 40 fra det ringformete rom 14 direkte dertil. Samtidig virker det avfølte fluidumtrykk i det indre område 36 på det rørformete tetningselements 34 utvendige flate 46. Det dannes således en trykkdifferanse tvers over det rørformete tetningselement 34. Denne trykkdifferanse er tilbøyelig til å utvide det rørformete tetningselement 34 radialt utad.

Om det rørformete tetningselement 34 danner tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38 eller ikke er avhengig av om ventilspindelen 32 er i sin første stilling, av størrelsen på trykkgradienten mellom de to områder 14 og 36, av det rørformete tetningselements 34 elastiske egenskaper samt av den forholdsmessige størrelse mellom de trykkreagerende arealer som trykkgradienten virker på. Det trykkreagerende organ avgrenser tre trykkreagerende arealer som er vist i fig. 7 og 8. Fig. 5 viser hvor snittene i fig. 7 og 8 er tatt. Den forholdsmessige stør-relse og stilling for komponentene i ventilen er overdrevet i fig. 5, 7 og 8 for å vise bedre de trykkreagerende arealer. To sylindriske arealer A-^og A-^ 1 dannes når ventilspindelen 32 befinner seg i sin første stilling (se fig. 8). Diameteren i hvert sylindrisk arealA^og A^<1>er lik innerdiameteren av det rørformete tetningselements 34 innvendige flate 50. Høydene h og h' på hvert sylindrisk areal A-^og A-^<1>er lik avstanden mellom de respektive ytterender av det rørformete tetningselement

34 og lukkeren for porten 40 og munningsorganet 48. Hvert sylindriske areal A^og A-^<1>er lik omkretsen av det rørformete tetningselements 34 innervegg 50 ganger dets respektive høyde h eller h<1>. Enhver bevegelse av ventilspindelen 32 fra dens første stilling vil variere høydene h og h<1>som avgrenser de sylindriske arealer A-, og A-,'. F. eks. forblir under beveqelse av ventil spindelen 32 fra dennes første stilling mot dens andre stilling porten 40 stasjonær, og den ene ende 34a av det rørformete tetningselement beveger seg i lengderetningen mot porten 40. Det ene, øvre sylindriske areals A, høyde h avtar. Den avtagende høyde h reduserer tilsvarende det sylindriske arealA^. Når den øvre ende 34a av det rørformete tetningselement 34 passerer porten 40 blir det sylindriske arealA^null. Det andre sylindriske areal A^' antar sin maksimumstørrelse når munningsorganet 48 passerer porten 40. Det sylindriske areal A^' forblir ved sin maksimumstørrelse med sin høyde h' lik avstanden mellom munningsorganet 48 og den'nedre ende 34b av det rørformete tetningselement 34. Det tredje trykkreagerende areal er et ringformet areal A2(se fig. 7). Det ringformete areal A2er det projiserte ringformete areal mellom det rørformete tetningselements 34 innervegg 50 når det rørformete tetningselement 34 er slapt og det rørformete tetningselements innervegg 50 når tetningselementet er utvidet.

Når ventilspindelen 32 er i sin første stilling er summen av de to sylindriske trykkreagerende arealer A-^og A-^<1>størst mulig. Dersom det rørformete tetningselement 34 slappes, mini-maliseres det ringformete trykkreagerende arealA2og blir lik null. En trykkgradient mellom det ytre område 14 og det indre område 36, med det ytre område under høyest trykk, er tilbøye-lig til å utvide det rørformete tetningselement 34 radialt utad. Det ytre fluidumtrykk vil når det slippes frem til det trykkreagerende organ gjennom munningsorganet 48 være effektivt over de sylindriske trykkreagerende arealer A^og A^' og vil frembringe en kraft som er tilbøyelig til å utvide det rør-formete tetningselement 34 radialt utad. Når trykkgradienten er under en minimal verdi, vil trykket som virker hen over de sylindriske arealer A^og A^<1>være utilstrekkelig til å tvinge det rørformete tetningselement 34 til tettsluttende anlegg mot tet-ningsf laten 38. Dessuten må, som en dimensjoneringsbegrensning, uavhengig av størrelsen på trykkgradienten, summen av de sylindriske arealer A-^ og A^<1>være større enn det ringformete areal A2for at det rørformete tetningselement 34 skal kunne innta dets effektive tetningsstilling. Med andre ord kan en effektiv tetning ikke oppnås dersom den radiale avstand mellom det rørformete tetningselements 34 utvendige flate 46 og tetningsflaten 38 er for stor og dersom den langsgående avstand mellom det rørformete tetningselements 34 ender 34a og 34b er for små. Dersom det rør-formete tetningselement 34 har en størrelse innenfor grenser som vil bevirke riktig forhold mellom de sylindriske arealer A^ og A^<1>og det ringformete areal A2, når trykkgradienten overskrider en minste verdi, vil det ytre trykk som virker hen over de sylindriske trykkarealer A-^ og A2tvinge det rørformete tetningselement 34 til tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38. Deretter vil enhver økning av trykkgradienten øke kraften som tvinger det rørformete tetningselement 34 i tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38.

Bevegelse av ventilspindelen 32 fra dens første stilling mot dens andre stilling reduserer trykkraften som tvinger det rørformete tetningselement i tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38. Trykkraften reduseres på grunn av at summen av de trykkreagerende, sylindriske arealer A-^og A-^1 reduseres. Det øvre sylindriske areal A-^ reduseres på grunn av at dets høyde h reduseres., Det nedre sylindriske areal A^' blir konstant i størrelse. Avhengig av det rørformete tetningselements 34 elastiske egenskaper, og i det minste når summen av de sylindriske

trykkreagerende arealer A-, og A, 1 blir stort sett lik det pro-

» -Li

jiserte ringformete trykkareal A2, reduseres kraften som tvinger det rørformete tetningselement 34 til tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38 under den kraft som er nødvendig for å opp-rettholde et tettsluttende anlegg mellom det rørformete tetningselement og tetningsflaten 38. Ved ytterligere bevegelse av ventilspindelen 32 og en ytterligere reduksjon .av summen av de sylindriske trykkreagerende arealer A-^ og A^' , bryter det rørformete tetningselement 34 sammen. Når det har brutt sammen danner det ikke lenger anlegg mot det rørformete hus 30. Ventilspindelen 32 er i stand til å bevege seg til sin andre stilling uten at friksjonskrefter mellom det rørformete tetningselement 34 og ventilspindelen 38 sinker slik bevegelse.

Det rørformete tetningselement 34 er anbrakt på ventilspindelen 32 på en slik måte at det mellom dem dannes det trykkreagerende organ og slik at innbyrdes bevegelse mellom ytter-endene 34a og 34b på det rørformete tetningselement 34 mulig-gjøres. Innbyrdes bevegelse av endene 34a og 34b på det rør-formete tetningselement 34 mot hverandre medvirker til utadrettet, radial utvidelse av det rørformete tetningselement 34. Innbyrdes bevegelse av endene bort fra hverande medvirker til

radial sammenstrekning av det rørformete tetningselement 34.

Den innbyrdes bevegelse foregår fortrinnsvis med liten friksjonsmotstand.

Det rørformete tetningselement blir båret på ventilspindelen 32 ved hjelp av to bærehylser 52 og 54. Det rørformete tetningselements 34 ene ende 34a er forbundet med den ene bærehylse 52, og det rørformete tetningselements 34 annen ende 34b er forbundet med den annen bærehylse 54. Monteringen av bærehylsene 52 og 54 på ventilspindelen 32, og forbindelsen mellom hver ende 34a og 34b av det rørformete tetningselement 34 og bærehylsene 52 og 54 danner det trykkreagerende organ. Et tetningselement 56 tetter mellom bærehylsen 52 og ventilspindelen 32 og hindrer fluidumstrømning mellom disse. På tilsvarende måte tetter et tetningselement 58 mellom, bærehylsen 54 og ventilspindelen 32. Tetningselementene 56 og 58 er stort sett statiske tetninger. De bibeholder det trykkreagerende organs integritet og hindrer fluidumkommunikasjon mellom det trykkreagerende organ og trykkområdet 36 inne i det rørformete hus 30. Fluidumstrømning mellom hver av endene 34a og 34b på det rørformete tetningselement 34 og de respektive bærehylser 52

og 54 som disse er forbundet med hindres også. Med andre ord er det rørformete tetningselements 34 ene ende 34a forseglet til bærehylsen 52, og den annen ende 34b er forseglet til bærehylsen 54. Fortrinnsvis er hver ende 34a og 34b på det rørformete tetningselement 34 forsterket for å hindre at de støtes bort fra den respektive bærehylse 52 og 54 som de er tettsluttende anbrakt på. I utførelsesformen i fig. 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er antibortstøtingsringer 60 og 62 dannet av tilsvarende materiale som materialet som danner det rørformete tetningselement 34,

en unntagelse av at materialet som danner ringene 60 og 62 har større tetthet og er hardere enn materialet som danner det rør-formete tetningselement 34. Hver anti-bortstøtingsring 60 og 62 er utformet slik at ved enhver radial, utadrettet utvidelse av det rørformete tetningselement 34, trekker det rørformete tetningselement seg sammen i lengderetningen, og slik at ved enhver sammentrekning av det rørformete tetningselement 34 i lengderetningen utvider seg radialt utad. Hver ring 60 og 62

er utstyrt med en skråflate henholdsvis 60a og 62a. Skråflatene 60a og 62a vender mot hverandre. Bevegelse av kamringene 60 og 62 mot hverandre bevirker utøvelse av en skrå sammentrykningskraft mot det rørformete tetningselement 34 og medvirker til

den radialt utadrettede utvidelse av dettes midtseksjon og hindrer bortstøting av hver av dets ender. Hver anti-bortstøtingsring 60 og 62 kan være festet til den respektive bærehylse 52 og 54 som dem er montert på, og hver av dem kan være festet til det rør-formete tetningselement.

Bærehylsene 52 og 54 er utformet slik at ved innbyrdes bevegelse mellom de to hylser 52 og 54 mot hverandre, avgrenses det rørformete tetningselement i lengderetningen og forkortes i lengderetningen. Hver av bærehylsene 52 og 54 omfatter en ringformet flens henholdsvis 52a og 54a. Strekningen bærehylsene 52 og 54 kan bevege seg i lengderetningen bort fra hverandre jus-teres slik at når det rørformete tetningselement er slapt og har sin største langsgående lengde, er de ringformete flenser 52a og 52b innbyrdes atskilt i en strekning som er lik det rør-formete tetningselements 34 lengde pluss den langsgående lengde av anti-bortstøtingsringene 60 og 62. Enhver innbyrdes bevegelse av de to bærehylser 52 og 54 mot hverandre vil således trykke det rørformete tetningselement 34 sammen i lengderetningen og utvide dette radialt.

Innbyrdes bevegelse mellom de to bærehylser 52 og 54 oppnås ved å feste den ene av de to bærehylser 52 og 54 i forhold til ventilspindelen 32 og tillate den annen å gjennomgå begrenset langsgående bevegelse i forhold til ventilspindelen 32. I den viste sirkulasjonsanordning 28 er bærehylsen 54 fast- i forhold til ventilspindelen 32. To stopperinger 64 og 66 blir båret på ventilspindelen 32.Bærehylsen 54 blir begrenset mot langsgående bevegelse i forhold til ventilspindelen 32 ved hjelp av de to stopperinger 64 og 66. En tredje stoppering 68 hindrer ekstrem langsgående bevegelse av den annen bærehylse 52 i en første lengderetning. Bærehylsen 52 omfatter en nese 52b som glir ved den ene stoppering 64 og danner anlegg mot en skulder 54b på bærehylsen 54 ved langsgående bevegelse av bærehylsen 52 i den annen retning. Bærehylsen 52 kan således gjennomgå begrenset langsgående bevegelse i forhold til ventilspindelen 32 og således i forhold til' den annen bærehylse 54 mellom stopperingen 68 og skulderen 54b på bærehylsen 54.

Når ventilspindelen 32 er i sin første stilling tvinges bærehylsene 52 og 54 fjærende mot hverandre. Denne fjærende tvinging bevirker en langsgående sammentrykningskraft mot det rørformete tetningselement 34 og bidrar således til den radiale, utadrettede utvidelse av dette. Men når ventilspindelen 32 beveger seg en liten strekning fra sin første stilling mot dens andre stilling, tvinges bærehylsene 52 og 54 ikke lenger fjærende mot hverandre. Det rørformete tetningselement 3 4 er ikke lenger utsatt for en langsgående sammentrykningkraft. Kreftene som tvinger det rørformete tetningselement 34 radialt utad er derfor redusert. For å tvinge bærehylsene 52 og 54 fjærende mot hverandre, tvinger et ettergivende organ 70 ventilspindelen mot dennes første stilling. Det ettergivende organ 70 kan omfatte en spiralfjær mellom en stoppeskulder 72 utformet på ventilhuset 30 og en stoppering 74 som er anordnet på ventilspindelen 32. En stopper 76 som er forbundet med ventilhuset 3 0 danner anlegg mot den ene bærehylse 52 før ventilspindelen 32 inntar sin første stilling. Det atskilte forhold mellom stopperen 76, bærehylsen 52, bærehylsen 54 og ventilspindelen 32 er slik at før ventilspindelen 32 når sin første stilling, danner bærehylsen 52 anlegg mot stopperen 76 og stoppes i forhold til ventilhuset 30. Ved ytterligere bevegelse av ventilspindelen 32 mot dennes første stilling, skyves bærehylsen 54, som er fast i forhold til ventilspindelen 32, mot den stoppete bærehylse 52.Ventilspindelen antar sin første stilling, og forholdsvis bevegelse av bærehylsen 54 mot bærehylsen 52 avtar når nesen 52b danner anlegg mot skulderen 54b. Svak bevegelse av ventilspindelen 32 fra dennes første stilling mot dens andre stilling resulterer først i at bærehylsen 54 beveges i lengderetningen bort fra bærehylsen 52, og fortsatt bevegelse resulterer i at bærehylsen 54 blir atskilt fra stopperen 76. Det ettergivende organ bevirker selv om det fremdeles utøver en kraft mot stopperingen 74 ikke lenger bevegelse av bærehylsene 52 og 54 mot hverandre.

Fjærorganet 70 utfører således dobbeltfunksjonene ettergivende tvinging av de to bærehylser 52 og 54 i lengderetningen mot hverandre når ventilspindelen 52 er i sin første stilling,

og tvinger stadig ventilspindelen 32 fjærende mot dennes første stilling.

Sirkulasjonsanordningen 28 er konstruert slik at den mulig-gjør kontrollert bevegelse av ventilspindelen 32 mellom dens første og dens andre stilling.

En nedre, innovervendende utsparing 80 på ventilspindelen 32 er utformet slik at den kan oppta en styresplint for et driftsverktøy. Driftsverktøyet kan være av typen "Type B Otis Positioning Tool", illustrert på side 3968 i "Composite catalog of oilfield equipment and services" fra 1974-75.

Sirkulasjonsanordningen 28 omfatter også en anordning som er innrettet til å holde ventilspindelen 32 fjærende i enten dens første eller andre stilling. Ventilspindelen 32 omfatter nedadrettede og radialt utad stillbare kragefingre 82. Kragefingrene 82 omfatter en utadvendende knott 84. Det nedre, rør-formete parti 30c har to atskilte, innadvendende låseutsparinger 86 og 88. Den ene låseutsparing 86 er anbrakt slik at den opptar knotten 84 på kragefingrene 82 når ventilspindelen 32 er 1 sin første stilling. Den andre låseutsparing 88 er anbrakt slik at den opptar knotten 84 når ventilspindelen 32 er i sin andre stilling. Anbringelsen av knotten 84 i den ene av låse-utsparingene 86 og 88 holder ventilspindelen 32 fjærende i den ene av dens to stillinger inntil ventilspindelen 32 forskyves ved hjelp av et driftsverktøy.

I drift anvendes ventilen ifølge oppfinnelsen for kontroll av strømning mellom et område utenfor et rørformet element og et område inne i et rørformet element. En av de spesielle anvendelser for en slik ventil er i sirkulasjonsanordningen 28 i en brønn. Den viste sirkulasjonsanordning 28 er konstruert slik at ventilen selektivt hindrer strømning fra det ringformete rom 14 mellom foringsrør og produksjonsrør utenfor det rørformete ventilhus 30 til boringen 36 inne i det rørformete hus 30.

Når ventilspindelen 32 er i sin første stilling (se fig.

2 og 3) kan fluidumstrømning hindres.

Når trykket fra fluidum inne i det indre område 3 6 er høyere enn trykket fra fluidet i det ytre område 14, tillater ventilen strømning gjennom sideporten 40. Fluider vil strømme fra den langsgående boring 3 6 til det ringformete rom 14 mellom borings-røret og produksjonsrøret. Hovedstrømningsbanen gjennom ventilen vil være gjennom åpningen 44, rundt det rørformete tetningselements 34 utvendige flate 46 og mellom tetningsflaten 38 samt gjennom sideporten 40. Selv om bærehylsene 52 og 54 tvinges fjærende mot hverandre for derved å utøve en utadrettet utvidel-seskraft på det rørformete tetningselement 34, vil trykkraften inne i det trykkreagerende organ, som er stort sett likt trykket i det ytre ringformete rom 14, ikke være i stand til å holde det rørformete tetningselement 34 i tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38.

Ved reversering av trykkgradienten slik at det ytre ringformete område 14 har det høyere trykk, vil det trykkreagerende organ tvinge det rørformete tetningselement 3 4 mot dettes ut-videte og tettende stilling. Selv om det ytre ringformete område 14 har det høyeste trykk, dersom trykkforskjellen er under en minimal verdi, vil det rørformete tetningselement 34 ikke danne tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38. En forholdsvis liten fluidumstrøm fra det ytre ringformete område 14 til den indre boring 3 6 vil tillates. Strømningsbanen fra det ytre ringformete område til den indre-boring 36 vil være gjennom sideporten 40, rundt det rørformete tetningselements 34 utvendige flate 46 og gjennom åpningen 44.

Når trykkforskjellen mellom det ytre ringformete område

14 og den indre boring 3 6 overskrider en minsteverdi utvides det rørformete tetningselement 3 4 til tettsluttende anlegg mot tetningsflate 38.Fluidumtrykk fra det ytre ringformete rom 14 overføres til det trykkreagerende organ gjennom porten 40 og munningsorganet 48. Trykket fra fluidet inne i det trykkreagerende organ virker hen over de to sylindriske, trykkreagerende arealer A^og A-^' og tvinger det rørformete tetningselement 34 radialt utad. På grunn av at de to bærehylser 52 og 54 tvinges fjærende mot hverandre forkorter de ringformete flenser 52a og 54a det rørformete tetningselement 3 4 i lengderetningen og tvinger derved det rørformete tetningselement 34 radialt utad. Tetningselementet 34 danner anlegg mot tetningsflaten 38 og bevirker en tetning sammen med denne. Deretter, så lenge trykkgradienten mellom det ytre område 14 og det indre område 3 6 forblir over en minsteverdi, vil det rørformete tetningselement 34 forbli i tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38. Det rør-formete tetningselement 3 4 tvinges radialt utad av trykket som det avtetter mot. Jo høyere trykkforskjellen mellom det ytre område 14 og det indre område 3 6 er desto større er således kraften som tvinger det rørformete tetningselement 34 til tettsluttende anlegg mot tetningsflaten 38.

Dersom det er ønskelig å åpne sideporten 4 0 i sirkulasjonsanordningen 28, selv om det foreligger en høyere trykkforskjell mellom det ytre trykkområde 14 og den indre boring 36, forskyves ventilspindelen 32 fra dens første stilling til dens andre stilling. Inntil ventilspindelen 32 er forskjøvet slik holder knot-tens 84 inngrep i den første låseutsparing 86 ventilspindelen

32 i dens første stilling.

Til forskyvning av ventilspindelen 32 til dens andre stilling anvendes det et driftsverktøy. Driftsverktøyet kan være det ovennevnte "Otis Type B driftsverktøy". Driftsverktøyet anbringes i den innadvendende utsparing 80. Det vibreres for å bevege ventilspindelen 32 fra dens første stilling mot dens andre stilling. Under den innledende bevegelse av ventilspindelen 32 fra dens første stilling mot dens andre stilling reduseres to av kreftene som tvinger det rørformete tetningelement 34 radialt utad. Bevegelse av ventilspindelen 32 reduserer høyden h på det sylindriske trykkreagerende areal A-^ av det trykkreagerende organ. Det sylindriske trykkreagerende areal A^ reduseres. Følgelig reduseres trykkraften som tvinger det rørformete tetningselement 34 radialt utad. I tillegg atskiller bevegelse av ventilspindelen 32 bærehylsen 52 fra stoppeorganet 76 og gjør det ettergivende organ 70 ineffektivt når det gjelder å tvinge de to bærehylser 52 og 54 fjærende mot hverandre. Ventilspindelen 32 beveges mot, dens andre stilling mot kraften av det ettergivende organ 70. Bærehylsen 52-kan bevege seg i forhold til ventilspindelen 32 og bærehylsen 54 inntil den kommer i berøring med stopperingen 68. Bærehylsen beveger seg deretter nedad sammen med ventilspindelen 32 og blir atskilt fra stoppeorganet 76. Innbyrdes bevegelse mellom bærehylsene 52 og 54 påvirkes deretter ikke av det ettergivende organ 70. Det rørformete tetningselement 34 er i stand til å utvide seg

i lengderetningen til sin helt slappe stilling.

Når ventilspindelen 32 har beveget seg en minimal strekning fra sin første stilling mot sin andre stilling, .vil høyden h på det sylindriske areal A^ være vesentlig redusert. Størrel-sen på det sylindriske trykkreagerende areal A^nærmere seg størrelsen på det ringformete, trykkreagerende areal A2 • Det trykkreagerende organs evne til å tvinge det rørformete tetningselement 34 radialt utad avtar hurtig. Elastisiteten i det rørformete tetningselement 34 bevirker at elementet trekker seg sammen bort fra og frigjør seg fra tetningsflaten 38. Flui-dumstrømning gjennom ventilen tillates. Det rørformete tetningselement 34 inntar sin slappe form. På grunn av frigjøringen av det rørformete tetningselement 34 fra tetningsflaten 38 beveger ventilspindelen 32 seg deretter til sin andre stilling uten friksjonsinngrep mellom det rørformete tetningselement 34 og tetningsflaten 38.

Friksjonskrefter som påvirker tetningskomponentene i ventilen er således vesentlig redusert. Friksjonskreftene som påvirker tetningskomponentene er forholdsvis små. Der vil fore-ligge litt friksjonskraft mellom tetningselementet 56 og ventilspindelen 32 på grunn av den innbyrdes bevegelse mellom.ventilspindelen 32 og bærehylsen 52. Ldet mengden innbyrdes, langsgående bevegelse er liten er også friksjonskreftene små. I tillegg vil nevnte friksjonskraft ikke påvirke innbyrdes bevegelse av ventilspindelen 32 i forhold til det rørformete hus 30. En ytterligere friksjonskraft foreligger mellom det rørformete tetningselement 34 og ventilhuset 3 0 under bevegelse av ventilspindelen 32 før det rørformete tetningselement 34 vender tilbake til sin slappe stilling. Men idet det sylindriske, trykkreagerende areal A-^reduseres og kraften som trykker det rør-formete tetningselement 3 4 sammen i lengderetningen reduseres under nevnte bevegelse av ventilspindelen 32 reduseres frik-sjonskraften tilsvarende. Etter minimal bevegelse av ventilspindelen 32 mot dens andre stilling, frigjøres tetningselementet 34 fra tetningsflaten 38, og nevnte friksjonskraft blir null. Under bevegelse av ventilspindelen 32 avtar således friksjonskrefter som påvirker tetningskomponentene hurtig og blir eventuelt null gjennom størstedelen av bevegelsen av ventilspindelen 32.

Når ventilspindelen 32 når sin andre stilling vil knotten 84 på kragefingeren 82 sneppe utad inn i låseutsparingen 88. Ventilspindelen 32 vil deretter være løsgjørbart låst i sin andre stilling. Fluider kan strømme gjennom sideporten 4 0 og åpningen 44 stort sett uhindret uavhengig av trykkforskjellen mellom det indre område 36 og det ytre, ringformete område 14.

Ventilspindelen 32 kan føres tilbake til dens første stilling ved hjelp av en annen operasjon med et driftsverktøy. Driftsverktøyet danner inngrep i en innovervendende utsparing 89 i den øvre ende av ventilspindelen 32. En oppadrettet utøvelse av kraft på driftsverktøyet snepper knotten 84 ut av låseutsparingen 88. Ventilspindelen 32 kan fritt beveges i lengderetningen oppad. Fjæren 70 kan skyve ventilspindelen oppad, og/ eller oppadrettet trekking av driftsverktøyet kan løfte ventilspindelen 32 oppad.

Ventilspindelen 32 vender tilbake til sin første stilling.-Ventilspindelen funksjonerer deretter slik at den kontrollerer strømning gjennom sideporten 4 0 slik som beskrevet ovenfor.

Fig. 6 viser et tilsvarende riss som fig. 3 av en annen utførelsesform av ventilen ifølge oppfinnelsen. Denne andre utførelsesform av ventilen er av tilsvarende konstruksjon som den første utførelsesform med unntagelse av det rørformete tetningselement 90 og måten hvorved dette bæres tettende på

en ventilspindel 32'. Komponenter i denne andre utførelsesform av ventilen, som er av tilsvarende konstruksjon som komponenten i den første utførelsesform er identifisert med tilsvarende henvisningstall med unntagelse av tilføyelse av et '-tegn.

Det rørformete tetningselement 90 i denne andre utførel-sesform av ventilen har mindre veggtykkelse i sin midtseksjon 90a og har større veggtykkelse i sine endeseksjoner 90b og 90c. Midtseksjonen 90a med redusert veggtykkelse gjør det mulig for denne midtseksjon å utvide seg radialt utad under virkningen av fluidumtrykk i det trykkreagerende organ og når bærehylsene 52' og 54' beveges mot hverandre. Et munningsorgan 92 slipper inn fluidum til det trykkreagerende organ fra det ene trykkområde 14 utenfor det rørformete hus 30' når ventilspindelen 32' er i sin første stilling.

'I denne utførelsesform av ventilen er det rørformete tetningselement 90 ikke festet til bærehylsene 52' og 54' ved hjelp av binding eller annen teknikk. Istedenfor er de forstørrete endeseksjoner 90b og 90c utformet slik at de hindrer bortstøting av det rørformete tetningselement 90 fra en av bærehylsene 52' og 54'.

For å bibeholde det trykkreagerende organs integritet og hindre fluidumkommunikasjon mellom det rørformete tetningselement og hver av bærehylsene 52' og 54' tetter tetningselementer 94 og 96 mellom det rørformete tetningselement 90 og bærehylsene 52' og 54'.

Driften av denne andre utførelsesform av ventilen er tilsvarende til driften av den første utførelsesform av ventilen.

Når ventilspindelen 32' er i sin første stilling tillates og hindres strømning gjennom sideporten 40', avhengig av trykkgradienten mellom det ytre trykkområde 14' og det indre område 36' .

Når det indre trykkområde 36' inneholder fluidum med høyere trykk enn det ytre område 14' tillates strømning. Når det ytre område 14' har et høyere fluidumtrykk enn det indre område 36', men trykkgradienten er under en minsteverdi, tillates også strømning. Men når det ytre område 14' har et høyere trykk enn det indre område 36' og trykkgradienten er høyere enn en minsteverdi, hindres strømning. Fluider fra det ytre trykkområde vil strømme inn i det trykkreagerende organ gjennom munningsorganet 92. Når de befinner seg inne i det trykkreagerende organ vil høytrykksfluidene utøve en radialt utadrettet kraft på det rørformete tetningselement 90. Det rørformete tetningselements 90 midtseksjon 90a vil utvide seg utad og danne anlegg mot tetningsflaten 38' på det rørformete hus 30'. Midtseksjonen 90a på det rørformete tetningselement 90 vil også tvinges radialt utad på grunn av virkningen av det ettergivende organ 70'. Strøm gjennom sideporten 40' vil derved hindres.

Dersom det er ønskelig kan ventilspindelen beveges til sin andre stilling. Når den er beveget slik vil strømning gjennom sideporten 40' tillates uten hensyn til trykkgradienten mellom det ytre trykkområde 14' og det indre trykkområde 36'. Under de innledende stadier av bevegelse av ventilspindelen 32' fra dens første stilling til dens andre stilling reduseres det tettsluttende anlegg av det rørformete tetningselement 90 mot tet-ningsf laten 38' hurtig når det rørformete tetningselement 90 beveger seg forbi sideporten 40'. Av den grunn reduseres også friksjonskreftene som retarderer bevegelse av ventilspindelen 32' hurtig. Etter en viss minstebevegelse av ventilspindelen 32' fra dens første stilling mot dens andre stilling er det trykkreagerende organ ikke lenger i stand til å holde det rør-formete tetningselement 90 utvidet radialt utad. Det rørformete tetningselement 90 slappes. I sin slappe form danner ikke det rørformete tetningselement 90 anlegg mot tetningsflaten 38'. Ventilspindelen 32' fullfører deretter sin bevegelse mot sin andre stilling uten noe friksjonsinngrep mellom det rørformete tetningselement 90 og andre komponenter i ventilen.

Etter at ventilspindelen 32' er blitt beveget til dens andre stilling kan den tilbakeføres til sin første stilling når det måtte være ønskelig.

Av det som er anført ovenfor fremgår det at formålet med oppfinnelsen er oppnådd. En ventil for regulering av strømning gjennom sideporter mellom det indre og det ytre av et rørformet element er frembrakt. Ventilen kan funksjonere som en tilbakeslagsventil. Strømning i den ene retning gjennom sideportene tillates. Minimal strømning i den annen retning tillates også. Men når en spesifisert trykkforskjell er oppnådd hindres strøm- ning i den annen retning. Kraften som tvinger tetningselementet i ventilen til tettsluttende anlegg mot tetningsflaten er proporsjonal med trykket som ventilen tetter mot. Ventilen kan også funksjonere som en glideventil. En ventilspindel beveges mellom en første stilling og tetningen tillates å blokkere strømning, og en andre stilling hvor strømning er stort sett uhindret. Under bevegelse av ventilspindelen reduseres tetningens tettsluttende anlegg. Gjennom størstedelen av ventilspindelbevegel-sen er tetningen i en slapp form og danner ikke anlegg mot tet-ningsf laten. Friksjonsmotstand som påvirker tetningskomponentene i ventilen er derved sterkt redusert. Bevegelse av ventilspindelen foregår mye lettvintere enn det tidligere har vært mulig, og tetningen er ikke utsatt for slitasjepåvirkhinger ved stadig berøring med tetningsflaten.

Claims (16)

1. Ventil, karakterisert ved at den omfatter a) et rø rformet hus som danner to områder, som er utstyrt med en tetningsflate vendende mot det ene av de to områder, og som er utstyrt med en sideport som løper mellom de to områder og munner ut i tetningsflaten,

b) et spindelorgan som løper langs tetningsflaten, c) et rørformet tetningselement som blir båret av spindelorganet og som er innrettet til å utvides til anlegg mot tetningsflaten og til å trekke seg sammen bort fra tetningsflaten, idet det rørformete tetningelement har en langsgående ytterende på den ene side av sideporten og sin andre langsgående ytterende på den annen side av sideporten, samt d) et trykkreagerende organ som er innrettet til å utvide det rørformete tetningselement til anlegg mot tetningsflaten og som er anordnet mellom spindelorganet og det rørformete tetningselement som omfatter organ for tilførsel av fluidum inn i det trykkreagerende organ fra det andre av de to trykkområder.

2. Ventil i samsvar med krav 1, karakterisert ved en bæreanordning som er innrettet til å bære det rør-formete tetningselement på ventilspindelen og- som omfatter en første bærehylse anbrakt på spindelorganet og en andre bærehylse anbrakt på ventilspindelen, idet det rørformete tetningselements ene langsgående ytterende er anordnet på den ene av bærehylsene mens den annen langsgående ytterende av tetningselementet er anordnet på den andre bærehylse.

3. Ventil i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den ene bærehylse er faststående i forhold til ventilspindelorganet, mens den andre av bærehylsene er bevegelig i lengderetningen i forhold til ventilspindelorganet, og at ventilen dessuten omfatter en anordning for å tvinge bærehylsene fjærende mot hverandre.

4. Ventil i samsvar med krav 2, karakterisert ved anti-bortstøtingsringorganer som er festet til hver av det rørformete tetningselements langsgående ytterender, idet hver anti-bortstøtingsring omfatter en skråflate for å hindre bortstøting av det rørformete tetningselement fra bærehylsen under innbyrdes bevegelse mellom den første og den andre bærehylse .

5. Ventil i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det rørformete tetningselement har redusert veggtykkelse i midtseksjonen og to endeseksjoner med økt veggtykkelse og en munning i midtseksjonen for innslipping av fluidum i det trykkreagerende organ, idet den ene av endeseksjonene med økt veggtykkelse er anbrakt rundt den ene av bærehylsene mens den annen endeseksjon med økt veggtykkelse er anbrakt på den annen bærehylse, og at ventilen også er utstyrt med tetningsorganer for tetning mellom det rørformete tetningselement og hver av bærehylsene.

6. Ventil, karakterisert ved at den omfatter a) et rørformet hus som danner to områder, som er utstyrt med en tetningsflate vendende mot det ene av de to områder, og som er utstyrt med en sideport som løper mellom de to områder og munner ut i tetningsflaten, b) et ventilspindelorgan som løper langs tetningsflaten og som er aksialt bevegelig i forhold til det rørformete hus mellom en første og en andre stilling, c) et rørformet tetningselement som blir båret av ventilspindelorganet og som er innrettet til å utvides til anlegg mot tetningsflaten og til å trekke seg sammen bort fra tetningsflaten, idet det rørformete tetningselement har en langsgående ytterende på den ene side av sideporten og sin andre langsgående ytterende på den annen side av sideporten når ventilspindelorganet er i sin første stilling, samt d) et trykkreagerende organ som er innrettet til å utvide det rørformete tetningselement til anlegg mot tetningsflaten og som er anordnet mellom ventilspindelorganet og det rør-formete tetningselement som omfatter organ for tilførsel av fluidum inn i det trykkreagerende organ fra det andre av de to trykkområder når ventilspindelorganet er i sin første stilling og er klappet sammen i en slapp stilling ute av tettsluttende anlegg mot tetningsflaten når ventilspindelorganet er i dets andre stilling.

7. Ventil i samsvar med krav 6, karakterisert ved en bæreanordning som er innrettet til å bære det rør-formete tetningselement på ventilspindelorganet og som omfatter en første bærehylse anbrakt på ventilspindelorganet og en andre bærehylse anbrakt på ventilspindelorganet, idet det rørformete tetningselements ene langsgående ytterende er anordnet på den ene av bærehylsene mens den. annen langsgående ytterende av tetningselementet er anordnet på den annen bærehylse.

8. Ventil i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den ene bærehylse er faststående i forhold til ventilspindelorganet, mens den andre av bærehylsene er bevegelig i lengderetningen i forhold til ventilspindelorganet, og at ventilen dessuten omfatter en anordning for å tvinge bærehylsene fjærende mot hverandre.

9. Ventil i samsvar med krav 7, karakterisert ved anti-bortstøtingsringorganer som er festet til hver av det rørformete tetningselements langsgående ytterender, idet hver anti-bortstøtingsring omfatter en skråflate for å hindre bortstøting av det rørformete tetningselement.fra bærehylsen under innbyrdes bevegelse mellom den første og den andre bærehylse. /

10. Ventil i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det rø rformete tetningselement har redusert veggtykkelse i midtseksjonen og to endeseksjoner med.økt veggtykkelse og en munning i midtseksjonen for innslipping av fluidum i det trykkreagerende organ, idet den ene av endeseksjonene med økt veggtykkelse er anbrakt rundt den ene av bærehylsene mens den annen endeseksjon med økt veggtykkelse er anbrakt på den annen bærehylse, og at ventilen også er utstyrt med tetningsorganer for tetning mellom det rørformete tetningselement og hver av bærehylsene.

11. Ventil, karakterisert ved at den omfatter a) et rørformet hus som danner to områder, som er utstyrt med en radialt innadvendende tetningsflate og som er utstyrt med en sideport som løper mellom de to områder og munner ut i tetningsflaten, b) et ventilspindelorgan som løper langs tetningsflaten og som er bevegelig i lengderetningen i forhold til det rør-formete hus mellom en første og en andre stilling, c) et rørformet tetningselement som blir båret av ventilspindelorganet og som er innrettet til å utvides til tettsluttende anlegg mot tetningsflaten og som når det er i en slapp form er trukket sammen ut av tettsluttende anlegg mot tetningsflaten, idet det rørformete tetningselement har en langsgående ytterende på den ene side av sideporten og sin andre langsgående ytterende på den annen side av sideporten når ventilspindelorganet er i sin første stilling, samt d) et trykkreagerende organ som er innrettet til å utvide det rørformete tetningselement til tettsluttende anlegg mot tetningsflaten og som er anordnet mellom ventilspindelorganet og det rørformete tetningselement som omfatter organ for til-førsel av fluidum inn i det trykkreagerende organ, idet fluidum-tilførselsorganet løper sideveis gjennom det rørformete tetningselement stort sett midtveis mellom de langsgående ytterender av det rørformete tetningselement og når ventilspindelorganet er i sin første stilling stort sett flukter i lengderetningen med sideporten, idet det trykkreagerende organ har et ringformet trykkreagerende areal på tvers av bevegelses-retningen for ventilspindelorganet og et sylindrisk trykkreagerende areal som er stort sett parallelt med bevegelses- retningen for ventilspindelorganet og som er størst mulig når ventilspindelorganet er i sin første stilling.

12. Ventil i samsvar med krav 11, karakterisert ved at når ventilspindelorganet beveger seg•fra sin første' stilling mot sin andre stilling reduseres arealet av det sylindriske trykkreagerende areal hvorved den utvidende kraft.som utøves på det rørformete tetningselement av det trykkreagerende organ reduseres og det rørformete tetningselement tillates å vende tilbake til sin slappe form og ventilspindelorganet deretter fullfører sin bevegelse til dets andre•stilling uten friksjonsinngrep mellom det rø rformete tetningselement og tetningsflaten.

13. Ventil i samsvar med krav 11, karakterisert ved en bæreanordning som er innrettet til å bære det rør-formete tetningselement på ventilspindelorganet og som' omfatter en første bærehylse anbrakt på ventilspindelorganet og en andre bærehylse anbrakt på ventilspindelorganet, idet det rørformete tetningselements ene langsgående ytterende er anordnet på den ene av bærehylsene mens den annen langsgående ytterende av tetningselementet er anordnet på den andre bærehylse.

14. Ventil i samsvar med krav 13, karakterisert ved at den ene bærehylse er faststående i forhold til ventilspindelorganet, mens den andre bærehylse er bevegelig i lengderetningen i forhold til ventilspindelorganet, og at ventilen dessuten omfatter en anordning for å tvinge bærehylsene fjærende mot hverandre.

15. Ventil i samsvar, med krav 13, karakterisert ved anti-bortstøtingsringorganer som er festet til hver av det rørformete tetningselements langsgående ytterender, idet hver anti-bortstøtingsring omfatter en skråflate for å hindre bortstøting av det rørformete tetningselement fra bærehylsene.

16. Ventil i samsvar med krav 13, karakterisert ved at det rørformete tetningselement har redusert veggtykkelse i midtseksjonen og to endeseksjoner med økt veggtykkelse og en munning i midtseksjonen for innslipping av fluidum i det trykkreagerende organ, idet den ene av endeseksjonene med Økt veggtykkelse er anbrakt rundt den ene av bærehylsene mens den annen endeseksjon med økt veggtykkelse er anbrakt på den annen bærehylse, og at ventilen også er utstyrt med tetningsorganer for tetning mellom det rørformete tetningselement og hver av bærehylsene.