NO791610L - Lett stillbar skiftnoekkel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skiftenøkkel. Et trekk ved pipenøkler som gjør pipenøkler fordel-aktige i bruk er den anvendte palforbindelse mellom håndtaket og tappen som pipen tres på, fordi palforbindelsen muliggjør ehpumpebevegelse med håndtaket slik at man kan trekke til en skrue eller mutter uten å skifte taket på skruen eller mutteren. En ulempe med skiftenøkler er imidlertid at man må

bruke ulike piper alt etter bolthodet eller mutterstørrelsen.

Det er kjent flere typer innstillbare nøkler, her-etter kalt skiftenøkler, men felles for samtlige- er at man må skifte tak såfremt man ikke kan dreie nøkkelen helt rundt. Dette gjør at tiltrekkingen av en skrue eller en mutter blir tidkrevende, særlig i de tilfellene hvor arbeidsforholdene er så trange at man bare kan foreta små tiltrekkings- eller løs-gjøringsbevegelser med håndtaket, slik at man relativt ofte må skifte tak med nøkkelen på mutteren eller bolthodet. I så henseende har skiftenøkler de samme ulemper som fastnøkler, stjernenøkler og pipenøkler.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en skiftenøkkel som kan benyttes under utnyttelse av de samme fordeler som palmekanismen eller skrallen i en pipenøkkel gir, dvs. at man kan foreta tiltrekking eller løsgjøring ved utførelse av frem og tilbakegående bevegelser av skifte-nøkkelens håndtak, uten å ta skiftenøkkelen løs fra bolthodet . eller mutteren ved takskifte.

En hensikt med oppfinnelsen er også å tilveiebringe en skiftenøkkel som lett kan åpnes og lukkes rundt bolthodet eller mutteren. Dette oppnås ved at det er tilveiebragt en skiftenøkkel med de kjennetegnede trekk som fremgår av karakter- istikken i patentkrav 1. Ytterligere trekk ved den nye skifte-^ nøkkel vil gå fram av underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et sideriss av et første utførelses-eksempel av den nye nøkkel,

fig. 2 viser et planriss av nøkkelen i fig. 1,.

fig. 3 viser et snitt hovedsaklig etter linjen 3-3 i fig. 2, med spennarmen dreiet i forhold til den stilling den har i fig. 1,

fig. 4 viser et utsnitt som i fig. 3, av en andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 5 viser et snitt som i fig. 3 gjennom en tredje utførelse av oppfinnelsen,

fig. 6 viser et utsnitt etter linjen 6-6 i fig. 5,

fig. 7 viser et snitt som i fig. 5, av den tredje utførelse, med spennarmen dreiet i forhold til stillingen i fig. 5, og

fig. 8 viser et utsnitt som i fig. 6, og viser nærmere bestemt en fjerde utførelse av oppfinnelsen.

Det i fig. 1-3 viste utførelseseksempel av oppfinnelsen innbefatter en fast kjeve 10, en bevegbar kjeve 20, en manuelt betjenbar låseanordning 30, og en kjevefjær 40.

Den faste kjeve 10 har et kjeveparti 11,med en gripeflate 12. Et håndtak 13 er utført i ett med den faste kjeve og i den fremre del av håndtaket er det en forover åpen utsparing 14, under planet til gripeflaten 12. Et styrespor 15 er utformet mellom den faste kjeve og denne utsparing.

I den bakre del av håndtaket 13 er det en avlang åpning 16. Denne strekker seg tvers gjennom håndtaket 13 og har som vist flere kammer 17. Disse muliggjør en innstilling av den kraft som utøves av fjæren 40.

Ved styresporets 15 øvre ende har den faste kjeve en jevnt krummet tverrflate 18. Tverrflaten er utformet som et spor beregnet for opptak av kjevefjæren 40.

Den bevegbare kjeve 20 innbefatter et kjeveparti 21 med en gripeflate 22. Denne gripeflate vender mot gripeflaten 12 på det faste kjeveparti 11. Den bevegbare kjeve er utformet med en styredel 23 hvormed den bevegbare kjeve styres i styre-

sporet 15.

Styrerelen 23 avsluttes med et tannstangelement 24 med tenner 25. Tennene strekker seg over åpningen i utsparingen 14.

De hittil beskrevne nøkkelelementer svarer i hovedsaken til de som er kjent i fra vanlige skiftenøkler, med unntagelse av det avlange spor 16 med kammene 17 i håndtaket 13, samt den jevnt krummede tverrflate 18 for opptak av fjæren 40. Håndtaket 13 er meget kortere enn vanlig for skiftenøkler. Ved vanlige skiftenøkler er det en reguleringsskrue i utsparingen 14, hvilken reguleringsskrue samvirker med tannstangen 24, 25 for innstilling av den bevegbare kjeve 20. I utførelsen i fig. 1 til 3 er denne reguleringsskrue utelatt og erstattet med låse-t anordningen 30 og fjæren 40.

På den bevegbare kjeve 20 er det et fjærfeste 26 på styredelen 23. Sidene til den bevegbare kjeve er utformet med spor eller ribber 27 som tjener til å lette den manuelle bevegelse av den bevegbare kjeve mot den relativt svake kraft som utøves av fjæren 40. Anordningen av fjærfestet 26 samt sporene eller ribbene 27, og en endring i avstanden mellom tennene på tannstangen er de endringer som foreligger i forhold til en vanlig bevegbar kjeve i en skiftenøkkel.

Låseanordningen 30 innbefatter en arm 31. Denne arm har kanalformet tverrsnitt og ligger med sin rygg 32 over

håndtaket 13. Armens sidevegger 33 griper om håndtaket 13 og opptar en svingetapp 34 som går gjennom sideveggene 33 og den faste kjeve like over utsparingen 14. Armen 31 er forlenget 35 en vesentlig strekning utover håndtakets 13 bakre ende.

Et låseorgan 36 er fast montert mellom armens sidevegger 13 og befinner seg inne i utsparingen 14. Dette låseorgan har en låseflate utformet med flere låsetenner 37 beregnet for samvirke med tennene 25 på tannstangen 24, slik det er vist i fig. 1. I den i fig. 1 viste stilling ligger armens rygg 32 an mot håndtaket 13. De viste, tannstangtenner 25 og låsetennene 27 må her bare ses som konstiruks jonseksempel. Den langsgående flate på den bevegbare kjeve som vender mot utsparingen 14, og låseflaten på låseorganet kan være utformet på andre måter i den hensikt å gi tilstrekkelig inngrep mellom den bevegbare kjeve og låseorganet, slik at slipp unngås. Eks- empelvis kan man ha tverrgående rifling, eller flatene kan være ruet opp på andre egnede måter.

Når armen beveger seg mot urviseren og vekk fra hånd-taker 13, slik det er vist i fig. 3, vil låseorganet gå ut av låsestillingen og den bevegbare kjeve kan da forskyves fritt i styresporet. Fjæren 40 er festet til håndtaket 13 og spenner den bevegbare kjeve 20 mot lukket stilling. Fjæren 40 innbefatter i dette tilfelle en skrueviklet strekkfjær 41 med en for-lengelse 42. Forlengelsen har en krok 43 som kan hakes inn i et av hakkene 17. I den andre enden har skruefjæren 41 en krok 43 hvormed den er innhengt i fjærfestet 26 på den bevegbare kjeve 20. Fjærkraften kan således reguleres ved å flytte kroken 4 3 i hakkene 17. Skruefjæren 41 er lagt rundt.den nevnte jevnt krummede tverrflate 18 ved styresporet 15. Fjæren ligger beskyttet av toppen av den faste kjeve 10 og beskyttes også av ryggen 32 på armen 31. Slik beskyttelse er særlig fordelaktig når man benytter et. slagverktøy på nøkkelen, for å løsne eller stramme mutteren eller bolthodet.

Når nøkkelen skal brukes dreier man armen 30 mot urviseren slik at den bevegbare kjeve 20 frigjøres. Manuelt kan man så bevege kjeven 20 og Stille inn avstanden mellom gripe-flatene 12 og 22 i samsvar med dimensjonen på bolthodet.eller mutteren. Armen bringes så tilbake til den stilling hvori den slår an mot håndtaket 13, hvorved låseorganet går til inngrep med den bevégbare kjeve for fastholding av den innstilte avstanden mellom kjevenes gripeflater. Nøkkelen settes så på bolthodet eller mutteren og armen beveges igjen for å frigjøre den bevegbare kjeve slik at fjæren kan bringe den bevegbare kjeve til anslag mot bolthodet eller mutteren. En bevegelse i retning av urviseren for armen 30, 35 vil da overføre en kraft gjennom låsetennene 37 og tannstangtennene 25 og man kan dreie bolten eller mutteren. Når dreiebevegelsen er utført vil et lett trykk i retning mot urviseren på den bakre del av armen 35 bevirke at låsetennene 37 frigjøres fra tennene 25, slik at den bevegbare kjeve fritt kan bevege seg i retning fra den faste kjeve, mot den relativt beskjedene kraft som utøves av fjæren 41. Gripeflåtene 12 og 22 kan da gli rundt eller forbi vinkelen på bolthodet eller mutteren og vil lukke seg igjen mot de neste flatsider på bolthodet eller mutteren, hvoretter man på nytt; kan benytte nøkkelen for stramming av bolthodet eller mutteren, henholdsvis for løsgjøring av bolthodet eller mutteren.

For at låsetennene skal få skikkelig samvirke med tannstangtennene 25 når gripeflåtene 12 og 22 er lukket rundt et bolthode, er rommet mellom tennene 25 og det korresponderende rom mellom låsetennene 37 koordinert med avstanden mellom de flate sidene på bolthoder og muttere med ulike dimensjoner, slik at låsetennene og tannstangtennene er i fullt inngrep med hverandre når gripeflåtene ligger riktig an mot de plane sidene på hodet eller mutteren.

Det andre utførelseseksempel hvorav det er vist et utsnitt i fig. 4, er utført på samme måte som det første utførel-seseksempel, med unntagelse av at sporet 16 og kammene 17 er utelatt, slik at,kraften til fjæren 40 ikke kan reguleres. Istedenfor benyttes det en fjærfrigjøringsmekanisme 45. Denne fjærfrigjøringsmekanisme består av en liten arm 46 forsynt med ører 47 hvormed armen er dreibart opplagret i håndtaket 13 ved hjelp av en tapp 48. Fjærkroken 43 er festet i et øye 49 på armen 46.

Når den bevegbare kjeve 20 skal innstilles manuelt kan man svinge armen 46 fremover om tappen 48, hvorved man opp-hever spenningen i fjæren 41 eller reduserer den så mye at den bevegbare kjeve 20 vil stå stille i den stilling som den bringes manuelt. Etter at kjeveelementene er bragt pa plass i ønsket stilling kan man bringe armen 46 tilbake til utgangsstillingen som er vist i fig. 4. Derved strammes fjæren 41 og den bevegbare kjeve 20 går til full gripevirkestilling, dvs. at gripeflåtene 12 og 22 ligger an mot de respektive mutterflater eller bolthode-flater.

Det tredje utførelseseksempel, som er vist i fig. 5 til 7, innbefatter en del elementer som stort sett er identiske med de som er vist i fig. 1 - 3 og det er derfor benyttet de samme henvisningstall for slike elementer eller deler. Den modifikasjon som er gjort i det tredje utførelseseksempel i forhold til det første ligger i hovedsaken i den maunuelt utløs-bare låseanordning 130. I tillegg har man en regulerbar arm-fjær 50.

Den manuelt løsgjørbare låseanordning 130 innbefatter en arm 131. Denne svarer til den tidligere omtalte arm 31, med unntagelse av at låseorganet ikke er utført i ett med armens sidevegger 133. Istedenfor er det benyttet et separat låseorgan 136 som ligner den vanlige, kjente reguleringsskrue i en vanlig skiftenøkkel. Låsetennene 137 dannes her således av en skruegjenge som er brutt av.plane sider 136a på låseorganet 136. Låseorganet 136 og armen 131 er sammenkoplet ved hjelp av en bolt 138 som passer inn i en tverrboring i låseorganet 136 og er opptatt i avlange spor 139 i armens sidevegger 133. Når armens dreies om sin svingetapp 134, fra den operative, stilling i fig. 5 og til frigjøringsstillingen i fig. 7, beveges låseorganet 136 bakover i utsparingen 14 og låsetennene 137 frigjøres da fra tennene 25 på tannstangen 24.

Fjæranordningen 50 påvirker armen 131 slik at den inntar den stilling som er vist i fig. 5, i hvilken stilling låseorganet 136 er i operativ stilling. Fjæranordningen innbefatter en skruefjær 51 med en krok 52 hvormed den er innhengt i et hull 13a i den bakre enden av håndtaket 13, og et øye 53 som kan henges inn på en av knastene 54. Disse knastene er. presset ut av armens rygg 132.

De konstruktive forskjeller mellom første og tredje utførelseseksempel gjør at sisnevnte må benyttes noe annerledes. Når den bevegbare kjeve 20 i det første utførelseseksempel er beveget manuelt til en stilling som vist i fig. 5, vil det ved den første utførelse være nødvendig å foreta en manuell retur av armen til den stilling som er vist i fig. 1. I det tredje utførelseseksempel derimot vil armen automatisk gå til den stilling som er vist i fig. 5, som følge av fjæranordningens 51 virkning, og vil altså holde den bevegbare kjeve 20 i den viste stilling. Armen vil gå tilbake til stillingen i fig. 5 såsnart den mot urviseren utøvede kraft på armen tas bort. Den tredje utførelsesform av nøkkelen kan altså plasseres i forhold til et bolthode B, som vist i fig. 5 uten at det ér nødvendig med. manuell fastholding av den bevegbare kjeve 20 i den ekstreme åpne stilling. En bevegelse mot urviseren av armen 131 vil så frigjøre tannstangtennene 25, slik at fjæren 40 kan bevege den bevegbare kjeve 21 til samvirke med bolthodet B. Deretter kan man frigjøre armen 131 igjen og den vil da under påvirkning av fjæranordningen 50 går til den stilling som er vist i fig. 5

Fig. 8 viser en fjerde utførelsesform. Den faste

kjeve er betegnet med 210 og den innbefatter et håndtak 213 forsynt med en utsparing 214 hvori et låseorgan 236 er montert for svingebevegelse om en akse 236a. Dette kan enten være en svingeaksel som er fastgjort i toppen og bunnen av utsparingen 214, eller boss på enden av låseorganet 236, idet disse boss da .er satt inn i komplementære fatninger i toppen og bunnen av utsparingen 214. Med unntagelse av opplagringen av det dreibare låseorgan 236 i utsparingen 214 er forøvrig den faste^kjeve 210 lik den faste kjeve 10 i de tre første utførelses-eksempler av oppfinnelsen. Den bevegbare kjeve 20 er identisk med de bevegbare kjever i de tre første utførelseseksempler, og det er derfor for tilsvarende elementer benyttet samme henvisningstall i fig. 8 som i fig. 1 til 6.

En arm 2 30 er i hovedsaken utført som armene 30 og 130. Forskjellen ligger i at sideveggene 233 er utformet for opptak av det dreibare låseorgan 2 36 og for opptak av en tapp 238 som hører til en overføring hvormed en bevegelse av armen 230 fra en stilling såsom den som er vist i fig. 5 og til en stilling som den som er vist i fig. 7 vil bevirke en dreiebevegelse av låseorganet 236 slik at låsetennene 237 på en halv-sylindrisk låseflate vil gå ut av inngrep med tannstangtennene 25, og en frigjøringsflate 237a plasseres utfor tannstangtennene. For å muliggjøre en dreiebevegelse av låseorganet 2 36 er låsetennene 237 også skåret vekk overfor sideveggen 232 på armen 230.

Med unntagelse av løsgjøringsbevegelsen for låseorganet 236 benyttes det fjerde utførelseseksemplet på samme måte som enten det første utførelseseksemplet eller det tredje.

Claims (17)

1. Skiftenøkkel av den type som har en fast kjeve med et kjeveelemént og et håndtak, en bevegbar kjeve med et kjeve-element og en avlang låseflate, samt en anordning hvormed den bevegbare kjeve er montert for bevegelse på den faste kjeve, mellom lukkede og åpne stillinger av kjeveelementene, karakterisert ved en kjevefjær som med en relativ liten . kraft presser den bevegbare kjeve mot lukket stilling slik at de nevnte faste og bevegbare kjeveelementer vil kunne lukke seg lett mot et mellomliggende objekt, en låseanordning innbefatt-ende en låseflate på den faste kjeve, hvilken låseflate-selektivt

kan bringes til samvirke med låseflaten for derved å låse kjeveelementene i'stilling med anlegg mot et mellomliggende objekt, og ved en arm som er svingbart opplagret på den faste kjeve for inn- og utkopling av de to låseflater, hvilken arm ligger an mot håndtaket når de to låseflater er i samvirke med hverandre, og er svinget vekk fra håndtaket når låseflatene er frigjort fra hverandre, hvorved den bevegbare kjeve frigjøres for utførelse av en bevegelse mot kraften til den nevnte f jaer, hvilken arm har et parti som er plassert slik i forhold til håndtaket at en bruker av skiftenøkkelen kan ta tak i armen og ikke håndtaket, slik at ved normal bevegelse frem og tilbake av armen vil den bevegbare kjeve vekslende låses mot det nevnte objekt og fri-gjøres slik at kjevelementene kan gli forbi eller rundt vinklene mellom hos liggende plane flater på objektet.

2. Skiftenøkkel ifølge krav 1, karakterisert ved at låseanordningen er bevegbart montert på den faste kjeve for bevegelse til og fra inngrep med den bevegbare kjeves låseflate.

3. Skriftenøkkel ifølge krav 2, karakterisert ved at låseanordningen er utført i ett med armens fremre del.

4. Skiftenøkkel ifølge krav 2, karakterisert ved at låseanordningen er montert i en utsparing i den faste kjeve, og at koplingsorganer på låseanordningen og på armen bevirker en bevegelse av låseanordningen når armen svinges.

5. Skiftenøkkel ifølge krav 4, karakterisert ved at låseanordningen er montert for glidebegelse i utsparingen og at den nevnte koplingsanordning bevirker en glidebeveg-else av låseanordningen mot og fra den bevegbare kjeves låseflate.

6. Skiftenøkkel ifølge krav 4, karakterisert ved at låseanordningen er svingbar om en akse parallelt med den bevegbare kjeves avlange låseflate, at låseanordningens låseflate er et segment av en sylinder, at en frigjøringsflate nær sistnevnte låseflate dannes- av en kordavskjæring av sylinderen, og ved at koplingsanordningen bevirker en svinging av låseanordningen for selektivt å plassere de to låseflater i inngrep med hverandre, eller ut av inngrep med hverandre, idet den nevnte frigjøringsflate da vender mot den bevegbare kjeves låseflate.

7. Skiftenøkkel ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kjevefjæren er en strekkfjær hvis ene ende er festet til den faste kjeve og hvis andre ende er festet til toppen av den bevegbare kjeve.

8. Skiftenøkkel ifølge krav 7, karakterisert ved at kjevefjæren er lang, at den faste kjeve har en jevnt krummet tverrflate nær den øvre ende av sitt styre spor, og at kjevefjæren krummer seg rundt den nevnte tverrflate og med sin ende er festet til håndtaket.

9 . Skiftenø kkel ifølge krav 8, karakterisert ved en anordning på håndtaket for innstilling av kjevefj.ærens kraft.

10. Skiftenø kkel ifølge krav 9, karakterisert ved at innstillingsanordningen innbefatter flere inngreps-organer på håndtaket, og at den nevnte ene ende av kjevefjæren kan bringes til samvirke med et av disse.

11. Skiftenøkkel ifølge krav 8, karakterisert ved. en anordning på håndtaket for selektiv frigjøring av spenningen i kjevefjæren for.derved å lette bevegelsen av den bevegbare kjeve.

12. Skiftenøkkel ifølge krav 11, karakterisert ved at spenningsfrigjøringsanordningen innbefatter en svingbart opplagret arm, idet den ene enden av kjevefjæren er festet til denne arm på en slik måte at i.en stilling av armen vil kjevefjæren utøve en større kraft enn i den andre stillingen av armen.

13. Skiftenøkkel ifølge et av kravene 8 - 12, karakterisert ved at den øvre del av den faste kjeve og den fremre del av skiftenøkkelarmen samvirker for dannelse av en fjærbeskyttelse.

14. Skiftenøkkel ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en fjær som utøver en lett kraft på skiftenøkkelarmen slik at denne slår an mot håndtaket.

15. Skiftenø kkel ifølge krav 14, karakterisert ved en anordning for innstilling av kraften til den sistnevnte fjær.

16. Skiftenøkkel ifølge et av de foregående krav,k a r a— kterisert ved at avstanden mellom tannstangtennene er tilpasset avstanden mellom de motliggende plane flater på standard bolthoder eller muttere.

17. Skiftenøkkel ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at skiftenøkkelarmen er hovedsaklig lengre enn håndtaket.