NO792006L - Strekkanordning for stigeroer. - Google Patents

Description

Strekkanordning for stigerbr.

Foreliggende oppfinnelse vedrb'rer en anordning for

å holde et stigerbr mellom et flytende fartby og et undervanns brbnnhode i strekk.

Avlands boring lettes ofte ved bruk av et stigerbr som strekker seg mellom et flytende fartby og et brbnnhode på havbunnen. Et stigerbr som benyttes på flytende fartby på stbrre vanndyp enn ca. 60,96 m kan bule under påvirkning av. sin egen vekt og vekten av borevæsken i stigerbret, med mindre stigerbret er delvis eller-fullstendig avstottet. Stbtten må komme i form av et aksialt strekk som utoves mot toppen av stigerbret og/eller oppdrift langs stigerbret.. Strekket på-virker spenningsnivået i stigerbret og dets rette forlbp.

Når vanndybden oker, oker også det nbdvendige aksiale_strekk for god avstbtting.

Stigerbr til havs er blitt strukket på forskjellige måter, bl.a. ved bruk av motvekter og pnevmatiske fjærsystem-er. Bruken av motvekt var den fbrste teknikk som ble brukt for å utove strekk mot stigerbrets topp. Vekten ble hengt i et ståltau, som ble fort over blokkskiver og ned til toppen av stigerbretæ Strekket svarte til motvekten og denne teknikk var derfor bare brukbar i grunt vann hvor kravet til strekkpåvirkning var lite.

Det pnevmatiske fjærsystem erstattet motvektssystem-et etter hvert som det ble boret på dypere vann. De pnevmatiske strekkanordninger lagret energi i form av komprimert luft for å utove strekk mot toppen av stigerbret via ståltau. Generelt innebar de pnevmatiske strekkanordninger bruk av sylindre med hver sin stempelstang, som ble kjbrt ut og som

hadde inngrep med en blokkskive for ståltauet som ble struk-

ket. Fluidumet i den hydrauliske sylinder ble derved komprimert i en akkumulator. SylincLereh og. akkumulatoren ble nor-

malt avstbttet av stbttekonstruksjoner om bord på det flytende fartbyet.

I dag benyttes strekksystemer som virker som olje-dempede, pnevmatiske fjærer. En.stor luftforsyning opprettholder et tilnærmet konstant trykk, rover oljen i en luft-olje-akkumulatorsylinder. Oljen utover så trykk mot stempelflateh. Når fartbyet hiver seg, beveges stemplet opp og ned mot en forholdsvis konstant kraft og strekklinene opprettholder et forholdsvis konstant strekk. Det er anordnet en rekke sporskiver på strekkanordningen og den typisk anvendte innskjær-

ing gir et stempelslag på ca. en fjerdedel av fartbyets hiv-

ing.

Strekkanordningens liner er normalt fbrt over

faste sporskiver som er avstbttet fra boredekkets fundament og festet til en strekkring nær toppen av ytre ror for stige-rørets glideskjbt. Vanligvis benyttes et jevnt antall strekk-anordninger og tauene er likt belastet med motstående taupar

på motstående side av ytre ror. Vinklene mellom strekktauene.og stigerbret reduseres til et minimum ved at de nedad-vendte. sporskiver anbringes så nær stigerbrets akse. som mulig, slik at et maksimalt, vertikalt strekk kan utoves på stigerbret. Denne form reduserer også variasjonen av strekket på stigerbret til et minimum, når fartbyet utsettes for sterk hiving, kasting eller rulling. Like fullt er noe variasjon av strekket uunngåelig ved dette system.

De strekkanordninger som hittil er foreslått, har

flere ulemper. En ulempe er at strekktauene ofte svikter ved sterk stramming. Slik svikt tilskrives vanligvis materialtretthet som folge av stadig bbying av ståltauet frem og til-bake over sporskivene.. Et annet problem er at de konvensjonel-

le strekksystemer ikke har tilstrekkelig kapasitet for å opp-rette det nbdvendige strekk for dypvannsboring. Konvensjonel-

le strekkanordninger har som regel ikke stbrre kapasitet enn 355.856 Newton hver. Det kreves derfor ofte et stort antall strekkanordninger for boring på stbrre dyp enn 914 m. Enda

et problem skyldes det forhold ved konvensjonelle strekkanordninger at sterk strekkvirkning kan få uheldig innflytelse på fartbyets stabilitet.

Det er behov for en ny stigerbr-strekkanordning med hby strekk-kapasitet og lengre levetid for materialtretthet inntrer, og som ikke har uheldig innflytelse på fartbyets-stabilitet.

Foreliggende oppfinnelse/fgår ut på å tilveiebringe ■ en stigerbr-strekkanordning som ikke er beheftet med de ulemper som er nevnt ovenfor.

I grove trekk omfatter strekkanordningen ifblge foreliggende oppfinnelse minst to strekkenheter anbragt nær en åpning i det flytende fartbyet, kjellerdekkåpningen. Hver

strekkenhet omfatter en foring, f.eks. en skinnegang festet til fartbyet, f.eks. til kjellerdekkåpningens sidevegg og anbragt i flukt med kjellerdekkåpningen. Strekkanccdningen omfatter videre, en foring som kan beveges langs skinnegangen, og organer, som en hydraylisk vedder, for utbvelse av en vertikal kraft på foringen. -Foringene er koblet til stigerbret ved strekkutbvende organer"med fast lengde, slik at vertikale krefter som utoves mot foringene fremkaller i det vesentlige like store vertikale krefter på stigerbret. Hver foring er istand til å utfore separat bevegelse langs skinnegangens lengde..

Ved en utfbrelsesform._av oppfinnelsen omfatter stigerbr-strekkanordningen en hydraulisk sylinder, hvor trykkfluidum opprettholder en oppadrettet kraft på vedderen eller stempelstangen. En Ibsskive er montert på denne stangens frie ende. Trykket holdes i det vesentlige konstant i den

hydrauliske sylinder ved hjelp av en luft/olje-akkumulator og et sett hbytrykks-vindkjeier. En bladmetallkjetting (leaf.

chain) er forankret ved eller nær toppen av sylinderen og passerer over sporskiven til et fbringsorgan, hvis bevegelse er begrenset mellom et par fb.ringsskinner.. Et ståltau forbinder fbringsorganet og ytre ror for stigerbrets glideskjbt.

Stigerbr-strekkanordningen ifblge oppfinnelsen har stor kapasitet og'utgjor en avgjbrende bedring sammenlignet med tidligere foreslåtte strekksystemer. Foruten okt stabili tet av fartbyet gir strekkanordningen ifblge oppfinnelsen stbrre effekt og er mer pålitelig enn de kjente systemer.

I tegningen viser

fig. 1 et skjematisk riss, delvis i snitt av et boré-fartby, som flyter på et vann og er utstyrt med en anordning ifblge oppfinnelsen,

fig. 2 en gjengivelse i perspektiv og i stbrre målestokk av en utfbrelsesform av strekkanordningen ifblge oppfinnelsen, hvor deler er brutt bort,

fig. 3 et oppriss av foringen 33 som vist i fig.

33,

fig. 4 ehskjematisk gjengivelse som illustrerer forholdet mellom strekktauene for strekkanordningen ifblge fig. 1 når stigerørets stilling avviker fra den vertikale,

fig. 5 et riss av en strekkanordning av tidligere kjent type,

fig. 6 en skjematisk gjengivelse i snitt av et halvt nedsenkbart borefartby som flyter på et vann og er forsynt med en anordning ifblge foreliggende oppfinnélse, og

fig. 7 en gjengivelse i perspektiv, delvis i snitt

av en anordning ifblge oppfinnelsen.

I fig. 1 ses et borefartby 10 som flyter på et.

vann 11 og brukes til boring av en ikke vist undervannsbrbnn.

På fartbyets dekk er et fundament 17 montert, som avstytter

et boretårn 12 med heisespille (ikke vist) og annet, konvensjonelt maskineri for boring. Fartbyet har en rund åpning 28 (kjellerdekkåpning) med vegger i skroget. Gjennom denne åpning passerer boreenhetene, når boring er i gang. Mellom, fartbyet og brønnboringen i havbunnen ses et stigerbr 13.

Det er i nedre ende koblet til brønnboringen via den vanlige utblåsningshindrer (ikke vist) og i ovre ende koblet til fun-damentet 17. Stigerbret 13 har en glideskjbt 14 nær sin ovre ende. Glideskjbten 14 omfatter et ovre, sylindrisk parti 15,

som generelt kalles "indre ror" og er montert fra og beve-

gelig med fartbyet 10, og et nedre, sylindrisk parti 16, generelt kalt "ytre ror", som er festet til stigerbret. Indre ror er-teleskopforbundet med ytre ror, og beveges ut og inn av det ytre ror når fartbyet beveger seg i forhold til brbnnen.

En borerbrstreng 20 er avstbttet fra en svivel 21 i boretårnet. Svivelen 21 henger fra en blokk 22, som i sin tur via kabler er forbundet med ovre blokk (ikke vist) bverst i boretårnet. Borestrengen strekker seg ned gjennom stigerbret 13 inn i brbnnboringen.

Stigerbret 13 er avstbttet ved strekk i ovre ende for at det ikke skal bule under sin egen vekt. I fig. 2 ses at strekkpåvirkning utoves mot stigerbret ved.hjelp av hydrauliske sylindre 30, som inneholder trykkfluidum for å opprettholde en oppadrettet kraft på vedderne 31. Trykket holdes tilnærmet konstant i de hydrauliske sylindre 30 ved hjelp av luft/olje-akkumulatorer 34 og ikke viste vindkjelsett. Sporskiver 32 er montert på de frie ender av vedderne 31. Strekk-overfbringstau 18, f.eks. ståltau eller kjettinger er på en hensiktsmessig måte forankret i et stasjonært punkt nær ovre ende av sylindrene 30 og passerer over sporskivene 32 til fbringsorganer 33, som har begrenset bevegelse, dvs. beveger seg vertikalt mellom fbringsskinneganger 27. Strekkoverfbrende ledd 19 med fast lengde, f.eks. kabler, forbinder fbringsorganene 33 og strekkringen 35, som er festet til ytre ror 16. av stigerbrets glideskjbt. En strbmningsregulerings-ventil 36 anbragt mellom luft/olje-akkumulatoren 34 og sylinderen 30 begrenser vedderens hastighet ved svikt av den mekan-iske forbindelse med stigerbret. I fig. 2 og 3 ses at fbringsorganer 33 er begrenset iJoringsskinner 27 av ruller 29. Rullene 29 roterer når fbringsorganene 33 beveges opp og ned foringsskinnene 27 for reduksjon av friksjonen. Fbringskin-nene 27 er sveiset eller på annen måte festet til veggen i kjellerdekkåpningen 28.

Den hydrauliske sylinder 30 som benyttes ifblge oppfinnelsen for å opprettholde en oppadrettet kraft på de strekk-overfbrende liner 18 kan velges blant hensiktsmessige hydrauliske sylindre med vedder eller stempel. Valget av hensiktsmessige, hydrauliske sylindre vil avhenge av kraften og kravene til slagene. De hydrauliske strekkanordninger av vedder-type som er illustrert i fig. 1 og 2 bor ha en strekk-kapasitet fra ca. 355.856 Newton til 1.334.460 Newton eller mer med et slag fra 3 til 15 m.

Det skal.bemerkes at skjbnt. fig. 1 bare viser to strekkenheter, kan strekkanordningen ifblge oppfinnelsen omfatte flere enheter. Gener eliTTjenyttes et jevnt antall strekkenheter og de strekkoverfbrende liner er belastet, likt med motstående par festet til motstående sider av stigerbret. Enhetene blir fortrinnsvis anordnet parvis på en slik måte

at når en strekkenhet er inaktiv, er motstående enhet inaktiv.^

Den strekk-overfbrende line 18 er fortrinnsvis en korrosjonsbestandig bladkjetting. En bladkjetting er mer hensiktsmessig enn et ståltau, fordi kjettingen har lengre aktiv levetid, bedre fleksibilitet og tillater bruk av en sporskive med mindre diameter. En hensiktsmessig kjetting kan forventes å ha flere års levetid ved normale driftsbe-lastninger mellom 30 og 70% av strekkanordningens totale beregnede belastning. Ståltau som utsettes.for de samme drifts-betingelser vil derimot kreve utskiftning eller behandling omtrent hver måned, hvis man vil unngå svikt. Hvis ståltaus materialtretthet som folge av bbying skal reduseres, må sporskivene ha en diameter på minst 30 ganger ståltauets. En kjetting er på den annen side i stand til å hamle opp med samme strekk med en sporskivediameter på ca. \ eller 2/3 av det,som trengs for et ståltau.

En hvilken som helst bladkjetting med tilstrekkelig styrke og korrosjonsbestandighet kan benyttes ved gjennomfbr-ing av foreliggende oppfinnelse. Eksempler på hensiktsmessige materialer for kjettingen omfatter nikke-krom-legert rustfritt stål for kjettingleddene og boltene og et teflonvev med stor bæreevne for lagrene. Spesielle eksempler på hensiktsmessig materialer for kjettingledd er legeringer som "Nitronic 50" og '17-4PH' rustfritt stål fra Armco Steel Corporation og "Hastelloy C-276" og "MP35N" fra Cabot Corporation. En egnet bolt omfatter en legering som "Aquamet 22", likeledes fra Armco Steel Corporation. Bolten er rundslipt og polert med hby grad av retthet til. bruk som akselmateriale til sjbs.

De strekk-overfbrende ledd 19 med fast lengde kan omfatte valgfrie, hensiktsmessige organer for overforing av krefter fra fbringsorganet til stigerbret. Leddene kan være stålkabler, kjettinger eller tilnærmet stive stenger som er fleksibelt forbundet med fbringsorganene 33 og stigerbret 13.

Foringsskinnene bor ha tilstrekkelig lengde til å tillate at sammenkoblingsorganet 33.beveges en lengre strek-ning enn fartbyets hiving. For boreskip foretrekkes at fbringsskinnene strekker seg fra et sted nær fartbyets kjbl til . boredekkfundamentet. Skjbnt dette ikke er vist i fig. 1 og 2, vil den ende av fbringsskinnene som strekker seg ovenfor

nedre dekk generelt trenge ytterligere strukturell stbtte for å motstå siderettede krefter på koblingsorganene forårsaket av vinkelrettet bevegelse av stigerbret.

Koplingsorganet 33 skal ifblge oppfinnelsen.gi jevn belastning av strekklinen 18 når stigerbret beveger seg rundt i kjellerdekkåpningen. Fortrinnsvis er den gjennomsnittlige _ plasering av koplingsorganet ved eller nær fbringsskinnenes

midtpunkt. På mange fartbyer svarer denne posisjon til fartbyets gjennomsnitts-vannlinje. På dette sted er punktet for..-strekkbelastning på fartbyet et godt stykke under boredekket.

En viktig fordel ved strekksystemet ifblge oppfinnelsen sammenlignet med konvensjonelle strekksystemer er at den vertikale komponent av strekket som utoves mot stigerbret

er konstant, uansett glideskjbtens helling i forhold til fartbyet. I fig. 4 ses at det vertikale strekk på stigerbret er uavhengig av både vinkelen 0 mellom glideskjbten og vertikalen (heretter kalt "glideskjbtvinkelen) og vinklene (3-^og (3 2

mellom strekkleddene 19 som forbinder koplingsorganene med stigerbret og vertikalen (heretter kalt flåtevinkler). Strekket i strekkleddet 19 er derfor stbrre enn strekket i strekklinen 18. Fordi strekkraften utoves vertikalt ved fbringsorganet, vil opprettholdelse av kraften i vertikal retning kreve at den vertikale kraft som utoves mot stigerbret er den samme som den oppadrettede kraft som utoves mot fbringsorganet 33, forutsatt at det ikke opptrer friksjonstap.

En annen viktig fordel ved foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med de konvensjonelle strekksystemer, er at pro-blemene i forbindelse med fartbyets stabilitet blir mindre, fordi vekten av strekkanordningene og punktet hvor strekkrefter utoves mot fartbyet er forholdsvis nær fartbyets kjbl.

Strekkanordningen ifblge oppfinnelsen motstår effek-tivt enhver skjev vinkelinnstilling mellom borerbret og toppen av stigerbret. Lengden av strekkleddene 19 mellom forings-

organene 33 og stigerbret er konstant. Når glideskjbtvinkelen

9 oker som folge av hydrodynamisk belastning på stigerbret, f.eks. som folge av havstrbmhinger, vil flåtevinkelen P-j. på oppstrbms side av stigerbret oke og flåtevinkelen ^P& nedstrbms side av stigerbret avta. Den horisontale kraft mot

toppen av stigerbret vil derfor oke på oppstrbms side av stigerbret og avta på nedstrbms side for å motstå den bkte hydro-

dynamiske belastning. Den resulterende ubalanserte horison-: tale kraft på stigerbret reduserer vinkelbevegelse av stigerbret til et minimum. Denne motstand mot siderettet bevegelse reduserer slitasjen på stigerbret og hindrer mulig skade på

stigerbret ved å redusere fare for at glideskjbten rammer sideveggen av kjellerdekkåpningen.

Strekkringen 34 som er vist i fig. 1, bor. fortrinnsvis festes slik til stigerbret at de statiske flåtevinkler er mellom ca. 5° og ca. 15° når glideskjbten er i vertikal stilling (flåtevinklene med vertikalt stigerbr når glideskjbtvinkelen er null). Når flåtevinklene er over 15°, blir bbye-påkjenningene på glideskjbten som regel utillatelig hbye og når flåtevinklene er under 5°, er vinkelbevegelsen av glideskjbten utillatelig hby. Fordi middelposisjonen av både fbringsorganet 33 og toppen av ytre glideskjbtrbr befinner seg ved eller nær vannflaten i kjellerdekkåpningen, krever opprettholdelse av akseptable flåtevinkler ved en typisk stige-rbranordning som regel at strekkringen 35 er anbragt under ytre glideskjbtrbrs midtpunkt. Når stigerørets festepunkt senkes.til et sted nær bunnen av ytre glideskjbtrbr, blir boyepåkjenningene vesentlig redusert, mens vinkelbevegelse av glideskjbten bkes.

For en demonstrasjon av effektiviteten av foreliggende oppfinnelse når det gjelder en stigerbr-glideskjdts motstand mot vinkelbevegelse og samtidig reduksjon av bbyepåkjenningen på glideskjbten, ble et konvensjonelt strekksystem matematisk sammenlignet med tre strekkanordninger ifblge oppfinnelsen. Det konvensjonelle strekksystem som er skjematisk illustrert i fig. 5 ble sammenlignet med strekkanordninger. av den type som er illustrert i fig. 1, hvor hver enhet hadde en avvikende flåtevinkel. Av oversiktlighetshensyn blir den konvensjonelle anordning benevnt strekkanordning A og de tre strekkanordninger ifblge oppfinnelsen betegnes strekkanordning B, C og D.

Strekkanordningen A skal nå forklares under hen-visning til fig. 5. I fig. 5 ses et fartby IO<1>som flyter på et vann 11'. Fartbyet er på dekk forsynt med et fundament 17', som avstbtter et ikke vist boretårn og annen apparatur for boring. Mellom fartbyet 10' og de,t'ikke viste brbnnhode for-lbper et stigerbr 13'. Stigerbret omfatter ehglideskjbt 14' nær sin ovre ende med et indre ror 15' og et ytre ror 16'. Oppadrettede strekkrefter utoves mot strekkringen 35 V ved toppen av ytre ror 16' via strekk-overfbringskabler 57, som strekker seg rundt uavhengige sporskiver 60 som er festet til fartbyets fundament 17', og deretter til strekkorganer som er generelt betegnet med 59. Når fartbyet hever og senker seg i forhold til stigerbret, vil strekkorganene 59 hale inn og

gi ut kabel 57 tilpasset fartbyets bevegelse. For denne sammenligning ble den horisontale avstand mellom ytterkanten på sporskivene 60 og festepunktet på strekkringen 35' fastsatt til ca. 2,5 m og glideskjbten 14'. Stigerbret 13' i fig. 5

er av samme slag som glideskjbten 14 og stigerbret 13 ifblge fig. 1.

Strekkanordningene B, C, og D var av samme slag som

de som er illustrert i fig. 1-3 med statiske flåtevinkler

på 15°, 8° hhv.' 7,08°.

Alle beregninger i denne sammenligning ble utfort

for et hypotetisk fartby med en kjellerdekkåpning med 6,7 m diameter, en stigerbr-glideskjbt av konvensjonell utforming lik glideskjbten "WJ" med et slag på 0,473 m ganger 15,24 m fira Vetco Offshore, Inc. og et hydraulisk-pnevmatisk strekksystem som opprettholder 4.448.200 Newton strekk i kablene 57 for strekkanordningen A og i.linene 18 for strekkanordning-

ene B, C, og D.

Sammenligningen ble utfort ved at man forst bestemte de totale, horisontale krefter ved toppen av stigerbret som er nbdvendige for en glideskjbtvinkel på 4° på strekkanordningen, A ved glideskjbtslag på 3,084, 7,62 og 12,19 m. (Et glideskjbtslag 0 svarer til indre ror fullt opptatt i ytre ror.)

Den totale, horisontale kraft som kreves for å holde glide-skjotvinkelen for strekkanordningen A på 4° ble beregnet til 306.036, 316.267 og 317.379 Newton ved glideskjbtslag på 3,048, 7,62 og 12,19 m. Bbyepåkjenningen og glideskjbtvinklehe for strekkanordningene B, C og D ble deretter beregnet under forhold hvor samme horisontale krefter som påvirket strekkanordningen A også påvirket strekkanordningene B, D og D.. Re;-''sul tåtene av disse beregninger er..,å'ngitt i tabell I.

Som vist i tabell I, var de beregnede bbyepåkjenn-inger for strekkanordningene C og D betydelig mindre énn bbyepåkjenningen for den konvensjonelle anordning og glideskjbt-vinklene for strekkanordningene B, C og D var mindre enn 4°. '

I fig. 6 og 7 ses et alternativt utfbrelseseksem-

pel av strekkanordningen ifblge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 viser en halvt nedsenkbar,plattform 70 som flyter på et. vann 72, hvor det bores en ikke<*>vist undervannsbrbnn. Plattformen omfatter generelt senkkasser 74 som avstbttes ;av ikke viste pongtonger under vann, et dekkareal 76 og et boretårn 78. Boretårnet er forsynt med det vanlige maskineri for boring. Plattformen har en kjellerdekkåpning 80 i dekket 76. Den er videre forsynt med et stigerbr 82 som strekker seg mellom plattformen og brbnnhodet på havbunnen. Stigerbret 82 er forsynt med en glideskjbt 84 nær sin ovre ende. Borestrengen 86 er avstbttet av boretårnet 78 og strekker seg ned gjennom stigerbret 82 og inn i brønnboringen. Plattformen er videre forsynt med et fundament 88 som avstbtter strekkanordningen ifblge oppfinnelsen. ;I fig. 7 omfatter strekkanordningen ifblge oppfinnelsen generelt fbringsskinner eller skinneganger 90, fbringsorganer 92, strekk-overfbrende organer 94 med fast lengde og strekk-overfbrende liner 96. Organene 94 for strekkover-fbring og med fast lengde strekker seg fra stigerbrets glideskjbt til fbringsorganet 92. Hvert fbringsorgan 92 kan bevege seg separat langs fbringsskinnene 90 i forhold til det andre fbringsorgan. De strekk-overfbrende liner 96 strekker seg mellom fbringsorganene 92 og hydrauliske veddere e.l. (ikke vist), som er anbragt i plattformens dekkområde. De strekk-overf brende liner strekker seg fortrinnsvis over sporskivene for vertikalt anordnede hydrauliske veddere og er forankret i fartbyet på en hensiktsmessig måte. Foringsskinnene eller skinnegangene 90 er avstbttet av rammen 88. Støtterammen 88 ;er anordnet nedenfor dekkområdet 76 for plattformen og forbundet med bunnen av plattformens eller fartbyets dekkområde. ;I den foretrukne utførelse strekker fbringsskinnene 90 seg;inn i kjellerdekkåpningen 80 og kan være festet til dennes vegg. Men fbringsskinnene kan også være anordnet nedenfor ;kjellerdekkåpningen i flukt med denne.;Under drift opprettholder de hydrauliske veddere en oppadrettet strekkpåvirkning på de strekk-overfbrende liner .96. Strekk-påvirkningen overfores via fbringsorganene. 92 og* organene 94 med fast lengde til stigerbret.

Strekkanordningen ifblge oppfinnelsen kan også benyttes på flytende produksjonsanprdninger, hvor det benyttes stigerbrteknologi ved produksjon.^Produksjonsanlegg omfatter undertiden et forankret,, halvt nedsenkbart,fartby som produk-sjonsplattform og et stort produksjonsstigerbr med negativ oppdrift som strekkes fra fartbyet på konvensjonell måte. I motsetning til typisk flytende boring hvor strekk-anordninger kan være i bruk halvparten av tiden, vil strekkanordninger for produksjonsstigerbr måtte være i drift under hele feltets levetid. De lave krav til vedlikehold som den meget effektive strekkanordningen ifblge oppfinnelsen har, er en avgjbrende fordel, fremfor de konvensjonelle strekkanordninger.

Oppfinnelsens prinsipp og den beste måte å realisere dette prinsipp på er nå beskrevet. Ovenstående beskrivelse er dog bare ment som en illustrasjon og andre organer og

teknikker kan benyttes uten avvik fra oppfinnelsens ramme slik denne er angitt i kravene.

Claims (20)

1. Strekkanordning for et stigerbr som strekker seg mellom en åpning i et flytende fartby og havbunnen, karakterisert ved at den omfatter et antall fbringsorganer som er festet til fartbyet og anbragt i flukt med nevnte åpning, et antall fbringsorganer som av nevnte fbringsorganer avholdes fra vesentlig "siderettet bevegelse i forhold til fartbyet, hvor nevnte fbringsorganer tillater uavhengig, relativ vertikal bevegelse av hvert fbringsorgan, organer på nevnte fartby for utbvelse av en vertikal strekkpåvirkning på fbringsorganene, og et antall strekk-overfbrende organer med fast lengde, som strekker seg fra nevnte fbringsorganer til stigerbret for overforing av strekkraft fra fbringsorganene til stigerbret.

2. Strekkanordning som angitt i krav 1, k a r a k t e r- is ert ved at fbringsorganene omfatter et antall fbringsskinner festet til veggen for nevnte åpning i fartbyet.

3. Strekkanordning sonT angitt i.krav 2, karakterisert ved at lengden av fbringsskinnene er stbrre enn fartbyets hiving.

4. Strekkanordning som angitt i krav ^ karakterisert ved at organene for utbvelse av vertikal strekkpåvirkning omfatter en hydraulisk strammanordning.

5. Strekkanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at den hydrauliske strammeanordnings strekk-kapasitet rangerer fra 31.500 kg til 114.565 kg.

6. Strekkanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de strekk-overfbrende organer omfatter ståltau.

7. Strekkanordning som angitt i krav ^ karakterisert ved at de strekk-overfbrende organer omfatter i det vesentlige stive stenger som er fleksibelt forbundet med fbringsorganene og stigeren.

8. Strekkanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at det strekkoverfbrende organ er forbundet med stigerbret i en vinkel mellom 5 og 15°.

9. Strekkanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at fbringsorganene omfatter et antall fbringsskinner festet til en stbttekonstruksjon, som er festet til fartbyet.

10. Strekkanordning for et stigerbr som strekker seg mellom en åpning utformet i et fartby og havbunnen, karakterisert ved et antall fbrste strekk-overfbrende organer for å opprettholde strekk på et antall fbringsorganer, hvor hvert av de fbrste strekk-overfbrende organer strekkes i én ende av et strekkorgan og i den andre ende er forbundet med fbringsorganet, hvor hvert fbringsorgan er begrenset av et antall fbringsorganer som er festet til fartbyet og anbragt i flukt med åpningen, hvor fbringsorganene er istand til å utfore uavhengig bevegelse i det vesentlige i vertikal retning i forhold til fartbyet, og et antall andre strekk-overfbrende organer med fast lengde for forbindelse av fbringsorganene og stigerbret for å opprettholde strekk på stigerbret.

11. Strekkanordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at strekkorganet er en hydraulisk strammeanordning.

12. Strekkanordning som angitt i krav 10, k a r a k-terisért ved at de fbrste strekk-overfbrende organer omfatter stålkabler.

13. Strekkanordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at de fbrste strekk-overfbrende organer omfatter en bladkjetting (leaf chain).

14. Strekkanordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at vinkelen mellom de andre strekk-, overforende organer og stigerbret er mellom 5 og 15°.

15. Strekkanordning for et flytende fartby med en åpning gjennom fartbyet og et stigerbr som strekker seg fra havbunnen til fartbyet og gjennom nevnte åpning, karakterisert ved at den omfatter, et antall, fbringsskinneganger festet til det flytende fartbyet i åpningen for å avholde fbringsorganer fra nevneverdig siderettet bevegelse i forhold til fartbyet og for å tillate uavhengig, relativ, vertikal bevegelse av fbringsorganene langs fbringsskinne-gangenes lengde, strekkorganer festet til fartbyet for utbvelse av vertikal strekkraft mot fbringsorganene,.et antall kabler med fast lengde som forbinder fbringsorganene med stigerbret for å utove vertikal strekkpåvirkning på stigerbret.

16. Strekkanordning for et stigerbr som strekker seg mellom en åpning i et flytende fartby og et undervanns brbnnhode, karakterisert ved at den omfatter et antall fbringsorganer som er festet til det flytende fartbyet og anbragt i flukt med åpningen, et antall fbringsorganer som av de nevnte fbringsorganer avholdes fra nevneverdig siderettet bevegelse i forhold til fartbyet, mens. de kan utfore uavhengig bevegelse i det vesentlige i vertikal retning i forhold til fartbyet, strekkorganer montert på fartbyet, et antall fbrste strekk-overfbrende organer som strekkes i en ende av strekkorganene og i den andre ende er forbundet med fbringsorganene for å opprettholde oppadrettet strekkraft mot fbringsorganene og et antall strekk-overfbringsorganer med fast lengde som forbinder stigerbret og fbringsorganene og opprettholder strekk på stigerbret...

17. Strekkanordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at strekket i de andre strekk-overfbrende organer er stbrre enn strekket i de fbrste strekk-overfbrende organer.

18. Strekkanordning for et stigerbr som strekker seg fra en åpning utformet i et flytende fartby til en undervarms-brbnn, karakterisert ,y e d strekkorganer som er montert på fartbyet, et antall fbringsorganer montert i åpningen som er utformet i fartbyet, et antall fbringsorganer som er koplet til fbringsorganene i åpningen på en slik måte at fbringsorganene hindres i å utfore nevneverdig siderettet bevegelse i forhold til fartbyet mens de kan utfore uavhengig bevegelse i hovedsakelig vertikal retning i forhold til fartbyet, et antall fbrste strekk-overfbrende organer som hver har én ende festet til et fbringsorgan for overforing av strekk fra strekkorganene til fbringsorganet, et antall andre strekk-overfbrende organer med fast lengde som hver har én ende forbundet med et fbringsorgan og den andre ende koplet til stigerbret for å utove strekk mot dette.

19. System for å opprettholde strekk på et stigerbr som strekker seg fra havbunnen til en åpning utformet i et flytende fartby, karakterisert ved at det om fatter et par strekkanordninger anbragt nær nevnte åpning og på motstående sider av stigerbret, hvor hver anordning omfatter ;. a) en i det vesentlige vertikal sylinder som er festet til fartbyet, b) en vedder som skal kjdres opp fra nevnte sylinder, c) en sporskive montert på ovre. ende av vedderen, d) en skinnegang som er festet til sideveggen av nevnte åpning og.strekker seg nær ved og parallelt med nevnte sylinder, e) et fbringsorgan som er istand til å utfore uavhengig bevegelse- langs skinnegangen, f) en kjetting som strekker seg over sporskiven og har sine motstående ender festet til fartbyet hhv. fbringsorganet og g) organer med fast lengde for forbindelse av fbringsorganet med stigerbret slik at en oppadrettet bevegelse av fbringsorganet langs skinnegangen utover strekkpåvirkning på stigerbret.

20. System for å opprettholde strekk på et stigerbr som strekker seg fra havbunnen til en åpning utformet i et flytende fartby, hvilket system omfatter et par strekkanordninger anordnet nær åpningen og på motstående sider av stigerbret,. karakterisert ^v ed at hver anordning omfatter a) en i det vesentlige vertikal skinnegang festet til sideveggen av nevnte åpning, b) et fbringsorgan som er istand til å utfore uavhengig bevegelse langs skinnegangen, c) organer for å utove en kraft på fbringsorganet i retning av skinnegangen og d) organer med fast lengde for forbindelse av fbringsorganet med stigerbret, slik at en oppadrettet kraft som utoves mot fbringsorganet utover en tilnærmet like stor oppadrettet kraft på stigerbret.