NO792023L - Festeinnret. til forankr. av en gjenst. paa fra arbeidssiden av et underl.vendende overfl., spes. vanskelig tilgj. overfl., frgm. til fremst. av en slik festeinnret. og frgm. til aa forankre gjenst. paa et underl. v. bruk av festeinnret - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en festeinnretning til

å forankre gjenstander til underlag på fra arbeidssiden bortvendte overflater av disse, særlig mot slike overflater som er vanskelig tilgjengelige.

Videre går oppfinnelsen ut på en fremgangsmåte til å fremstille en slik festeinnretning, samt på en fremgangsmåte til å forankre gjenstander til underlag under utnyttelse av festeinnretningen.

Ved forankring av gjenstander til underlag på slike overflater av disse som vender bort fra arbeidssiden, har man tidligere hatt vanskeligheter med å realisere en slik forankring på økonomisk gunstig måte. Spesielt gjelder dette ved slike fra arbeidssiden bortvendte overflater på underlag som er vanskelig tilgjengelige,

og ganske særlig ved bygningskonstruksjoner hvor man ønsker å feste gjenstander f.eks. til vegger og tak og samtidig sørge for at festet i minst mulig grad skal lede varme. Et aktuelt område for slik forankring av gjenstander er takkonstruksjoner som består av en bærende taktekning som bærer isolasjonsmatter, overflatekledning samt forskjellige slags organer til å understøtte denne.

Man har her hatt vanskeligheter med å forankre organer som

er anbragt på taktekningen og understøtter overflatekledningen, som bjelker, lister samt isolasjonsmateriale med videre til taktekningen, siden byggehøyden av vedkommende komponenter er blitt så stor at festeorganenes lengde er blitt betraktelig. Dette har medført at omkostningene pr. festeorgan er meget store, og da festeorganets diameter dessuten nødvendigvis må bli relativt stor, er varme-gjennomgangen blitt betraktelig. De benyttede festeorganer har dessuten vært kompliserte å fremstille, da de på den side som vender bort fra monteringssiden, har vært utrustet med utfellbare elementer for låsning mot forankringsflaten. For å unngå kostbare og kompliserte festeorganer har det også vært foreslått å anvende

konstruksjoner med forskjellige former for blindklinking, men heller ikke disse tekniske løsninger har ført til noen total løsning av de aktuelle problemer.

De ovennevnte ulemper blir imidlertid så å si fullstendig eliminert ved hjelp av festeinnretningen ifølge oppfinnelsen. Denne består i hovedsaken av et avlangt legeme som er bestemt til å

ligge an mot de nevnte flater med en langside, og et langstrakt, bøyelig festeorgan som rager ut hovedsakelig fra midten av det avlange legeme og kan ha vilkårlig lengde, og som tjener til å låse gjenstanden i underlaget.

Oppfinnelsen går også ut på en fremgangsmåte til fremstilling av en slik festeinnretning. Fremgangsmåten er i første rekkekarakterisert vedat man fremstiller et rektangulært plateformet utgangsemne og fra to av dettes motstående sider fra og gjennom kantene uttar innbyrdes fluktende slisser, bøyer opp de to ytre sidepartier av emnet om hver sin brettelinje som er parallell med den respektive side og ligger foran den respektive sliss i emnets sentrale parti, for dannelse av et rennelignende trapesformet profil med de slissede kantflenser divergerende fra det sentrale parti, former det sentrale parti til krum tverrsnittsform slik at kantflensene i det minste nærmes til hverandre med sine lengdekanter, anbringer et sløyfeformig viklet festeorgan rundt den ene ende av den ene kantflens mellom denne ende og slissen slik at den frie ende av festeorganet strekker seg gjennom slissen og vender bort fra det sentrale parti, samt ombøyer den nevnte ene med sløyfe forsynte kantflens over det krummede sentrale parti og deretter ombøyer den annen kantflens over den førstnevnte, slik at festeorganene strekker seg gjennom slissen i denne og kantflensene dermed inntar innbyrdes parallellitet og tildanner en på forhånd bestemt jevn spalte.

Oppfinnelsen går sluttelig også ut på en fremgangsmåte til

å forankre gjenstander til underlag under utnyttelse av festeinnretningen ifølge oppfinnelsen ved oppbygning av konstruksjoner på et underlag sammensatt av plater, lameller eller lignende, f.eks. et tak i en bygning, hvorunder man over underlaget fordeler et antall bærebjelker og mellomliggende isolasjonsplater eller lignende.

Denne forankringsmåte er i første rekkekarakterisert ved

at man i underlaget på valgte steder uttar monteringshull for festeinnretningene gjennom eller inntil de over underlaget fordelte komponenter, hvoretter man trer legemet gjennom hullene

og sluttelig sperrer legemet ved trekk i festeorganet, og at man anvender festeorganet til å tilveiebringe den endelige gjensidige forankring av komponentene i konstruksjonen til hverandre.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere i forbindelse med en rekke utførelseseksempler som er anskueliggjort skjei itisk på tegningen, og i den forbindelse vil ytterligere trekk ved oppfinnelsen bli omtalt.

På tegningen viser fig. 1 lengdesnitt av et forankringsorgan som er anbragt i anlegg mot undersiden av et underlag og forsynt med et festeorgan som strekker seg ut i rett vinkel fra midten av forankringsorganet og gjennom et gjennomføringshull for festeorganet uttatt i underlaget. Fig. 2 viser festeinnretningen på fig. 1 i tverrsnitt og sett på langs. Fig. 3 er et grunnriss av et plateformet utgangsemne for fremstilling av forankringsorganet.

Fig. 4 viser sentralt tverrsnitt av emnet på fig. 3.

Fig. 5 viser emnet på fig. 3 og 4 på et mellomstadium av forankringsorganets fremstilling. Fig. 6 viser et ytterligere stadium etter fortsatt bearbeidelse av det renneformede profil på fig. 5. Fig. 7 er et skjematisk perspektivriss som anskueliggjør anvendelsen av festeinnretningen ved forankring av isolasjonsmateriale, spikerslag og lignende til et underlag av ønsket utførelse i samsvar med oppfinnelsen.

Der skal først særlig henvises til fig. 1 og 2. Her betegner 10 f.eks. et tak som kan bestå av plateformet materiale eller korrugert blikk m.v., f.eks. i det viste tilfelle plater av lettbetong. I dette tak er der uttatt et gjennomføringshull 11.

Mot undersiden av taket 10 ligger der an et profilert forankringsorgan som generelt er betegnet med 12, og i hvis indre der er anbragt et sløyfeformig viklet bånd 13 eller lignende hvis frie ende 14 strekker seg gjennom gjennomføringsåpninger 15 i profilorganet. Dette fremgår best av fig. 2, hvor båndsløyfen 13

er vist påsatt eller påskjøvet den indre flens i forankringsprofilet 12 med enden av båndet forløpende gjennom åpningene 15 i retning oppover gjennom hullet 11.

Skjønt det spesielle profil av forankringsorganet 12 kan fremstilles på adskillige forskjellige måter, ligger en begrensende faktor i at båndsløyfen 13 bør anbringes på den indre flens 16 innen profilet lukkes slik at dets indre flens 16 blir hovedsakelig parallell med den ytre 17.

Profilet kan produseres og også formes i flere trinn av forskjellige materialer, men det har vist seg hensiktsmessig av hensyn til monteringen av båndsløyfen 13 å fremstille forankringsorganets hovedprofil av plateformede emner av metall, hensiktsmessig stål, som i det beskrevne eksempel.

På fig. 3 er der som eksempel på dette vist et plateformet metallemne, f.eks. med rektangulær kontur. Fra to av emnets motstående sidekanter uttar man på kantene henholdsvis 19 og 20 vinkelrette, innbyrdes fluktende slisser 22 og 23 som motsvarer gjennomføringshullene 15 på fig. 1 og 2.

For fremstilling av profilet bøyer man dette emnes ytre sidepartier 24 og 25 opp om hver sin brettelinje henholdsvis 26

og 27 som forløper parallelt med den respektive side og ligger foran den respektive sliss i emnets sentrale parti, så der fremkommer et rennelignende trapesprofil 28 (fig. 5) med de med slisser forsynte kantflenser divergerende fra det sentrale parti 29 av det bøyde emne.

Som neste skritt anbringer man et sløyfeformig viklet feste-bånd 13 rundt den ene ende av den ene kantflens 24 mellom denne ende og slissen 22, slik at den frie ende 14 av festebåndet strekker seg gjennom slissen 22 og vender bort fra det sentrale parti 27, samt ombøyer kantflensene som vist på fig. 6, slik at de strekker seg inn over det sentrale parti 29, hvoretter man fullfører ombøyningen slik at kantflensene 25 kommer i innbyrdes parallelle stillinger og inngrenser en på forhånd bestemt jevn spalte 30 mellom seg, hvorved den endelige form av profilet fremkommer.

Skjønt der på fig. 1-6 er vist et båndformet festeorgan, ligger det likeledes innen oppfinnelsens ramme ved visse utførelser istedenfor bånd å anvende tråd- eller strengformet materiale av passende art til formålet.

I praksis kan festeorganet 13 bestå av et relativt mykt og bøyelig materiale som tekstil eller lignende, som hensiktsmessig er armert etter kjente metoder.

Mer fordelaktig er det imidlertid å anvende normalt bånd-materiale av jern eller rustfritt stål som benyttes til surring av transportkasser, og som klinkes sammen eller spikres fast til et eller annet underlag for fiksering til dette. Som det fremgår av fig. 1, strekker båndenden 14 seg hovedsakelig ut fra midten av profilet 12 og i rett vinkel til dette gjennom hullet 15. Der er imidlertid viktig at det punkt 31 hvor båndenden 14 i det vesentlige forlater forankringsorganet 12 gjennom åpningen 15, får danne et slags leddpunkt, noe som innebærer at båndet 13 og festeorganet 12 skal kunne svinges i forhold til hverandre inntil de inntar hovedsakelig parallellitet, slik at forankringsorganet 12 og båndet 13 kan føres ned i denne stilling bl.a. gjennom hullet 11 fra arbeidssiden, og at forankringsorganet 12 etter å være ført gjennom hullet 11 hovedsakelig automatisk skal kunne dreies til en stilling hvor det danner skrå vinkel med undersiden 32 av underlaget 10, en stilling hvor forankringsorganet 12 hindres i å trenge tilbake gjennom hullet 11 og isteden blir forankret til undersiden 32 ved trekk i båndet 13 og forankring av dette til en eller annen del av den gjenstand som skal forankres til underlaget.

Er båndet utført av et materiale av en mindre egnet

kvalitet, kan det inntreffe av bøyningsvinkelen ved lettpunktet 31 ikke forandrer seg, men vanligvis kan man ved rykk i båndet tvinge forankringsorganet 12 til å bøyes mot kantene av hullet 11, noe som er en forutsetning for at det skal kunne innta en stilling i anlegg mot flaten 32 som vist på fig. 1.

Benyttes derimot et fjærende materiale i båndet, kan man derimot innrette seg slik at fjærkraften fra dette bringer forankringsorganet.12 til en stilling i skrå vinkel mot båndet 13 når organet 12 er ført helt gjennom hullet 11.

Videre er det i visse tilfeller gunstig at båndet 13 har

en viss egenstivhet eller knekkstivhet, så det blir mulig å gjøre bruk av det for at trykket festeorganet 12 ned gjennom hullet 11

som omtalt ovenfor.

Som det vil bli forklart nærmere i det følgende, kan denne funksjon imidlertid erstattes ved bruk av et spesielt nøkkel-verktøy med tilstrekkelig egenstivhet til å kunne presse forankringsorganet 12 gjennom gjennomføringshullet 11.

Sluttelig går oppfinnelsen ut på en fremgangsmåte til å forankre gjenstander til underlag under anvendelse av en festeinnretning av den beskrevne art ved oppbygning av konstruksjoner på underlag sammensatt av plater og lameller eller lignende, f.eks. et tak i en bygning, hvorunder man over underlaget fordeler et antall bærebjelker og mellomliggende isolasjonsplater eller lignende.

Et eksempel på dette er vist skjematisk på fig. 7, hvor 33 betegner et plateformet underlag, f.eks. av lettbetong, blikk eller lignende. Å forankre gjenstander i slike underlag fra arbeidssiden ved hjelp av konvensjonelle festeorganer som skruer, spiker, nagler m.m. er kostbart å gjennomføre, og spesielt når det gjelder underlag av lettbetong, er det forbundet med store tekniske vanskeligheter å gjennomføre det. Festeinnretninger ifølge oppfinnelsen med reaksjonselementer for forankringen mot overflaten 34 av underlaget 33 utgjør en økonomisk og teknisk god løsning. Ovenpå underlaget 33 er der som eksempel plassert en plate av isolasjonsmateriale, betegnet 35. Ovenpå denne plate er der som eksempel anbragt en trelist 36 for innfestning av overflatekledningen. Gjennom underlagsplaten 33 er der uttatt et hull 37, gjennom isolasjonsplaten 35 er der uttatt et motsvarende hull 38 samt gjennom listen 36 et likeledes motsvarende hull 39. Disse hull uttas vanligvis på stedet. Som det fremgår av figuren, strekker det ovenfor beskrevne festeorgan 12 seg ned tvers igjennom samtlige hull 37, 38 og 39, og i den forbindelse skal det bemerkes at enden 40 av et nøkkelverktøy 41 er innført i festeorganene 12 som et støttende element under gjennomføringen av festeorganet gjennom samtlige hull fra oversiden av listen 36. På figuren ses det også hvorledes båndet 14 strekker seg parallelt med nøkkelverktøyet 41 og festeorganet er rettet inn tilsvarende retningen av hullene 37, 38, 39.

Etter at forankringsorganet 12 er ført ned under overflaten

34 på underlaget 33, kan nøkkelverktøyet lettvint trekkes bort fra forankringsorganet 12, som derved hovedsakelig automatisk stiller seg inn slik at man ved hjelp av båndet 14 trekker det til anlegg mot flaten 34 over hele dets lengde, hvoretter man uten vanskelighet kan feste båndet 14 til listen 36 eller såvel til denne som til andre underlag som egner seg til formålet, og som ikke blir splintret ved innføring av skruer, nagler eller andre konvensjonelle festeorganer.

Rommet mellom de organer 35; 36 som understøtter ytter-kledninger, blir utfylt med isolasjonsmatter eller lignende til å skaffe den nødvendige isolasjonsverdi for konstruksjonen. Ovenpå dette lag anbringes siden ytterkledningen, som festes til listene 36 på konvensjonell måte.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste og beskrevne utførelseseksempler på den, men kan gjøres til gjenstand for variasjoner på forskjellige måter innen rammen av den oppfinnelses-tanke som ligger til grunn.

Claims (9)

1. Festeinnretning til forankring av gjenstander til underlag på fra arbeidssiden bortvendte overflater av disse, særlig på slike overflater som er vanskelig tilgjengelige,karakterisert vedat festeinnretningen hovedsakelig består av et avlangt legeme bestemt til å ligge an mot de nevnte flater med en langside, samt et langstrakt bøyelig festeorgan som rager ut hovedsakelig fra midten av det avlange legeme og kan ha vilkårlig lengde, og som tjener til å låse gjenstanden til underlaget.

2. Festeinnretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat festeorganet utgjøres av et bånd.

3. Festeinnretning som angitt i krav .1 eller 2,karakterisert vedat festeorganet har den fornødne stivhet til å muliggjøre forskyvning av det avlange legeme gjennom monteringshull eller lignende til forankringsstilling.

4. Festeinnretning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat det avlange legeme er hovedsakelig renneformet med to kantflenser som er ombøyet over hverandre med en mellomliggende spalte og hver er forsynt med en i den respektive flenskant utmunnende gjennomføringssliss for festeorganet, som er viklet sløyféformig rundt den ene ende av den indre kantflens mellom denne ende og slissen, samtidig som den frie ende av festeorganet er ført ut fra legemet gjennom de to slisser.

5. Festeinnretning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den nevnte spalte har en bredde som hovedsakelig motsvarer total tykkelse av festebåndets sløyfevindinger som i spalten er lagt over hverandre på den nevnte ene ende av den indre kantflens.

6. Festeinnretning som angitt i et av kravene 1-5,karakterisert vedat det er, samordnet med et separat nøkkel-verktøy eller lignende, som er forsynt med organer til forbigående inngrep med festeinnretningens avlange legeme under monterings-arbeidet samt har et stangformet skaft av tilstrekkelig lengde til å gjøre det mulig å forskyve det avlange legeme fra arbeidssiden inntil det i sin helhet er trengt gjennom underlaget.

7. Fremgangsmåte til fremstilling av en festeinnretning som angitt i et av kravene 4-6,karakterisert vedat man fremstiller et rektangulært plateformet utgangsemne og fra to av dettes motstående sider inn fra kantene uttar vinkelrett forløpende innbyrdes fluktende slisser, bøyer opp de to ytre sidepartier av det nevnte emne om hver sin brettelinje som er parallell med den respektive side og ligger foran den respektive sliss i emnets sentrale parti, for dannelse av et rennelignende trapesformet profil med de med slisser forsynte kantflenser divergerende fra den sentrale parti, former det sentrale parti til krum tverrsnittsform og slik at kantflensene derved i det minste nærmes til hverandre med sine lengdekanter, anbringer et sløyfeformig viklet festeorgan rundt den ene ende av den ene kantflens mellom denne ende. av slissen, slik at den frie ende av festeorganet strekker-seg gjennom slissen og vender bort fra det sentrale parti, samt ombøyer den nevnte ene med sliss forsynte kantflens over det krumme sentrale parti og deretter ombøyer den annen kantflens over den førstnevnte, slik at festeorganet strekker seg gjennom slissen i denne og kantflensene dermed inntar innbyrdes parallelle stillinger og inngrenser en på forhånd bestemt spalte.

8. Fremgangsmåte til å forankre gjenstander til underlag under bruk av festeinnretninger som angitt i et av kravene 1-6, ved oppbygning av konstruksjoner på underlag sammensatt av plater, lameller eller lignende, f.eks. et tak i en bygning, hvorunder man over underlaget fordeler et antall bærebjelker og mellomliggende isolasjonsplater eller lignende,karakterisertved at man i underlaget uttar montasjehull for festeinnretningen på valgte steder gjennom og/eller inntil de over underlaget fordelte komponenter, hvoretter man trer legemet gjennom hullene og sluttelig sperrer legemet ved trekk i festeorganet, samt at man anvender festeorganer til å tilveiebringe den endelige innbyrdes forankring av konstruksjonens komponenter til hverandre.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisertved at man før gjennomskyvningen av det avlange legeme gjennom hullene sammenkobler det med nøkkelverktøyet og ved dets hjelp trekker det avlange legeme til en stilling helt gjennomskjøvet til bakenfor underlaget samt trekker nøkkelverktøyet tilbake.