NO792180L - Insektlokkemiddel. - Google Patents

Description

Ved søkning etter økologisk skånende metode for insektbekjempelse har de siste år insektlokkemidiHene (Pheromoner) funnet økende betydning. Deres fordel i forhold til vanlige plantebeskyttelsesmidler ligger i deres overordentlige selektivitet som hver gang bare er rettet mot en eneste type, i alle tilfeller på et meget snevert begrenset antall typer, andre typer derimot er upåvirket. Ved hjelp av feromoner er det derfor teoretisk mulig å bekjempe målrettet en bestemt skadedyrstype uten å for-styrre den økologiske likevekt mer enn nødvendig.

Feromoner utskilles av tallrike insekter og utøver

på andre individer av samme type en bestemt signalvirkning. Spesielt gjelder dette for seksualferomonene, som produseres av insekttypenes hunner, for å tiltrekke hanner av samme type for kopulasjonsformål. Dette fenomen kan man nyttegjøre seg ved skadedyr sbek jempelse på tre forskjellige måter:

1) ved utlegning av duftmidler, som over vide strekninger tillokker hannene (eller hunnene) av en skadedyrstype således at de på stedet med vanlige midler på bekvem måte kan utryddes ("oppfangningsteknikk"). 2) ved flatemessig utbringning av høye konsentrasjoner av feromon, hvorved insektpopulasjonen som skal bekjempes desorienteres og hindres i kopulasjonen ("konfusjons-teknikk"). 3) ved utlegning av feller til fastslåelse av besetningstettheten av en skadedyrstype i et bestemt område og dermed det gunstigste tidspunkt for en bekjempelse med vanlige metoder ("monitorteknikken").

Til de folkeøkonomisk betydelig skadeinsekter hører

de til nattsommerfugler (Noctuider) hørende kjevenattfly eller "Forleule" (Panolis flammea) som i Europa og Asia er et fryktet koniferensskadedyr. Under gunstige ytre betingelser kommer det undertiden til hurtig oppbygning (gradasjon) av en skadelig mengde, hvilket kan føre til store skader og til slutt til betraktelige utbyttenedsettelser. Det er derfor av spesiell betydning regel-messig å overvåke besetningstettheten av P.flammea for tidlig å erkjenne en oppbygning av skadelig mengder og å kunne treffe egnede motforholdsregler.

En tilforlatelig metode til sikker og enkel påvisning

av skadedyr før begynnelse av mengdeoppbygningen resp. til deres bekjempelse manglet hittil, da det ikke var kjent noe seksual-lokkemiddel av P.flammea.

Det er nu funnet at (Z)9-tetradecenylacetat

og (Z) 9-(E)12-tetradecadienylacetat

kan anvendes til selektiv tillokking av P. flammea-hanner således at man kan tale om ehferomonvirkning.

Oppfinnelsens gjenstand er derfor middel til tillokking og bekjempelse av P. flammea, idet midlet erkarakterisertved et innhold av (1) og/eller (2).

Fra Z. Naturforschung 30c (1975), 283-293, var det riktignok kjent at en rekke av estere av en- og flere-ganger umettede C12~til C16-alkoholer, derunder også (1) og (2) i elek-troantennogram (EAG)-prøve er istand til på isolerte antenner av P.flammea å utøve en uspesifikk irritasjonsvirkning. Tilbakeslut-ninger på forholdet hos levende dyr overfor disse stoffer resp.

på identiteten av et av disse stoffer med det naturlige feromon lar seg imidlertid ikke trekke herav.

Forbindelsene (1) og (2) lar seg f.eks. ifølge DOS

23 55 534 fremstille etter den deri omtalte fremgangsmåte ved til-setning av 9-acetoksynonanal til en av trifenyl-pentylfosfonium-bromid resp. av trifenyl-3-pentenylfosfoniumbromid og kalium i

hexametylfosforsyretrisamid dannet ylid-oppløsning.

For anvendelsesberettiget formulering av detvirksomme stoffer kommer det på tale såvel flytende som også faste prepara-ter. Som oppløsningsmidler kommer det i betraktning høyt kokende aromatiske, alifatiske eller cykloalifatiske forbindelser. Ved siden av hydrokarboner egner det seg estere, etere eller ketoner, spesielt godt. Typiske representanter for disse klasser er f.eks. xylen, metylnaftaliner, parafinoljer, cyklohexan, cyklo-hexanon, etylglykolacetat, isoforon og dibutylftalat. Disse opp-løsningsmidler kan finne anvendelse alene eller i blanding med andre komponenter.

Videre kan det fremstilles oppløsninger i plante, dyriskeeller syntetiske oljer eller fett og andre fordampnings-hemmende oppløsningsmidler med lavt damptrykk (som f.eks. dioktyl-ftalat) for virkningsforlengelse.

Videre er det mulig å binde de virksomme stoffer i eller på naturlige eller syntetiske faste bærere som gummi, kork, cellulose, kunststoff,>malt kull, tremel, silikater, pimpbrudd, brent leire, kork eller lignende faste bærestoffer, eller å an-vende di spesielle kapselformuleringer eller^k~uhsTstbffbeholdere for således å oppnå en jevn avgiving til luften over lengere tidsrom. Videre kan (1) og (2) bringes til fordampning fra egnede beholdere (kapillarer éller andre kar) gjennom snevre åpninger, hvorved det over lengere tid oppnås spesielt jevn duftkonsentrasjon.

Innholdet av disse tilberedninger av det eller de virksomme stoffer kan svinge innen vide grenser. Generelt kan forholdet virksomt stoff: tilsetningsstoff ligge i området fra 10 : 1, til 1 : 10 g. I kapselformuleringer eller i andre egnede beholdere kan det f.eks. anvendes de virksomme stoffer i ren, ufortynnet form, og deres vektsdel, referert til samlet formulering, er meget høy og utgjør inntil 90%. Generelt er det imidlertid til-strekkelig med meget små virksomme stoffkonsentrasjoner i tilbered-ningene for å utøve en lokkevirkning på P. flammea-hanner. Foretrukket er et mengdeforhold virksomt stoff : tilsetningsstoff på 10:1 til 1:1000.

I tilberedningen kan forbindelsene (1) og (2) foreligge enten alene eller kombinert. Ved anvendelse av kombinasjoner kan mengdeforholdet (1) : (2) svinge i området fra 1:1000 til 1000:1. Foretrukket er imidlertid et mengdeforhold fra 1:100 til 100:1, spesielt 1:10 til 10:1.

Midlene ifølge oppfinnelsen kan anvendes på forskjellige måter. Eksempelvis kan man legge ut feller som er impregnert med (1) og/eller (2) resp. en formulering herav. Derved kan man bestemme den nøyaktige mengdetetthet av P.flammea så snart denne har oppnådd en kritisk grense og gjennomføre en bekjempelse med konvensjonelle metoder.

For denne metode egner det seg best formuleringer med tungt-flyktige tilsetningsstoffer som avgir de virksomme stoffer protrahert, som gummi, cellulose, voks, polymerisater eller for-dampningshemmende, tungtflyktige oljer eller parafiner, samt formuleringer i kapsler eller andre beholdere (kapillarer), som avgir lokkestoffet enten gjennom veggen eller gjennom små åpninger. Den virksomme stoffkonsentrasjon ligger her vanligvis i området fra 1:100 til 1:10<6>.

Man kan videre kombinere de virksomme stoffer med et kontakt- eller<g>na<g>e -insektisid, og på denne måte direkte utrydde de tillokkede hanner. De virksomme stoffkonsentrasjoner ligger herved i samme størrelsesorden som ovenfor.

Endelig kan man utbringe de virksomme stoffer også

i forholdsvis høye konsentrasjoner for å hindre hannene ved desorientering og konfusjon i parring. Hertil anvendes vanligvis formuleringer med høyere virksomme stoffinnhold (10:1 til 1:100.0).

Eksempel 1

Limfeller med innlagt gummiagn på hver 500 mg vekt som var impregnert med hver gang 1 mg av de i n-hexan oppløste forbindelser (1) og (2) ble utlagt iløpet av månedene mars-mai 1978 i et beskyttelsesområde for furu.

Etter avslutning av forsøket var resultatet som følger:

Hunner ble ikke fanget.

Til kontroll ble det lagt ut feller, som var belagt med tilsammen 148 strukturelt beslektede, umettede C-^q til C-^g-hydrokarboner. Ikke i noen av disse feller ble det funnet P.flammea-hanner.

Dermed var det vist at (1) og (2) forholder seg som seksual-feromoner for P. flammea.

Eksempel 2

I eh annen forsøksserie ble det lagt ut limfeller med (Z)9-tetradecenylacetat (1) og (Z)9,(É)12-tetradecadienylacetat (2) som beskrevet ovenfor til hver gang 1 mg og iakttatt kontinuer-lig fra begynnelsen av flyvetiden for P. flammea. Det skulle

undersøkes egenskapene av de erkjente lokkestoffer i feller for bestemmelse av maksimum av fluer.

Det kunne fastslås (tabell 11 at begge forbindelser

egner seg like godt ogbestemmer maksimum av fluer av P. flammea.

Det viste seg dessuten at det består forskjeller i lokkevirkningen overfor hanner i avhengighet av årstiden, for begge forbindelser viser ved begynnelsen av flyvetiden forskjellige fangeegenskaper. Etter fangeresultatene egnet feromonblandinger seg med et innhold av (2) i de angitte konsentrasjoner, spesielt for tidligerkjennelse av fluer, mens agn med et innhold av (1) spesielt er egnet for den skarpe erkjennelse av fluémaksimum.

Claims (10)

1. Middel til tillokking og bekjempelse av Panolis flammea (Kieferneule)/karakterisert ved et innhold av (Z)9-tetradecenylacetat og/eller (Z)9,(É)12-tetradecadienylacetat.

2. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder de virksomme stoffer i kombinasjon med etteeller flere tilsetningsstoffer.

3. Middel ifølge krav 2, karakterisert ved at vektsforholdet virksomt stoff: tilsetningsstoff ligger i området fra 10:1 til 1:10 <6> .

4. Middel til bekjempelse av Panolis flammea etter for-virringsteknikken, karakterisert ved at forholdet virksomt stoff : tilsetningsstoff ligger i området fra 10:1 til 1:1000.

5. Middel til tillokking av Panolis flammea, karakterisert ved at forholdet virksomt stoff : tilsetningsstoff ligger i området fra l:1000til 1:10 <6> .

6. Middel ifølge krav 1-5, karakterisert ved at komponenten I og II foreligger i vektsforholdet 1:1000 til 1000:1.

7. Middel ifølge krav 6, karakterisert ved at blandingsforholdet av komponentene utgjør 1:100 til 100:1.

8. Middel ifølge krav 6, karakterisert ved at blandingsforholdet av komponentene utgjør 1:10 til 1,0:1.

9. Middel ifølge krav 1-8, karakterisert ved at det i tillegg inneholder ytterligere insektbekjempelses-midler.

10. Anvendelse av midlet ifølge krav 1-9 til tillokking og bekjempelse av Panolis flammea.